Redigerer Romsdalen

:''For landskapet og fogderiet Romsdal, se [[Romsdal]].''
[[File:View to Romsdalen from Litlefjellet, 2013 June.jpg|thumb|upright=1.9|Panorama over nedre del av Romsdalen med [[Trolltindan|Trolltindmassivet]] i mot og Rauma i forgrunnen. Den markerte tinden til venstre er [[Romsdalshornet]]. [[Åndalsnes]] ved fjorden i bakgrunnen til høyre. {{Byline|Simo Räsänen}}]]
'''Romsdalen''' egentlig ''Raumas dal'' (av elven Rauma), er et dalføre mellom [[Åndalsnes]]/[[Veblungsnes]] i [[Rauma]] kommune i [[Møre og Romsdal]] og [[Lesjaskogsvatnet]] i [[Lesja]] kommune i [[Innlandet]]. Store deler av dalføret er trangt og går mellom høye alpine fjell hvorav flere er blant landets mest kjente. Dalbunnen stiger langsomt fra [[Romsdalsfjorden]] til tettstedet Verma. Gjennom dalen renner elva [[Rauma (elv)|Rauma]]. Elven Rauma er en av de største i Møre og Romsdal, og drenerer [[Lesjaskogsvatnet]] i Innlandet - Lesjaskogsvatnet dreneres samtidig av [[Gudbrandsdalslågen]] i motsatt retning. Romsdalen løper sammen med [[Isterdalen]] like ovenfor [[Åndalsnes]] og de to elvene danner der store elvesletter og terrasser. Terrassene består av sand og grus over lag av leire.<ref name="Helland" /> Disse terrassene er trolig dannet ved at elven etter [[Postglasial landhevning|landhevingen]] har gravd seg gjennom de løse massene og etterlatt terrasser på 40 til 60 meter over nåværende havnivå.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holtedahl, Olaf  | utgivelsesår = 1931 | tittel = Hvordan landet vårt blev til: en oversikt over Norges geologi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121400014 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | tittel = Nordvestlandets fjellverden: fotturer i Møre og Romsdal | isbn = 8205190682 | forlag = Gyldendal/Moestue | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110904029 | utgivelsesår = 1990 | side = }}</ref>

[[Raumabanen]] og [[E136]] går begge gjennom Romsdalen. Regnet langs elven Raumas løp er dalføret omkring 60&nbsp;km langt,<ref>{{Kilde www|url = https://snl.no/Rauma%2Felv|tittel = Rauma – elv|besøksdato = 30. januar 2016|forfattere = |dato = |forlag = Store norske leksikon}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Romsdalen – Store norske leksikon|url = https://snl.no/Romsdalen|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2016-01-30}}</ref> fra fylkesgrensen ved [[Stuguflåtbrua|Stuguflåten bru]] er dalføret omkring 45&nbsp;km.

Fjellpartiet [[Mannen (fjell i Romsdal)|Mannen]] ventes å rase ut i dalføret ved Horgheim.<ref>{{Kilde www |url=http://www.andalsnes-avis.no/nyheter/article108922.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-02-19 |arkiv-dato=2015-02-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150205133541/http://www.andalsnes-avis.no/nyheter/article108922.ece |url-status=yes }}</ref> Ovenfor Remmem mot Flatmark er dalbunnen full av store steinblokker.<ref name="Helland" />

{{Sitatboks
|sitat=Romsdalen, Raumas dalføre, kommer ned til Romsdalsfjorden i nordvestlig retning; ved grændsen mod Kristians amt gaar dalen over til Lesje og forbinder Østland med Vestland uden at naa over furuens grændse. I den nedre del af dalen er der terrasser. Omkring Grytten kirke er flyvesandhauger, og ved Nes indesluttes elven af høie mæler. Romsdalen har mægtige fjeldvægge, vakre eiendommelig tinder, mange fosser, saa store klippeblokke som de, der ligger i denne dal er sjelden at se. Den er meget besøgt af turister, tindebestigere og kunstnere.
|kilde=[[Amund Helland]] (1911)<ref name="Helland" />
|bredde=350px
|side=right}}

Mellom Fossbrua og Remmem er dalbunnen vernet som del av [[Romsdalen landskapsvernområde]], som også omfatter Vermedalen og Brøstdalen.<ref>http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002447</ref><ref>https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2006-11-24-1303</ref> Fjellområdene på vestsiden, inkludert [[Trolltindan]], ligger for en stor del innenfor [[Reinheimen nasjonalpark]].<ref>http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002446</ref> Høyfjellet rundt Isterdalen og Trollstigen ligger dels innenfor nasjonalparken, dels innenfor [[Trollstigen landskapsvernområde]].<ref>http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002445</ref>

== Geografi ==
=== Sidedaler ===
[[Fil:Romsdal panorama.JPG|thumb|400px|Romsdalen sett fra toppen av [[Romsdalshornet]]. Fjellene er fra venstre [[Venjetindan]] med [[Kvanndalstinden]] bak, [[Kalskråtinden]], Olaskarstinden, Hornaksla og Lillehornet (midten), [[Breitinden (Rauma)|Breitinden]] og [[Trolltindan]] lengst til høyre]]
[[File:Rauma .jpg|thumb|Øvre del av dalen nedenfor Verma]]
De viktigste sidedalene til Romsdalen regnet etter sideelver som renner ut i Rauma:
* Brøstdalen/Ulvådalen med Ulvåa og [[Ulvådalsvatnet]], kommer fra venstre ved Stuguflåten
* Vermedalen med elven Verma, [[Vermevatnet]] og [[Vermafossen]], fra venstre ved Verma
* [[Isterdalen]] med elven [[Istra (Romsdal)|Istra]] kommer fra venstre nederst i dalen

Tidligere lå vannskillet lenger nordøst slik at Verma og Ulvåa drenerte til [[Gudbrandsdalen]], erosjon og kraftig utgraving flyttet vannskillet sørøstover slik at de to sidedalene er [[agnordal]]er med nesten motsatt retning av hoveddalen.<ref>{{Kilde www|tittel = Naturbase {{!}} Romsdalen|url = http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002447|verk = faktaark.naturbase.no|besøksdato = 2016-01-30}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = agnordaler – Store norske leksikon|url = https://snl.no/agnordaler|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2016-01-30}}</ref>

=== Fjelltopper ===
Noen kjente fjelltopper rundt hoveddalføret
* [[Romsdalshornet]] 1550 moh.
* [[Trolltindan]] med 
** [[Store Trolltinden]] 1788 moh.
** [[Trollveggen]]
** [[Breitinden (Rauma)|Breitinden]] 1797 moh.
* [[Store Venjetinden]] 1852 moh.
* [[Kalskråtinden]] 1803 moh.
* [[Romsdalseggen]]
* [[Tua (Rauma)]]
* [[Rangåhøgda]]

=== Bebyggelse ===
{{Sitatboks|sitat=Ja, her er det ikkje greit å leva. Her skulle ikkje bu anna enn geiter og engelskmenn og målarar og kunstkjennarar frå flatlandet. Og så er her no ei mengd med orm på solsida oppetter hasleholta. Her er vel ein og annen jordflekken som kunne vere ein folkeleg gardpart, men det er tørt og sandut alt til det ber ned mot fjorden. Men dei stakkars folk har klora og hengt seg inn i fjellsidene liksom ørnereir der lengst aust, for dei milene frå sjøen er det så hengjande bratt at ikkje ørna ein gong kan og byggja der. Her ligg gardane nede på botnen, og fram mot neset er det ikkje så ille, endå det er mest sandøyrar oppskylde av Rauma.
|kilde=[[Aasmund Olavsson Vinje]] (''Ferdaminne frå sumaren 1860'')
|bredde=400px
|side=right}}

Ved Raumas utløp i Romsdalsfjorden ligger det gamle tettstedet [[Veblungsnes]] og sentrum med jernbanestasjonen [[Åndalsnes]]. På Veblungsnes ligger også sognekirken [[Grytten kirke]] og militærleiren Setnesmoen med [[Heimevernet|HV]] 11 like ovenfor.<ref>{{Kilde avis|tittel=HV11 skal bestå|avis=Romsdals Budstikke|url=|etternavn=|fornavn=|dato=27. des. 2012|side=15|sitat=}}</ref>

Oppe i dalen ligger de små tettstedene [[Marstein]] (med [[Kors kirke]] og [[Marstein stasjon]]) og [[Verma]] (med [[Øverdalen kirke]] og [[Verma stasjon]]). Øverst ved Raumas løp i [[Lesja kommune]] ligger [[Bjorli]].

Bygda Medalen er midtre del av Romsdalen (ovenfor Romsdalshornet) og består av gårdene Lyngheim, Horgheim, Myrabø, [[Marstein]], Alnes, Alnestrøen, Monge, Remmem, Skiri og Flatmark. Medalen omtales ofte som Marstein. [[Nerdalen]] utgjør nedre del av dalføret (nedenfor Romsdalshornet) og Øverdalen øvre (ovenfor Flatmark). Ovenfor Flatmark er det en smal og ubebodd strekning. Øverdalen er preget av berglendt og bratt terreng, mens Medalen og Nerdalen har nokså flat dalbunn.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040907065|tittel=Utkast til samordna plan|forlag=Møre og Romsdal distriktshøgskole|utgivelsesår=1976|isbn=8290155212|utgivelsessted=Volda|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121306017|tittel=Setrer i Øvre Romsdalen|forlag=Rauma kommune ved Kulturstyret|utgivelsesår=1993|isbn=8291317003|utgivelsessted=[Åndalsnes]|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102100045|tittel=Kristenliv i Romsdalen 1809 - 1864|forlag=Lutherstiftelsen|utgivelsesår=1931|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011406081|tittel=Rauma/Ulvåa på vektskåla|forlag=Institusjonene|utgivelsesår=1980|isbn=8290393008|utgivelsessted=[Molde]|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012200025|tittel=Raumabana|forlag=Biblioteket|utgivelsesår=1994|isbn=8291317011|utgivelsessted=[Åndalsnes]|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102824007|tittel=Molde og Romsdalen|forfatter=Dahl, Bastian|forlag=[s.n.]|utgivelsesår=1988|isbn=8290393318|utgivelsessted=[Molde]|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072600005|tittel=Vett mot watt|forlag=Det norske samlaget|utgivelsesår=1977|isbn=8252107273|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> I 1990 hadde Medalen 120 innbyggere, Øverdalen 190, Åndalsnes 2500 og Veblungsnes 300.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110504096|tittel=Bok om Rauma|forlag=Rauma kommune|utgivelsesår=1990|utgivelsessted=Åndalsnes|side=}}</ref> 

Ved Brude øverst i dalen går den faste bosettingen opp til 500 moh. Ved Hellands kartlegging rundt 1900 lå de øverste gården (Brøstet og Kabben i sidedalen) på omkring 750 moh.<ref name="Helland" />

== Samferdsel ==
[[Raumabanen]] og [[E136]] går begge gjennom Romsdalen. Raumabanen er den eneste jernbaneforbindelsen i Møre og Romsdal. E136 knytter an til [[E6]] ved Dombås og er hovedveien mellom Østlandet og Ålesund/Molde. E136 er den eneste veiforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet som ikke går over skoggrensen, og er hovedvei mellom Ålesund og Østlandet.

Broer på offentlig veinett
* [[Sogge bru]] forbinder E136 med [[fylkesvei 63]]
* [[E136]] krysser hovedelven nær utløpet over [[Rauma bru]] (ca 1962). 
* [[Grøttørbrua]] (Grøtør bru) biltrafikk mellom Åndalsnes og Veblungsnes inntil Rauma bru ble åpnet, helt stengt for biler i 1997.<ref>Torvik, Inge mfl: ''Samfunn og ferdsel.'' Molde: Møre og Romsdal fylkesbåtar, 2000.</ref>

Opprinnelig var Veblungsnes strandsted og dampbåtkai for Romsdalen og turistene gikk i land der. På slutten av 1800-tallet gikk dampskipene til Åndalsnes i stedet.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Caspari, Theodor | utgivelsesår = 1933 | tittel = Fra Rauma til Rhinen: reiseskildringer og kulturbilleder fra gamle dager | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010301031 | side = }} </ref>

=== Kjøre- og ridevei ===
[[File:Kartblad 113- Cart over det Romsdahlske Compagnie District, 113, 1805.jpg|thumb|upright=1.9|Militært kart fra 1805 med elver og veier inntegnet ([[Romsdalshornet]] litt til venstre for midten er markert med mørkere farge og navn). Kartet viser fergested over Rauma ved Halsa om lag 1 km oppstrøms fra [[Sogge bru]], bro over [[Istra (Rauma)|Istra]] og sluttpunkt på [[Veblungsnes]]. Fylkesgrensen omtrent ved høyre kant av kartet.]]
Den gamle veien over Lesja og gjennom Romsdalen var trolig en viktig vei for bøndene i Nord-Gudbrandsdalene og fjellbygdene rundt, blant annet for tilgang til havet og handelsvaren salt. Den var også en viktig handelsvei først til kaupangen på [[Veøya]] i Romsdalsfjorden deretter til [[Romsdalsmarkedet]] ved munningen av dalen. På Lesja var det fra 1660 også [[Lesjaverk|jernverk]] som solgte produkter på Romsdalsmarkedet. Veien opp Romsdalen og over Lesja var også møringenes letteste vei til Østlandet, den går bare opp i 600 m høyde og gjennom sammenhengende bygdelag.<ref name="Torvik">Torvik, Arne Inge (2000): ''Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel.'' Utgitt av MRF, Molde.</ref> 

Før jernbanen ble bygget gjennom Gudbrandsdalen ble hele strekningen Åndalsnes/[[Veblungsnes]]-Lillehammer på slutten av 1800-tallet betjent med [[diligense]]r.<ref name="Setnes" /> Veien gjennom Romsdalen var opprinnelig en rideveg eller kløvsti som omkring 1800 ble utvidet til kjørevei (4 m bred). I 1822 ble den postvei mellom [[Tofte (Dovre)]] og Veblungsnes (det daværende sentrum), og i 1825 klassifisert som hovedvei.<ref name="Vegvesen">Statens vegvesen (2001): ''Vegminner i Møre og Romsdal.'' Utgitt i Molde.</ref> Torvik oppgir at det skal ha vært bygget kjørbare veistrekninger i Romsdalen på 1700-tallet.<ref name="Torvik" /> Omkring 1820 ble det opprettet skyssvesen med stasjoner på Veblungsnes, Horgheim, Flatmark, Ormem (Verma) og Brude. Først i 1844 skal veien ha vært fullt kjørbare gjennom hele Romsdalen, og omkring 1850 var dette utenom veien over [[Filefjell]] til Lærdalsøra den eneste kjøreveien mellom Østlandet og Vestlandet.<ref>Skarra, Nils (1977): «Vegtransport». I D. Bjørnland (red.): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800''. Oslo: Grøndahl.</ref> I 1860 ble gården Næs (dagens Åndalsnes) på høyre bredd valgt som endepunkt for kjøreveien, i stedet for det gamle strandstedet og endepunkt Veblungsnes. Begrunnelsen for Åndalsnes fremfor Veblungsnes som endepunkt var at Åndalsnes ga bedre mulighet for forbindelse via Isfjorden og Åfarnes til Molde, at Åndalsnes hadde bedre havne og dessuten at Åndalsnes var bedre egnet for et fremtidig byanlegg. I 1869 ble veien forbi Bjørnekleiva øverst i dalen lagt i to slyng fra gården Kleiva til fylkesgrensen, hårnålssvingene inngikk i riksveien til 1961.<ref name="Torvik" /> I 1946 ble veien gjennom Romsdalen knyttet til sammenhengende kjørevei langs Romsdalsfjorden til Ålesund.

Bøndene hadde i eldre tider plikt til å skysse embetsmenn på reise. Postgang og turisme førte på 1800-tallet til større trafikk. Veblungsnes ble etterhvert et viktig knutepunkt for omstigning mellom land- og sjøtransport. Fra 1816 var det faste skysstasjoner i dalen. Mellom Veblungsnes og Dombås var det åtte skysstasjoner, av disse var fire i Romsdalen: Horgheim, Flatmark, Ormheim (tok over for Kylling og Brude) og Stuguflåten. Skysstasjonens bygning på Ormheim ble ødelagt av jordras i 1926. Stuguflåten er en gammel stasjon midt mellom Veblungsnes og Dombås. Etter åpningen av Raumabanen og økende bruk av bil fikk skysstasjonene en mindre rolle.<ref name="raumabok" />

=== Jernbane ===
{{utdypende|Raumabanen}}
[[ Fil:Kyllingbro-05-2007.jpg|thumb|[[Kylling bru]] på Raumabanen {{Byline|Halvard Hatlen}}]]
[[File:Romsdalen 20050809 211542.jpg|thumb|Raumabanen og E136 nederst i Romsdalen (mellom Åk og Mjelva) med [[Romsdalshornet]] og [[Venjetindan]] bak.]]
Byggingen av Raumabanen tok til i 1912 og ble banen åpnet for trafikk fra [[Dombås]] til Åndalsnes 29. november 1924. Fra 1924 fram til 1970-årene var Raumabanen hovedkommunikasjonsåren for person- og posttrafikk mellom Møre og Romsdal og hovedstaden. Fra Åndalsnes var det bussforbindelse til [[Ålesund]], [[Molde]] og [[Kristiansund]] til og fra hver avgang og ankomst. Fra 1891 til Raumabanen åpnet var dampskipsforbindelsen mellom Mørebyene til Trondheim og Rørosbanen den viktigste forbindelsen til Østlandet.<ref name="Torvik" /> På Raumabanen er det flere store brokonstruksjoner blant annet [[Kylling bru]] ved Verma.

=== Telegraf ===
Da telegrafen ble bygget ut omkring 1860 fikk Mørebyene tilknytning til linjen Oslo-Trondheim i Dovre.<ref>http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Telegraf_til_L%C3%A6rdal_i_1858</ref> Forbindelsen gikk via Veblungsnes og gjennom Romsdalen til Dovre. Ved siden av forbindelsen mellom Gjøvik og Lærdalsøra var dette i 1863 den eneste forbindelsen over fjellet mellom øst og vest (Stavanger og Bergen hadde også forbindelse med Oslo rundt Sørlandskysten).<ref>Thorolf Rafto: ''Telegrafverkets historie 1855-1955''. Bergen: John Grieg</ref>

=== Båter ===
I eldre tider var det få eller ingen broer over elven Rauma. Elven ble mange steder krysset med «eikjer», stor flatbunnede båter egnet både for folk og husdyr. Elveisen ble brukt til transport både på langs og på tvers. Tidligere var det flere gangbroer (hengebroer), i 1997 var det tre igjen. Årene 1813-1819 ble det anlagt en bro over hovedelven ved Devold - denne «Martnabrua» ble anlagt for adkomst til [[Romsdalsmarkedet]] som da var flyttet fra Devold til Veblungsnes.<ref name="Normann">Normann, Andreas: ''Langs Raumavassdraget i kulturminneåret.'' Utgitt av Rauma kommune, 1997.</ref>

== Turisme ==
{{Sitatboks
|sitat=<br />
Som fortabt hans Øie hænger<br />
ved de vilde Klippeformer;<br />
Hugen vokser, Sindet løftes,<br />
og han lover lydt den Herre,<br />
som har vendt de svundne Nætters<br />
lange Gru til lyse Drømme,<br />
som har formet onde Vætters<br />
vilde Færd til Billedpragt.<br />
<br /><!-- Er det noen bedre maate aa faa det fint paa? -->
|kilde=[[Theodor Caspari]] (om Romsdalen)
|bredde=20em
|side=right}}

Turisttrafikken og laksefisket i elven Rauma ble etterhvert viktig på 1800-tallet, særlig velstående briter. For eksempel kjøpte general William Bromley-Davenbort gården Fiva i 1849 og sikret seg slik lakserettene til de beste 12&nbsp;km av elven. Norges første golfbane skal ha blitt anlagt i 1905 ved Hølgenes hotel (senere Park hotel) av den daværende engelske innehaveren.<ref name="Setnes" /> [[Vilhelm II av Tyskland|Keiser Wilhelm]] besøkte Romsdalen åtte ganger.<ref name=":0" />

Romsdalen og Romsdalsalpene er sentralt i norsk fjellklatring og bestigningen av [[Romsdalshornet]] i 1828 regnes som den første kjente fjellklatring i landet.<ref>{{Kilde www|tittel = fjellklatring – Store norske leksikon|url = https://snl.no/fjellklatring|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2016-01-30}}</ref> Den bratte og krevende [[Trollveggen]] er også et klassisk sted i norsk fjellklatring.<ref>{{Kilde www|tittel = Trollveggen – Store norske leksikon|url = https://snl.no/Trollveggen|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2016-01-30}}</ref> [[William Cecil Slingsby]] besøkt Romsdalen rundt 1875 og senere.<ref>Slingsby, W.C.: Norge  den nordlige arena. Skisser fra tindebestigninger og oppdagerferder i norsk natur mellom 1872 og 1921. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1998.</ref> Romsdølingen [[Arne Randers Heen]] drev også klatring i området, inkludert førstebestigninger.

== Historie ==
I [[Skottetoget 1612|1612 marsjerte en 300 skotske leiesoldater]] gjennom dalen på vei til Sverige, de ble stanset nedenfor Otta i Gudbrandsdalen.

[[Romsdalsmarkedet]] var lenge et av de viktigste årlige markeder i Midt-Norge og var i 1830 det eneste offentlige markedet i Møre og Romsdal.<ref>Bjørnland, Dag (1977): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800''. Oslo: Grøndahl.</ref> Markedsplassen var på gården [[Devold]] nederst i dalen og ble flyttet til Veblungsnes i [[1820]] og ble avviklet som lovpålagt institusjon i [[1875]]. Markedet hadde årlig flere tusen besøkende fra Øvre [[Gudbrandsdal]], [[Møre og Romsdal]], [[Sør-Trøndelag]] og [[Sogn og Fjordane]].

På [[Romani rakripa|romani]] kalles dalen ''Pánian'' eller ''Pániantemm'' som betyr ''dalen med elva''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Karlsen, Ludvig  | utgivelsesår = 1993 | tittel = Romani-folkets ordbok | isbn = 8299236312 | utgivelsessted = [Kløfta] | forlag = ES grafisk | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102808101 | side = }}</ref><ref>Rolf Theils artikkel om norsk romani. I Gulbrand Alhaug og Aud-Kirsti Pedersen (red.): ''Namn i det fleirspråklege Noreg''. Novus forlag. Oslo, 2015. ISBN 978-82-7099-775-6</ref><ref>{{Kilde www|url=https://tekstlab.uio.no/nro/htdocs/index.php?se=Romsdal&tl=nr&so=b&wc%5B%5D=a&src%5B%5D=a&sl%5B%5D=a|tittel=Norsk Romani Ordbok|besøksdato=2021-08-24|verk=tekstlab.uio.no}}</ref>

=== Fornminner ===
Ved Horgheim er det over hundre gravrøyser og spor etter gårder fra folkevandringstiden (om lag 375-800 e.Kr.). I høyfjellet finnes svært gamle innretninger for reinsjakt, blant annet dyregraver og bogesteller.<ref>{{Kilde bok|tittel = Romsdalen|etternavn = Setnes|fornavn = Roe|utgiver = Møre og Ronsdal naturvern|år = 1980|isbn = |utgivelsessted = |sider = 22-26|kapittel = |verk = Rauma/Ulvåa på vektskåla}}</ref>

=== Andre verdenskrig ===
[[File:1919 Stueflaaten farm and hotel.jpg|thumb|Stuguflåten (vest for Bjorli) med hotell i en høyreist [[sveitserstil]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.rbnett.no/nyheter/i/04kQk2/dette-er-hotellets-120-ar-gamle-historie-og-na-skal-det-restaureres|tittel=(+) Dette er hotellets 120 år gamle historie - og nå skal det restaureres|besøksdato=2024-02-20|dato=2021-02-21|fornavn=Evy Kavli, Åndalsnes|etternavn=Avis|språk=no|verk=rbnett.no}}</ref> En eldre bygning til skysstasjon i en langstrakt lavere bygning bak. Raumabanen går på motsatt side av elven mellom [[Bjorli]] og [[Stuguflåten bru]]. {{byline|[[Anders Beer Wilse]], 1919}}]]
10. april kom de første norske soldatene til mobiliseringstedet på [[Setnesmoen]]. Møre og Romsdal var til forskjell fra Østlandet, Bergen og Trøndelag ikke besatt av tyske styrker og kunne mobilisere ufortstyrret. Omkring 3000 norske soldater var etterhvert samlet. Lokalbefolkningen, særlig i Åndalsnes, ble evakuert til nabobygdene. Det ble satt opp sykestuer på Åndalsnes ved sjøen, på Venge og Flatmark oppe i dalen. 13. april ble 800 soldater sendt med tog mot Dombås der de dagen etter kom i [[Slaget ved Dombås|kamp med tyske fallskjermstyrker]]. Tyske fanger ble sendt ned dalen og det ble opprettet fangeleir blant annet i [[Isfjorden (bygd i Rauma)|Isfjorden]]. De dagene bombingen var på det mest intense falt det omkring 400 sprengbomber og 500 brannbomber over Åndalsnes, Veblungsnes og området rundt.<ref name="raumabok" />

Tidlig i [[Angrepet på Norge i 1940|andre verdenskrig]], spilte Romsdalen med Åndalsnes en viktig rolle, under felttoget i Norge [[1940]]. Oslo, Bergen og Trondheim ble besatt umiddelbart av den tyske invasjonsstyrken, mens Åndalsnes som eneste havn med jernbane mellom Trondheim og Bergen fortsatt var ubesatt. Britiske styrker ble landsatt på Åndalsnes [[12. april|12]]–[[18. april]]. Samtidig besatte tyske fallskjermstyrker Dombås i fem dager [[Slaget ved Dombås|før Dombås ble gjenvunnet]] av norske styrker. Omkring 150 tyske krigsfanger ble sendt med tog til Åndalsnes og videre til Molde og Kristiansund.<ref name="Kynoch" /> 
[[File:23 Album, Olav Tjønneland (5266063392) (cropped).jpg|thumb|Norsk artilleri på Åndalsnes, ved kapitulasjonen i 1940. {{byline|Olav Tjønneland}}]]
Kvelden 18. april begynte landsettingen av den britiske 148. brigade på Åndalsnes og de opprettet leir noen kilometer opp i Romsdalen. Oppdraget var å sikre knutepunktet Dombås og hindre den tyske invasjonsstyrken å sende forsterkninger og forsyninger over Dovre til Trondheim. De første britiske soldatene ble sendt mot Dombås 19. april og fortsatte videre mot Øyer i Gudbrandsdalen for å støtte de norske forsvarsstyrkene.<ref name="Kynoch" /> [[Gulltransporten|Norges Banks gullbeholdning]] ble fraktet gjennom Romsdalen med jernbane. Tyske hærstyrker inntok Åndalsnes 2. og 3. mai.<ref>http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece {{Wayback|url=http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece |date=20170826194720 }} (avisartikkel basert på boka ''1940'' av Rolf Larsen)</ref><ref>[http://mediabase1.uib.no/krigslex/ae-oe-aa/aa.html Åndalsnes]  {{Wayback|url=http://mediabase1.uib.no/krigslex/ae-oe-aa/aa.html |date=20140224013332 }} i ''Norsk Krigsleksikon 1940-1945'', J. W. Cappelen Forlag A/S, oppslag 6. mai 2014.</ref> 

Den tyske sjefen, generalen [[Richard Pellengahr]], bodde først på Åndalsnes (Park Hotell) og flyttet deretter med sin stab inn på Fiva gård i Romsdalen. Fiva hadde lenge tilhørt den rike engelske Davenport-familien. Bildene av den norske og den britiske kongefamilien ble hengende mens Pellengahr brukte Fiva, inventaret på Fiva skal heller ikka ha blitt stjålet eller skadet.<ref name="Molmen2" />

I slutten av april ble Raumabanen og biltrafikk mellom Lesja og Åndalsnes bombet av tyske fly, noen av bombeflyene kom helt fra den erobrede flyplassen i [[Ålborg]]. Norske sivile inspiserte stadig og reparerte raskt skadene på bane og vei.<ref name="Kynoch" /> Lesjaskogsvatnet ble også brukt som flyplass av britiske styrker.<ref name="Molmen" /> 

Under den siste evakueringen av Dombås 30. april ble et stort togsett med fire lokomotiv, 14 passasjervogner og en antall godsvogner sendt mot Åndalsnes om natten. På dette tidspunktet hadde den siste biltransporten forlatt Dombås mens det fortsatt var omkring 1500 britiske og en del norske soldater igjen ved Dombås stasjon, disse skulle nå evakueres med siste togavgang. Noen kilometer fra Dombås blir flere norske soldater tatt ombord og på Lesja stasjon ytterligere 425 norske soldater. Toget sporet av i et bombehull ved Lesjaverk, elleve soldater ble drept og flere skadet i ulykken, ifølge Mølmen.<ref name="Molmen" /> Omkring 400 norske soldater fra toget begynte å gå til fots langs landeveien og ble ved Lesjaskog innhentet av tyske styrker og avvæpnet. Deres [[Krag-Jørgensen]] med ammunisjon skal ha blitt liggende i veigrøften i flere uker inntil de var fjernet og tatt var på av bygdefolket i Lesja-distriktet. De tyske styrkene skal heller ikke ha vist interesse for det store antallet britiske [[Lee-Enfield]] rifler ombord i det avsporede toget og disse ble også gjemt unna av bygdefolket.<ref name="Molmen2" /> Kynoch oppgir at toget forlot Dombås 29. april og at ulykken skjedde klokken 1 natt til 1. mai (etter at toget hadde blitt stående hele dagen på grunn av skinnebrudd lenger sør).<ref name="Kynoch" /> De friskeste britiske soldatene fra det avsporede toget nådde Verma formiddagen 1. mai der de søkte tilflukt i [[Stavem tunnel|vendetunnelen]] der det også var et intakt togsett i beredskap. En liten avdeling britiske soldater kom opp fra Åndalsnes<ref name="Molmen" /> og oppholdt den tyske fremrykningen (ifølge Kynoch var dette en avdeling [[Royal Marines|marinesoldater]] som allerede befant seg ved Verma hvor de holdt vakt ved kraftverket).<ref name="Kynoch" /> Togsettet fra vendetunnelen med soldater ombord kjørte til Åndalsnes i mørket kvelden 1. mai og ble evakuert fra Åndalsnes samme natt. Avsporingen ved Lesjaverk forsinket evakueringen med ett døgn.<ref name="Molmen">Øystein Mølmen: ''Raumabanen/Romsdalen, Lesja og Dovre. Kamphandlingene i april 1940''. Lesjaskog: Raumabanens kulturlag, 1999.</ref> En del britiske soldater fulgte store deler av jernbanelinjen til fots da de trakk seg tilbake fra Dombås mot Åndalsnes. De siste britiske soldatene forlot Øvre Romsdal i lastebiler.<ref name="Kynoch" />

I forbindelse med tyske bombing av flystripen på [[Lesjaskogsvatnet]] var det luftkamper med britene og ett av de tyske flyene nødlandet i elven Rauma ved Fiva gård i Romsdalen. Flystripen på Lesjaskogsvatnet ble oppgitt dagen etter at den var tatt i bruk og de fem brukbare fly ble 26. april flyttet til Setnesmoen leir ved [[Veblungsnes]].<ref name="Molmen2">Øystein Mølmen: ''Krigen 1940-45''. Lesjaskog, 1996.</ref>

Ministrene [[Anders Rasmus Frihagen]], [[Trygve Lie]], [[Birger Ljungberg]] og [[Oscar Torp]] ankomt Åndalsnes 18. april. Kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen til Åndalsnes kvelden 22. april. Kongen reiste fra Åndalsnes til Molde 23. april.<ref>{{Kilde www |url=http://www.rbnett.no/krigsvaaren/article207667.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-02-19 |arkiv-dato=2015-02-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150219184508/http://www.rbnett.no/krigsvaaren/article207667.ece |url-status=yes }}</ref> Utenriksdepartementets stab var samtidig flyttet til Stuguflåten.<ref>Norges Bank: [http://www.norges-bank.no/Upload/Images/Tidslinje/TalerArtikler/Gulltransporten%20Beretningen%20til%20Thore%20Boye.pdf Thore Boyes beretning om gulltransporten] {{Wayback|url=http://www.norges-bank.no/Upload/Images/Tidslinje/TalerArtikler/Gulltransporten%20Beretningen%20til%20Thore%20Boye.pdf |date=20150219195322 }}</ref>

På Stuguflåten ved fylkesgrensa ble det avholdt statsråd 22. april der blant annet [[Nortraship]] ble opprettet.<ref>{{kilde www |url=http://www.aftenbladet.no/magasin/Bombene-som-rammet-Norge-2579056.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-04-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140416182337/http://www.aftenbladet.no/magasin/Bombene-som-rammet-Norge-2579056.html |arkivdato=2014-04-16 }}</ref>

Gården Ner-Hole i Romsdalen brukte okkupasjonsmakten som militærleir. Der var det også russiske krigsfanger.<ref>http://digitaltfortalt.no/things/ner-hole-i-romsdalen-med-spor-fra-andre/H-DF/DF.3540</ref>

== Galleri ==
=== Bebyggelse ===
<gallery heights="180px" mode="packed">
 Fil:Verma-Romsdalen-05-2007.JPG|[[Verma]] {{Byline|Halvard Hatlen}}
 Fil:Overdalen-kapell-Romsdalen.JPG|[[Øverdalen kirke]], Verma {{Byline|Halvard Hatlen}}
 Fil:Korskirke-Romsdalen-Norway.jpg|[[Kors kirke]] på [[Monge]] {{Byline|Halvard Hatlen}}
 Fil:RemmemGard-Norway-HH.jpg|[[Remmem Gård]] i Romsdalen {{Byline|Halvard Hatlen}}
</gallery>

=== Landskap ===
<gallery heights="180px" mode="packed">
 Fil:Marstein-Romsdal-HH.jpg|[[Marstein]], mot [[Trolltindan|Trolltindmassivet]] {{Byline|Halvard Hatlen}}
 Fil:Doentefjell-Brude-Romsdalen.jpg|[[Dønttinden]], sett fra [[Brude]] {{Byline|Halvard Hatlen}}
 Fil:From-Brude-Romsdalen.jpg|Foss, [[Brude]] {{Byline|Halvard Hatlen}}
 Fil:Slettafoss1-Romsdal.jpg|[[Slettafossen]] {{Byline|Halvard Hatlen}}
 Fil:Troll Wall.jpg|Trolltindan med [[Trollveggen]] sett fra øst
 Fil:Romsdalen Marstein E136.JPG|[[E136]] passerer Marstein i Medalen.
Fil:Marstein-Kalskraatind-Norway-HH.jpg|[[Kalskråtinden]] brukes av [[basehopp]]ere {{Byline|Halvard Hatlen}}
</gallery>

=== Romsdalen i kunst ===
<gallery heights="180px" mode="packed">
File:ThomasFearnleyRomsdalshorn.jpg|Thomas Fearnley: «Romsdalshorn» (fra boken ''Norge fremstillet i Tegninger'', av [[P. Chr. Asbjørnsen]], utgitt av Chr. Tønsberg (1848) <small>foto: Nasjonalbiblioteket</small>
Fil:Trolltindene 1823.jpg|«Trolltindene» av [[I.C. Dahl]] 1823
File:Thomas_Fearnley_-_Romsdal.jpg|[[Thomas Fearnley]]: «From Romsdal» (1836, henger i [[Bergen kunstmuseum]])
Fil:Romsdalshorn.jpg|[[Johan Fredrik Eckersberg]]: «Romsdalshorn i Rauma» (1865)
File:Johan Fredrik Eckersberg - From Horgheim in Romsdal - Google Art Project.jpg|Johan Fredrik Eckersberg: «Horgheim i Romsdal» (1857)
File:Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426011-115 (cropped).jpg|Fra ''Nordiska taflor'' av ukjent forfatter (utgitt av Albert Bonnier, 1865)
File:Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426011-21 (cropped).jpg|[[Slettafossen]] (fra ''Nordiska taflor'') 
</gallery>

=== Historiske foto ===
<gallery heights="180px" mode="packed">
File:S. 30. Romsdals Horn ("Cruise of the "Nereid" 1869") (7780454092).jpg|Romsdalshorn (fra [[Edward Backhouse]]s reise i 1869)
File:S. 29. Vingtind + Romsdals Horn ("Cruise of the "Nereid" 1869") (7780453780).jpg|Nedre Romsdal med Rauma (fra [[Edward Backhouse]]s reise i 1869)
File:S. 32 Lun Ormen (?) ("Cruise of the "Nereid" 1869") (7780454686).jpg|Ved Ormem (fra [[Edward Backhouse]]s reise i 1869)
File:Norge. Fra Romsdalen - NB MS G4 0002.jpg|Mellom Foss og Flatmark, nær Gravdehaug, rundt 1900.
File:S. 31. Trolltinderne - Romsdal ("Cruise of the "Nereid" 1869") (7780454322).jpg|Trolltindan sett fra Horgheim
File:32 Kroningsreisen. Fra Horgheim - no-nb digifoto 20160209 00485 bldsa PK15508 (cropped).jpg|[[Haakon VII]]s kroningsreise i 1906, Horgheim
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Helland">{{Kilde bok|tittel = Topografisk-statisisk beskrivelse over Romsdals amt.|etternavn = Helland|fornavn = Amund|utgiver = Achehoug|år = 1911|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref>
<ref name="Kynoch">{{Kilde bok| forfatter = Kynoch, J.H. | utgivelsesår = 1995 | tittel = Nakne soldater | isbn = 8203220622 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050503039 | side = }}</ref>
<ref name="raumabok">''Ei bok om Rauma.'' Utgitt av Rauma kommune, 1990.</ref>
<ref name="Setnes">Setnes, Johan (1995): Turisttrafikken i Møre og Romsdal gjennom 100 år. 1847-1947. Molde: Romsdal sogelag.</ref>
</references>

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Møre og Romsdal |forfatter=Larsen, Pio| isbn = 8205091617 | isbn = 8205091609 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019103148011 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://ut.no/omrade/4.1265/ Turforslag til Romsdalen og Eikesdalen på DNT og NRKs nettsted ut.no]{{Død lenke}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Daler i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Daler i Innlandet]]
[[Kategori:Raumas geografi]]
[[Kategori:Lesjas geografi]]