Redigerer Rosenkrantztårnet

{{infoboks bygning}}
[[Fil:Rosenkrantztaarnet.JPG|thumb|Rosenkrantztårnet i kveldsbelysning]]
[[Fil:Scoleus detail.jpg|thumb|Detalj av Rosenkrantztårnet og [[Håkonshallen]] fra [[Scholeusstikket]], ca. 1580]]
[[File:Bradbenken prospekt.jpg|thumb|Rosenkrantztårnet sett fra Bradbenken, prospekt fra ca 1800]]
[[File:Bergenhus, Rosenkrantztårnet, Håkonshallen, Hordaland - Riksantikvaren-T248 01 0281.jpg|thumb|Bergenhus og Rosenkrantstårnet fotografert av [[Marcus Selmer]] i 1860.]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-117-0357-34A, Norwegen, Bergen, deutsche Offiziere.jpg|thumb|Rosenkrantztårnet og [[Håkonshallen]] etter [[eksplosjonen på Vågen]] i [[1944]]]]
[[Fil:Rosenkrantztårnet.jpg|thumb|Rosenkrantztårnet i Bergen]]
'''Rosenkrantztårnet''' på Bradbenken i [[Bergen]] regnes som Norges arkitektoniske hovedverk fra [[1500-tallet]]. Med sin strategiske plassering i sørfløyen, har tårnet vært en hjørnestein i borgsystemet på [[Bergenhus festning]].

== Kong Magnus Lagabøtes kastell ==
De eldste delene av Rosekrantztårnet stammer fra kong [[Magnus Lagabøte]]s kastell, som var en mindre festning fra om lag [[1270]].

== Jørgen Hansson Skrivers forverk ==
Den neste store ombyggingen skjedde rundt [[1520]], da [[høvedsmann]] på Bergenhus, Jørgen Hansson Skriver, fikk bygget et forverk. Dette førte til at tårnet har forskyvninger i etasjehøyden.

== Erik Ottesen Rosenkrantz slott ==
Tårnet er oppkalt etter [[Erik Ottesen Rosenkrantz]] som var [[lensherre]] på [[Bergenhus festning|Bergenhus]] i årene [[1560]]–[[1567|67]]. Han gjorde omfattende byggearbeider på tårnet og har æren for den vakre [[renessanse]]fasaden bygningen har idag. Rosenkrantz hadde fått ordre fra [[Frederik II av Danmark og Norge|kong Frederik II]] om å sette festningen i bedre stand, også militært. Med skotsk arkitektur som forbilde og med skotske håndverkere fikk Rosenkrantz oppført det staselige residenstårnet, som i samtiden ble omtalt som «slottet». Tårnet har gjennomgått flere endringer siden 1500-tallet, men er i stor grad tilbakeført, slik at bygningens ulike historiske hovedfaser vises.

== Nyere tid ==
På 1930-tallet ble tårnet åpnet for publikum. [[Eksplosjonen på Vågen]] i [[1944]] førte til omfattende ødeleggelser på bygningen. Ansvarlig for [[restaurering]]en var [[Gerhard Fischer]], og gjenreisningen var ferdig i [[1966]]. Rosenkrantztårnet ble av [[Riksantikvaren]] erklært som en automatisk [[fredet]] bygning i [[1995]]. [[10. januar]] [[2015]] ble spiret på tårnet blåst ned av [[storm]]en «Nina» som herjet på [[Vestlandet]].<ref>{{Kilde www| url=http://www.nrk.no/hordaland/sperrar-av-delar-av-sentrum-1.12142944| tittel=Spiret har falt, og Bergen er stengt av| utgiver= [[NRK]] Hordaland| dato=10. januar 2015| besøksdato=10. januar 2015}}</ref> Da spiret ble løftet på plass igjen i november 2015, var [[værhane]]n – en [[havfrue]] - fikset, så den kan snu seg etter vinden og klarer seg bedre når vinden står på som verst. Spiret er over ti meter langt, og veier ialt 350 kilo. [[Smijern]]sornamenter og [[kobber]]kuler var reparert og montert tilbake på spiret, som ble rettet ut av [[blikkenslager]]. Etter eksplosjonen i 1944 ble spiret løftet på plass ved hjelp av [[helikopter]]. I 2015 ble det brukt [[lift]].<ref>[http://www.bygg.no/article/1256066] «Rosenkrantztårnet har fått spiret tilbake», bygg.no 21. november 2015</ref>

Etter eksplosjonen i 1944 ble restaureringen foretatt med mer [[sement]] enn man ville brukt i dag. Grunnen under tårnet utsettes for stadige rystelser fra forbipasserende tungtrafikk, og siden sement er mindre elastisk enn [[kalk]], har det gjennom årene oppstått mange sprekker som har gitt lekkasjer inn i bygningen. I [[2016]] startet [[Statsbygg]] en restaurering, der de la om taket og vektergangen slik at taket og murkronen er tettet, og lekkasjer derfra stanset. Pr [[2019]] var det fortsatt lekkasjer gjennom fugene i fasaden, som tettes med kalk i stedet for sement.<ref>Martin Årseth: «Ville dette skjedd i Oslo?» ''[[Bergensavisen]]'' 23. juli 2019</ref> Det måtte brukes selvbærende [[stillas]]er fordi det ikke er lov å sette kroker i den gamle fasaden. På 1960-tallet ble [[betong]] ansett som en garanti mot inntrengende fukt, men når betong sprekker og vann trenger inn, slippes ikke vannet ut igjen. Noen steder var fukt trengt 40 cm inn muren. Nå er det lagt inn kalkfuger som slipper ut fukt. I januar 2022 kom tårnet til syne igjen etter fem års restaurering.<ref>[https://www.ba.no/har-brukt-lang-tid-men-det-er-og-helt-nodvendig/s/5-8-1785692 Tom R. Hjertholm: «Lang, men nødvendig tid», ''Bergensavisen'' 8. januar 2022]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Anne Brit Vihovde: ''Erik Rosenkrantz'' (Bryggens museum).

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|87123}}
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425132?s=Rosenkrantztårnet Bergen byleksikon på nett, om Rosenkrantztårnet]
* [http://www.bymuseet.no/?vis=202 Bymuseet]
* [http://www.bymuseet.no/?vis=526 Rundtur i tårnet]
* [https://web.archive.org/web/20051107231402/http://www.kulturnett.no/organisasjoner/hovedorganisasjon.jsp?id=T395748 Kulturnett, informasjon om Rosenkranztårnet]
* [http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=2&id=50 Bergenskartet.no: Artikkel om fangehullet i Rosenkranztårnet]

{{Bymuseet i Bergen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Tårn i Norge]]
[[Kategori:Bergenhus]]

[[en:Bergenhus Fortress#Rosenkrantz Tower]]