Redigerer Rudolf Bauer (maler)

{{Infoboks biografi}}
'''Alexander Georg Rudolf Bauer''' (født [[11. februar]] [[1889]], Lindenwald, [[Tyskland]] nå [[Polen]], død [[28. november]] [[1953]], Deal, [[New Jersey]]) var en tysk maler som var i avantgarde-gruppen ''[[Der Sturm]]'' i [[Berlin]] i 1920- og 30-årene. Arbeidene hans fikk betydning som basis for modernisme-kunstsamlingen til den kjente [[kunstsamler]]en og [[mesén]]en [[Solomon R. Guggenheim]]. (Hans formue ligger til grunn for Guggenheim-museene flere steder i verden.)

Han ble født inn i en middelklassefamilie, der faren var sterkt mot at sønnen ville bli kunstner. Siden familien hadde flyttet til Berlin i løpet av oppveksten, klarte han å flytte for seg selv og begynne på kunstakademiet.

== Der Sturm ==
Bauer tjente til studier og livets opphold som illustrasjonstegner for en del større aviser og tidsskrifter. Samtidig begynte han å utvikle en mer abstrakt billedstil. Dette førte i 1912 til at han møtte [[Herwarth Walden]], som nettopp hadde stiftet gruppen ''Der Sturm'', som etterhvert utviklet seg til en betydelig faktor i Berlins kunstliv. I 1915 ble han invitert til å delta i en gruppeutstilling og hadde sin første separatutstilling der i 1917 med 120 «lyrisk abstrakte» arbeider. Han deltok ellers i gruppen jevnlig utover i 1920-årene, med separatutstillinger i 1919 og 1920. Andre kjente artister var [[Vasilij Kandinskij]], [[Marc Chagall]], [[Paul Klee]] og [[Franz Marc]]. I likhet med Klee, ble han lærer ved ''Sturm-schule''.

I 1917 ble han introdusert for en [[baron]]esse, ''Hilla von Rebay'' (Fullt navn: Baronesse Hilla Rebay von Ehrenwiesen) som også var kunstner. De ble elskere og delte studio omkring 1919. Hennes familie var mot forholdet, som etterhvert ble mer [[platonisk kjærlighet|platonisk]]. Han dro på tur til Italia uten henne tidlig på 1920-tallet, og de korresponderte en del.

== [[Société Anonyme (kunst)|Société Anonyme]] ==
I 1920 besøkte kunstsamleren [[Katherine Sophie Dreier]] Berlin og kjøpte med seg til USA flere av Bauers bilder. Hun var en av stifterne av kunstforumet ''Société Anonyme'' sammen med [[Marcel Duchamp]] og [[Man Ray]]. Hun skrev om dette (1949) at Bauers malerier «var vakre og subtile i fargevalget og var svært nyttige når det gjaldt å introdusere abstrakt kunst for folket. Der var ingen annen kunstner på den tid som hadde den samme folkelige appellen og fikk tilsvarende positiv respons.»

== Bauer og Solomon R. Guggenheim ==
Bauer ble i Berlin gjennom 1920-årene, og han fortsatte å lage abstrakt – eller som det ble benevnt på [[tysk]]: ''Gegenstandslos''(uten gjenstand), altså ''«ikke-objektiv»'' – kunst parallelt med sin figurative for levebrødet. Hilla Rebay dro til USA i 1927 og fikk blant annet i oppdrag å portrettere koppermagnaten Solomon R. Guggenheim. Hun viste ham samtidig ikke-objektive verker av Kandinskij og Bauer. Guggenheim fant at dette var verd å samle på.

Han og fru Irene reiste i 1930 til Europa, hvor de møtte Bauer og Kandinskij. Bauer hadde i mellomtiden lagt om sin stil fra lyrisk abstrakt til geometrisk, noe han fortsatte med livet ut. Guggenheimerne kjøpte flere av arbeidene og ga Bauer et stipend som gjorde ham i stand til å åpne et museum/galleri for sine og andre abstrakte kunstneres arbeider. Han kalte sitt museumsgalleri for «Das Geistreich» ''(Åndsriket)''.

Stiftelsen [[Solomon R. Guggenheim Foundation]] ble opprettet i [[1936]], med Rebay som ansatt [[kurator]]. Den første utstillingen av Guggenheims kunstsamling ble arrangert i [[Gibbes Museum of Art]] i [[Charleston (South Carolina)]]. Bauer besøkte da USA for første gang. Utstillingen gikk deretter til [[kunstforening]]en i [[Chicago]] med Bauer med. Samlingen ble deretter stilt ut forskjellige steder i USA i løpet av de neste fire årene.

== Forholdet til Gestapo ==

I [[1938]] kom han hjem fra en utstilling i [[Paris]] og ble arrestert av [[Gestapo]] og anklaget for å bedrive degenerert kunst og svartebørshandel (salg av bilder til en jødisk spekulant, dvs. Guggenheim). Året før var nemlig bildene hans inkludert i [[München]]-utstillingen av [[Entartete Kunst]].<ref>Beslagene besto av ett maleri og tre eksemplarer av samme grafiske verk. (Freie Universität Berlin, Entartete Kunst: Beschlagnahme-Inventar.)</ref><ref>[http://emuseum.campus.fu-berlin.de/eMuseumPlus?service=RedirectService&sp=Scollection&sp=SfieldValue&sp=0&sp=137&sp=3&sp=SdetailList&sp=0&sp=Sdetail&sp=0&sp=F Beslagene i listen:]</ref> Bauer hadde ikke ønsket å flykte, men hadde tatt til motmæle. Han ble holdt fengslet i flere måneder, mens Rebay og Guggenheim arbeidet med å få ham løslatt. I august 1938 slapp man ham fri. Han hadde brukt tiden i fengselet til å tegne nonfigurativt på alle papirlapper han fikk tak i. De neste månedene tok han beslutningen om å emigrere og fikk i gang papirmøllen, slik at han forlot Tyskland i retning [[USA]] i juli [[1939]], få uker før [[andre verdenskrig]] var et faktum.

== I USA ==

Bauer ankom [[New York City]] umiddelbart etter at det nystartede museet for nonfigurativ kunst var åpnet midt på Manhattan. Dette var ulikt alt som tidligere var blitt presentert for kunstvenner i New York. Gulvene var dekket av tykke tepper og bildene hang lavt, og var utstyrt med overdådige rammer. Gjestene beveget seg rundt til lyden av plateinnspillinger av [[Johann Sebastian Bach|Bach]], [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]] og [[Frédéric Chopin|Chopin]] som ble spilt fortløpende. Bauers arbeide ''Orange Aksent''(antydning av orange) var trykket på åpningsinnbydelsen til det som ble kalt «Morgendagens Kunst».

Han bodde noen måneder hos Rebay, før Guggenheim fikk ham flyttet til et gjestehus i Deal, New Jersey, som på den tiden var en nydelig, men noe avsides kystby. Bauer fikk nå forelagt et kontraktforslag fra Guggenheim, som han bare delvis forsto. Han signerte etter å ha blitt forsikret om at hans eventuelle bekymringer ville ordne seg. Han regnet med at han ville motta $300&nbsp;000 for 110 malerier han hadde overlatt Guggenheim. I stedet ble pengene satt i et fond, der han fikk et månedlig beløp. Han forpliktet seg også til å overlate alle fremtidige arbeider til Guggenheim, men fikk ekstra for designen av en [[Duesenberg]]-bil.{{Ref_label|fn_1|a|a}}

Han var nå bundet til stiftelsen, som han var blitt forespeilet at han skulle være med på å drive. Han fant fort ut det motsatte var tilfelle og gikk fullstendig i mental vranglås. Han sluttet helt å lage kunst og laget ikke flere bilder resten av livet, trolig for ikke å gi stiftelsen noe mer enn den allerede hadde «lurt» fra ham. Forholdet til Rebay ble også mer stormfullt, og han giftet seg med en tjenestepike, Louise Huber, i 1944.

Solomon Guggenheim døde i 1949. De nye lederne av stiftelsen la etterhvert vekk alle store planer og visjoner som han hadde hatt. Rebay fikk sterk anmodning om å avslutte sitt verv som kurator og all nonfigurativ kunst ble sendt på lager.

Rudolf Bauer døde av lungekreft i 1953. Det «nye» og omdøpte [[Solomon R. Guggenheim Museum]] ble åpnet i 1959 uten ett eneste av Bauers verker på veggene.

== Fram fra glemselen ==
I de neste to tiårene var ingen av hans verker å se. Først i 1967 ble noen bilder vist på en jubileumsutstilling som viste virksomheten de første syv tiårene. Galerie Gmurzynska i Köln arrangerte en stor retrospektiv utstilling i 1969, noe som ble fulgt opp med andre utstillinger både i USA og Europa. Interessen tok seg nå opp, og bilder er stilt mange steder. Per i dag er det ''Weinstein Gallery'' i [[San Francisco]] som representerer kunstnerens bo og etterlatte arkiver.

== Fotnoter ==

* {{Note_label|fn_1|a|a}} Denne bilen, kjent som Bauer SJ, er den siste [[Duesenberg]] noensinne laget og er også den lengste med sine 20 fot og 6 tommer. Den ble solgt 19. januar 2007 ved en auksjon i [[Phoenix (Arizona)|Phoenix i Arizona]] for 2,8 millioner amerikanske dollar.<ref name="rm_auction">RM Auctions: ''[http://www.rmauctions.com/CarDetails.cfm?SaleCode=AZ07&CarID=r128 1937 /40 Duesenberg Model SJ Cabriolet] {{Wayback|url=http://www.rmauctions.com/CarDetails.cfm?SaleCode=AZ07&CarID=r128 |date=20070928011846 }}'', 19. januar 2007. URL sist avlest 16. august 2007.</ref> Ved en tidligere auksjon i 1998 fikk bilen ny eiere ved en transaksjon på 1,3 millioner dollar.<ref name="auction-2">Apen, J.: ''[http://www.sportscarmarket.com/Profiles/2007/May/American/index.html 1937/40 Duesenberg Model SJ Rollson Cabriolet] {{Wayback|url=http://www.sportscarmarket.com/Profiles/2007/May/American/index.html |date=20070927051718 }}'', i ''Keith Martin's Sports Car Market'', mai 2007. URL sist avlest 16. august 2007.</ref>

== Kilder ==

Hovedkilden er Steven Lowys innledning i utstillingskatalogen (til den engelske versjonen).

=== Referanser ===

<references />

=== Bøker og avisartikler ===

* ''Rudolf Bauer'' (utstillingskatalog). San Francisco: Weinstein Gallery, 2007. Essays av Steven Lowy og Robert Rosenblum.
* Jo-Anne Birnie Danzker, Karole Vail, m. fl. ''Art of Tomorrow: Hilla Rebay and Solomon R. Guggenheim'' (utstillingskatalog). New York: Guggenheim Museum, 2005.
* Jennifer Gross. ''The Société Anonyme: Modernism for America''. New Haven: Yale University Art Gallery, 2006.
* Sigrid Faltin. ''Die Baroness und das Guggenheim: Hilla von Rebay, eine deutsche Künstlerin in New York''. Lengwil, Switzerland: Libelle-Verlag, 2005.
* Rolph Scarlett med Harriet Tannin. ''The Baroness, the Mogul & the Forgotten History of the First Guggenheim Museum''. New York: Midmarch Arts Press, 2003.
* Keith Martin. «Serious Money: Top Deals at Four Auctions». ''[[The New York Times]]''. 28. januar 2007.

== Lenke til bilder ==
* [http://www.weinstein.com/bauer/rudolf-bauer.html Exhibition] {{Wayback|url=http://www.weinstein.com/bauer/rudolf-bauer.html |date=20071006022206 }} illustrert utstillingskatalog fra Weinstein Gallery, San Francisco, 2007.
* [http://www.aaa.si.edu/collections/rudolf-bauer-papers-7590 Rudolf Bauer papirer, 1918-1983] fra Smithsonian [[Archives of American Art]]


{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Bauer, Rudolf}}
[[Kategori:Tyske malere]]
[[Kategori:Entartet]]
[[Kategori:Personer fra Piła fylke]]