Redigerer Rovfugl

{{omdirigering|Rovfugler|ordenen Falconiformes|falkefugler}}
{{andre betydninger|Raptor}}
[[Fil:RaptorialSilhouettes.svg|miniatyr|175px|Rovfuglprofiler]]
Begrepene '''rovfugl''' og '''raptor''' betegner [[kjøtteter|kjøttetende]] [[fugler]] som i all hovedsak lever av [[predasjon]] (også kalt ''rov''), altså fugler som lever av å [[jakt]]e på, [[drepe]] og/eller ete andre [[dyr]]. Det finnes cirka 557 rovfuglarter i verden.<ref name="Cruz et al. (2021)"/> Tropiske områder har størst [[biologisk mangfold]], med spesielt artsrike soner, såkalte [[hotspot (biologi)|biologiske hotspot-soner]], i [[Andes]], [[Himalaya]] og [[Indomalayisk sone]].<ref name="Cruz et al. (2021)"/>

Man regner med at cirka 321 (58 %) av artene er dagaktive, mens cirka 236 (42 %) er nattaktive. Omkring 50 % av rovfuglartene har en synkende populasjon.<ref name="Cruz et al. (2021)"/> Det landet som har flest arter er [[Indonesia]] (116 arter), fulgt av [[Colombia]] (103 arter), og [[Ecuador]] og [[Peru]] (begge med 102 arter hver).<ref name="Cruz et al. (2021)"/> Omkring {{nowrap|40 %}} av de nattaktive artene og {{nowrap|19 %}} av de dagaktive artene er [[endemisk]]e til kun ett land.<ref name="Cruz et al. (2021)"/> Indonesia (43), [[Filippinene]] (24) og [[Madagaskar]] (13) har individuelt det største antallet endemiske arter.<ref name="Cruz et al. (2021)"/>

== Taksonomi ==
Begrepet ''rovfugler'' var tidligere synonymt med ordenen [[Falconiformes]], men denne gruppen var [[Polyfyletisk gruppe|polyfyletisk]] og ble splittet opp i Falconiformes (som nå kun inkluderer [[falker]]) og Accipitriformes (som inkluderer alt fra mindre og mellomstore [[hauker]], [[glente]]r, [[våker]], [[bazaer og vepsevåker]], til store og kjempestore [[ørner]] og [[gribber]]).<ref name="Mindell et al. (2018)"/> Forskere foreslo dessuten i 2019 også å inkludere [[ugler]] (Strigiformes) og [[seriemaer]] (Cariamiformes) i det nye begrepet ''rovfugler'', som nå kun omhandler måten fuglene ernærer seg på.<ref name="McClure et al. (2019)"/> Rovfuglene varierer derfor i størrelse, fra relativt små ugler og falker til enorme [[åtseletere|åtseletende]] gribber og [[kondorer]] (Cathartiformes).

== Biologi ==
Rovfuglene karakteriseres av svært godt utviklet [[syn]] og [[luktesans]], et kraftig, krummet [[nebb]] av varierende størrelse og betydning, og kraftige undere [[ekstremitet]]er med tilsvarende kraftige føtter med kraftige, lange [[tå|tær]] utrustet med lange, [[dolk]]elignende [[klo|klør]] som fuglene bruker til å fange, og i mange tilfeller, avlive byttet med. I mange tilfeller brukes også føtter og klør som frakteredskap, i det fuglene ofte frakter byttet til et [[rede]] eller annet egnet sted for å ete.

== Størst og minst ==
[[Andeskondor|Andeskondoren]] (''Vultur gryphus'') er verdens største rovfugl<ref name="Cruz et al. (2021)"/> og kan ha et [[vingespenn]] på opp mot 320 cm, en lengde på 100–130 cm og en vekt på {{formatnum:11000–15000 g}}.<ref name="Houston et al. (2020)"/> Den er altså blant de største fuglene som kan fly og kan altså bli mer enn dobbelt så stor som en [[havørn]] (''Haliaeetus albicilla''), som er [[Nord-Europa]]s største hekkende rovfugl.

Minst er [[svartflankefalkonett]] (''Microhierax fringillarius''),<ref name="Cruz et al. (2021)"/> som bare blir 14–17 cm lang og typisk kun veier 28–55 g, med et vingespenn på 27–34 cm.<ref name="Clark & Kirwan (2020)"/> I Europa er [[Spurveugle|spurveugla]] (''Glaucidium passerinum'') den minste rovfuglen. Den måler 15–19 cm og veier 47–83 g, med et vingespenn på 34–36 cm, avhengig av kjønn.<ref name="Holt et al. (2020)"/>

== Rovfuglordener ==
Følgende [[orden (biologi)|ordener]] inngår under begrepet ''rovfugl'':

* [[haukefugler|Accipitriformes]], haukefugler
* [[kondorer|Cathartiformes]], kondorer
* [[falkefugler|Falconiformes]], falkefugler
* [[ugler|Strigiformes]], ugler
* [[seriemafugler|Cariamiformes]], seriemafugler

== Referanser ==
<references>
<ref name="Clark & Kirwan (2020)">Clark, W. S. and G. M. Kirwan (2020). Black-thighed Falconet (''Microhierax fringillarius''), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.bltfal1.01</ref>

<ref name="Cruz et al. (2021)">Cruz, Carlos, Giulia Santulli-Sanzo, and Gerardo Ceballos. "Global patterns of raptor distribution and protected areas optimal selection to reduce the extinction crises." ''Proceedings of the National Academy of Sciences'' '''118'''.37 (2021): e2018203118. https://doi.org/10.1073/pnas.2018203118</ref>

<ref name="Holt et al. (2020)">Holt, D. W., R. Berkley, C. Deppe, P. L. Enríquez, J. L. Petersen, J. L. Rangel Salazar, K. P. Segars, K. L. Wood, and J. S. Marks (2020). Eurasian Pygmy-Owl (''Glaucidium passerinum''), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eupowl1.01</ref>

<ref name="Houston et al. (2020)">Houston, D., G. M. Kirwan, D. A. Christie, and C. J. Sharpe (2020). Andean Condor (''Vultur gryphus''), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.andcon1.01</ref>

<ref name="McClure et al. (2019)">McClure, C. J., Schulwitz, S. E., Anderson, D. L., Robinson, B. W., Mojica, E. K., Therrien, J. F., ... & Johnson, J. (2019). Commentary: Defining Raptors and Birds of Prey. Journal of Raptor Research, 53(4), 419-430. DOI:[https://doi.org/10.3356/0892-1016-53.4.419 10.3356/0892-1016-53.4.419]</ref>

<ref name="Mindell et al. (2018)">Mindell, D. P., Fuchs, J., & Johnson, J. A. (2018). Phylogeny, taxonomy, and geographic diversity of diurnal raptors: Falconiformes, Accipitriformes, and Cathartiformes. In Birds of Prey (pp. 3-32). Springer, Cham.</ref>

</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Økologi]]
[[Kategori:Ornitologi]]
[[Kategori:Fugler]]