Redigerer Romersk Syria

[[Fil:Syria SPQR.png|thumb|Romerriket i [[116]] e.Kr. med den romersk provinsen Syria uthevet.]]
'''Romersk Syria''' ble tidlig en [[Romersk provins|provins]] under [[Romerriket]], annektert av [[den romerske republikk]] i [[64 f.Kr.]] ved [[Pompeius]] i [[den tredje mithridatiske krig]] som følge av nederlaget til den [[Oldtidens kongedømme Armenia|armenske]] kong [[Tigranes I av Armenia|Tigranes]].<ref>Sicker, Martin (2001): [http://books.google.co.uk/books?id=UKK4ge9FD14C&pg=PA39&dq=tigranes+jerusalem&hl=en&ei=8k2jTYbRLcnDswasivX5AQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCkQ6AEwAA#v=onepage&q=tigranes&f=false Between Rome and Jerusalem: 300 Years of Roman-Judaean Relations], Greenwood Publishing Group, s. 39ff</ref> Senere, etter [[Bar Kokhba-opprøret]] i 135 e.Kr., ble provinsen Syria slått sammen med provinsen Judea, således opprettet den langt større provinsen Syria Palaestina. Av alle de østlige provinsene var Syria den rikeste.<ref name="ancientworlds">[http://www.ancientworlds.net/aw/Places/Place/324569 «Roman Syria»] {{Wayback|url=http://www.ancientworlds.net/aw/Places/Place/324569 |date=20120217031100 }}, ''Ancient Worlds''</ref>

== Romersk styre ==
[[Fil:Bust of emperor Philippus Arabus - Hermitage Museum.jpg|thumb|Keiser [[Filip Araberen|Marcus Julius Philippus]], mer kjent som Filip Araberen, kom fra provinsen Syria.]]
Syria var en framgangsrik [[Hellenisme|hellenistisk stat]]. Romerne erstattet grekerne og [[Selevkidedynastiet]] og fikk tretten driftige byer som blant annet [[Damaskus]], [[Palmyra]] (dagens [[Tadmur]]), og [[Bosra]] i det fruktbare landskapet [[Hauran]] i sørlige Syria, sør for Damaskus. Under keiser [[Hadrian]] var Syrias byer betydelige handelssentre og Hauran var områdets brødkurv.<ref name="ancientworlds"/>

Historikernes oppfatning av romersk Syria tidlig på 1900-tallet var at romerne overtok et velutviklet [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]] samfunn, eksempelvis med [[Theodor Mommsen]]: «For romerne i Syria var det ikke mye igjen å gjøre for å øke den urbane utvikling».<ref>Mommsen 1906, s. 132, sitert av Jong, Lidewijde de (2007): [https://www.princeton.edu/~pswpc/pdfs/dejong/070705.pdf ''Narratives of Roman Syria: a historiography of Syria as a province of Rome''] (PDF), Stanford University</ref> Årsaken er at Syria ikke opplevde den samme endringen i materiell kultur på tilsvarende som [[romersk Britannia]], [[Gallia]] og [[Spania]]. Istedenfor å bringe romersk [[sivilisasjon]], la romerne, som de nye herskerne, et administrativt-militært lag på toppen av et sosialt og kulturelt komplekst samfunn.<ref>Jong, Lidewijde de (2007): ''Narratives of Roman Syria'', s. 8</ref> I lys av nyere [[arkeologi]]ske funn og ny vurdering av tidligere bevis, har moderne historikere gått bort fra dette synet.

På den tiden romerne ankom Syria var regionen delt inn i småkongedømmer, og noen få bystater. Innledningsvis ble den eksisterende maktstrukturen beholdt, men over det neste århundret ble de ulike områdene annektert og lagt direkte under en romersk guvernør. Makten ble overført fra en aristokratisk lokal institusjon styrt av en høvding til en romersk administrator.<ref name="jong18">Jong, Lidewijde de (2007): ''Narratives of Roman Syria'', s. 18</ref> Undersøkelser har indikert at Hauran i sør og regionen på kalksteinplatået i nordvestlige Syria ble først gang bosatt i romersk tid i stor skala siden [[bronsealderen]].<ref name="jong18"/>

Etter å ha gjort en folketelling og undersøkelse av landet, innførte romerne et skattesystem basert på den mulige avlingen, hvilket forble kjernen i landets skattesystem fram til [[1945]]. Romerne reiste en del av de fremste bygninger i riket, foruten [[akvedukt]]er, [[brønn]]er, og [[Romersk vei|romerske veier]]. En del var fortsatt i bruk i moderne tid.<ref name="ancientworlds"/>

Lokaliseringen av regionen som slagmark for den sene romerske republikk, og senere ved å grense mot mektige fiender som partiere og persere, sikret store militære styrker i mange byer i Syria. Syria tjente som militærbase for å rette angrep mot [[Partia]] (en historisk region i dagens nordøstlige [[Iran]]), inn i Judaea og andre steder. Hele fire romerske legioner var stasjonert i Syria på et tidspunkt: Legio III Gallica, VI Ferrata, [[Legio X Fretensis|X Fretensis]], XII Fulminata, IIII Scythica og XVI Flavia.<ref name="unrv"/> Militæret er ofte oppfattet av historikere som en betydelig spredning og blanding av nye måter og ideer, hvilket antagelig også skjedde i Syria. Tilstedeværelsen av den romerske hæren kan knyttes til ny materiell kultur som bestemte mynter og romersk bad ved [[Dura Europos]].<ref>Jong, Lidewijde de (2007): ''Narratives of Roman Syria'', s. 19</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.le.ac.uk/ar/stj/dura.htm |tittel=Dura-Europos, 'Pompeii of the Syrian Desert' |besøksdato=2014-07-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141109211331/http://www.le.ac.uk/ar/stj/dura.htm |arkivdato=2014-11-09 |url-status=død }}</ref> På [[100-tallet]] e.Kr. var det i den syriske hæren som gjorde mulig statskuppet og maktovertagelsen til [[Vespasian]].

Samtidig som romersk Syria fungerte som grensebuffer mot [[Østen]], var Syrias havner og handelsruter med Det fjerne østen av stor økonomisk betydning. Korn, frukter, kleder, glass, ull, lerret, tekstiler, keramikk, tømmer og rosiner ble eksportert i store mengder. Fargestoffer, særlig [[purpur]], var også av stor viktighet for landets handel.<ref name="unrv">[http://www.unrv.com/provinces/syria.php «Syria»], ''UNRV History''</ref>

== Krig i Judaea ==
Hæren i Syria var direkte involvert i den [[første jødisk-romerske krig]]en («det store opprøret») i 66-70 e.Kr. I år 66 førte den syriske legat [[Cestius Gallus]] den syriske hæren, basert på [[Legio XII Fulminata]], styrket med støttetropper, inn i Judaea for å slå ned det jødiske opprøret. Legionen havnet imidlertid i bakhold og utryddet av [[Jøder|jødiske]] opprørere i [[slaget ved Beth Horon (66)|slaget ved Beth Horon]], en katastrofe som sjokkerte det romerske lederskapet.

Den syriske hæren deltok også i krigshandlingene i Judaea i løpet av [[Bar Kokhba-opprøret]] i [[132]]–[[136]]. I [[244]] ble [[Roma]] styrt av en innfødt syrer fra Filippopolis (dagens [[Shahba]] i sørlige Syria) ved navn [[Filip Araberen|Marcus Julius Philippus]], mer kjent som Filip Araberen. Han ble den 33. keiser av Romerriket.

== Syria Palestina ==
[[Fil:Jableh 2.jpg|thumb|Det romerske teater i Gabala]]
[[Fil:Roman Sarcophagus, Seleucia Pieria.jpg|thumb|Levning av en romersk [[sarkofag]] ved de øvre høydedrag av byen Seleucia Pieria.]]
Et av resultatene av Bar Kokhba-opprøret var at provinsen Syria ble utvidet til omfatte det stort sett avbefolkede Judaea og ble Syria Palaestina. Fra slutten av 100-tallet kom det romerske senatet til omfatte flere betydelige syrere, blant annet [[Claudius Pompeianus]] og [[Avidius Cassius]].

Ikke lenge etter 193 under styret til det syriske [[Det severanske dynasti|severanske dynasti]], ble Syria Palaestina delt i Syria Coele i nord og Phoenice i sør. Syria var av kritisk strategisk betydning under [[Krisen i det tredje århundret|kristen på 200-tallet]]. Fra 260 til 273 var Syria en del av utbryterstaten [[det palmyrenske riket]].

Som følge av reformene til keiser [[Diokletian]] ble Syria Coele en del av Dioecesis Orientis, en romersk ''dĭœcēsĭs'', det vil si et administrativ område.<ref name="ODB1999">Kazhdan, Alexander, red. (1991): ''Oxford Dictionary of Byzantium''. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-504652-6. s. 1999</ref> En gang mellom 330 og 350, antagelig mest sannsynlig rundt 341, ble provinsen [[Euphratensis]] opprettet ut av territoriet Syria Coele langs vestbredden av elven [[Eufrat]] og det tidligere rike [[Kommagene]] og med [[Hierapolis]] som hovedstad.<ref>Kazhdan, Alexander, red. (1991): Oxford Dictionary of Byzantium. Oxford University Press. s. 748.</ref>

== Bysantinske Syria ==
Da Romerriket ble delt på 400-tallet havnet Syria inn under [[Østromerriket]] (Det bysantinske rike). En gang rundt 415 ble Syria Coele delt videre, da i to deler, den første delen ble kalt for Syria Prima med hovedstad i [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]], og den andre delen, Syria Secunda (også kalt for Syria Salutaris) hadde hovedstad i [[Apamea]] (tidligere hovedstad for [[Selevkideriket]]s konger). I [[528]] skar keiser [[Justinian I den store]] ut en liten kystprovins kalt Theodorias som ble tatt fra områder fra begge provinser.<ref name="ODB1999"/>

Syria Secunda var delt i to distrikter: Phoenicia Prima med [[Tyr]] som hovedstad og Phoenicia Secunda som ble styrt fra Damaskus. Det meste av Phoenicia Prima er i dag [[Libanon]]. De herskende familier i Syria i løpet av denne perioden var [[Ghassanider|ghassanidene]], [[Kristendom|kristne]] [[arabere]] som var lojale til Det bysantinske rike og Konstantinopel. Mange syrere hevder å nedstamme fra ghassanidene.<ref name="ancientworlds"/>

Regionen Syria som helhet forble en av de viktigste bysantinske provinsene. [[Tidlig kristendom]] sto sterkt her inntil den ble fordrevet av [[islam]]. Mellom [[609]] og [[628]] ble landet under okkupert av [[Sasanidedynastiet]]s [[Persia]], men frigjort av keiser [[Herakleios]]. Det gikk endelig tapt ved den [[muslim]]ske erobringen av Syria etter [[slaget ved Yarmouk]] og da Antiokia falt i oktober 637.<ref name="ODB1999"/>

== Episkopale seter ==
Antikkens episkopale seter i den sene romerske provinsen Syria Prima listet i ''[[Annuario Pontificio]]'' som titulære seter:<ref name="AP">''Annuario Pontificio 2013'' ([[Libreria Editrice Vaticana]] 2013 ISBN 978-88-209-9070-1), «Sedi titolari», s. 819-1013</ref>

*[[Khanasir|Anasartha]]
*Barcusus (Baquza)
*[[Aleppo|Beroea]]
*[[Qinnasrin|Chalcis in Syria]]
*[[Jableh|Gabala]]
*Gabula (ved sumpene av Djebbul)
*[[Jandairis|Gindarus]]
*[[Latakia|Laodicea i Syria]]
*[[Salamias]]
*[[Seleucia Pieria]]

Antikkens episkopale seter i den sene romerske provinsen Syria Secunda listet i ''[[Annuario Pontificio]]'' som titulære seter:<ref name=AP/>

*[[Apamea (Syria)|Apamea]]
* Arethusa
*[[Baniyas|Balanea]]
*[[Hama|Epiphania i Syria]]
*[[Shaizar|Larissa i Syria]]
*Mariamme
*Raphanea
* Seleucobelus (Seleucopolis)

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Bagnall, R. et al: [http://pleiades.stoa.org/places/981550 «Places: 981550 (Syria)»], ''Pleiades''

{{Romerske provinser 120}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske provinser]]
[[Kategori:Syrias historie]]