Redigerer Rudolf Krefting

{{Infoboks biografi}}
'''Rudolf Waldemar Rømeling Krefting''' (født [[3. februar]] [[1860]] i [[Kvikne]], død [[17. august]] [[1942]] i [[Stockholm]]) var en norsk lege og [[dr. med.]] Han ble student i 1876, [[cand. med.]] i 1884, var fiskerilege i [[Lofoten]] 1886–87 og ble [[reservelege]] ved [[Rikshospitalet]]s hudavdeling i 1890. Han var privatpraktiserende lege i Christiania fra 1887, fra 1893 som spesialist i [[hudsykdommer|hud-]] og [[Seksuelt overførbar infeksjon|veneriske sykdommer]]. Han ble dr. med. i 1911 med en doktorgradsavhandling om «den [[August von Wassermann|Wassermannske]] reaktion og dens kliniske betydning». Han var fra 1896 i over tredve år helserådets spesiallege for veneriske sykdommer, og var fra 1910 til 1936 spesiallege ved [[Statens institutt for folkehelse]]. Han oppdaget i 1891 ''[[ulcus molle]]''-basillen, samtidig med og uavhengig av [[Augusto Ducrey|Ducrey]], og den kalles derfor også ''Ducrey-Kreftings basill''.

Han var sønn av sogneprest Christian August [[Krefting]] (1810–97) og Johanne Marie [[Wiel]] (1817–71). Hans morfar var godseier og [[kommerseråd]] Johannes Arbo Wiel til [[Berby]]. Han ble gift i 1887 med Märtha Trozelli (f. 1863), datter av godseier Johan Henrik Wilhelm Trozelli og Amalia Sophia Margareta [[Sparre (adelsslekt)|Sparre]] (den friherrelige ætten Sparre nr. 11 i Sverige).<ref>Om slekten Trozelli, se ''Svenska Släktkalender''n, årg. 1915–16 og 1965</ref> De var foreldre til bl.a. fabrikkeier [[Kristian Krefting]] og Lucie Trozelli Krefting gift første gang med brukseier [[Axel Collett]] og andre gang med musikkritikeren [[Hans Jørgen Hurum]]. Rudolf Krefting var bl.a. morfar til [[Brita Collett Paus]] og oldefar til [[Albert Collett Paus]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''[[Hvem er Hvem?]]'', 1930
* ''Tillegg til Norges læger; 1800-1908'', Aschehoug, 1944

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Krefting, Rudolf}}
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Personer fra Tynset kommune]]