Redigerer Rudolf Diels

{{infoboks biografi}} 
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R27601, KZ Esterwegen, Rudolf Diels vor Häftlingen.jpg|thumb|Gestapo-inspektøren Rudolf Diels taler til en gruppe politiske fanger i [[konsentrasjonsleiren Esterwegen]] idet de får [[amnesti]] til jul 1933. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
'''Rudolf Diels''' (født [[16. desember]] [[1900]] i [[Berghaus]] i [[Taunus]] i [[Hessen]] i [[Tyskland]], død [[18. november]] [[1957]] i [[Katzenelnbogen]]) var en tysk jurist. Han var sjef for [[Gestapo]], det hemmelige statspolitiet i [[det nazistiske Tyskland]], 1933-1934. Han var en kontroversiell person innad i [[Det tredje rike]], og ble selv arrestert flere ganger.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Diels var bondesønn. Han tok [[abitur]] i [[Wiesbaden]] i 1917 og meldte seg så som frivillig til krigstjeneste i den tyske armé i slutten av [[første verdenskrig]]. Ved krigens slutt tjenestegjorde han i en fjernmeldeenhet{{Klargjør}} i [[Hagenau]] i [[Alsace]].

Deretter studerte han [[jus]] ved [[Philipps-Universität Marburg|universitetet i Marburg]].

=== Tidlig karriere ===
Etter å ha bestått første juridiske statseksamen i 1920 var Diels regjeringsreferendar{{Klargjør}} i [[Kassel]]. Han avla annen statseksamen i 1924, og så fulgte stillinger som regjeringsassessor i [[Neuruppin]], [[Teltow]] og [[Peine]].

Han ble ansatt i det prøyssiske innenriksministeriet i 1930, og ble raskt forfremmet til rådgiver med ansvar for undertrykkelsen av de politisk radikale gruppene (''Dezernent zur Bekämpfung der kommunistischen Bewegung'') i politiets politiske avdeling 1A. Samme år inngikk han sitt første ekteskap, med Hildegard Mannesmann.

Karrieren hans skjøt fart takket være hans egen kløktige manøvrering.{{Tr}} Diels sørget for at gruppen rundt [[Franz von Papen]] og [[Kurt von Schleicher]] fikk informasjon om en samtale mellom statssekretær [[Wilhelm Abegg]] (Diels’ foresatte) og [[Kommunistische Partei Deutschlands|KPD]]-politikerne [[Wilhelm Kasper]] og [[Ernst Torgler]].{{Tr}} Disse opplysningene – som gjengav samtalene i forvrengt form og som også ble lekket til pressen&nbsp;– skulle legge grunnlaget for den påstand at den prøyssiske regjering konspirerte med kommunistene, og ble et velkomment påskudd for innsettelsen av en rikskommissær i Preussen.{{Tr}}

For dette ble Diels i august 1932 belønnet med forfremmelse til [[Oberregierungsrat]] – en slik post til en såpass ung mann var uvanlig, og ved utnevnelsen ble flere eldre og mer erfarne byråkrater forbigått.{{Tr}} Samme år overtok Diels ledelsen av det prøyssiske politis politiske avdeling. Fra 1930 stod Diels allerede i kontakt med von Papen og dessuten med nasjonalsosialistene; mot slutten av 1932 etablerte han direkte kontakt med [[Hermann Göring]], som han gav opplysninger om kommunister og sosialdemokrater.

=== I nazitiden ===
Etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] i januar 1933 ble Diels sjef for det prøyssiske politiet i Berlin.

Da [[Hermann Göring]] ble statsminister i [[Preussen]] utnevnte han Diels til sjef for det nye prøyssiske statspolitiet, som først ble kalt departement 1A, og senere ble omdøpt til [[Geheime Staatspolizei]] (Gestapo). Gestapo hadde ansvaret for de politiske fangene, og etter [[riksdagsbrannen]] hadde han en sentral rolle som leder for avhørene av den senere dødsdømte [[Marinus van der Lubbe]], som fikk skylden for ildspåsettelsen.

Da [[Heinrich Himmler]] overtok ansvaret for Gestapo, ble Diels fratatt stillingen og ble i stedet utnevnt til regjeringspresident  i [[Köln]]. Her kom han i konflikt med [[gauleiter]] [[Josef Terboven]] og ble overført til en tilsvarende posisjon i [[Hannover]], hvor han var fra 1936 til 1944. Diels var en kontroversiell person og ble flere ganger reddet av Hermann Göring.  I 1940 nektet han å arrestere jøder, og i 1943 fikk han problemer med Gestapo og ble arrestert to ganger i 1944 (én gang våren 1944, og neste gang i november samme år).

=== Etter annen verdenskrig ===
Diels ble arrestert og internert [[3. mai]] [[1945]].  Fra høsten 1945 til sommeren 1947 var han et av vitnene under [[Nürnbergprosessen]]. Under prosessen mot [[Göring]] og de andre topplederne satt ikke Diels arrestert, men ble innkvartert relativt bekvemt i en forstadsvilla. Da [[Robert Kempner]] avhørte Göring ble Göring tydelig nervøs og urolig da Diels ble nevnt, trolig fordi Diels satt på kompromitterende informasjon om Göring. Kempner og Diels hadde arbeidet samme i det prøyssiske innenriksdepartementet før andre verdenskrig. Det var trolig Diels som hadde fått Kempner løslatt fra konsentrasjonsleir i 1936. I 1945 var rollene byttet om og Diels var tjent med å bistå amerikanerne og Kempner mot sin tidligere sjef Göring.<ref>{{Kilde bok|tittel=Göring - oppgjørets time|etternavn=Sennerteg|fornavn=Niclas|utgiver=Vigmostad & Bjørke/Schibsted|år=2012}}</ref> I 1949 publiserte han selvbiografien ''Lucifer ante Portas: Es spricht der erste Chef der Gestapo''.

Diels arbeidet senere for  myndighetene i [[Niedersachsen]]. Han døde i en jaktulykke i 1957.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Diels' memoarer, ''Lucifer Ante Portas: Von Severing bis Heydrich'', ble utgitt i 1950

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Diels, Rudolf}}
[[Kategori:Personer fra Rhein-Lahn-Kreis]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:Tyske jurister]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Gestapo-personell]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer brukt som vitne i Nürnbergprosessene]]