Redigerer Rudolf Aschenauer

{{infoboks biografi}}
'''Rudolf Aschenauer''' (1913-1983) var en [[Tyskland|tysk]] [[jurist]] kjent særlig som forsvarer for [[Otto Ohlendorf]] i [[Einsatzgruppen-prosessen]]. Ved rettsoppgjøret etter andre verdenskrig hadde han 700 klienter tiltalt for krigsforbrytelser og andre alvorlige forhold. Aschenauer var medlem av det tyske nazispartiet, [[NSDAP]]. Han var et fremstående medlem av ''Heidelberger Juristenkreis'' som var en gruppe jurister og dommere, samt representanter for den protestantiske og den katolske kirke, som arbeidet for løslatelse av personer dømt for alvorlige forbrytelser under andre verdenskrig.<ref>Goda, N. J. W. (2010). Review of ''The Nuremberg SS-Einsatzgruppen Trial, 1945–1958: Atrocity, Law, and History'', by H. Earl. ''Central European History'', ''43''(2), 388–390. <nowiki>http://www.jstor.org/stable/27856207</nowiki></ref><ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=The Heidelberg Circle of Jurists and Its Struggle against Allied Jurisdiction: Amnesty-Lobbyism and Impunity-Demands for National Socialist War Criminals (1949–1955)|publikasjon=Journal of the History of International Law / Revue d'histoire du droit international|doi=10.1163/15718050-12340125|url=https://brill.com/view/journals/jhil/22/1/article-p1_1.xml|dato=2019-10-30|fornavn=Philipp|etternavn=Glahé|serie=1|bind=22|sider=1–44|issn=1388-199X|besøksdato=2024-02-08}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Retroactive Law and Proactive Justice: Debating Crimes against Humanity in Germany, 1945–1950|publikasjon=Central European History|url=https://www.jstor.org/stable/27856215|dato=2010|fornavn=Devin O.|etternavn=Pendas|serie=|bind=43|hefte=3|sider=428–463|issn=0008-9389|besøksdato=2024-02-08|sitat=..... who met frequently to strategize how best to help German "war criminals." The core of the Heidelberg Circles strategy, according to [[Norbert Frei]], was to deploy legal positivism and a seeming value neutrality to argue against criminal prosecutions for Nazi atrocities. "What was preeminently conceptualized and coordinated there [in Heidelberg], was a politico-historical legal positivism [vergangenheitspolitischer Rechtspositivismus] that lay claim to 'objectivity' and that had the goal of eliminating the war criminals problem- nothing more, but also nothing less."}}</ref> Aschenauer blir omtalt som en [[Høyreekstremisme|høyreekstremist]]<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctvw04d26|tittel=Law, History, and Justice: Debating German State Crimes in the Long Twentieth Century|etternavn=Weinke|fornavn=Annette|etternavn2=Levis|fornavn2=Nicholas Evangelos|dato=2019|utgiver=Berghahn Books|isbn=978-1-78920-105-5|utgave=1|doi=10.2307/j.ctvw04d26.7}}</ref> og from [[Den katolske kirke|katolikk]].<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt13x1rt2|tittel=A Nazi Past: Recasting German Identity in Postwar Europe|etternavn=Earl|fornavn=Hilary|dato=2015|utgiver=University Press of Kentucky|isbn=978-0-8131-6056-6}}</ref> 

Aschenauer var forsvarer for [[Otto Ohlendorf]] i [[Einsatzgruppenprosessen]], og ledet fra 1953 et nasjonalistisk parti som var en videreføring [[Sozialistische Reichspartei]]. Aschenauer var juridisk rådgiver for Sozialistische Reichspartei; det var et parti for gamle nazister og ble forbudt i 1952.<ref name=":1" /><ref>Lee, M. A. (2013). ''The Beast Reawakens: Fascism's Resurgence from Hitler's Spymasters to Today's Neo-Nazi Groups and Right-Wing Extremists.'' Taylor & Francis/Routledge, s.83, 147.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Putative Threat to National Security as a Nuremberg Defense for Genocide|publikasjon=The Annals of the American Academy of Political and Social Science|url=https://www.jstor.org/stable/1042558|dato=1980|fornavn=Robert|etternavn=Wolfe|bind=450|sider=46–67|issn=0002-7162|besøksdato=2021-05-18}}</ref> Aschenauer var i mange år leder for ''Stille Hilfe'' som arbeidet for løslatelse av medlemmer av [[Schutzstaffel]] (SS) dømt for krigsforbrytelser.<ref>Oliver Schröm og Andrea Röpke (2002): ''Stille Hilfe für braune Kameraden: Das geheime Netzwerk der Alt- und Neo-Nazis''. Ch. Links verlag, Berlin, s.79.</ref> Aschenauer samarbeidet blant annet med [[Hans Globke]].<ref>Zepp-LaRouche, H. (1984). ''The Hitler Book.'' Executive Intelligence Review.</ref>

Sammen med [[Johannes Neuhäusler]], katolsk biskop i München, og [[Theophil Wurm]], protestantisk biskop i [[Württemberg]] drev kampanje for å diskreditere de alliertes rettsoppgjør med nazistene. De etablerte blant annet Komitee für kirchliche Gefangenenhilfe som særlig arbeidet med juridisk bistand til krigsforbrytere i [[Landsberg fengsel]] og fungerte som koordinator for lobbyvirksomheten overfor de allierte.<ref name=":2" /> Aschenauer, Neuhäusler og Wurm motarbeidet blant annet rettsoppgjøret etter [[Malmedymassakren]]. Rettssaken ble ført av den amerikanske okkupasjonsmyndigheten og avholdt i [[Dachau konsentrasjonsleir]] i 1946. Aschenauer var advokat for de dømte etter rettssaken i Dachau.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Resisting a War Crimes Trial: The Malmedy Massacre, the German Churches, and the U.S. Army Counterintelligence Corps|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcs033|url=https://doi.org/10.1093/hgs/dcs033|dato=2012-08-01|fornavn=J. S.|etternavn=Legge|serie=2|bind=26|sider=229–260|issn=8756-6583|besøksdato=2021-10-05}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.7312/frei11882|tittel=Adenauer's Germany and the Nazi Past: The Politics of Amnesty and Integration|etternavn=Frei|fornavn=Norbert|etternavn2=Golb|fornavn2=Joel|dato=2002|utgiver=Columbia University Press|doi=10.7312/frei11882.11}}</ref> 

Under [[Auschwitzprosessen i Frankfurt]] (fra 1963) var han forsvarer for [[Franz Lucas]] som hadde vært lege blant annet i Auschwitz.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Confession that isn’t: the fear claims of Dr. Franz Lucas between accusation and acquittal in the Frankfurt Auschwitz Trial (1963–65)|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2020.1718921|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2020.1718921|dato=2020-10-01|fornavn=Andrew|etternavn=Wisely|serie=4|bind=26|sider=484–509|issn=1750-4902|besøksdato=2021-10-05}}</ref> Aschenauer var den ledende forsvarer under [[Ulm-Einsatzgruppen-prosessen]] i 1958.<ref>Bazyler, M., & Bazyler, M. J. (2017). ''Holocaust, genocide, and the law: A quest for justice in a post-Holocaust world.'' Oxford University Press.</ref> Aschenauer representerte [[Walther Funk]] som sonet i [[Spandau-fengselet]].<ref>Goda, N. J. (2007). ''Tales from Spandau: Nazi Criminals and the Cold War.'' Cambridge University Press.</ref> 

==Einsatzgruppen-prosessen==
{{se også|Einsatzgruppen-prosessen|Rettsoppgjør etter holocaust}}
Aschenauer argumenterte under Einsatzgruppen-prosessen med at [[Sovjetunionen]] ikke hadde signert [[Genève-konvensjonen]] og drev partisankrig i strid med konvensjonen. Aschenauer fremholdt at saken burde føres i henhold til tysk lov fordi det var tyske tjenestemenn eller helst etter sovjetisk lov fordi det dreide seg om handlinger på sovjetisk territorium.<ref name="Wolfe" /> 

Aschenauer, som Ohlendorfs forsvarer, hevdet med støtte av det sakkyndige vitnet Reinhart Maurach, professor i strafferett og østeuropeisk rett, at Ohlendorf var forblindet av sin ideologiske opplæring: Ohlendorf var ifølge forsvareren overbevist om at alle jøder (kvinner og menn, unge og gamle) var fra fødselen av en sikkerhetsrisiko for Tyskland og hele Europa, og at jødene hadde innført den [[marxistisk]]e [[bolsjevisme]]n for å undergrave andre land og for å forurense det ariske blodet.<ref name="Wolfe" />

Aschenauer hevdet at Ohlendorf hadde en subjektiv (om enn feilaktig) oppfatning av nødsituasjon eller nødverge som rettferdiggjorde handlingene. Den faktiske situasjonen i form av «[[total krig]]» ved [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]] underbygget ifølge forsvareren Ohlendorfs oppfatning. Forsvareren siterte [[Josef Stalin]]s radiotale fra 3. juli 1941, der Stalin blant annet oppfordret til partisanvirksomhet på områder erobret av fienden, som bevis for at det var Sovjetunionen som hadde satt i gang «total krig» der vanlige regler ikke gjaldt. Robert Wolfe beskriver denne argumentasjonen som nonsense blant fordi Hitlers ordre om invasjon av Sovjetunionen ble gitt mange måneder før Stalins tale.<ref name="Wolfe" />

==Adolf Eichmann==
Den nederlandske journalisten [[Willem Sassen]] møtte i Argentina [[Adolf Eichmann]] regelmessig i fem-seks måneder i 1957. Resultatet av samtalen var 67 lydbånd om Eichmanns fortid. Deler av stoffet ble publisert i ''[[Life (magasin)|Life]]'' og ''[[Stern]]''. [[Simon Wiesenthal]] hadde fått tak i en annen versjon som han overlot til aktor [[Gideon Hausner]] som fremla materialet som bevis i [[rettssaken mot Adolf Eichmann]].<ref name="SpiegelArgentina" /><ref name="Schwanitz" /><ref name="Browning2015" /><ref name="IrishTimes" /> 

Sassen ga i 1979 det han hadde igjen av materiale til Vera Eichmann, enke etter Adolf Eichmann. Aschenauer redigerte dette og ga det ut som ''Ich Adolf Eichmann'' på et høyreradikalt forlag (forlaget Druffel, 1980). Ved hjelp av omfattende utelatelser, manipulering og kommentarer forsøkte Aschenauer med lite hell å bagatellisere holocaust og renvaske Hitler, slik Sassen opprinnelig hadde planlagt.<ref name="Browning2015" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Eichmann Interrogations in Holocaust Historiography|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/15.3.428|url=https://doi.org/10.1093/hgs/15.3.428|dato=2001-12-01|fornavn=Christian|etternavn=Gerlach|serie=3|bind=15|sider=428–452|issn=8756-6583|besøksdato=2021-08-31|sitat=According to his wife, Eichmann's first "memoirs" were taped between 1951 and 1959 in Argentina, typed by unknown secretaries ("Schreibkraften"), and handcorrected by Eichmann himself for publication after his death. In 1980 these memoirs were edited—and obviously manipulated—by die right-wing attorney Rudolf Aschenauer, and printed by a radical-right publisher." Leni Yaliil has already shown that some parts of the book consist of Aschenauer's rephrasing of the Sassen interview.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Confession that isn’t: the fear claims of Dr. Franz Lucas between accusation and acquittal in the Frankfurt Auschwitz Trial (1963–65)|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2020.1718921|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2020.1718921|dato=2020-10-01|fornavn=Andrew|etternavn=Wisely|serie=4|bind=26|sider=484–509|issn=1750-4902|besøksdato=2021-08-31|sitat=Aschenauer’s ideological commitment extended to his editing of the memoirs of Adolf Eichmann in 1980, based on Willem Sassen’s interviews of Eichmann during the fifties in Argentina. Aschenauer saw fit to omit Eichmann’s accounts of seeing his first gassing action at Chelmno and witnessing his first mass shooting in Minsk. In effect, Aschenauer erased Eichmann’s participation in the events to which he confessed.}}</ref> 

[[Christopher Browning]] skriver at Aschenauer forvrengte Eichmanns fremstilling for å bagatellisere eller [[Holocaustbenektelse|benekte holocaust]] og frita [[Adolf Hitler]] for ansvar. Aschenauer utelot solide bevis fra rettssaken i Jerusalem og Eichmanns åpenlyse innrømmelser i samtalene med Sassen. For eksempel hadde Eichmann innrømmet at han var overbevist nazist og vært tilstede ved massehenrettelser i Minsk. Browning karakteriserer Aschenauers fremstilling som den mest suspekte av alle som omhandler Eichmann-saken.<ref>Browning, C. R. (2003). ''Collected memories: Holocaust history and postwar testimony''. University of Wisconsin Press.</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Browning2015">Browning, C. R. (2015). Eichmann before Jerusalem: The Unexamined Life of a Mass Murderer by Bettina Stangneth. ''Genocide Studies International'', 9(2), 271-274.</ref>

<ref name="IrishTimes">{{Kilde www|url=https://www.irishtimes.com/news/world/middle-east/spymaster-behind-the-capture-of-adolf-eichmann-dies-aged-92-1.3837010|tittel=Spymaster behind the capture of Adolf Eichmann dies aged 92 | besøksdato=2021-06-05 |fornavn=Joseph |etternavn=Berger |språk=en| verk=The Irish Times}}</ref>

<ref name="Schwanitz">{{Kilde artikkel|tittel=Nazis on the Run|publikasjon=Jewish Political Studies Review|url=https://www.jstor.org/stable/25834887|dato=2010|fornavn=Wolfgang G.|etternavn=Schwanitz|redaktør-fornavn=Gerald|redaktør-etternavn=Steinacher|serie=1/2|bind=22|sider=116–122|issn=0792-335X|besøksdato=2021-09-11}}</ref>

<ref name="SpiegelArgentina">{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/international/germany/the-long-road-to-eichmann-s-arrest-a-nazi-war-criminal-s-life-in-argentina-a-754486.html|tittel=The Long Road to Eichmann's Arrest: A Nazi War Criminal's Life in Argentina|besøksdato=2021-09-22|dato=1. april 2011|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=Der Spiegel}}</ref>

<ref name="Wolfe">{{Kilde artikkel|tittel=Putative Threat to National Security as a Nuremberg Defense for Genocide|publikasjon=The Annals of the American Academy of Political and Social Science|url=https://www.jstor.org/stable/1042558|dato=1980|fornavn=Robert|etternavn=Wolfe|bind=450|sider=46–67|issn=0002-7162|besøksdato=2020-08-21}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Aschenauer, Rudolf}}
[[Kategori:Tyske advokater]]
[[Kategori:Holocaust]]
[[Kategori:Tyske nazister]]