Redigerer Rovpattedyr

{{Taksoboks
| bilde          = Carnivora.jpg 
| bildetekst     = 
| norsknavn      = rovpattedyr<ref name="adb_taxon_296" /><ref name="Artsdatabanken" /><br />(rovdyr)
| vitenskapsnavn = Carnivora
| synonymer      = Carnivoraformes
| autor          = [[:Wikispecies:Thomas Edward Bowdich|Bowdich]]
| autorår        = [[1821]]
| regnum         = [[Dyr]]
| phylum         = [[Ryggstrengdyr]]
| classis        = [[Pattedyr]]
| unranked_superordo = [[Carnivoraformes]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall       = 280 
| utbredelse     = global 
| habitat        = [[marin]]t, [[limnisk]] og [[terrestrisk]]
}}
* [[hundelignende rovpattedyr]]
* [[kattelignende rovpattedyr]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Rovpattedyr''' (Carnivora), også kalt [[rovdyr]] (som riktignok er et betydelig videre begrep), er en [[orden (biologi)|orden]] av [[pattedyr]]. Artene er i hovedsak [[kjøtteter|kjøttetende]] [[predasjon|predatorer]], som primært ernærer seg ved å drepe og ete andre dyr. Artene er i hovedsak [[terrestrisk]]e, men noen arter har sterk [[marin]] tilknytning. Rovpattedyr varierer i størrelse, fra den enorme [[sydlig sjøelefant|sydlige sjøelefanten]] (''Mirounga leonina'') som  kan veie nærmere fire [[metrisk tonn|tonn]], til den bittelille [[snømus]]a (''Mustela nivalis'') som sjelden veier mer enn 100–130 [[gram]] på våre [[breddegrad]]er.

Rovpattedyrene utviklet seg fra en gruppe pattedyr som eksisterte under sen [[paleocen]] (for cirka 66–56 millioner år siden), den eldste [[Epoke (geologi)|epoken]] under [[tertiær]]perioden. I dag anerkjennes 16 distinkte nålevende [[Familie (biologi)|familier]] og cirka 280 [[art]]er. I tillegg kommer seks kjente utdødde familier og et ukjent antall arter. Disse kan grovt sett deles inn i to hovedgrupper; [[hundelignende rovpattedyr]] (Caniformia) og [[kattelignende rovpattedyr]] (Feliformia).

For omkring 55 millioner år siden levde det et et lite trelevende rovpattedyr kalt ''[[Dormaalocyon latouri]]'' i de fuktige skogene som den gang fantes i det området vi i dag kjenner som [[Belgia]]. ''D. latouri'' veide trolig kun omkring 1 kg og lignet på en krysning mellom et [[ekorn]] og et [[kattedyr]]. Arten ble oppkalt etter småbyen [[Dormaal]], som ligger i nærheten av det stedet forskerne fant [[fossil]]ene. Blant fossilene var blant annet et ankelbein, som avslører at arten var [[trelevende]]. Tannsettet var svært primitivt, men det viser at ''D. latouri'' var en svært tidlig form for rovpattedyr.<ref name="Solé ''et al'' (2012)"/>

Uttrykkene ''rovdyr'' og ''rovpattedyr'' brukes ofte [[synonym]]t, men ''rovdyr'' kan også brukes generelt om alle predatorer. Men mens de fleste rovpattedyr er predatorer, fins det mange predatorer som ikke er rovpattedyr. Det vitenskapelige navnet, Carnivora, er [[latin]] og betyr kort og greit ''kjøtteter''. Det desidert største predatoriske pattedyret er [[Spermhval|spermhvalen]] (''Physeter macrocephalus'').

== Opprinnelse ==
[[Fil:Miacidae.JPG|miniatyr|''Macrocranion tupaiodon'' var en art som tilhørte [[miacider|miacidene]], på størrelse (ca. 15 cm) med et lite [[ekorn]], men med lengre lemmer. Den hadde ullen [[pels]] og var trolig [[omnivor]].]]
For omkring 60 [[millioner år]] siden oppsto det en [[parafyletisk gruppe]] med [[pattedyr]] kalt [[miacoider]] (Miacoidea), som hadde delvis utviklede [[rovtann]]lignende jeksler, men ufullstendig ossifisert auditory bullae. Fra disse oppsto [[miacider|miacidene]] (Miacidae) for omkring 48 millioner år siden.

For omkring 42 millioner år begynte miacidene  å dele seg seg i to grener; en gruppe med fullt tannsett (Miacidae) og en med redusert tannsett (Viverravidae). Gruppen med fullt tannsett utviklet seg senere til Caniformia (hundelignende rovpattedyr), mens gruppen med redusert tannsett utviklet seg til Feliformia (kattelignende rovpattedyr).

Miacidene var små og lignet på [[mårfamilien|mårdyr]] og [[snikekatter]]. Noen var også mye mindre enn disse. Miacidene hadde kropper med korte framlemmer, lange baklemmer og lange haler. Flere av artene levde i [[trær]]ne og var ypperlige klatrere, andre på bakken. [[Fossil]]e funn viser at tannsett hos miacidene vare mindre utviklet enn hos moderne rovpattedyr. Kosten besto trolig av [[virvelløse dyr]], [[øgler]], [[fugler]], små [[pattedyr]], [[insekter]] og annet.

=== Inndeling ===
Inndeling etter X. Zhou m. fl. (2011).<ref name="Zhou (2011)"/>

{{Clade|style=font-size:85%;line-height:85%
 |label1= &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Laurasiatheria]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
 |1= {{Clade
      |1= &nbsp;[[Insektetere|Eulipotyphla]] (insektetere)
      |label2= &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Scrotifera]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
      |2= {{Clade
           |1= &nbsp;[[Flaggermus|Chiroptera]] (flaggermus)
           |label2= &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Ferungulata]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
           |2= {{Clade
                |label1= &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Ferae]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
                |1= {{Clade
                     |1= &nbsp;[[Pholidotamorpha]] ([[skjelldyr]])
                     |2= &nbsp;[[Carnivoramorpha]] ([[rovpattedyr]])
                    }}
                |label2= &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Ekte hovdyr|Euungulata]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
                |2= {{Clade
                     |1= &nbsp;[[hovdyr|Perissodactyla]] (hovdyr)
                     |2= &nbsp;[[Hvaler og klovdyr|Cetartiodactyla]] (hvaler og klovdyr)
               }}
          }}
     }}
  }}
}}

== Utbredelse ==
[[Fil:Mustela-nivalis.jpg|miniatyr|venstre|[[Snømus]] er verdens minste rovpattedyr{{byline||''Mustela nivalis''}}]]
Rovpattedyrene er distribuert over alle større landmasser på [[jorden]], unntatt muligens i [[Oseania]]. Der ble [[dingo]]en (''Canis lupus dingo'') først introdusert av [[menneske]]r for omkring {{nowrap|3&nbsp;500-6&nbsp;000 år}} siden. Pattedyr-[[predasjon|predator]]ene som fantes der fra før av var [[rovpungdyr]] (Dasyuridae), slik som [[tasmansk djevel]] (stedegen for [[Tasmania]], men utryddet på fastlandet i [[Australia]]) og den nå utdødde [[pungulv]]en. At rovpungdyrene likner morkakerovdyrene er et eksempel på [[konvergent evolusjon]].

== Habitat ==
Rovpattedyrene okkuperer både terrestriske og akvatiske [[habitat]]typer, herunder også semi-akvatiske.

Terretriske rovpattedyrarter tilbringer mesteparten av tiden på land, selv om noen arter også kan jakte eller hvile seg i det våte element. Mange av disse artene er utmerkede løpere, som for eksempel mange [[hundefamilien|canider]] og [[kattedyr]]. De fleste er hurtige, men noen få arter kan også regnes som langdistanseløpere. Andre igjen er utmerkede klatrere som tilbringer mye tid i [[trær]], for eksempel [[halvbjørner]]. Akvatiske arter ([[pinnipedier]]) er utmerkede svømmer som er mer hjemme i [[vann]] enn på land. Noen kan dykke til utrolige 600 meters dyp og være neddykket i mer enn en time. Semi-akvatiske arter er i større grad tilpasset et liv både på land og vann, som for eksempel [[isbjørn]] og [[oter]].

== Beskrivelse ==
[[Fil:Buffy teeth.jpg|thumb|200 px|Tanngarden hos en [[ilder]] viser tydelig rovpattedyrenes typiske [[rovtann|rovtenner]] og lange [[hjørnetann|hjørnetenner]]]]

=== Tenner ===
Fellesnevneren hos alle rovpattedyr er at tannsettet primært er utrustet med lange [[hjørnetann|hjørnetenner]] og [[rovtann|rovtenner]] for å spise kjøtt. Særlig er rovtennene et viktig redskap for å kjenne igjen [[fossil]]e rovpattedyr. Rovtennene utgjøres av at fjerde øvre [[forjeksel]] og første nedre [[jeksel]] i kjeven er forstørret. Skarpe kanter på disse tennene skjærer mot hverandre og danner et kutteredskap for å skjære i kjøtt og sener. Disse tennene har imidlertid blitt videre modifisert hos noen former, for eksempel hos bjørner, halvbjørner og seler.

=== Tarmsystem og fordøyelse ===
Rovpattedyrene er hovedsakelig tilpasset å spise andre dyr.  Kjøtt har vekt for vekt mer næring enn planter, og dyre[[celle]]r mangler plantecellenes tung fordøyelige cellevegger. Rovpattedyrene klarer seg derfor med et enklere fordøyelsessystemet enn eksempelvis [[planteetere]]. Det enkle tarmsystemet kan utnytte mer variert føde enn spesialiserte planteetere, og alle rovpattedyr tar i noen grad til seg plantekost.  En [[leopard]], som regnes som en sterkt spesialisert kjøtteter, vil også spise bær og frukt tilsvarende 5–10 % av kosten. [[Rødrev]] spiser 30–50 % plantemateriale, mens grevling nærmest er altetende og spiser omkring like mye kjøtt som planter.  [[Brunbjørn]] er overveiende planteeter. Den eneste spesialiserte planteeteren blant dem er [[panda]], som lever nesten utelukkende av [[bambus]]skudd.

Siden alle rovpattedyrene foruten panda har en ganske kort tarm, er de avhengige av næringsrik, lettfordøyelig plantekost for å kunne nyttegjøre den, slik som frukt, bær, frø og rotknoller. Selv om mange arter ikke er avhengig av et høyt kjøttinnhold i kosten, må alle ha noe kjøtt for å få i seg næringstoffer de trenger. Kattedyr kan for eksempel ikke selv syntetisere [[taurin]], en organisk syre som man først og fremst finner i kjøtt.

=== Kroppen ===
[[Kragebein]]et hos alle rovpattedyr er sterkt forminsket og festet med ligament. Hunnene har [[melkekjertel|melkekjertler]] i buken og hannene [[testikler]] som ligger utenfor penis og et [[penis]]bein.

== Klassifisering ==
[[Fil:Panthera onca at the Toronto Zoo 2.jpg|thumb|200 px|[[Jaguar]], et av de [[store kattedyr]]ene]]
[[Fil:Genet botswana.jpg|thumb|200 px|[[Genetter|Genettene]] tilhører [[snikekattfamilien|snikekattene]]]]
[[Fil:Crocuta crocuta.jpg|thumb|200 px|En [[flekkhyene]], en representant for [[hyenefamilien]]]]
[[Fil:Cuon.alpinus-ZOO.Olomouc.jpg|thumb|200 px|[[Asiatisk villhund]], et [[hundefamilien|hundedyr]]]]
[[Fil:Coati roux Amiens 4.jpg|thumb|200 px|[[Søramerikansk nesebjørn|Nesebjørn]], et dyr i [[halvbjørnfamilien]]]]
[[Fil:Badger-badger.jpg|thumb|200 px|[[Grevling]], et dyr i [[mårfamilien]]]]
[[Fil:Brillenbär 203.JPG|thumb|200 px|[[Brillebjørn]], en representant for [[bjørnefamilien|bjørnedyr]]]]
[[Fil:Helogale parvula 2.jpg|thumb|200 px|[[Dvergmungo]], et dyr i [[mungofamilien]]]]
Det mest vanlige i dag er å inndele etter [[fylogeni|evolusjonært slektskap]], men det hersker fortsatt en viss usikkerhet omkring slektsforholdet mellom de ulike gruppene og artene. Rovpattedyr kan dessuten [[Biologisk systematikk|systematiseres]] på flere ulike måter. Noen velger for eksempel å dele dem inn etter [[biotop]] eller [[Morfologi (biologi)|morfologi]].

=== Evolusjonært slektskap ===
:Etter ''Wesley-Hunt og Flynn''<ref name="Wesley-Hunt&Flynn2005"/>, [[2005]].


{{Clade| style=font-size:85%;line-height:85%
| label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;Carnivora&nbsp;&nbsp;&nbsp;
| 1 = {{Clade
  | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Feliformia]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
  | 1 = {{Clade
    | 1 = [[Nimravidae]]† [[Image:Hoplophoneus skeleton.jpg|40px]]
  | 2 = {{Clade
    | 1 = [[Stenoplesictidae]]† 
    | 2 = [[Percrocutidae]]† [[Image:Dinocrocuta gigantea.jpg|40px]]
    }}
    | 3 = [[Nandiniidae]] [[Image:Nandinia binotata, Manchester Museum.jpg|40px]]
    | 4 = {{Clade
      | 1 = {{Clade
        | 1 = [[Prionodontidae]] [[Fil:Prionodon pardicolor - Kunming Natural History Museum of Zoology - DSC02486.JPG|40px]]
        | 2 = {{Clade
          | 1 = [[Barbourofelidae]]† [[Image:Eusmilus285wide.jpg|40px]]
          | 2 = [[Felidae]] [[Image:Amur_or_Siberian_tiger_(Panthera_tigris_altaica),_Tierpark_Hagenbeck,_Hamburg,_Germany_-_20070514.jpg|40px]]
          }}
        }}
      | 2 = {{Clade
        | 1 = [[Viverridae]] [[Image:AfricanCivet.jpg|40px]]
        | 2 = {{Clade
          | 1 = [[Hyaenidae]] [[Image:Crocuta crocuta.jpg|40px]]
          | 2 = {{Clade
            | 1 = [[Herpestidae]] [[Image:Banded Mongoose.jpg|40px]]
            | 2 = [[Eupleridae]] [[Image:Cryptoprocta Ferox.JPG|40px]]
            }}
          }}
        }}
      }}
    }}
  | label2 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Caniformia]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
  | 2 = {{Clade
  | 1 = [[Amphicyonidae]]† [[Image:Amphicyon_ingens.JPG|40px]]
  | 2 = [[Canidae]] [[Image:Black Backed Jackal Masaai Mara April 2008.JPG|40px]]
  | label3 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Arctoidea]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
  | 3 = {{Clade
    | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Ursoidea]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
    | 1 = {{Clade
      | 1 = [[Hemicyonidae]]† [[Image:Hemicyon sansaniensis.JPG|40px]]
      | 2 = [[Ursidae]] [[Image:Content sow.jpg|40px]]
      }}
     | 2 = {{Clade
      | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Pinnipedia]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
       | 1 = {{Clade
        | 1 = [[Enaliarctidae]]† [[Image:Enaliarctos mealsi.JPG|40px]]
        | 2 = {{Clade
          | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
          | 1 = [[Phocidae]] [[Image:Seehund.jpg|40px]]
          | 2 = {{Clade
            | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
            | 1 = [[Otariidae]] [[Image:Neophoca_cinerea.JPG|40px]]
            | 2 = [[Odobenidae]] [[Image:Noaa-walrus22.jpg|40px]]
            }}
          }}
        }}
      | label2 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Musteloidea]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
      | 2 = {{Clade
        | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
        | 1 = [[Ailuridae]] [[Image:Chengdu-firefox-d03.jpg|40px]]
        | 2 = {{Clade
          | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
          | 1 = [[Mephitidae]] [[Image:Striped_Skunk.jpg|40px]]
          | 2 = {{Clade
            | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
            | 1 = [[Procyonidae]] [[Image:Procyon_lotor_2.jpg|40px]]
            | 2 = [[Mustelidae]] [[Image:WEASEL.JPG|40px]]
              }}
            }}
          }}
        }}
      }}
    }}
  }}
}}

=== Formell systematisk oversikt av rovpattedyr ===
I klassisk systematikk har rovpattedyrene status som [[orden (biologi)|orden]], delt inn i en serie familier. Antall [[familie (biologi)|familie]]r varierer noe fra verk til verk. For eksempel blir av og til [[mungoer]] og [[snikekatter]] regnet som én familie, og [[stinkdyr]] regnet som en underfamilie av [[mårfamilien|mårdyr]]. Denne oversikten er etter ''Dragoo og Honeycutt'' (1997):<ref name="Dragoo&Honeycutt1997"/>, men nye anerkjente familier er tillagt listen.

==== Fissipedia ====
Fissipedia utgjør gruppen med ''langlemmede landbaserte rovpattedyr'', også kalt ''landrovpattedyr''.

* [[Ailuridae]] ([[rødpandafamilien]])
* [[Hundefamilien|Canidae]] ([[hundefamilien]])
* [[Eupleridae]] ([[gassiske snikekatter]])
* [[Felidae]] ([[kattefamilien]])
* [[Herpestidae]] ([[mungofamilien]])
* [[Hyaenidae]] ([[hyener]])
* [[Mephitidae]] ([[stinkdyrfamilien]])
* [[Mustelidae]] ([[mårfamilien]])
* [[Nandiniidae]] ([[afrikansk palmeruller]])
* [[Prionodontidae]] ([[linsanger]])
* [[Procyonidae]] ([[halvbjørner]])
* [[Ursidae]] ([[bjørner]])
* [[Viverridae]] ([[snikekatter]])

==== Pinnipedia ====
[[Pinnipedia]] utgjør gruppen med ''[[kortlemmede land- og vannbaserte rovpattedyr]]'', også kalt ''[[seler]]'' eller ''[[seldyr]]''.

* [[Odobenidae]] ([[hvalrossfamilien]])
* [[Otariidae]] ([[øreselfamilien]])
* [[Phocidae]] ([[hårselfamilien]])

== Rovpattedyr i Norge ==
I [[Norge]] forekommer seks av rovpattedyrfamiliene naturlig: Hundedyr, kattedyr, bjørnedyr og mårdyr til lands, samt hvalross
og hårsel marint. Mårdyr er den mest artsrike familien med hele åtte arter, hvorav [[mink]] er innført. Blant hundedyrene står [[mårhund]] oppført på [[norsk svarteliste]] som en uønsket art i vår [[fauna]]. Denne har innvandret til Norge via [[Russland]] og [[Finland]].

Fastlands-Norge er inndelt i åtte rovpattedyrregioner. I disse områdene kontrollerer myndighetene både utbredelsen av og størrelsen på bestandene av de fire største rovdyrene i landet, [[vanlig ulv|ulv]], [[brunbjørn|bjørn]], [[gaupe]] og [[jerv]].

== Se også ==
* [[Liste over pattedyr i Norge]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_296">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/296
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-08-02
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-08-02
 }}</ref>

<ref name="Artsdatabanken">[http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Hjem.aspx Artsdatabanken: Artsnavnebasen] Gruppens norske navn forandret fra «rovdyr» til «rovpattedyr» september 2009</ref>

<ref name="Dragoo&Honeycutt1997">Dragoo, J. W., & R. L. Honeycutt. (1997) ''Systematics of mustelid-like carnivores.'' Journal of Mammalogy '''78''': 426-443.</ref>

<ref name="Solé ''et al'' (2012)">Solé, Floréal; Smith, Richard; et al. (17 July 2012). [http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02724634.2013.793195 Dental and tarsal anatomy of ‘Miacis’ latouri and a phylogenetic analysis of the earliest carnivoraforms (Mammalia, Carnivoramorpha)] {{Wayback|url=http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02724634.2013.793195 |date=20150605003708 }}. ''Journal of Vertebrate Paleontology''. Society of Vertebrate Paleontology (published 22 March 2013). 34 (1): 1–21. doi:[https://doi.org/10.1080/02724634.2013.793195 10.1080/02724634.2013.793195]. Retrieved 8 January 2014.</ref>

<ref name="Wesley-Hunt&Flynn2005">Wesley-Hunt, Gina D., and John J. Flynn (2005). ''[http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=285902 Phylogeny of the Carnivores]''. Journal of Systematic Palaeontology '''3''': 1-28.</ref>

<ref name="Zhou (2011)">Zhou, X. et al. (2011). Phylogenomic analysis resolves the interordinal relationships and rapid diversification of the Laurasiatherian mammals. ''Systematic Biology'' '''61''' (1): 150–64. doi: https://doi.org/10.1093/sysbio/syr089. PMC 3243735. PMID 21900649. Retrieved 3 October 2011. (Advance Access; published online 7 September 2011)</ref>
</references>

=== Generelle kilder ===
* Myers, P. and A. Poor. 2007. ''[http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Carnivora.html Carnivora]'' (On-line), Animal Diversity Web (engelsk). Besøkt 30. januar 2009

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/rovdyr Miljøstatus i Norge: Rovdyr og rovfugler] {{Wayback|url=https://miljostatus.miljodirektoratet.no/rovdyr |date=20190826105920 }}

{{Rovpattedyr}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rovpattedyr| ]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Thomas Edward Bowdich]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1821]]