Redigerer Rotårsaksanalyse

[[Fil:Root_Cause_Analysis_Tree_Diagram.jpg|miniatyr|Eksempel på en rotårsaksanalyse]]

'''Rotårsaksanalyse''' er en metode for [[problemløsning]] hvor man forsøker å identifisere de bakenforliggende årsakene (rotårsakene) til feil eller problemer.<ref>See {{Harvnb|Wilson|Dell|Anderson|1993}}.</ref> Den brukes mye i IT-drift, industriell produksjon, [[telekommunikasjon]], prosesskontroll, ulykkanalyse (f.eks. i [[luftfart]], jernbanetransport eller atomkraftverk), medisin (for [[Medisin|medisinsk]] diagnose), helsevesenet (f.eks. [[epidemiologi]]),<ref>See {{Harvnb|IATA|2016}} and {{Harvnb|Sofema|2017}}.</ref> samt i [[endringsstyring]], [[risikostyring]] og systemanalyse.

Rotsårsaksanalyse er en form for [[Induksjon (filosofi)|induktiv inferens]]. Metoden brukes ofte i proaktiv forvaltning, i motsetning til reaktiv håndtering.

== Steg ==
Det kan kreve både teknisk og statistisk ekspertise for å forstå kompleksiteten i prosessene som undersøkes. Selve rotsårsaksanalysen kan brytes ned til fire steg:

* Identifiser og beskriv problemet tydelig
* Lag en tidslinje fra den normale situasjonen inntil problemet oppstår
* Skill mellom rotårsaken og andre kausale faktorer (f.eks. ved hjelp av [[hendelseskorrelasjon]])
* Lag et [[kausalitetsdiagram]] mellom rotårsaken og problemet

Resultatet fra rotsårsaksanalysen bør brukes til å utføre langsiktige korrigerende tiltak, men dette er ikke en del av selve rotsårsaksanalysen.

== Metoder ==
Rotsårsaksanalyse fungerer generelt som innputt til en utbedringsprosess hvor [[korrigerende tiltak]] tas for å hindre et problem fra å oppstå. Navnet på prosessen varierer på tvers av ulike domener. I henhold til ISO/IEC 31010 kan rotsårsaksanalyse omfatte teknikkene [[5 hvorfor]], [[feilmode- og effektanalyse]] (FMEA), [[feiltreanalyse]], [[fiskebeindiagram]] og [[paretoanalyse]].

== Generelle prinsipper ==
Til tross for de forskjellige tilnærmingene til rotårsaksanalyse og bruk i ulike domener kan man si at en rotårsaksanalyse generelt følger de fire stegene:

# '''Identifisering og beskrivelse:''' Effektiv [[problembeskrivelse]] og hendelsesbeskrivelser (for eksempel av feil) er nyttige og vanligvis nødvendige for å sikre passende utførelse av en rotårsaksanalyse.
# '''Kronologi:''' Analysen bør beskrive en tidslinje for å gi et grunnlag  for å forstå sammenhengen mellom de medvirkende (kausale) faktorene, rotårsaken og problemet som etterforskes.
# '''Differensiering:''' Ved å korrelere hendelsessekvensen med problemets natur, størrelse, lokasjon og timing, og muligens også med et bibliotek av tidligere analyserte problemer, bør rotårsaksanalysen gjøre det mulig for etterforskeren) å skille mellom rotårsak, kausalitet og ikke-kausalitet. En måte å identifisere rotårsaker er å bruke hierarkiske [[Klyngeanalyse|klynger]] og [[Informasjonsutvinning|datautvinning]] (f.eks. basert på [[grafteori]]). En annen består i å sammenligne den undersøkte situasjonen med tidligere situasjoner som er lagret i et sakbibliotek.
# '''[[Grunnlig graf|Kausalitetsdiagram]]''': Til slutt bør etterforskeren kunne trekke ut av hendelsessekvensene en delsekvens av viktige hendelser som forklarer problemet, og konvertere dette til et kausalitetsdiagram.

For å være effektiv må rotårsaksanalysen utføres systematisk. Prosessen gir muligheten til å ikke gå glipp av viktige detaljer. Det kreves vanligvis [[lagarbeid]] for å få til, og ideelt sett bør alle involverte komme til samme konklusjon. I analyser av flyulykker må forøvrig konklusjoner av undersøkelsen og de grunnleggende årsakene som er identifisert kunne støttes av dokumenterte bevis.<ref>See {{Harvnb|IATA|2016}}.</ref>

== Se også ==
* [[A3-problemløsning]]
* [[5 hvorfor]]
* [[Faktoranalyse]]
* [[Feiltre]]
* [[Feiltreanalyse]]
* [[Generell lineær modell]]
* [[Ortogonal defektklassifisering]]
* [[Regresjonsanalyse]]
* [[Saksbasert informasjonssystem]]
* [[Strukturell forbedring]]
* [[Teknologisk etterforskning]]

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Problemløsning]]