Redigerer Rugbrødgrensen

[[Fil:Rugbroedsgraensen.PNG|thumb|Rugbrødgrensen forløper omtrent således, men grensen er diffus og ikke nødvendigvis nøyaktig som på kartet]]
'''Rugbrødgrensen''' er en imaginær og diffus grense som går tvers gjennom [[Europa]] i østlig–vestlig retning:<ref>Merete Reinholdt i Weekendavisen: "... man kunne trække en kornfed streg gennem Europa, fra øst til vest. Her går nemlig dét, man kunne kalde rugbrødsgrænsen eller schnitzel-skellet – en opdeling der markerer forskellene på det tyskinspirerede nord og det middelhavs-påvirkede syd."</ref> I dag går den fra [[Den engelske kanal]], midt gjennom [[Nederland]],<ref>Charlotte Harder i Berlingske Tidende: "Bruxelles ligger vel nærmest sådan lidt syd for rugbrødsgrænsen, ..."</ref><ref>[http://books.google.dk/books?id=38dCqqUdy14C&pg=PA88&lpg=PA88&dq=%22rye+zone%22&source=bl&ots=Iy0JUzxI9H&sig=T_qWyx2x8P7tf6ZejWl80WanLl0&hl=da&ei=wzHrSdPkON-QjAfO1-GeCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2 Milja van Tielhof: ''The Mother of All Trades'' {{en}} ]</ref> ca. midt i [[Tyskland]] og langs [[Tsjekkia]]s og [[Slovakia]]s grenser mot [[Ungarn]] og derfra gjennom [[Belarus]] og [[Ukraina]] til [[Uralfjellene]]. Syd for grensen er [[rugbrød]] ikke alminnelig utbredt; her finnes stort sett kun [[Loff|hvitt brød]] (hvetebrød), men nord for grensen er rugbrød alminnelig. 

Grensen skyldes i vidt omfang bitter nød: Etter [[klima]]forringelsen i [[jernalderen]] var dyrkingen av [[hvete]] svært vanskelig og utbyttet usikkert.<ref>s. 12 i {{Citation|last=Hansen|first=H.P.|year=1954|title=Bondens Brød|publisher=Ejnar Andersens Forlag|location=København}}: ''"...hvede kræver en temmelig høj gennemsnitstemperatur om sommeren, 14 grader, og efter at klimaet i jernalderen var blevet både koldere og mere fugtigt, blev denne kornsort fortrængt af rug, der efterhånden blev vor vigtigste kornsort"''</ref> Derfor valgte man i stedet å dyrke [[rug]], som er en langt mer hardfør kornsort. Rugbrødgrensen er i første omgang bestemt av de historiske klimaforhold i det nordlige Europa. I annen omgang er den dog også bestemt av kulturelle forskjeller.

Selv om man har funnet [[arkeologi]]ske spor av rug som stammer fra de [[Romerriket|romerske]] provinser ved [[Rhinen]], [[Donau]] og på [[De britiske øyer]], avviser [[Plinius den eldre]] denne kornsorten og skriver at det «er meget dårlig føde og kun tjener til å unngå sultedøden». Videre nevner han at man blander hvete i rug, «for å mildne dets bitre smak, og selv i så fall er det ytterst ubehagelig for maven».

Gjennom [[forhistorisk tid]] og [[middelalderen]] var det de [[Germanske språk|germanske]] og [[Slaviske språk|slaviske]] folk som dyrket og spiste rug, og enda i dag følger rugbrødgrensen i store trekk språkgrensen overfor de [[Romanske språk|romanske folk]]. Det skal dog nevnes at rugbrød ikke lengre er alminnelig mat i [[Storbritannia]], og at det kun er hos befolkningen i noen av de nederlandske provinser at rugbrød inngår i den daglige kost.

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* Rugbrødsgrænsen omtales blant annet i 
** [[Weekendavisen]], 1. september 1996, 2. sektion Kultur, side 9, «Rugbrødsgrænse og kartoffelbælte» av Merete Reinholdt
** [[Berlingske Tidende]], 29. april 2000, 1. sektion, side 11, «Syd for høflighedsgrænsen» av Charlotte Harder
** [[Erik Kjersgaard|Kjersgaard, Erik]] (1978): ''Mad og øl i Danmarks middelalder'', København: [[Nationalmuseet]], ISBN 87-480-0082-5, pp. 128


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Matkultur]]
[[Kategori:Kulturhistorie]]