Redigerer Rotsement

[[Fil:Human tooth diagram-en.svg|miniatyr|289x289pk|Figur 1: Illustrasjon som viser tannens (en molar) hardvev og støttevev.]]
'''Rotsement''' er et [[Blodåre|avaskulært]] [[Forsteining|mineralisert]] [[Støttevev|bindevev]] som dekker [[Tann|tannens]] rotdentin, og sammen med [[Gingivitt|gingiva]], periodontalfibre og [[Alveolarben|alveolarbein]] utgjør det [[Tann|tannens]] støttevev. Rotsement er kanskje det [[Forsteining|mineraliserte]] [[Vev|vevet]] i kroppen som vi har minst kunnskap om, spesielt angående opprinnelse, [[Differensiering (biologi)|differensiering]] og regulering av cellen som lager sement – sementoblastene.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Oral Anatomy, Histology and Embryology. Fifth edition.|etternavn=Berkovitz|fornavn=B. K. B.|etternavn2=Holland|fornavn2=G. R.|etternavn3=Moxham|fornavn3=B. J.|utgiver=Elsevier|år=2018|isbn=978-0-7234-3812-0|utgivelsessted=|side=195|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Sement hos [[pattedyr]] ble beskrevet allerede på 1600-tallet, og da med varierende terminologi. De første detaljerte beskrivelsene av sement på tenner fra mennesker kom sammen med teknologiske framskritt innen [[Mikroskop|mikroskopi]] på starten av 1800-tallet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=On the discovery of cementum|publikasjon=Journal of Periodontal Research|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28261800|dato=2017-07-03|forfattere=Foster, B. L.|via=PubMed|bind=52|hefte=4|sider=666-685|sitat=}}</ref> Historisk har sement ofte blitt referert til som et [[bein]]-lignende vev grunnet likheter i kjemisk sammensetning. Vevene har imidlertid betydelige fysiske ulikheter<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Histology of human cementum: It's structure, function and development.|publikasjon=Japanese Dental Science Review|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28408958|dato=2016-04-27|forfattere=Yamamoto, Tsuneyuki; Hasegawa, Tomoka; Yamamoto, Tomomaya; Hongo, Hiromi; Amizuka, Norio|via=PubMed|bind=52|hefte=3|sider=63-74|sitat=}}</ref> som blant annet gjør at kjeveortopedisk forflytning av tenner er mulig.

== Utvikling ==
Dannelsen av rotsement kalles sementogenese, og det er celler kalt sementoblaster som produserer sementmatriks. Sementogenesen kan deles inn i et pre-funksjonelt og et funksjonelt utviklingsstadium.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Dental cementum: the dynamic tissue covering of the root|publikasjon=Periodontology 2000|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9567923|dato=1997-02-01|forfattere=Bosshardt, Dieter D.; Selvik, Knut A|via=PubMed|bind=13|hefte=|sider=41-75|sitat=}}</ref> Pre-funksjonell utvikling starter når rotdentin [[Forsteining|mineraliseres]], men det fortsatt eksisterer pre-dentin (umineralisert dentin) på overflaten, og Hertwigs epiteliale rotskjede blir usammenhengende koronalt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Initial formation of cellular intrinsic fiber cementum in developing human teeth. A light- and electron-microscopic study|publikasjon=Cell Tissue Res|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1600564|dato=1992-02-01|forfattere=Bosshardt, D. D.; Schroeder, H. E.|via=PubMed|bind=267|hefte=2|sider=321-335|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Initiation of acellular extrinsic fiber cementum on human teeth. A light- and electron-microscopic study|publikasjon=Cell Tissue Res|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2007255|dato=1991-02-1|forfattere=Bosshardt, D. D.; Schroeder, H. E.|via=PubMed|bind=263|hefte=2|sider=311-324|sitat=}}</ref> Stadiet vedvarer frem til rotlukking er avsluttet, og varigheten er dermed ulik fra tann til [[tann]]. Funksjonell utvikling begynner i forbindelse med at tannen når okklusjonskontakt, og fortsetter gjennom livet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Genetic evidence for the vital function of Osterix in cementogenesis|publikasjon=J Bone Miner Res|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22246569|dato=2012-01-17|forfattere=Cao, Z.; Zhang, H.; Zhou, X.; Han, X.; Ren, Y.; Gao, T.; Xiao, Y.; de Crombrugghe, B.; Somerman, M. J.; Feng, J. Q.|via=PubMed|bind=27|hefte=5|sider=1080-1092|sitat=}}</ref> Sementoblastenes opphav, faktorer som stimulerer [[Differensiering (biologi)|differensiering]], og cellulære reguleringsmekanismer er mye omtalt i litteraturen, men fortsetter å være et mysterium.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The developmental biology of cementum|publikasjon=Int J Dev Biol|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11669371|dato=2001-10-24|forfattere=Diekwisch, T. G.|via=PubMed|bind=45|hefte=5-6|sider=695-706|sitat=}}</ref> Den klassiske teorien er at ektomesenkymale celler i tannfollikkelen, som har opphav fra nevrallisten, [[Differensiering (biologi)|differensierer]] til sementoblaster når de ikke lenger stimuleres av celler i Hertwigs epiteliale rotskjede.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Neural crest and tooth morphogenesis|publikasjon=Adv Dent Res|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12640730|dato=2001-08-01|forfattere=Sharpe, P. T.|via=PubMed|bind=15|hefte=1|sider=4-7|sitat=}}</ref> Det har siden blitt foreslått at celler fra Hertwigs epiteliale rotskjede, som har opphav i oralt [[epitel]] (ektoderm) [[Differensiering (biologi)|differensierer]] til sementoblaster i pre-funksjonelt utviklingsstadium.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Role of Hertwig's epithelial root sheath cells in tooth root development|publikasjon=Dev Dyn|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14648842|dato=2003-12-04|forfattere=Zeichner-David, M.; Oishi, K.; Su, Z.; Zakartchenko, V.; Chen, L. S.; Arzate, H.; Bringas, P., Jr.|via=PubMed|bind=228|hefte=4|sider=651-663|sitat=}}</ref> En foreslått forklaring i litteraturen et at sementoblaster som produserer ulike underklasser av rotsement har ulik [[fenotype]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Are cementoblasts a subpopulation of osteoblasts or a unique phenotype?|publikasjon=J Dent Res|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15840773|dato=2005-04-21|forfattere=Bosshardt, D. D.|via=Pubmed|bind=84|hefte=5|sider=390-406|sitat=}}</ref>

== Klassifisering og struktur ==
Rotsement kan klassifiseres ut fra tre kriterier:

* Tilstedeværelse eller fravær av [[Celle|celler]] (sementocytter)
* Opphavet til [[Organisk materiale|organisk]] matriks (kollagen)
* En kombinasjon av begge

Når man ser på sement histologisk (i mikroskop) kan den beskrives som uten celler (acellulær) eller med celler (cellulær). De aktuelle cellene er modne sementoblaster innkapslet i sementmatriks, og omtales da som sementocytter. Acellulær sement dannes i pre-funksjonelt utviklingsstadium, og omtales ofte som primær sement. Cellulær sement blir produsert i funksjonelt utviklingsstadium, og omtales ofte som sekundær sement. Foruten om tilstedeværelse eller fravær av sementocytter har de to sementtypene ulike [[Histologi|histologiske]] kjennetegn. Acellulær sement dekker som oftest den koronale delen av rotdentin, og har sementoblaster på overflaten men ellers ingen tydelig organisering/lagdeling eller sement-dentin grense. Cellulær sement påvises hovedsakelig i apikale og interradikulære områder, og pre-sement kan påvises mot periodontalspalten. Lagvis oppbygging av cellulær og acellulær rotsement er vanlig hos mennesker, til forskjell fra gnagere.<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Structure of periodontal tissues in health and disease|publikasjon=Periodontol 2000|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16398683|dato=2006-01-10|forfattere=Nanci, A; Bosshardt D. D.|via=Google Scholar|bind=40|hefte=|sider=11-28|sitat=}}</ref> Denne ulikheten skyldes trolig i hovedsak forskjeller i veksthastighet og tannstørrelse mellom artene.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Cementogenesis reviewed: a comparison between human premolars and rodent molars|publikasjon=Anat Rec|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8769668|dato=1996-06-01|forfattere=Bosshardt, D. D.; Schroeder, H. E.|via=PubMed|bind=245|hefte=2|sider=267-292|sitat=}}</ref>

I rotsement finner vi to hovedtyper [[Kollagen|kollagenfibre]]; ekstrinsiske (ytre) og intrinsiske (indre). De ekstrinsiske er antatt å bli produsert av fibroblastlignende celler, mens de intrinsiske produseres av sementoblaster.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Dental cementum reviewed: development, structure, composition, regeneration and potential functions.|publikasjon=Brazilian Journal of Oral Sciences|url=|dato=2004-12-17|forfattere=Gonçalves, P. F.; Sallum, E. A.; Sallum, A. W.; Casati, M. Z.; de Toledo, S.; Junior, F. H. N.|via=|bind=4|hefte=12|sider=651-658|sitat=}}</ref> Det eksisterer også afibrillær sement (uten fibre) nær emalje-sement grensen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Cementum and periodontal wound healing and regeneration|publikasjon=Crit Rev Oral Biol Med|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12499241|dato=2002-12-25|forfattere=Grzesik, W. J.; Narayanan, A. S.|via=PubMed|bind=13|hefte=6|sider=474-484|sitat=}}</ref> Basert på den kombinerte klassifikasjonen kategoriseres rotsement i acellulær ekstrinsisk fiber sement, cellulær intrinsisk fiber sement, blandet eller cellulær stratifisert fiber sement og acellulær afibrill sement. Acellulær ekstrinsisk fiber sement produseres sakte, har mineraliserte Sharpeyske fibre som er orientert perpendikulært på rotoverflaten og strekker seg mot alveolarbeinet; disse er essensielle for tannens feste og stabilitet.<ref name=":2" /> Cellulær intrinsisk fiber sement produseres raskt, har en heterogen orientering av kollagenfibriller og er antatt å være essensielt for å ta opp og absorbere krefter under belastning, samt lede tennene rett under frembrudd.<ref name=":4" /> Dannelse av cellulær stratifisert fiber sement er uforutsigbart i forhold til tidspunkt, posisjon på roten og tykkelse.<ref name=":3" />

== Egenskaper ==

=== Fysiske ===
Rotsement danner et grensesnitt mellom [[Tannbein|dentin]] (tannben) og periodontalfibre. Sådan er vevet en bestanddel av [[Tann|tannen]], selv om sement rent funksjonelt tilhører tannens støttevev. Ulike sementtyper har ulike fysiske egenskaper avhengig av utviklingshastighet, fiberinnhold og tilstedeværelse av presement. Rotsement er ikke [[Blodåre|vaskularisert]] og deltar derfor ikke i den fysiologiske [[Stoffskifte|metabolismen]], men øker i tykkelse gjennom apposisjon.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Cementocyte-An Osteocyte Relative?|publikasjon=J Dent Res|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27029548|dato=2016-04-01|forfattere=Zhao, N.; Foster, B. L.; Bonewald, L. F.|via=PubMed|bind=95|hefte=7|sider=734-741|sitat=}}</ref>

=== Kjemiske ===
I vekt utgjøres sement av ca. 65 % [[Uorganisk forbindelse|uorganisk]] materiale, 23 % [[Organisk kjemi|organisk]] materiale og 12 % vann.<ref name=":0" /> Acellulær sement kan ha en høyere andel [[Uorganisk forbindelse|uorganisk]] materiale. Den vanligste [[Uorganisk forbindelse|uorganiske]] komponenten er [[hydroksylapatitt]]. Små mengder [[Apatitt|fluorapatitt]] forekommer også. Det organiske materialet er primært [[kollagen]] type 1, men store mengder glykokonjugater som glykolipider, [[Glykoprotein|glykoproteiner]] og proteoglykaner kan også påvises.<ref name=":1" /> Sement inneholder mange av de samme proteinene som bein, men unikt for vevet er sementavledet festeprotein som stimulerer fibroblastlignende celler til å feste seg på rotoverflaten under tannutvikling.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Isolation of a fibroblast attachment protein from cementum|publikasjon=J Periodontal Res|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2139124|dato=1990-03-01|forfattere=McAllister, B.; Narayanan, A. S.; Miki, Y.; Page, R. C.|via=PubMed|bind=25|hefte=2|sider=99-105|sitat=}}</ref>

== Kliniske betraktninger ==

=== Reparasjon eller regenerasjon ===
Om et skadet vev tilheler via reparasjon eller [[Regenerering (biologi)|regenerasjon]] avhenger av flere faktorer, blant annet om aktuelle celletyper er tilgjengelig og om reguleringsmekanismer som stimulere disse cellene kan initieres. For at rotsement skal regenereres er det behov for sementoblastiske progenitorceller eller sementoblaster. Mange studier viser til tilheling med dannelse av cellulær intrinsisk fiber sement, selv i områder der det opprinnelig var acellulær ekstrinsisk fiber sement.<ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=Periodontal Bone-Ligament-Cementum Regeneration via Scaffolds and Stem Cells|publikasjon=Cells|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31167434|dato=2019-06-04|forfattere=Liu, J. Ruan, J. Weir, M. D. Ren, K. Schneider, A.; Wang, P.; Oates, T. W.; Chang, X.; Xu, H. H. K.|via=PubMed|bind=8|hefte=6|sider=537|sitat=}}</ref> Det er derfor fristende å anta at acellulær sement har dårligere evne til regenerasjon, sammenlignet med cellulær sement. Forskning innenfor periodonti viser også at det ofte etter depurering forekommer tilheling i form av økt lengde på kontaktepitel, fremfor regenerasjon av periodontalt festevev.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Histologic evaluation of human intrabony defects following non-surgical periodontal therapy with and without application of an enamel matrix protein derivative|publikasjon=J Periodontol|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12666702|dato=2003-04-02|forfattere=Sculean, A.; Windisch, P.; Keglevich, T.; Gera, I.|via=PubMed|bind=74|hefte=2|sider=153-160|sitat=}}</ref> Ved vevsstyrt regenerasjonsbehandling er det demonstrert at flere sement-spesifikke proteiner og stamceller fra periodontalspalten, tannfollikkelen og fettvev fører til differensiering av sementoblaster og produksjon av sementlignende vev med ekstrinsiske fibre.<ref name=":5" /> Vevsstyrt regenerasjonsbehandling med emaljematriks proteiner har også vist å gi regenerasjon av cellulær intrinsisk fiber sement.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Characteristics of newly-formed cementum following Emdogain application|publikasjon=Int J Oral Sci|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21449212|dato=2011-04-01|forfattere=Al-Hezaimi, K.; Al-Askar, M.; Al-Rasheed, A.|via=PubMed|bind=3|hefte=1|sider=21-26|sitat=}}</ref>

=== Organisering av emalje-sement grensen ===
Overgangen fra [[Tannemalje|emalje]] til sement kan være organisert på tre ulike måter: 

* Sement overlapper emalje
* Sement treffer emalje eksakt
* Avstand mellom emalje og sement med blottlegging av dentin 

Organiseringen kan variere stort både mellom pasienter, mellom tenner i samme pasient, og på samme tann.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Variable cementoenamel junction in one person|publikasjon=J Prosthet Dent|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2033555|dato=1991-01-01|forfattere=Grossman, E. S.; Hargreaves, J. A.|via=|bind=65|hefte=1|sider=93-97|sitat=}}</ref> En artikkel basert på ekstraherte premolarer hos unge individer uten utviklingsavvik, karies, traume eller tannslitasje fant at organiseringen der sement treffer emalje eksakt dominerte (55,1 %), ca 1/3 hadde blottlagt dentin og 12,5 % hadde sement som overlappet emalje.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Morphology of the cemento-enamel junction in premolar teeth|publikasjon=J Oral Sci|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20032617|dato=2009-12-25|forfattere=Arambawatta, K.; Peiris, R.; Nanayakkara, D.|via=PubMed|bind=51|hefte=4|sider=623-627|sitat=}}</ref> En blottlagt dentinoverflate kan gjøre tannen mer mottagelig for rotkaries eller rotresorpsjon, og kan også føre til overfølsomme tannhalser (hypersensibilitet). Blottleggingen kan forekomme naturlig, men er ofte et resultat av abrasiv og erosiv slitasje sammen med gingival retraksjon. 

=== Hypersementose ===
Hypersementose er en tilstand med hyperplasi av rotsement, der økt sementpåleiring gir en morfologisk forandring som kan påvises radiologisk. Denne morfologien kan medføre vanskeligheter ved ekstirpasjon. Epidemiologiske studier har vist at det oftest er mer enn én affisert tann per pasient, og at underkjevemolarer er de tennene med høyest prevalens av hypersementose.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Evaluation of the frequency and characteristics of hypercementosis in the turkish population with cone-beam computed tomography|publikasjon=Niger J Clin Pract|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28656927|dato=2017-06-29|forfattere=Eren, Y.; Erdal, O.; Serdar, B.; Emin, K. O.; Enes, G.|via=PubMed|bind=20|hefte=6|sider=724-728|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Radiographic evaluation and determination of hypercementosis patterns in Al-Madinah Al-Munawwarah, Saudi Arabia: A retrospective cross-sectional study|publikasjon=Niger J Clin Pract|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31293261|dato=2019-07-12|forfattere=Elsayed, S. A.; Ayed, Y.; Alolayan, A. B.; Farghal, L. M.; Kassim, S.|via=PubMed|bind=22|hefte=7|sider=957-960|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Occurrence of hypercementosis in a German population|publikasjon=J Endod|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23146646|dato=2012-11-14|forfattere=Burklein, S.; Jansen, S.; Schafer, E.|via=PubMed|bind=38|hefte=12|sider=1610-1612|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Biologisk vev]]
[[Kategori:Odontologi]]