Redigerer Ruanda-Urundi

{{Infoboks land
| lokalenavn = Ruanda-Urundi
| norsknavn = 
| tidligere = 1922–1962
| forrige_land = {{flagg|Tysk Østafrika}}
| neste_land = {{flagg|Burundi}}
| neste_land2 = {{flagg|Rwanda}}
| flagg = Flag of Belgium.svg
| våpen = Coat of arms of Ruanda-Urundi.svg
| plassering = 
| 1språk = [[Fransk]], [[nederlandsk]]
| hovedstad = [[Usumbura]]
| styreform = 
| statsoverhode = 
| kirke = 
| valuta = [[kongolesisk franc]] 
| areal = 
| befolkning = 
| eksistens = [[1. november]] [[1922]] - [[1. juli]] [[1962]]
| kart = 
}}
'''Ruanda-Urundi''' var et [[belgisk]] [[Suzerenitet|suzerinat]] fra 1916 til 1924, et klasse B [[mandatområde]] under [[Folkeforbundet]] fra 1924 til 1945 og så et [[tilsynsområde]] under [[FN]] fram til 1962, da det ble de uavhengige statene [[Rwanda]] og [[Burundi]].

== Oversikt ==
De uavhengige [[Kongedømmet Rwanda|kongedømmene Rwanda]] og [[Kongedømmet Burundi|Burundi]] ble annektert av [[Tyskland]] sammen med andre stater i  [[Great Lakes (Afrika)|Great Lakes]]-området på slutten av det nittende århundret og tidlig i det tjuende. Området hang sammen med [[Tysk Østafrika]] og hadde minimal tysk tilstedeværelse.

[[Fil:Eastafrikaoccupation1916.jpg|thumb|left|Frimerke fra [[Belgisk Kongo]], med stempling for den belgiske okkupasjonen i 1916.]]

I [[første verdenskrig]] ble området vunnet av styrker fra [[Belgisk Kongo]] i 1916. [[Versaillestraktaten]] delte Tysk Østafrika, og størstedelen gikk til [[Storbritannia]] under navnet [[Tanganyika]]. Den vestligste delen, som offisielt ble omtalt som «Det belgisk okkuperte østafrikanske  Ruanda-Urundi.{{tr}} 

Belgierne var mye mer involverte i territoriet enn tyskerne hadde vært, særlig i Rwanda. Til tross for mandatet Belgia hadde, som sa at de skulle utvikle området og gjøre det klart for selvstendighet, praktiserte de også her «[[Raubwirtschaft]]»-politikken fra Belgisk Kongo. Belgia krevde at territoriene skulle tjene penger for «moderlandet», og at intern utvikling måtte komme fra midler samlet i territoriet. Disse midlene kom i hovedsak fra [[kaffe]] som ble dyrket i regionens gunstige, vulkanske jordsmonn. Befolkningen ble også tungt skattlagt og måtte utføre pliktarbeid.{{tr}}

For å implementere sine visjoner for territoriet benyttet Belgia seg av de eksisterende maktstrukturene. Herskerklassen bestod i hovedsak av [[tutsi]]er, mens mesteparten av befolkningen ellers var [[hutu]]er. De belgiske administratorene holdt seg til datidens raseteorier og mente at tutsiene var overlegne i forholdt til hutuene.{{tr}} Hutuene hadde spilt en større rolle i administrasjonen av landet før det belgiske regimet ble innført, men belgierne forenklet systemet ved å basere det på etniske skiller. Sinnet og frustrasjonen over undertrykkingen ble i hovedsak fokusert på tutsieliten i stedet for på en kolonimakt som befant seg langt vekke, noe som skulle å stor betydning for folkemordet som skjedde tiår etter selvstendigheten.

Etter at Folkeforbundet ble oppløst, kom regionen under [[FN]]s tilsynsordning i 1946. Dette sa at Belgia skulle gjøre områdene klare for selvstendighet, men belgierne mente det ville ta tiår før området var klart til dette.{{tr}}.

Selvstendigheten kom i stor grad på grunn av hendelser andre steder. På 1950-tallet vokste det frem en selvstendighetsbevegelse i Belgisk Kongo og belgierne forstod at de ikke lenger kunne kontrollere området. Ruanda-Urundis større nabo ble uavhengig i 1960 og etter to år med raske forberedelser ble også Ruanda-Urundi selvstendig 1. juli 1962, og delt i de to selvstendige landene Rwanda og Burundi. Det tok to år før styresmaktene i de to landene var helt separert fra hverandre.

== Belgiske forvaltere ==
=== Kongelige kommisjonærer ===
* [[Justin Malfeyt]] (November 1916-mai 1919)
* [[Alfred Frédéric Gérard Marzorati]] (Mai 1919-august 1926)

=== Guvernører ===
* Alfred Frédéric Gérard Marzorati (August 1926-februar 1929)
* [[Louis Joseph Postiaux]] (Februar 1929-juli 1930)
* [[Charles Henri Joseph Voisin]] (Juli 1930-august 1932)
* [[Eugène Jacques Pierre Louis Jungers]] (August 1932-juli 1946)
* [[Maurice Simon]] (Juli 1946-august 1949)
* [[Léon Antoine Marie Pétillon]] (August 1949-januar 1952)
* [[Alfred Claeys Boùùaert]] (Januar 1952-mars 1955)
* [[Jean-Paul Harroy]] (Mars 1955-januar 1962)

==Se også==
*[[Burundi#Historie|Burundis historie]]
*[[Rwanda#Historie|Rwandas historie]]

==Litteratur==
*Jean-Pierre Chrétien. ''The Great Lakes of Africa: Two Thousand Years of History'' trans Scott Straus
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rwanda]]
[[Kategori:Burundis historie]]
[[Kategori:Tidligere stater i Afrika]]
[[Kategori:Folkeforbundets mandatområder]]
[[Kategori:FNs tilsynsområder]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1962]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1922]]