Redigerer Romersk bad

[[Fil:Roman Baths in Bath Spa, England - July 2006.jpg|thumb|upright=1.5|Det romerske bad i den engelske byen [[Bath]], som har fått navn etter badet.]]
'''Romersk bad''', også kjent som '''terme''' ([[latin]]: ''Thermae''; fra [[gresk]]: ''θερμός'', ''thermos'', «varmt»; også ''balnea'', av gresk ''βαλανεῖον'', ''balaneion'') var fasiliteter for [[bad]]. Med «terme» menes store, keiserlige badekomplekser, mens ''balneae'' var mindre fasiliteter, offentlige eller private, som eksisterte i stort antall over hele [[Romerriket]].<ref>Evans, Harry B. (1994, 1997): [http://books.google.com/books?id=hYIVlENKMD4C&q=%22Among+the+bath+complexes%22#v=snippet&q=%22Among%20the%20bath%20complexes%22&f=false ''Water Distribution in Ancient Rome''], University of Michigan Press, s. 9–10.</ref>

De fleste romerske byer hadde minst, om ikke flere, slike badeanlegg. Disse sentrene var ikke kun for å bade, men også for sosialisering og andre aktiviteter. Romersk badehus ble også bygd i private [[villa]]er, byhus og i [[festning]]er. De fikk vann fra en nærliggende elv eller mest vanlig, fra rørledninger som en [[akvedukt]]. Vannet ble varmet opp fra et ildsted før det ble kanalisert inn i varme baderom. Formgivningen av slike bad er diskutert og framlagt av arkitekten og ingeniøren [[Vitruvius]] i dennes verk ''[[De architectura|De Architectura libri decem]]''.

== Terminologi ==
[[Fil:Public bath sign - Sabratha(cropped).JPG|thumb|right|Symbol på et badegulv i mosaikk fra [[Sabratha]] i provinsen [[Africa (romersk provins)|Africa]], dagens [[Libya]]. Det viser badesandaler, tre strigeler (skraper) og ordtaket ''SALVOM LAVISSE'', «et bad er bra for deg»<ref>Mer direkte, «Det er helse i å bade».</ref>]]
''Thermae, balneae, balineae, balneum'' og ''balineum'' kan alle bli oversatt som «bad», skjønt de latinske kildene kan skille mellom disse begrepene.

''Balneum'' eller ''balineum'', avledet fra greske βαλανεῖον<ref>Varro: ''De Ling. Lat.'' ix. 68, red. Müller (sitert av Rich, 183)</ref> uttrykker, i dens hovedmening, et bad eller badekar, slik som de fleste romerske personer stort sett hadde i sine egne hus,<ref>Cicero: ''Ad Atticum'' ii. 3.</ref> og derav det rommet hvor badet var,<ref>Cicero: ''Ad Fam.'' xiv. 20 (sitert av Rich, 183).</ref> hvilket også er den egentlige oversettelsen av ordet ''balnearium''. Forkortingsordet ''balneolum'' ble benyttet av [[Seneca den yngre]]<ref>''Ep''. 86 (sitert av Rich, 183)</ref> for å mene baderommet til hærføreren og statsmannen [[Publius Cornelius Scipio|Scipio]] i villaen ved [[Liternum]], og er uttrykkelig benyttet for å karakterisere beskjedenheten til den republikanske oppførsel i kontrast til luksusen i Senecas egen tid. Men da badene til private ble mer luksuriøse og besto av mange rom framfor et lite kammer som beskrevet av Seneca, ble flertallsordet ''balnea'' eller ''balinea'' benyttet, hvilket fortsatt i korrekt språkføring, referert kun til bad hos private personer. Således benyttet Cicero begrepet ''balnearia'' for badene i sin bror [[Quintus Tullius Cicero|Quintus']] hus.<ref>''Ad Q. Frat.'' iii. 1. § 1 (sitert av Rich, 183)</ref> ''Balneae'' og ''balineae'', som i henhold til [[Marcus Terentius Varro|Varro]],<ref>''De Ling. Lat.'' viii. 25, ix. 41, red. Müller (sitert av Rich, 183)</ref> hadde ikke noe entallsnummer, var offentlige bad. Men denne nøyaktigheten i språkbehandling ble oversett av mange påfølgende forfattere, og i særdeleshet blant poeter, blant dem hvor ''balnea'' ikke uvanlig ble benyttet i flertallsnummer for å betegne offentlige bad ettersom ordet ''balneae'' ikke kunne bli benyttet poetisk i [[heksameter]]. [[Plinius den yngre]], også i samme setning, benyttet ''balnea'' i nøytral flertall for offentlige bad, og ''balneum'' for private bad.<ref>''Ep.'' ii. 17. (sitert av Rich, 184)</ref>

''Thermae'' (som kommer fra det greske [[adjektiv]]et ''thermos'', "varmt") betydde varme kilder, eller bad med varmt vann, men kom etter hvert til å bli benyttet for de storslåtte byggverk som vokste fram i [[det romerske keiserriket]]. Således for det enkel ''balneae'' under [[den romerske republikk]]en, og som besto innenfor deres rekkevidde av bygninger, alt tilbehør som tilhørte det greske [[Gymnasion|gymnasia]], foruten også en regulært virksomhet knyttet til bad.<ref>''Juv. Sat.'' vii. 233 (sitert av Rich, 184)</ref> Skribenter, imidlertid, benyttet disse begrepene uten å skille mellom dem. Således ble de bad som ble reist av Claudius Etruscus, frimann under keiser [[Claudius]], betegnet av [[Publius Papinius Statius|Statius]] som ''balnea'',<ref>''Sylv.'' i. 5. 13 (sitert av Rich, 184)</ref> og av [[Marcus Valerius Martialis|Martialis]] som ''Etrusci thermulae''.<ref>vi. 42 (sitert av Rich, 184)</ref> I et epigram av Martialis<ref>ix. 76 (sitert av Rich, 184)</ref>]— ''subice balneum thermis'' — er begrepene ikke en henvisning til hele bygningen, men til to ulike kamre i denne samme bygningen.

== Bygningsutforming ==
[[Fil:Plan of the Old Baths at Pompeii by Overbeck.jpg|thumb|300px|Kart over Gammelbadet i Pompeii.]]

Et offentlig bad ble bygget rundt tre hovedrom: ''caldarium'' (stort varme bad), ''tepidarium'' (varme bad) og ''frigidarium'' (kalde bad). En del romerske bad hadde også dampbad: ''sudatorium'', et fuktig dampbad, og ''laconicum'', et tørt dampbad ganske likt en moderne badstue (sauna).

Ved hjelp av illustrasjonen vil denne artikkelen beskrive formgivningen til Gammelbadet i Pompeii som lå ved siden av forum, og som er et av de best bevarte romerske bad. Referansene er til gulvplanet som er avbildet til høyre.<ref>Det følgende er tilpasset fra 1898  ''Harpers Dictionary of Classical Antiquities'', 1898, artikkelen er redigert av Harry Thurston Peck.</ref>

Hele bygningen besto av et dobbelt sett av bad, et for menn og et annet for kvinner. Det hadde seks ulike innganger fra gaten, en som (''b'') ga tilgang til det mindre kvinneavdelingen. De fem andre inngangene førte alle til mennenes avdeling, hvorav to (''c'' og ''c2'') kommuniserte direkte med ovnene, og de andre tre (''a3, a2, a'') til baderommene.

=== Atrium ===
Etter å ha gått gjennom hovedinngangen som lå noe unna gaten via en trang gangvei som omga bygningen og etter å ha gått opp tre trappetrinn, fant den besøkende et lite kammer på sin venstre side (''x'') som inneholdt en vannklosett (''latrina''), og fortsatte deretter inn i dekket [[Portiko|''portico'']] (g, g), som gikk rundt på tre sider av en åpen gårdsplass (''[[atrium]]'', ''A''). Disse utgjorde til sammen vestibylen for badene (''vestibulum balnearum''),<ref>''Pro Cael.'' 26 (sitert av Peck)</ref> hvor tjenerne ville vente.

=== Bruken av atrium ===
Dette atrium var gymnastikksal for unge menn, eller kanskje fungerte som en prominade for besøkende til badene. Innenfor denne gårdsplassen oppholdt badevakten (''balneator'') seg, og som tok en ''quadrans'' (romersk mynt) fra hver besøkende. Rommet ''f'', som gikk bak fra portico, kan ha vært opptatt for den besøkende, men mest sannsynlig var det en ''oecus'' eller ''exedra'', tilgjengelig for de høyere samfunnsklasser mens de ventet på bekjente fra badenes indre. I atrium var det oppslag om teaterforestillinger eller andre kunngjøringer av allmenn interesse. En av disse som annonserte et [[gladiator]]show eksisterer fortsatt. Langs veggene av inngangen var det sitteplasser (''scholæ'').

=== Apodyterium og frigidarium ===
En passasje (eller flere) ledet inn til ''apodyterium'' (''B''), et rom for omkledning hvor alle besøkende må møtes før de kunne gå inn i selve badet. Her tok de besøkende av seg klærne som ble tatt vare på av slaver kjent som ''capsarii'', beryktet i antikken for deres påståtte uærlighet.<ref>Dig. xlvii. 17 (sitert av Peck)</ref> ''Apodyterium'' var et stort kammer med steinseter langs to sider av veggene (''h, h''). Huller er fortsatt synlige langs veggene, og disse markerte antagelig plassene for hvor det var hengere som de badende kunne henge klærne. Rommet var lyst opp av et glassvindu, og seks dører. En av disse førte til ''tepidarium'' (D) og et annet til ''[[frigidarium]]'' (''C''), hvor dets kaldbad (referert til som ''loutron, natatio, natatorium, piscina, baptisterium'' eller ''puteus''; begrepene «natatio» og «natatorium» antyder at en del av disse badene også var [[svømmebasseng]]). Badet i dette rommet er konstruert i hvit marmor, og som man nådde via to marmortrapper.

Det engelske verket ''Harper's Dictionary of Classical Antiquities'' fra 1898 hadde illustrasjoner som forestilte seg hvordan rommene i Gammelbadet ved Pompeii antagelig så ut:
<gallery widths="200px" heights="200px" perrow="4">
Fil:Apodyterium of the Old Baths at Pompeii by Overbeck.png|''[[Apodyterium]]''
Fil:Frigidarium of the Old Baths at Pompeii by Overbeck.png|''[[Frigidarium]]''
Fil:Tepidarium of the Old Baths at Pompeii by Overbeck.png|''[[Tepidarium]]''
</gallery>

=== Tepidarium ===
Fra ''frigidarium'' kunne baderen som ønsket å gjennom varme bad og svetteprosessen gå til ''tepidarium'' (''D''). Det inneholdt ikke vann verken ved Pompeii eller ved badene til Hippias,<ref>Lucian : [http://www.attalus.org/translate/hippias.html Hippias, or The Bath]</ref> men var kun oppvarmet av varm luft til en egnet temperatur for å kunne forberede kroppen for den store varmen fra damp og varme badene, og når den badende kom ut igjen, kunne unngå altfor stor overgang til vanlig luft. I badene ved Pompeii fungerte dette rommet som et ''apodyterium'' for de som tok varme bad. Veggene hadde en rekke adskilte avlukker eller hvileplasser for å ta imot antrekket. Avlukkene er adskilte fra hverandre ved en rekke skulpturelle figurer av en form som kalles ''[[Atlant]]es'' eller ''[[Atlant|Telamones]]'' (støtteskulpturer), som stakk ut fra veggen og støttet opp en rik list over dem.

[[Fil:Caldarium of the Old Baths at Pompeii by Overbeck.png|thumb|upright|''Ccaldarium'' i Pompeiis Gammelbad.]]
Tre bronsebenker var også funnet i rommet som også ble varmet opp ved deres berøring til luftoppvarmingsanlegget til det tilstøtende rommet. Det samme var tilfelle med et [[fyrfat]] av bronse (''foculus''), hvor trekullaske fortsatt var igjen da man gjorde utgravninger av Pompeii. Å sitte og svette ved siden av et slikt fyrfat ble kalt for ''ad flammam sudare''.<ref>''Suet. Aug.'' 82 (sitert av Peck)</ref>

''Tepidarium'' er generelt det mest utsmykkede rommet i badene. Det var kun et rom for å sitte i og bli fuktet og smurt inn. I Gammelbadet ved Pompeii var gulvet preget av mosaikk, hvelvtaket smykket med [[stukkatur]] og malt. Veggene er røde.

Innsmøring med olje eller salve ble utført av slaver kalt for ''unctores'' og ''aliptæ''. Det skjedde tidvis før man gikk inn i de varme badene, og tidvis før man gikk inn i kalde bad, og tidvis etter kaldbadet og før man tok på seg klærne for å sjekke svettingen.<ref>Galen. x. 49 (sitert av Peck)</ref> En del bad hadde særskilte rom (''destrictarium'' eller ''unctorium'') for denne hensikt.

=== Caldarium ===
Fra ''tepidarium'' åpnet en dør til ''caldarium'' (''E''), og mosaikkgulvet her lå rett over brennkammer eller luftoppvarmingsanlegget. Dets veger var også hule, noe som dannet et stort avtrekk som var fylt med oppvarmet luft. Ved den ene enden var det en rund tank (''labrum''), og ved den andre et firkantet badested (''puelos, alveus, solium, calida piscina''), som man kom til fra plattformen (''schola'') ved trappetrinn. ''Labrum'' inneholdt kaldt vann som ble tømt over den badendes hode før vedkommende forlot rommet. Disse tankene er gjort av marmor i Gammelbadet, men det finnes også de som ble gjort av rent sølv.<ref>Plin. H. N.xxxiii. 152 (sitert av Peck)</ref> På grunn av den store varmen i rommet var ''caldarium'' i liten grad eller beskjedent dekorert.

=== Laconicum ===
Tilknyttet ''caldarium'' var ''laconicum''. Navnet, som betydde [[sparta]]ner, ble valgt ettersom det var den eneste form for varme bad som antikkens spartanere aksepterte. Gammelbadet i Pompeii hadde ikke noe ''laconicum'', som var et rom enda varmere enn ''caldarium'', og benyttet ganske enkelt som et svetterom og ikke et bad. Det er sagt at det ble introdusert til Roma av [[Marcus Vipsanius Agrippa|Agrippa]].<ref>''Dio Cass''. liii. 27 (cited by Peck)</ref> Det er referert til av [[Dio Cassius]]<ref>Dio Cassius, liii.23</ref> for å være rundt 75 fot i diameter og at han kalte det for ''Laconicum Gymnasium''. Et slikt rom kunne også bli kalt for ''sudatorium'' eller ''assa''.

=== Tjenesteområder ===
[[Fil:Milarium.jpg|thumb|En ovn i tre lag (''miliarium'').]]
''Apodyterium'' har en gang (''q'') som kommuniserer med munningen av brennkammeret, kalt for ''praefurnium'' eller ''propigneum''; og ved å gå gjennom denne passasjen nådde man kammeret ''M'' og som også har ankomst fra gaten ved ''c''. Det var her ''fornacatores'' oppholdt seg, eller de personer som hadde ansvaret for ovnene og oppvarmingen. Av dets to trapper førte det ene til taket og det andre til kjelene som inneholdt vann.

Det var tre dampkjeler, en for hvor (''caldarium vas'') holdt varmt vann; en andre, lunken (''tepidarium''); og den tredje, den kalde (''frigidarium''). Varmtvannet ble omgjort til varme bad ved et rør gjennom veggen, markert på plansjen. Under det varme rommet var det satte en sirkelrund ovn ''d'', som var mer enn 7 fot i diameter og som varmet opp vannet og fylte varm luft inn i de hule cellene i ''hypocaustum''. Det passerte fra ovnen under det første og siste av kjelene ved to kanaler eller avtrekk; og da vannet ble trukket ut derfra, ble det ført videre til det neste, ''tepidarium'', som sto på et noe høyere plan og et stykke unna ovnen. Det var allerede betydelig oppvarmet fra dets nærhet til ovnen og varmeanlegget under det, slik at det økte underskuddet av det første uten det i vesentlig grad minsket temperaturen; og vakuumet i det siste ble igjen fylt opp fra det som lengst unna, og som inneholdt kaldt vann mottatt direkte fra den kvadratiske beholderen bak dem. Ovnene i seg selv er ikke lenger bevart, men inntrykkene de etterlot i mørtelen hvor de var satt inn er fortsatt meget synlige. Det har gjort det mulig for ettertiden å bestemme deres respektive posisjoner og dimensjoner. Slikke ovner synes å ha blitt kalt for ''miliaria'', grunnet deres likhet i formen til en [[milepæl]].<ref>''Pallad. i.'' 40; v. 8 (sitert av Peck)</ref>

Bak ovnene var det enda en korridor som førte til gårdsplassen eller ''atrium'' (''K'') som ble benyttet av badets tjenere.

=== Kvinnenes bad ===
Tilstøtende, men et mindre badeanlegg var benyttet av kvinner. Inngangen er ved dør ''b'', som gikk inn til en liten vestibyle (''m'') og derfra inn i ''apodyterium'' (H), som, akkurat som den til mennene, har sitteplasser (''pulvinus, gradus'') på begge sider av veggen. Denne åpner opp ved kald bad (J), tilsvarende til ''natatio'' i mennenes sett, men i langt mindre dimensjoner. Det er fire trappetrinn på innsiden for komme ned i det.

På motsatt side av inngangsdøren til ''apodyterium'' er det en annen dør som fører til ''tepidarium'' (''G''), som også kommuniserer med oppvarmingsrommet (''F''). På begge sider av denne er det et varmebad i en kvadratisk fordypning, og i motsatt ende ''labrum''. Gulvene er hengende og veggene har hull for avtrekk, tilsvarende som ved mennenes bad. ''Tepidarium'' i kvinnenes bad hadde ikke fyrfat, men det hadde en hengende gulv

== Badenes hensikt ==
[[File:Bath of Caracalla Rome 2011 8.jpg|thumb|Ruinene av de enorme badene i [[Caracallas termer]] i Roma, fullført i år 216 på sted utgjørende 25 hektar (33 [[Acre (måleenhet)|acre]]).]]
Badene er ofte inkludert, bortsett fra de tre hovedrommene som er listet over, en ''palaestra'', eller utendørs gymnastikkområde hvor mennene kunne drive på med ulike spill med ball og øvelser. Der ble det også løftet vekter og kastet [[diskos]]. Mennene ville olje seg inn (da såpe var en luksusvare og ikke vanlig tilgjengelig), vann, og skraper (strigel) for å fjerne oljen. Velstående mennesker kunne bringe med seg en ''capsarius'', en slave som bar herrens håndkle, olje, og skraper til badene og som deretter voktet dem mens herren badet da det var kjent at tyver ofte hang rundt i badene.

Omkledningsrommet var kjent som ''apodyterium'' (fra gresk ἀποδυτήριον,  ''apodyterion'', ''apo'' + ''duo'', "å ta av", det vil si omkledningsrom).<ref>[http://www.pbs.org/wgbh/nova/lostempires/roman/apodyterium.html Apodyterium], pbs.org</ref>

== Kulturell betydning ==
På mange måter var de romerske badene likeverdige med samfunnssentra. Ettersom badeprosessen tok tid var det nødvendig med samtaler. Mange romere ville benytte badene som et sted å invitere venner til middagsselskaper, og mange politikere ville gå til badene for å overbevise sine medborgere til å bli deltagere i deres sak. Badene hadde mange andre tjenester i tillegg eller i tilknytning til bad, eksempelvis [[bibliotek]], rom for framføring av [[poesi]], og steder for å kjøpe og spise mat. Den moderne tilsvarighet ville være en kombinasjon av bibliotek, kunstgalleri, kjøpesenter, restaurant, treningssenter og spa.<ref>Fagan, Garrett G. (2002): [http://books.google.com/books?id=R6tz_TzSVkAC&lpg=PP1&ots=cGyel76oug&dq=roman%20thermae&lr&pg=PR9#v=onepage&q=roman%20thermae&f=false ''Bathing in Public in the Roman World'']. University of Michigan Press. ISBN 9780472088652.</ref>

Badene var også et sted for betydningsfulle skulpturer; blant de velkjente som er funnet ved [[Caracallas termer]] i Roma er [[Huset Farnese|Farnesiske]] okse og Farnesiske Herkules. Begge er i dag i [[Museo di Capodimonte]] i [[Napoli]].

Romerne mente at god helse kom fra bad, spise, massasje og trening. Badene hadde alle disse godene på et sted. Ettersom flere borgere badet flere ganger i uken var det romerske samfunnet preget av relativ høy personlig hygiene.<ref>Andrews, Cath: «Ancient Roman Baths: Cleanliness and Godliness under one roof». ''Explore Italian Culture''. Web. 4/22/12.</ref> Det er sagt at da en romersk keiser ble spurt av en utlending om hvorfor han badet en gang om dagen, skal han ha svart: «Jeg har ikke tid til å bade to ganger om dagen».<ref>[http://www.pbs.org/wgbh/nova/lostempires/roman/day.html «A Day at the Baths»]. NOVA Online, Pbs.org.</ref>

Keisere bygde offentlige bad for å utmerke seg selv og samtidig bygge et varig monument over sin egen sjenerøsitet. Om en velstående romer ønsket å oppnå folkets gunst kunne han betale for en dag med fri tilgang i sitt navn. Eksempelvis kunne en senator som håpet å bli [[tribun]] betale inngangspengene ved et særskilt bad på sin fødselsdag for å bli kjent for folket i området.

== Lokalisering ==
[[Fil:Cyark Weissenburg Reconstruction.jpg|thumb|upright=1.5|Virtuell rekonstruksjon av romersk bad i [[Wissembourg]] i Tyskland ved hjelp av 3D-teknologi.]]
Det ble bygget badeanlegg over hele Romerriket. Hvor det var [[Varm kilde|varme kilder]], som i [[Bath]] i England, [[Băile Herculane]] i [[Romania]] eller [[Serdica]] i [[Bulgaria]], ble det bygget et romersk bad, ''thermae'', rundt dem. Alternativt ble et system av ''[[kypokaust]]'' (fra ''hypo'' «nedenfor» + ''kaio'' «å brenne») konstruert for å utnytte varmen ved at vannet ble ført i rør fra en ovn (''praefurnium'').

En rekke romerske offentlige bad har overlevd, enten som ruiner eller i ulik grad av konservering. Blant de mer kjente romerske bad er badeanlegget i Bath i England, badene til Caracalla, byggverk som [[Diokletians termer]] (bad), ''Thermae Titi'', badene til keiser [[Titus]], og til keiser [[Trajan]] (alle i Roma), foruten bad i [[Sofia]], Serdica og [[Varna]] (alle i Bulgaria). De antagelig med komplette er ulike offentlige og private bad i Pompeii.

== Romerske bad etter den klassiske antikken ==
[[Fil:Musee-Cluny-frigidarium 01.JPG|alt=Badekar fra Clunybadet i Paris|thumb|Badekar fra Clunybadet i Paris]]
[[Vestromerriket|Det vestlige Romerriket]] kollapsa i løpet av [[5. århundre|400-tallet]], og med det forsvant det vi kan kalle en offentlig badekultur av stor skala i [[Vest-Europa]].<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.213</ref> Slik var det ikke i øst. [[Østromerriket|Det østlige Romerriket]], gjerne kalt det Bysantinske imperium, overlevde [[Folkevandringstiden|400-tallets omveltninger]], og skulle bestå som en viktig stormakt gjennom store deler av [[middelalderen]]. Her overlevde den offentlige romerske badekulturen, etter å ha gjennomgått større og mindre endringer.<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.181-196 </ref>

De siste virkelig enorme badene blei bygd ved [[Senantikken|seinantikkens]] begynnelse; [[Diokletians termer|Diokletians]] og [[Konstantins termer]] var de to siste keiserlige termene som blei bygd i Roma.<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.117</ref> Med sine 120 000 kvadratmeter var Diokletians termer det største romerske badeanlegget noen sinne.<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.102-103</ref> [[Konstantin den store|Konstantin]] gjennomførte også en stor utbygging av det allerede eksisterende [[Zeuxippos-badet]] i [[Konstantinopel]].<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.183  </ref> Seinantikken innledes altså med noen av de største romerske badene vi har. Derimot blei det seinere på [[4. århundre|300-tallet]] og framover bygd bad av relativt moderat størrelse.<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.182</ref> Storslåtte bad blei erstatta av små nabolagsbad, og det var disse små badene som skulle bli ikoniske for Øst-Romerriket i seinantikken og middelalderen, samt deler av den [[Den muslimske verden|islamske verden]] fram til vår egen tid.<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.186-188</ref>  

Av andre endringer i seinantikken ser ut til at segregeringa av kvinner og menn, som hadde forsvunnet delvis i [[Romersk keisertid|tidlig keisertid]], kom tilbake.<ref>Ward, ''Women in Roman Baths'', s. 146</ref>  Palestraen forsvant, en tendens som hadde starta allerede i tidlig keisertid.<ref>Yegül, ''Baths and Bathing in Classical Antiquity''. s.313   </ref> Frigidariumet blei i økende grad erstatta av det som har blitt kalt en ”sosialiseringshall”.<ref>Yegül, Baths and Bathing in classical antiquity, s.329</ref> Fra slutten av 300-tallet har det også blitt påpekt en tendens til å bygge individuelle [[badekar]] i stedet for [[Svømmehall|fellesbasseng]].<ref>Nielsen, ''Thermae et balnea.'' s.115-116 og 152;  Ward, ''Women in Roman Baths''. s. 146; Yegül, ''Baths and Bathing,'' s. 350 og 461 (note 88)   </ref>
[[Fil:Turkish Bath (5872746457).jpg|alt=Moderne tyrkisk bad|thumb|Moderne tyrkisk bad]]
Med [[kristendom]]men fulgte et nytt syn på kropp, nakenhet og hygiene<ref>Brown, ''The making of late Antiquiy.'' s. 81-105; Chadwick, ''The Early Church,'' s. 174-183   </ref>, og det er nærliggende å knytte flere av disse endringene til religionsskiftet i Romerriket. Både idrett og felles nakenhet på tvers av kjønn var elementer i den romerske kulturen de kristne mislikte sterkt.<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.204-206</ref> Også individuelle badekar kan tolkes som en kristen strategi for å få bukt med felles nakenhet, men kan også knyttes til økonomisk nedgang i seinantikken, da individuelle kar krevde mindre ressurser både å bygge og drifte.<ref>Inge Nielsen, ''Thermae et balnea''. s.115-116 og 152;  Ward, ''Women in Roman Baths''. s. 146; Yegül, ''Baths and Bathing,'' s. 350 og 461 (note 88)     </ref> At byggingen av store termer tok slutt, og at små nabolagsbad blei normalen bør også tolkes i lys av økonomisk nedgang i seinantikken og tidlig middelalder.<ref>Yegül, ''Bathing in the Roman World''. s.199-201</ref> 

Som et resultat av de [[Islams historie|islamske erobringene]] av østromersk territorium fra [[7. århundre|600-tallet]] og framover, blei badekulturen overlevert til først [[Arabere|araberne]], og siden [[Tyrkere|tyrkerne]]. Slik kan en spore ei ubrutt utvikling fra det romerske badet til dagens [[Tyrkisk bad|hamam]].<ref>Yegül, ''Baths and Bathing.'' s.339-351 ;''Bathing in the Roman World''. s.206-212</ref>   

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Rich, Anthony (1890): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Balneae.html «Balneae»] i: Smith, William: [https://en.wikisource.org/wiki/A_Dictionary_of_Greek_and_Roman_Antiquities ''Dictionary of Greek and Roman Antiquities''] (3. utg.). London: John Murray. s. 183 et seq.
* Peck, Harry Thurston, red. (1898): «Balneae» i: ''Harpers Dictionary of Classical Antiquities''. New York: Harper & Brothers.
* Aaland, Mikkel (15. mai 1998): [https://web.archive.org/web/20060713165414/http://www.cyberbohemia.com/Pages/massbathing.htm «Mass Bathing: The Roman BaInea and Thermae»]. ''Cyber-Bohemia''.
* McManus, Barbara F. (2011): [http://www.vroma.org/~bmcmanus/baths.html ''Roman baths and bathing''], College of New Rochelle
* Brown, Peter (1978): ''The making of late Antiquiy.'' Cambridge, Massachusetts og London: Harvard University Press.
* Chadwick, Henry (1967): ''The early church.'' Harmondsworth, Middlesex: Penguin Books.
* Nielsen, Inge (1990): ''Thermae et balnea. The architecture and Cultural History of Roman Public Baths.'' Århus: Aarhus University Press.
* Ward, Roy Bowen (1992): ''Women in Roman Baths'', ''The Harvard Theological Review'' '''85''' (2), s. 125–147. Cambridge University Press.
* Yegül, Fikret (1992): ''Baths and Bathing in Classical Antiquity''. New York: MIT Press.
* Yegül, Fikret (2010): ''Bathing in the Roman World,'' Santa Barbara: University of California, Cambridge University Press.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20080316050602/http://www.thermenmuseum.nl/default.asp?taal=eng ThermeMuseum (Museum of the Thermae) in Heerlen]
* [https://web.archive.org/web/20080528061612/http://traianus.rediris.es/ Traianus] – teknisk undersøkelse av romerske offentlige byggverk
* 3d reconstruction of a Roman baths [http://www.limes.co.at/index_en.php?sub=vindobona2_inhalt_en Limes i Østerrike] {{Wayback|url=http://www.limes.co.at/index_en.php?sub=vindobona2_inhalt_en |date=20110531204902 }}
* [https://web.archive.org/web/20111202001326/http://archive.cyark.org/roman-baths-intro Roman Baths of Weissenburg Digital Media Archive] foto med mere) med data fra byen Weissenburg/[[CyArk]]-forskningsprogram
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske bad| ]]
[[Kategori:Romersk arkitektur]]