Redigerer Rudolf Goethe (prest)

'''Rudolf Goethe''' (født 23. desember 1880 i [[Geisenheim]] i [[Rheingau]] i [[hertugdømmet Nassau]], død 24. mai 1965 i [[Mainz]] i [[Rheinland-Pfalz]] i [[Vest-Tyskland]]) var en tysk luthersk prest (1906–1946), gift, og senere (fra 1951) katolsk prest. At slik [[dispens fra sølibatet]] ble gitt av paven, var da noe helt nytt, og vakte internasjonal oppmerksomhet.<ref name="Time">Time: [https://content.time.com/time/subscriber/article/0,33009,822008,00.html ''Religion: Exceptional Goethe''], 1951-12-31, lest 2023-04-07</ref> Senere ble det flere slike tilfeller, men på ingen måte noe frislipp. Pr 2010 anslo avisen [[Die Welt]] at det på verdensbasis turde dreie seg om over 300 slike prester med sammenlignbare forhistorier innen den katolske kirkes dominerende hovedgren.<ref name="facius" />   
==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Rudolf Goethes mor var Louise Rühle fra [[Bad Cannstatt|Cannstatt]] (1850–1929), og faren var pomologen og ønologen [[Rudolf Konstantin Goethe]] (1843–1911), grunnlegger av frukt- og gartnerskolen i Grafenburg i [[Brumath]] i [[Elsass]], fra 1879 direktør for ''Lehranstalt für Obst- und Weinbau Geisenheim'' (Rheingau), og ''Landesökonomierat''. Også dikteren [[Johann Wolfgang von Goethe]] tilhører slekten,<ref name="Hessische">«Goethe, Rudolf», i:[https://www.lagis-hessen.de/de/subjects/idrec/sn/bio/id/1200  ''Hessische Biografie'' (Stand: 23.11.2022)], lest 2023-04-07</ref> men det dreier seg om et fjernt slektskap.<ref name="Hessische"/><ref name="Time" /> 

(Rudolfs gren var luthersk, skjønt hans bror Walter Goethe, fregattkaptein, forsyningsoffiser og regjeringsråd, ble imidlertid etter 1940 katolsk, sammen med sin hustru Maria Stähelin.)<ref name="Hessische"/>

===Evangelisk(-luthersk) prest=== 
Etter studier i evangelisk (luthersk) teologi i [[Universitetet i Tübingen|Tübingen]] og [[Halle an der Saale|Halle]], og lærevikariat fra 1905 til 1906 i [[Wiesbaden]]-[[Dotzheim]] ble han ordinert til protestantisk prestetjeneste.<ref name="goethe">Darmstadt Stadtlexikon: [https://www.darmstadt-stadtlexikon.de/g/goethe-rudolf.html ''Goethe, Rudolf''], lest 2023-04-07</ref>

Fra 1906 til 1908 var han sogneassistent (kapellan) i ''Petrus- und Paulusgemeinde'' i [[Darmstadt]] og det samme i [[Griesheim (Hessen)|Griesheim]]. Etter videre studier i [[Marburg]] var han sogneprest fra 1909/10 til 1919 i [[Wörrstadt]]/[[Rheinhessen]]<ref name="Hessische"/> (skjønt fra 1916 til 1918 dessuten frivillig feltgeistlig under [[første verdenskrig]]).<ref name="goethe"/> I 1919 var han atter tilbake i Darmstadt, og ble nå sogneprest fra 1920.<ref name="Hessische" />

I 1927 giftet han seg med Luise Freda, grevinne av Bülow-Dennewitz (født i [[Rosjtsjino (Zelenogradsk)|Grünhoff]] i [[Øst-Preussen]] i 1895).

I Darmstadt ble han til 1934,<ref name="Hessische"/> året etter [[machtergreifung|Hitlers maktovertakelse]]. Det ble aksjonert mot ham fra nazistisk hold, og han prøvde å stå imot. Den 
7. februar 1934 anmeldte han stabsledelsen for den lokale [[Hitler-Jugend]] (HJ) for brudd mot husfreden etter at 40 unge HJ-gutter hadde trengt seg inn i menighetshuset og massivt forstyrret kirkelig aktivitet.<ref name="darmstadt">[https://dfg-vk-darmstadt.de/Lexikon_Auflage_2/KirchenImFaschismus.htm ''Kirchen im Faschismus''], lest 2023-04-07</ref>  I kildene fremkommer at Goethe ofte nevnes i klammerier med regimets folk i nazistiske dokumenter fra Darmstadt.<ref name="darmstadt" />  

Senere samme år ble Goethe ble straffeforflyttet til ''Stadtkirchengemeinde'' i [[Offenbach am Main|Offenbach]], til ''Johannesgemeinde'' der.<ref name="goethe"/><ref name="Hessische"/> 

Fra 1935 til 1945 var Goethe en viktig pastor i ''[[Bekennende Kirche|Bekennende Kirche]]'' (BK), og medlem av – og tidvis stedfortredende formann for – BKs ''Landesbruderrat'' i [[Hessen-Nassau]].<ref name="goethe"/> Han sonet en fengselsdom i 1940 fordi han hadde talt ut mot nazistene, og ble interessert i katolisismen. Han begynte å lese katolsk litteratur, og ble senere med i en studiegruppe.<ref>[[Time]], 31. desember 1951, s. 34, gjengitt i J.G. Garrys artikkel ''The Case of Father Goethe''</ref>
 
Fra 1944 til 1946 var han menighetsforvalter i [[Roßdorf (Darmstadt)|Roßdorf]] (Rossdorf), og kom så atter tilbake til ''Johannesgemeinde'' i Darmstadt.<ref name="goethe"/><ref name="Hessische"/> Etter Det Tyske Rikes sammenbrudd i 1945 var Goethe ved siden av [[Wilhelm Weinberger]] og [[Karl Grein]] ledende i gjenoppbyggingen av [[Evangelische Kirche in Hessen und Nassau|den hessen-darmstadtiske kirke]], og han var dens midlertidige leder fra 1945 til 1946.<ref name="goethe"/> 
 
I 1946 gikk han ut av protestantisk kirkelig tjeneste.

===''Oberregierungsrat'', konversjon til katolisismen===
Han var så frem til 1948 ''Oberregierungsrat'' med ansvar for kirkeanliggender ved [[Hessen]]s kultusministerium.<ref name="goethe"/> I 1950 konverterte han til [[den katolske kirke]]. Samme år gav [[pave Pius XII]] tillatelse til at han, en gift mann, kunne motta det katolske prestevielsens sakrament. Tillatelsen ble oppfattet som sensasjonell, etter som den katolske kirke i sin romerske/latinske hovedform, har prestesølibat. Rett nok var søknaden fra hans biskop om han kunne bli prest og leve med hustruen «som bror og søster», men pavelige formelle innvilgelser til og med ved slike vilkår var ekstremt sjeldne i vestrituell katolisisme siden 1100-tallet.<ref name="Time" /> Det formodes eller vites også at pavens dispensasjon slett ikke tok noen forbehold som innebar avkall på den nærhet som gis ved et rettmessig ekteskap.<ref>Liechtensteiner Volksblatt: [https://www.eliechtensteinensia.li/viewer/fulltext/000476564_1951/988/ Om tilfellet Goethe, november 1951], lest 2023-04-07</ref> 

Han studerte katolsk teologi i [[Mainz]].<ref name="goethe"/>

===Gift katolsk prest ===
Han ble i en alder av 70 år presteviet som katolsk prest den 22. desember 1951.<ref> J. G. McGarrow: [https://www.jstor.org/stable/27655945 ''«The Case of Father Goethe»''], i ''The Furrow'' Vol. 3, No. 3 (Mar., 1952), pp. 115-118 (4 pages)</ref>  Paven hadde fritatt den gifte teologen fra sølibatsplikten. Goethe kunne forbli ektemann og uten noen atskillelse. (Dette var annerledes en en annen tillatelse som Vatikanet tidligere hadde gitt unntaksvis; den gjaldt ektepar der begge parter aktet å leve i klostre hver på sin kant, og altså uten noe ekteskapelig samliv.)

Dette var første gang et slikt unntak ble gjort overfor en gift mann med protestantisk prestelig bakgrunn.<ref name="facius">Gernot Facius : [https://www.welt.de/welt_print/politik/article8556101/Katholischer-Pfarrer-mit-Frau-und-Kindern.html ''Katholischer Pfarrer mit Frau und Kindern''], Die Welt, lest 2023-04-07</ref> Det var i 1951 bekjent at også en annen eldre tysk gift og tidligere protestantisk pastor hadde fått den, men ettersom han måtte fullføre et treårig studium før ordinasjonen, ble  hans navn ikke bekjentgjort.<ref name="Time" />  

Særlig i Vest-Tyskland ble det reflektert meget over denne hendelsen, og fremhevet det kanskje i noe overdreven grad. Erkebispedømmet Kölns kardinal [[Josef Frings]] sa senere at han anså godkjenning av slike prestegifte som en av de viktigste avgjørelsene fattet av [[pave Pius XII]]. Og biskopen av Mainz på den tid, [[Albert Stohr]], så dette som et bevis på at kirken alltid kunne jenke seg dersom det ikke handlet om «stålharde sannheter eller et jernhardt guddommelig bud». Og at prestenes plikt til å leve ugift ikke var et guddommelig bud, det er en kirkelov som kunne endres «når som helst».<ref name="facius" />

Vanlige  menighetssjelesørgeriske embeder fikk han ikke; kirkens politikk var (og forble,<ref name="facius" /> skjønt noe uklart etter 2015<ref name="katholisch" >katholisch.de: [https://www.katholisch.de/artikel/19437-wenn-aus-evangelischen-pfarrern-katholische-priester-werden ''So sehen die kirchlichen Rahmenbedingungen aus - Wenn aus evangelischen Pfarrern katholische Priester werden''], 2018-10-30, lest 2032-04-07: En ferskere rettledning til berørte biskoper har andre formuleringer, men ettersom det alltid vil  dreie seg om enkeltvise tillatelser er det vanskelig å utsi noe definitivt om en eventuell endring i praksis.</ref>) at konverterte gifte prester skulle virke i den såkalte ekstraordinære sjelesorg.<ref name= "Spiegel" /> 

Fra 1954 var fader Rudolf Goethe leder for ''Glaubensberatungsstelle «Domus Pacis»'' i bispedømmet Mainz, i Weihergartenstraße 18. Den da aldrende presten førte i årene som fulgte, hjulpet av en assistent, minst 145 protestanter (pr 1962) inn i den katolske kirkes fulle fellesskap.<ref name="Spiegel">[https://www.spiegel.de/politik/ohne-bindestrich-a-4ae38c6a-0002-0001-0000-000045139180 ''Konvertiten - Ohne Bindestrich''] Der Spiegel 9/1962, 1962-02-27, lest 2023-04-07</ref>

Han døde i Mainz 24. mai 1965, og ble begravet i Mainz-Mombach.<ref name="Hessische"/>

==Verker==
* Martin Giebner, Rudolf Goethe, Georg Klünder u. a.: ''Bekenntnis zur katholischen Kirche.''  NZN-Buchverlag; 1955

==Litteratur==
* J. G. McGarrow: «The Case of Father Goethe», i ''The Furrow'' Vol. 3, No. 3 (Mar., 1952), pp. 115-118 (4 pages)  https://www.jstor.org/stable/27655945
* EKHN. Ausstellung des Zentralarchivs der Evangelischen Kirche in Hessen und Nassau 1997, s. 303
* Hermann Josef Braun: «Eine außergewöhnliche Priesterweihe», i: ''Glaube und Leben'' av 19.1.1992, s. 14 f.
*Siegfried Rösch: ''Goethes Verwandtschaft. Versuch einer Gesamtverwandtschaftstafel mit Gedanken zu deren Theorie'', Neustadt an der Aisch'' 1956, s. 216.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* Joachim-Albrecht Graf Bülow v. Dennewitz: [https://assets.johanniter.de/Orden/Genossenschaften/Hessische_Genossenschaft/Dokumente/Hessische_Genossenschaft/Vortraege/VortragBegegnungRudolfGoethe.pdf ''En personlig skildring av Rudolf Goethes virke tidlig i 1950-årene.''] (tysk) Pinse 2005, revidert Himmelfasrt 2012; lest 2023-04-07.
{{STANDARDSORTERING:Goethe, Rudolf}}
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Dødsfall i 1965]]
[[Kategori:Personer fra Rheingau-Taunus-Kreis]]
[[Kategori:Geistlige opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:personer tilknyttet Bekennende Kirche]]
[[Kategori:Tyske lutherske prester]]
[[Kategori:Tyske katolske prester]]