Redigerer Romersk mytologi

[[Fil:Roma, Museo Ara Pacis - Calco di Roma con Vittoria - Foto Giovanni Dall'Orto, 30-Mar-2008.jpg|thumb|upright=1.3|Gudinnen ''[[Roma (gudinne)|Dea Roma]]'', personifiseringen av byen [[Roma]], holder [[Victoria (gudinne)|Victoria]] (seieren) og vurderer et alter med et [[overflødighetshorn]] og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase.]]
'''Romersk mytologi''' er [[mytologi]]en knyttet til [[antikkens Roma]]. Mye av mytologien var i hovedsak lånt fra [[gresk mytologi]], men den romerske mytologien var yngre og mer litterær enn sitt motstykke, som var eldre og mer kultisk. Den består av en rekke tradisjonelle fortellinger som vedrører oldtidens Romas legendariske opprinnelse og religiøse system, representert i romerske litteraturen og visuelle kunstarter.

Romersk religion var Romas religion, uløselig knyttet til byen og dens historie. I løpet av de mer enn tusen år som gikk fra det lille bysamfunnet vokste fram i området [[Palatinhøyden]] (Collis Palatinus) og fram til begynnelsen av 400-tallet da kristendommen gradvis ble den eneste tillatte religion, ble romerske guder dyrket i templer og helligdommer innenfor og utenfor Romas bymurer.<ref>Undheim, Sissel (2010): «Innledende essay» i: ''Romersk religion'', Verdens hellige skrifter, ISBN 878-82-525-7254-4, s. XV</ref>

Romerne behandlet vanligvis deres tradisjonelle fortellinger som historiske, selv disse hadde mirakuløse eller overnaturlige elementer. Fortellingene handlet ofte om politikk og moral, og hvordan den enkeltes personlige hederlighet og rettskaffenhet var knyttet til vedkommendes ansvar til samfunnet eller den romerske stat. Heroisme er et viktig tema. Da fortellingene belyste romersk religiøs praksis, er de mer opptatt med ritaler, varsler, og institusjoner enn med [[teologi]] eller [[kosmogoni]].<ref name="North_4">North, John (2000): ''Roman Religion'', Cambridge University Press, s. 4ff.</ref>

Studiet av romersk religion og myter er komplisert av tidlig innflytelse av gresk religion og mytologi på den italienske halvøy i Romas eldste historie, og ved senere kunstnerisk etterligning av greske litterære modeller ved romerske forfattere. I henhold til teologi var romerne ivrige etter å identifisere deres egne guder med de (tilsvarende) til grekerne, såkalt ''[[interpretatio graeca]]'', og for å tolke fortellinger om greske guder på nytt under navnene til deres romerske motparter.<ref>North, John (2000): ''Roman Religion'', s. 4–5.</ref> Romas eldste myter og legender har også et dynamisk slektskap med [[etruskisk mytologi|etruskisk mytologi og religion]], som er langt mindre dokumentert enn den greske.

Mens romersk mytologi manglet den samling av guddommelige fortellinger som finnes omfattende i gresk litteratur,<ref name="North_4"/> er [[Romulus og Remus]] som dier en hunulv vel så kjent som noen forestilling i gresk mytologi, kanskje unntatt [[den trojanske hest]].<ref>Wiseman, T. P. (1995): ''Remus: A Roman Myth'', Cambridge University Press, s. xiii.</ref> Ettersom [[latinsk litteratur]] var vidt kjent i Europa i løpet av middelalderen og inn i renessansen, hadde tolkninger av gresk myter av romere ofte større innflytelse på de litterære og visuelle representasjonene av «klassisk mytologi» enn greske kilder. I særdeleshet er visjonene av greske myter i [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'', skrevet under styret til [[Augustus]], blitt betraktet som [[kanon (kultur)|kanonisk]].

== Romersk religions vesen ==
[[Fil:Júpiter y Tetis, por Dominique Ingres.jpg|thumb|''[[Jupiter (gud)|Jupiter]] og [[Thetis]]'', maleri av [[Jean Auguste Dominique Ingres|Ingres]], 1811.]]
Romas tradisjonelle religion var vesentlig forskjellig fra hvordan vi i dag forstår religion. Store deler av det religiøse ordforråd, inkludert ordet [[religion]], ''relgio'', hellig overbevisning, kommer direkte fra latin,<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=religion&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «religion»], ''Bokmålsordboka''</ref> og har en tendens til å tåkelegge en del av de store forskjellene mellom antikkens romerske religion og dagens. Det var ingen romersk doktrine eller en hellig bok som kan betraktes som et trossystem. Romerne ''viste'' at gudene eksisterte, men de ''trodde'' ikke på dem på den måte som dagens religiøse mennesker tror på sin gud eller guder. Heller ikke var antikkens romerske religion særskilt opptatt av personlig frelse eller moral. Isteden var fokuset på framføringen av ritaler som hadde til hensikt å opprettholde et godt forholdet mellom Roma og gudene, således sikre at Roma og dens borgere hadde vekst og framgang.<ref>Beard, Mary (2016): ''SPQR. A History of Ancient Rome'', Profile Books, s. 102-103</ref>

Ettersom ritualene spilte en like sentral rolle i romersk religion som mytene gjorde for grekerne, er det tidvis betvilt at romerne hadde større egen mytologi. Det er en oppfatning romantikken og den klassiske forskningen på [[1800-tallet]] som la større verdi på den greske sivilisasjon som mer «autentisk kreativ».<ref name="Wiseman_forordet">Wiseman, T.P. (2004): ''The Myths of Rome'', «preface»</ref> Sammenlignet med grekernes frodige mytologi på den ene siden og kristendommen på den andre siden, ble romersk mytologi og religion ikke fordelaktig forstått av 1800-tallets forskere, som mente den var både fantasiløs og kjedelig, uten evne til åndelig og intellektuell stimulans. Men det var før man forsto at man benyttet kristendommen som mal for religionsdefinisjon, og deretter har de underliggende normative vurderinger av romersk trosforståelse kommet fram, og ført til ny interesse. Romersk mytologi ble da vurdert som fleksibel og dynamisk.<ref>Undheim, Sissel (2010): «Innledende essay» i: ''Romersk religion'', Verdens hellige skrifter, ISBN 878-82-525-7254-4, s. XXVI</ref> Fra [[renessansen]] og fram til [[1700-tallet]] hadde imidlertid romerske myter vært en særlig inspirasjon for europeisk kunst.<ref name="Wiseman_forordet"/> I henhold til forskeren [[Timothy Peter Wiseman|Timothy P. Wiseman]]: «Romerske fortellinger har ''fortsatt'' betydning, de var av betydning for Dante i 1300 og for Shakespeare i 1600 og for grunnlovsfedrene av USA i 1776.»<ref name="Wiseman_forordet"/>

Den romerske tradisjon er rik på historiske myter og legender, som særlig er opptatt av Romas grunnleggelse og vekst, motstridende fortellinger som forsøkte å definere hvem romerne var og hva som var Romas rolle. Disse fortellingene fokuserte på menneskelige handlinger med kun tidvis guddommelig innblanding og deltagelse, men med en gjennomtrengende følelse av guddommelig ordnet skjebne. I Romas eldste periode hadde historie og myter en felles og utfyllende slektskap. I henhold til [[Cicero]], som siterte Gaius Laelius:

{{sitat|Romerfolkets religion er inndelt i hellige handlinger og [[auspisier]], hvortil kommer i tillegg en tredje del som består av alt det som [[sibylle]]ns fortolkere og offertyderne har forkynt oss om framtiden ut fra varsler og jærtegn. Jeg har aldri ment at jeg burde forakte noen av disse delene av religionen, og jeg er overbevist om at [[Romulus]] ved sine ausposier og [[Numa Pompilius|Numa]] ved innføringen av de hellige handlinger har lagt fundamentet til vår stat, som visselig aldri kunne ha blitt så stor uten de udødelige guders aller nådigste medvirkning.|Cicero<ref>Undheim, Sissel, red. (2010): «Cicero, Om gudenes natur 3.2» i: ''Romersk religion'', Verdens hellige skrifter, s. 2</ref>}}

De fremste kildene for romerske myter og mytologi er blant annet [[Vergil]]s epos ''[[Æneiden]]'' og de første få bøkene (bokrullene) av [[Titus Livius]]' monumentale ''[[Ab Urbe Condita (bok)|Ab Urbe Condita]]'' (''Fra byens grunnleggelse''), foruten også [[Dionysios fra Halikarnassos]]' verk om Romas historie, ''Antiquitates Romanum''. Andre kilder er [[Fasti (Ovid)|''Fasti'']] av [[Ovid]], et langt dikt som skildrer de religiøse festdagene ([[fasti]]) i [[den romerske kalender]]en, og den fjerde boken [[elegi]]er av [[Propertius]], foruten ulike omtaler i skriftene til Cicero, Servius, Plutark, Varro og andre. Scener og hentydninger til romerske myter ble også framstilt i malerier, mynter, og skulpturer, særskilt i relieffer.

=== Opphavsmyte ===
[[Fil:Rimini219.jpg|thumb|Veggmaleri fra [[Pompeii]], [[Venus (gudinne)|Venus]] ser på mens legen [[Iapyx]] steller sårene til hennes sønn [[Aineias]]; den gråtende gutten er hennes sønnesønn Ascanius, også kjent som Iulus, legendarisk stamfar av [[Julius Cæsar]] og det [[julo-claudiske dynasti]]]]
Grunnleggelsen av byen Roma kan undersøkes ved arkeologi, men de tradisjonelle fortellinger videreformidlet av antikkens romere selv forklarer byens eldste historie ved legender og myter. [[Æneiden]] og [[Ab Urbe Condita (bok)|''Ab Urbe Condita'']] av henholdsvis Vergil og Titus Livius er de best bevarte kilder til Romas opphavsmyter. Materialer fra greske heroiske legender ble innarbeidet i den innfødte, stedegne legende fra tidlig av. Den trojanske fyrste [[Aineias]] ble framstilt som ektemann av Lavinia, datter av kong Latinus, den som ga navn til den [[Italikere|italiske]] stammen latinerne (''latini'') og derfor gjennom innviklet, revisjonistisk genealogi som stamfar til [[Romulus og Remus]].<ref>Titus Livius (Livy): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0026%3Abook%3D1%3Achapter%3D1 ''The History of Rome'', Book 1.1], via Perseus Project</ref> I forlengelse ble trojanerne tilpasset som de mytiske forfedrene til det romerske folket. Romas [[nasjonalepos]], Æneiden, forteller hvordan Aineias kom til Italia sørvest for Roma, antagelig ved Laurentum eller i andre versjoner ved Lavinium, et stedsnavn med navn etter Lavinia (eller omvendt). ''Æneiden'' ble skrevet i tiden under Augustus, som selv hevdet å nedstamme via Julius Cæsar fra Aineias og hans mor, gudinnen [[Venus (gudinne)|Venus]]. Ved Aineias’ sønn Iulus ble de opphavet til [[Julo-claudiske dynasti]].<ref>Dionysios fra Halikarnassos: ''Antiquitates Romanum'' I.70.4</ref>

Myten om Aineias, som var av gresk opprinnelse, måtte bli forent med den stedegne myten om Romulus og Remus, kanskje den mest kjente av alle romerske myter, tvillingene som ble diet av en hunulv.<ref>Titus Livius (Livy): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0026%3Abook%3D1%3Achapter%3D5 ''The History of Rome'', Book 1.5], via Perseus Project</ref> De var forstått som sønner av kongsdatteren [[Rea Silvia]] som var blitt gjort gravid mot sin vilje av krigsguden [[Mars (gud)|Mars]]. Som voksne etablerte brødrene sin egen by, men i en krangel drepte Romulus sin bror. Roma var derfor grunnlagt ved brodermord. Denne fortellingen ble senere sett på som symbolsk og forklarende for byens indre politiske strid og blodsutgytelser. Mellom Aineias og Romulus er det et mellomliggende tidsrom på rundt 400 år. I den mytiske tradisjonen til antikkens Roma var det en rekke av legendariske konger av byen [[Alba Longa]], rundt 20&nbsp;km sørøst for Roma,<ref>Mish, Frederick C, red. (1985): «Alba Longa» i: ''Webster's Ninth New Collegiate Dictionary'', 9. utg., Springfield, MA: Merriam-Webster Inc. ISBN 0-87779-508-8, ISBN 0-87779-510-X (deluxe).</ref>

=== Andre myter ===
[[Fil:'Mucius Scaevola in the Presence of Lars Porsenna', oil on canvas painting by Matthias Stomer, early 1640s, Art Gallery of New South Wales.jpg|thumb|''Mucius Scaevola i nærværet til Lars Porsenna'', maleri av [[Matthias Stom]], tidlig på 1640-tallet.]]
[[Fil:Affreschi romani - polifemo presenza galatea - pompei.JPG|thumb|''[[Polyphemus]] hører ankomsten til Galatea''; fresko fra Pompeii, 45-79 e.Kr.]]
De karakteristiske mytene om Roma er ofte politiske eller moralske; det vil si at de handler om utviklingen av romersk regjering og institusjoner i overensstemmelse med guddommelig lov, som uttrykt i romersk religion, og med demonstrasjoner av de individuelles overholdelse av moralske forventninger, samlet i begrepet ''[[mos maiorum]]'' («forfedrenes vis»), eller det motsatte, at de mislykkes å gjøre så.<ref>[http://www.brillonline.nl/subscriber/entry?entry=bnp_e810120 «Mos Maiorum»]{{Død lenke|dato=september 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Brill Online''.</ref> Cicero kom stadig tilbake til den romerske selvbevissthet om egen religiøsitet, sammenlignet med andre folk. I teksten ''Om svaret til varseltyderne'' slo han fast at «... i vår fromhet (''pietas''), i religion (''relgio'') og i den særegne innsikten (''sapientia'') vi har, det vi anerkjenner er at alt styres og forvaltes av gudenes vilje og makt, at vi har overgått alle folkeslag og nasjoner.»<ref>Cicero: ''De Haruspicum responso'' 19, sitert fra Undheim, Sissel (2010): «Innledende essay» i: ''Romersk religion'', Verdens hellige skrifter, ISBN 878-82-525-7254-4, s. XVI</ref> Hva romerne selv la i begrepet om forfedrenes vis som rettesnor og for både moral og religion, endret seg nok over tid. Det var stor vilje til å tolke mytene og diskutere dem. I sin innledning til måneden juni skrev Ovid at «Også om opphav til denne månedens navn er det tvil: Når alle er blitt beskrevet, så velger du selv den forklaringen du liker.»<ref>Undheim, Sissel (2010): «Innledende essay» i: ''Romersk religion'', Verdens hellige skrifter, ISBN 878-82-525-7254-4, s. XVII</ref>

* [[Sabinerinnerovet]] forklarte betydningen av sabinerne i dannelsen av den romerske kulturen som en forening mellom to stammer/folk, og Romas vekst gjennom konflikt og allianse.
* [[Numa Pompilius]], den andre [[Konge av Roma|kongen av Roma]] etter Romulus, var av sabinsk herkomst og ble ektefelle av [[Nymfe (mytologi)|nymfen]] [[Egeria (mytologi)|Egeria]]. Han er forstått som den fredsommelige og kloke kongen som opprettet mange av Romas juridiske og religiøse institusjoner.
* [[Servius Tullius]], den sjette kongen av Roma hadde en mystisk opprinnelse som ble fritt mytologisert av senere romerske forfattere. En vanlig versjon er at han var av fri slave av etruskisk opprinnelse, og ble gift med en datter av Romas andre etruskiske konge, [[Tarquinius Priscus]]. Andre tradisjoner forsøkte å gi ham et guddommelig opphav, og gjøre ham til en elsker av gudinnen [[Fortuna]]. Han er tradisjonelt kreditert for å ha opprettet festivalen Compitalia (latin: ''Ludi Compitalicii'') som feiret de hjemlige husgudene for veikryssene, og for å ha bygget templer for Fortuna og [[Diana (gudinne)|Diana]].
* [[Den tarpeiske klippe]] er et høyt og bratt stup i sørenden av [[Kapitolhøyden]] med utsyn over [[Forum Romanum]], som ble benyttet som et sted å henrette forrædere, og den første som ble henrettet var Tarpeia, en [[Vestalinnene|vestaprestinne]], som forrådte Roma ved åpne byens porter for fienden i løfte om smykker. Hennes forræderske forfengelighet gjorde at hun ble kastet i døden.
* [[Lucretia]]s ofring av seg selv ved at hun begikk selvmord etter at hun ble krenket av voldtekt, førte til at det romerske monarki ble veltet og etableringen av [[den romerske republikk]]
* [[Cloelia]] var en modig romersk kvinne som ble tatt som gissel av den etruskiske kongen [[Lars Porsena]] som førte krig mot Roma, men hun rømte sammen med en gruppe romerske jomfruer, kun for å bli utlevert igjen.
* [[Horatius Cocles]] («Horatius den enøyde») var en modig romersk soldat som alene forsvarte broen [[Pons Sublicius]] over elven [[Tiber]] og forhindret at Lars Porsenas hær krysset elven.
* [[Gaius Mucius Scaevola|Mucius Scaevola]] var en modig romersk ungdom som overfor Lars Porsena stakk sin høyre hånd i leirbålet for å bevise sin lojalitet til Roma.
* [[Caeculus]] var en nevø av to guddommelige tvillinger (''divi fratres''). Deres søster ble gjort gravid av en gnist fra arnen som var guden [[Vulkan (gud)|Vulkan]]. Som voksen grunnla han byen Praeneste (dagens [[Palestrina]]), 35&nbsp;km øst for Roma, med en gruppe likesinnede.<ref>Smith, William (1873): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DC%3Aentry+group%3D2%3Aentry%3Dcaeculus-bio-1 «Cae'culus»] i: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', London.</ref> Hans myte ligner på fortellingen om Romulus og Remus, men også som et minne om den religiøse festivalen [[Ver sacrum]],<ref>Dumézil, Georges (1974): ''La religion romaine archaique'', del I, kapittel 5</ref> som var knyttet til [[votum]], å sverge et egenoffer til en guddom, som å ofre sitt liv i krig i bytte for seier.
* [[Marcus Manlius Capitolinus]] var en konsul som sammen med en liten gruppe menn forsvarte en borg (arx) i Roma mot en gallisk beleiring mens resten av byen var forlatt. Mens gallerne forsøkte i stillhet å erobre [[Kapitolhøyden]], ble Manlius vekket av de hellige gjess som kaklet, sprang til og slo gallerne tilbake.<ref>Titus Livius (Livy): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0026%3Abook%3D5%3Achapter%3D47 ''The History of Rome'', Book 5.47]</ref><ref>Bremmer, J.N.; Horsfall, N.M. (1987): Roman Myth and Mythography, University of London Institute of Classical Studies, s. 49–62.</ref>
* [[Gnaeus Marcius Coriolanus]] var en romersk general som viste stort mot i beleiringen av byen Corioli, noe som ga hans tredjenavn ''Coriolanus''. Senere ble han av politisk grunner forvist fra Roma, og gikk da i allianse med sine tidligere fiender og ledet et angrep mot Roma. Felttoget ble avsluttet da hans mor og hustru overtalte ham til å spare sin fødeby.<ref>Titus Livius (Livy): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0026%3Abook%3D2%3Achapter%3D39 The History of Rome, Book 2.39]</ref>
* Ankomsten av den anatoliske gudinnen [[Kybele#Romerske Kybele|Kybele]] til Roma, som romerne oppfattet som Magna Mater («Store Mor») og tok offisielt hennes kult til seg i løpet av andre punerkrig (218 til 201 f.Kr.).<ref>Bremmer, J.N.; Horsfall, N.M. (1987): ''Roman Myth and Mythography'', s. 105–111.</ref>

== Religion og myte ==
[[Fil:Arte romana, triade capitolina, 160-180 dc (guidonia montecelio, museo civico archeologico) 01.jpg|thumb|Den kapitolinske triade.]]
[[File:Kapitol Köln rechts1.jpg|thumb|Modell av tempelet for den kapitolinske triade i Köln.]]

* ''Se hovedartikkel, [[Romersk religion]]''

Guddommelige fortellinger spilte en viktigere rolle i systemet til de greske religiøse trosforestillinger enn blant romerne hvor ritualene og kultene var det primære. Selv om romersk religion ikke var basert på [[hellige bøker]] og [[eksegese]], var prestelig litteratur blant de eldste skriftlige former for [[Latinsk litteratur|latinsk prosa]].<ref>Hadas, Moses (1952): [https://books.google.no/books?id=QnvOnY6ydngC&pg=PA15&dq=%22commentarii+pontificum%22&lr=&as_drrb_is=b&as_minm_is=0&as_miny_is=1932&as_maxm_is=0&as_maxy_is=2010&num=100&as_brr=3&cd=9&redir_esc=y#v=onepage&q=%22commentarii%20pontificum%22&f=false ''A History of Latin Literature''], Columbia University Press, s. 15.</ref> Bøkene (''libri'') og kommentarene (''commentarii'') til [[Pontifikalkollegiet]] og av [[augur]]erne (de som tolket varsler) inneholdt religiøse prosedyrer, rettningslinjer, bønner, og bestemmelser i henhold til religiøs lov.<ref>Brink, C.O. (1982): [https://books.google.no/books?id=loI8AAAAIAAJ&pg=PA64&dq=%22commentarii+pontificum%22&lr=&as_drrb_is=b&as_minm_is=0&as_miny_is=1932&as_maxm_is=0&as_maxy_is=2010&num=100&as_brr=3&cd=7&redir_esc=y#v=onepage&q=%22commentarii%20pontificum%22&f=false ''Horace on Poetry. Epistles Book II: The Letters to Augustus and Florus''], Cambridge University Press, s. 64</ref> Selv om minst en del av dette arkiverte materialet var tilgjengelig for konsultasjon av det romerske senatet, var det ofte occultum genus litterarum,<ref>Cicero: ''De domo sua'', 138.</ref> en mystisk form for litteratur som per definisjon kun prester hadde tilgang til.<ref>Linderski, Jerzy (1985): «The libri reconditi» i: ''Harvard Studies in Classical Philology'' '''89''', s. 207–234.</ref> Profetier vedrørende verdenshistorien og Romas skjebne dukket tilfeldig opp ved kritiske tidspunkt i historien, oppdaget plutselig i de uklare [[De sibyllinske bøkene|sibyllinske bøkene]], som i henhold til legenden ble anskaffet av Romas sjuende og siste konge, [[Lucius Tarquinius Superbus]], på slutten av 500-tallet f.Kr. fra [[den kumeiske sibylle]]. En del aspekter av arkaisk romersk religion ble bevart på 100-tallet f.Kr. i de teologiske verker av [[Marcus Terentius Varro|Varro]], men det meste av hans forfatterskap har gått tapt, og innholdet kjennes fra sitater hos senere forfattere.

Som ledere av de eldste pantheon var den såkalte arkaiske triaden (eldre enn den kapitolinske) med [[Jupiter (gud)|Jupiter]], [[Mars (gud)|Mars]], og [[Quirinus]], og hvis [[flamen]]er var av den høyeste orden, og dertil kom [[Janus (mytologi)|Janus]] og [[Vesta (gudinne)|Vesta]]. I henhold til tradisjonen var [[Numa Pompilius]], den sabinske andre kongen av Roma, den som opprettet og grunnla den romerske religion. En tradisjon mente at hans elskerinne og rådgiver var Egeria, den romerske gudinnen eller nymfen for kilder og spådommer. Den etruskisk-inspirerte [[Den kapitolinske triaden|kapitolinske triade]] med Jupiter, [[Juno]] og [[Minerva]] ble senere sentral i den offisielle religionen. Den erstattet den arkaiske triaden, og var et uvanlig eksempel innen indoeuropeiske religioner på en guddommelig treenighet bestående av en gud og to gudinner. Kulten med Diana ble etablert på [[Aventinerhøyden]], men den mest kjente romerske manifestasjonen av denne gudinne i moderne tid kan være ''Diana Nemorensis'', grunnet den oppmerksomhet som ble vist hennes kult av antropologen [[James George Frazer]] i hans verk ''The Golden Bough''.

Gudene representerte tydelig de praktiske behov i det daglige liv, og de var absolutt opptatt av ritualene og ofringene ble gjort korrekt og riktig. Tidlige romerske guddommer omfattet også en gruppe av særskilte guder som var spesialiserte for å utføre bestemte oppgaver. Fragmenter av gamle ritualer som fulgte slike aktiviteter som å pløye eller så korn avslørte at hver stadium av disse praktiske handligene ble en adskilt guddom påkalt, og gudens navn for hver aktivitet var jevnlig avledet fra verbet for operasjonen. Beskyttende guder var særskilt viktige i antikkens Roma.

Således var Janus og Vesta beskyttere av døren og arnen (ildstedet), [[larer]]ne beskyttet markene og huset, [[Pales]] voktet beitemarkene, Saturn såingen av kornet, [[Ceres (gudinne)|Ceres]] passet på kornets vekst, [[Pomona]] passet på fruktene, og [[Consus]] og [[Ops]] beskyttet innhøstingen. Selv den majestetiske [[Jupiter (gud)|Jupiter]], gudenes hersker, ble æret for hans støtte til å skaffe regn til landbruket. I hans mer omfattende vesen ble han betraktet, via hans våpen tordenbolten som kastet lyn, som lederen av menneskelig aktivitet og ved hans utstrakte herredømme var han beskytteren av romerne i deres militære aktiviteter og krigføring også utenfor grensene av deres eget samfunn. Framstående i de eldste tider var gudene [[Mars (gud)|Mars]] og [[Quirinus]], som ofte ble identifisert med hverandre. Mars var krigsguden, og ble æret med månedene Mars og Oktober, mens Quirinus er antatt av moderne forskere å ha vært en beskytter av bevæpnete samfunnet i fredstid.

Forskeren [[Georg Wissowa]] mente på 1800-tallet<ref>Wissowa, Georg (1892): [https://books.google.com/books?id=FYlbAAAAMAAJ&printsec=frontcover&dq=%22De+dis+Romanorum+indigetibus+et+novensidibus%22&lr=&as_drrb_is=q&as_minm_is=0&as_miny_is=&as_maxm_is=0&as_maxy_is=&as_brr=0&cd=4#v=onepage&q=&f=false ''De dis Romanorum indigetibus et novensidibus disputatio'']</ref> at romerne skilte mellom to klasser av guder, ''di indigetes'' og ''di novensides'' (eller ''novensiles''): de førstnevnte var de opprinnelige gudene til den romerske staten. Deres navn og vesen var indikert av titlene til de eldste prestene og ved de faste fetivalene i kalenderen, som med 30 slike guder ble æret med særskilte festivaler. De sistnevnte var senere guddommer som fikk sine kulter introdusert til byen i historisk tid, ofte på en kjent dato og som svar på en særskilt krise eller behov, som med [[Kybele]]. Andre forskere, som eksempelvis Arnaldo Momigliano, har argumentert at en slik skjelning mellom eldre og yngre guder ikke kan bli opprettholdt.<ref>Momigliano, Arnaldo (1994): «From Bachofen to Cumont» i: ''A.D. Momigliano: Studies on Modern Scholarship'', University of California Press, s. 319</ref><ref>Altheim, Franz (1938): ''A History of Roman Religion'', overs. Av Harold Mattingly, London, s. 110–112</ref><ref>Beard, Mary; North, J.A.; Price, S.R.F. (1998): ''Religions of Rome: A History'', Cambridge University Press, bind 1, s. 158, note 7.</ref>

I løpet av krigen med [[Hannibal]] begynte skillet mellom «innlandske og egne guder» og «utenlandske guder» blekne, og romerne omfavnet ulike guder fra forskjellige kulturer som et tegn på styrke og universell guddommelig godvilje.<ref>Fowler, William Warde ([1922] 2002): ''The Religious Experience of the Roman People'', London, s. 157 og 319</ref><ref>Wacher, J.S. (2002): ''The Roman World'', Routledge, s. 751.</ref> «Det fremmede», i betydningen det ikke-romerske, hadde imidlertid vært tilstede i romersk religion og mytologi siden de eldste tider. Ifølge romerne selv gikk religionen deres tilbake til lenge før Roma by og romerne selv eksisterte. Før [[Romulus]] grunnla Roma ankom trojanske [[Aineias]], sønn av Venus, til den italienske halvøy. I denne forstand var de eldste romerske guder de samme som de trojanske/greske som fikk nye kultsteder og helligdommer der Aineias og hans folk slo seg ned.<ref>Undheim, Sissel (2010): «Innledende essay» i: ''Romersk religion'', Verdens hellige skrifter, ISBN 878-82-525-7254-4, s. XXVIII</ref> En viktig del av Romas opphavsmyte er foreningen med [[sabinere]], om enn via konflikt som kvinnerov, voldtekt og krig. To av Romas konger var [[sabinere]], og Romas siste konge, [[Tarquinius Superbus]], var [[Etruskere|etrusker]]. Den etruskiske forbindelsen har vært en gåte for moderne forskere å forklare. Hvorfor fikk han en etruskisk slekt? Kan denne myten forklares ved at det var en historisk periode, som ikke er nedtegnet, hvor Roma faktisk var underlagt etruskisk herredømme?<ref>Beard, Mary (2016): ''SPQR. A History of Ancient Rome'', Profile Books, s. 110</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
*[[Romersk religion]]
*[[Romerriket]]

{{Romersk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romersk mytologi| ]]
[[Kategori:Antikkens Roma|Mytologi, romersk]]