Redigerer Ruder Josip Bosković

{{infoboks biografi}}
'''Ruđer Josip Bošković''' (født [[18. mai]] [[1711]] i [[Dubrovnik|Ragusa]] i [[Republikken Ragusa]] på [[Dalmatia]]kysten, død [[12. februar]] [[1787]] i [[Milano]]) var en kroatisk katolsk prest tilhørende [[jesuittordenen]]. Han var en klassisk [[polyhistor]]: [[filosof]] og [[matematiker]], [[astronom]] og [[landmåling|geodetiker]]. Han var også i [[diplomat]]isk tjeneste og var [[lyrikk|lyriker]].

Han produserte et verk som foregrep det senere emnet [[atomteori]] (og dermed en forløper også for [[atomfysikk]]en) og kom med mange bidrag innen astronomien, blant annet den første geometriske prosedyre for å fastslå [[ekvator]] på en roterende [[planet]] fra tre observasjoner av et overflateobjekt, og for å regne ut planetens [[omløpsbane]] ut fra tre observasjoner av dens posisjon. I 1753 oppdaget han også fraværet av [[atmosfære]] på [[månen]].<ref>{{Cite book|last=|first=|authorlink=|title=Энциклопедия для детей (астрономия)|publisher=Аванта+|date=1998|location=Москва|pages=|url=|doi=|id=|isbn=978-5-89501-016-7}}</ref>

Et mål på hans store ettermæle er at alle folk som kan tenkes å gjøre ham til «sin», har gjort det: Det menes at han egentlig var serber, kroat, italiener.

== Navneformer ==
I forskjellige lands faglitteratur er navnet gjengitt på forskjellige måter: '''Ruggiero Giuseppe Boscovich''' <ref>(her autogrammer: [http://www.brera.inaf.it/boscovich/progetto-sito/firma1.JPG])</ref>, '''Ruđer''' (Roger) '''Bošković''', '''Ruđer Josip Bošković''', '''Ruggero Giuseppe Boscovich''', '''Roger Joseph Boscovich''', ''' Roger Boscovich''', '''Josip Ruđer Bošković''', '''Rugjer (Rudjer) Josip Bošković'''.

== Liv og virke ==
[[File:Boscovich - Philosophiae naturalis theoria redacta ad unicam legem virium in natura existentium, 1758 - 4699554.tif|thumb|''Philosophiae naturalis theoria'', 1758]]
=== Bakgrunn ===
Bošković var det syvende barnet til Nikola Bošković og Paola Bettera. Faren var [[serber]] eller [[kroat]] og kom fra landsbyen ''Orahov Do'' i det som nå er  [[Bosnia-Hercegovina]], og flyttet til Ragusa der han traff moren. Ruđers mor, Paola, tilhørte den veletablerte ragusiske familieen Bettera som opprinnelig hadde sine røtter fra det nordlige [[Italia]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.faculty.fairfield.edu/jmac/sj/scientists/boscovich.htm |tittel=Fairfield University |besøksdato=2015-04-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101127125527/http://www.faculty.fairfield.edu/jmac/sj/scientists/boscovich.htm |arkivdato=2010-11-27 |url-status=død }}</ref>

=== Karriere ===
Ruger gikk på skoler drevet av [[jesuittordenen]], og trådte selv inn i denne presteordenen (prestevielse 1744). 1740 ble Bošković lærer i [[matematikk]] og [[filosofi]] i [[Collegium Romanum]]. Av [[pave]]n fikk han i oppdrag å undersøke muligheten av å restaurere [[Peterskirken]]s kuppel, og dessuten om å foreta [[meridian]]<nowiki></nowiki>målinger i [[Kirkestaten]].

I 1756 gikk hans første diplomatiske sendeferd til det mellomitalienske [[Lucca]] og til [[Wien]]. Tre år etter forlot han Roma og reiste til [[Paris]], ett år senere til London, [[Flandern]] og [[Tyskland]]. Andre reiser førte ham til Polen og [[Warszawa]], og til den osmanske hovedstad [[Konstantinopel]].

Etter disse reisene ble han i 1764 professor i [[Pavia]], og så i [[Paris]], og deretter i Milano. I Milano grunnla han - delvis med egne midler - et [[astronomi]]sk [[observatorium]].

Han pleiet under sitt aktive virke kontakter med en mengde både ledere og vitenskapsfolk: Flere regenter og paver, mange ministre og diplomater, vitenskapsfolk som [[Laura Bassi]], [[James Bradley (astronom)|James Bradley]], [[Alexis Clairaut]], [[Benjamin Franklin]], [[Jérôme Lalande]], [[Pierre-Simon Laplace]], [[Jean-Jacques Dortous de Mairan]], [[John Michell]] og forskjellige filosofer, geovitenskapsfolk som [[Pierre Bouguer]], [[Joseph Liesganig]], [[Christopher Maire]], [[Pierre Louis Maupertuis]] og [[Carl Scherffer]]. Han stod i aktiv meningsutveksling også med motstandere som for eksempel [[Jean le Rond d'Alembert|d'Alembert]].

Etter at jesuittordenen ble opphevet i 1773 vendte Bošković tilbake til Paris, der han av kongen fikk en årspensjon, og ansettelse som direktør ved flåtens [[optikk|optiske]] avdeling.

På grunn av uenigheter med de franske [[encyclopédistes|encyklopedist]]ne flyttet Bošković til [[Bassano]], der han bedrev utgivelsen av egne skrifter.

Hans prestelige virke skinner gjennom blant annet i hans naturfilosofi, sin poesi med mange religiøse og astronomiske allusjoner, hans mariafromhet (hans skrev [[heksameter]]vers om jomfru Maria) og ved hans virke som skriftefar i Peterskirken.

== Verker i utvalg ==
Som så mange polyhistorer under denne tid publiserte han hovedsakelig på [[latin]], men noen ganger tilpasset seg sine tiltenkte lesere ved å skrive på [[italiensk]],  [[fransk]], [[tysk]] eller kroatisk.
* ''De maculis solaribus'' (« Solflekkene»), [[1736]] ;
* ''De novo telescopii usu ad objecta coelestia determinanda'' («Bruken av teleskop i astronomiem»), Roma, [[1739]] ; 
* ''De circulis oscillatoribus'' (« L’oscillation des cercles »), [[1740]] ;
* ''De annuis stellarum fixarum aberrationibus'' («Fiksstjernenes årlige avvikelser»), Roms, [[1742]] ; 
* ''De Cometis'' («Kometene»), Roma, [[1746]] ;
* ''De Viribus vivis'' («[[vis viva|Livskreftene]]»), Roms, [[1747]] ;
* ''De Lumine'' ("Lyset", en kritikk av epokens erkjennelse), Roma, [[1748]] ;
* ''De materiae divisibilitate et de principiis corporum dissertatio'' («Materiens delbarhet»), [[1748]] ;
* ''De determinanda orbita planetae'' («Fastleggelsen av planetenes baner»), Roma, [[1749]] ;
* ''Elementarum universae matheseos'' («Den universelle matematikks elementer»), Roma, [[1754]] ;
* ''De continuitatis lege et ejus consectariis pertinentibus ad prima materiae elementa eorumque vires'' («Loven om kontinuitet og dens konsekvenser for materiens elementer og krefter»), [[1754]] ;
* ''De lege virium in natura existentium'' («Styringslovene for den eksisterende verden»), [[1755]] ;
* ''De litteraria expeditione per Pontificam ditionem ad dimentiendos meridiani gradus et corrigendam mappam geographicam, iussu et auspiciis Benedicti XIV'' («
Beretning om den ekspedisjon gjort etter pavelig edikt for å måle meridianen og korrigere kartet på ordre og i regi av Benedikt XIV»), [[1755]]; 
[[File:Bosco-image-1-14.jpg|thumb|Første figurside i ''Theoria Philosophiæ Naturalis'' fra 1763. Figur 1 er den kraftkurve som fikk stor oppmerksomhet senere fra naturfilosofer som [[Joseph Priestley]], [[Humphry Davy]] og [[Michael Faraday]]. Ordinatet er styrke, de positive verdier er repulsive, og abscissa er radialdistande. Newtons gravitasjonalattraktive kradt sees klart helt til høyre for figur 1.]]
* ''Philosophiae naturalis theoria redacta ad unicam legem virium in naturã existentium'' ("Théorie de la philosophie naturelle pour une unification des forces de la nature"), [[Wien]], [[1758]], og [[Venezia]], 3. utgave, [[1763]] ; Her er ansatsene til atomteori og en drøfting av Newtons opp i mot Leibiz' teorier:
** La matière est impénétrable. Deux corps ne peuvent occuper les mêmes positions au même moment (ce qui évoque presque [[Pauli]]).
** La matière est dispersée dans un vide et y flotte.
** Par conséquent, ''forces mutuelles entre deux points doivent être considérées comme répulsives à certaines distances et attractives à d'autres distances. À de très courtes distances, la force doit être répulsive, et cette force répulsive doit diminuer à mesure que la distance augmente. À de plus grandes distances, certainement moins d'un millième de pouce, la force devient finalement attractive, variant à l'inverse du carré de la distance comme l'indique la [[Newtons lov|loi de Newton]] alternativement attractive et répulsive.
** Les points ne sont jamais au repos absolu.
* ''De Solis ac lunae defectibus''  («Solens og månens formørkelser»), London, [[1760]], Roma, [[1767]]. Dikt på latin.
* ''Giornale di un viaggio da Constantinopoli in Polonia'', [[1762]]  («Journal om en reise fra Konstantinopel til Polen», Paris, [[1772]]) ;
* ''Rogerii Josephi Boscovich opera pertinentia ad opticam at Astronomiam maxima ex parte nova et omnia huiusque inmedita, in quinque tomos distributa'', ("Œuvres relatives à l’optique et à l’astronomie"), Roma,  [[1784]] ; [[Bassano]], 5 volumes in-4, [[1785]] [https://web.archive.org/web/20070928015753/http://math-doc.ujf-grenoble.fr/cgi-bin/edbm_LiNuM/LiNuM/index.html?first=1&maxdocs=300&au=Boskovic,&type=html&format=complete];
* ''De recentibus compertis pertinentibus ad perficiendam dioptricam'' («Ferske beregninger for perfeksjonering av optikk»), [[1767]] ;
* ''De orbitis cometarum determinandis ope trium observationum parum a se invicem remotarum'' («Fastleggelse av kometbaner ut fra tre observasjoner på fra hverandre noe atskilte tidspunkter»), Paris, [[1774]] ;
* ''Dissertatio de maris estu''  («Dissertasjon om havene»).

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Boscovich, Ruggero Giuseppe. ''A Theory of Natural Philosophy. Translated by J. M. Child''. English ed. Cambridge, Mass., : M. I. T. Press, 1966.
* Brush, Stephen G. ''The Kind of Motion We Call Heat : A History of the Kinetic Theory of Gases in the 19th Century''. Vol. 6 Studies in Statistical Mechanics. New York: North-Holland Pub. Co., 1976.
* Brush, Stephen G. ''Statistical Physics and the Atomic Theory of Matter : From Boyle and Newton to Landau and Onsager'' Princeton Series in Physics. Princeton, N.J.: Princeton University Press, 1983.
* Bursill-Hall, Piers, ed. ''R.J. Boscovich; Vita E Attivita Scientifica; His Life and Scientific Work.'' Roma: Istituto della Enciclopedia Italiana, 1993.
* Dadić, Žarko. ''Ruđer Bošković'' (Parallel text in Croatian and English). Zagreb: Školska Knjiga, 1987
* Dimitric, Radoslav. ''Ruđer Bošković'' (Serbian, with English summary, Bošković works in original, and translations into English and Serbian). Pittsburgh: Helios Publishing Company, 2006, ISBN 978-0-9788256-2-1
* Feingold, Mordechai. "A Jesuit among Protestants:  Boscovich in England c. 1745 – 1820." In R.J. Boscovich; ''Vita E Attivita Scientifica; His Life and Scientific Work'', ed. Piers Bursill-Hall, 511-526. Roma: Istituto della Enciclopedia Italiana, 1993.
* Franolić, Branko. ''Bošković in Britain'', Journal of Croatian Studies Vol. 43, 2002 Croatian Academy of America, New York US ISSN 0075-4218
* Hrvatski biografski leksikon [The Croatian Biographical Lexicon]. Zagreb 1989. Vol 2, pp 194–199. ISBN 978-86-7053-015-7
* Justin, Rodriguez. "Scientific Revolution Atomic Projects." Stevens Journal of Oral Traditions, no. 1 (200?): xlv-xc.
* Kargon, Robert. "William Rowan Hamilton, Michael Faraday, and the Revival of Boscovichean Atomism." American Journal of Physics 32, no. 10 (1964): 792-795.
* Kargon, Robert. "William Rowan Hamilton and Boscovichean Atomism." Journal of the History of Ideas 26, no. 1 (1965): 137-140.
* Katritsky, Linde. "Coleridge's Links with Leading Men of Science." Notes and Records of the Royal Society of London 49, no. 2 (1995): 261-276.
* Morais Jr, Luis Carlos de. ''Alchimia seu Archimagisterium Solis in V Libri''. Rio de Janeiro: Quartica Premium, 2013.
* Priestley, Joseph, and Robert E. Schofield. ''A Scientific Autobiography of Joseph Priestley, 1733–1804''; Selected Scientific Correspondence. Cambridge, : M.I.T. Press, 1966.
* Scott, Wilson L. "The Significance Of "Hard Bodies" In the History of Scientific Thought." Isis 50, no. 3 (1959): 199-210.
* Whyte, Lancelot Law, ed. ''Roger Joseph Boscovich, S.J., F.R.S., 1711–1787: Studies of His Life and Work on the 250th Anniversary of His Birth.'' London, : G. Allen & Unwin, 1961.
* Williams, L. Pearce. ''Michael Faraday, a Biography.'' New York, : Basic Books, 1965.
* Williams, L. Pearce. "Boscovich, Mako, Davy and Faraday." In R.J. Boscovich; Vita E Attivita Scientifica; His Life and Scientific Work, ed. Piers Bursill-Hall, 587-600. Roma: Istituto della Enciclopedia Italiana, 1993.
* {{Runeberg.org|nfbc|0667.html Boskovic, Rodjer}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Boskovic, Ruder Josip}}
[[Kategori:Kroatiske katolske prester]]
[[Kategori:Italienske jesuitter]]
[[Kategori:Polyhistorer]]
[[Kategori:Italienske astronomer]]
[[Kategori:Opplysningstidens filosofer‎]]
[[Kategori:Italienske filosofer]]
[[Kategori:Italienske matematikere]]
[[Kategori:Lyrikere]]
[[Kategori:Matematikere på 1700-tallet]]
[[Kategori:Astronomer på 1700-tallet]]
[[Kategori:Diplomater]]
[[Kategori:Personer fra Dubrovnik]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]