Redigerer Roma

{{Infoboks Italia kommune
|navn=Roma
|region=LAZ
|storbyområde=[[Storbyområdet Roma hovedstad|Roma]]
|nettsted=http://www.comune.roma.it
|zoom=
}}
[[Fil:Servian Wall.JPG|thumb|[[Serviusmuren]]]]
{{Andrebetydninger}}
'''Roma''' (også kalt '''Rom''') er hovedstaden i [[republikk]]en [[Italia]] og i tillegg hovedsete for [[Den hellige stol]] og [[Malteserordenen]], hvilket begge anses som suverene. I [[antikken]] var Roma hovedstad i [[Antikkens Roma|Romerriket]], datidens suverent største og mektigste statsdannelse.

Gjennom byen renner elven [[Tiber]], og byen lå opprinnelig på en høyde langs denne elven, men har vokst og spredt seg utover. Roma er ingen kystby, men ligger litt inne i landet fra [[Middelhavet]]. I [[antikken]] var Roma hovedsete for [[det romerske kongedømme]], [[den romerske republikk]] og [[Romerriket|det romerske imperiet]], hvilket hadde avgjørende innflytelse på [[Europa|europeisk]] kultur.

==Navn==
Navneformen ''Rom'', som byen også heter på dansk og svensk, var tidligere den rådende formen i norsk språk, og fremdeles er i [[riksmål]]. Som angitt over, er det denne navneformen som gjerne brukes i uttrykk som omtaler byen. Den italienske navneformen, ''Roma'', har blitt mer vanlig i løpet av etterkrigstiden, særlig når det refereres til den moderne byen.{{Tr}} På bokmål er Roma normert form, mens riksmålsnormen har både Roma og Rom.<ref>Norsk illustrert ordbok (Kunnskapsforlaget 2005)</ref>

Byen Roma er sentral for [[Europa]]s [[kultur]] og historie, og derav gjenstand for flere språklige uttrykk. Det kanskje mest kjente er ''den evige stad'', på latin ''urbs aeterna'', noe som går tilbake til den romerske elegidikteren [[Tibullus]] som levde 54–19 f.Kr. Og ettersom Roma er [[paven|pavelig]] sete omtales byen som ''den hellige stad'' (uttrykket brukes også om andre byer). Til sist er uttrykket [[alle veier fører til Rom]], et uttrykk for at byen var hovedstad for [[Romerriket]]. Det hevdes at uttykket ''what happens in Rome, stays in Rome'' er eldre enn ''whats happens in Vegas, stays in Vegas'', og mest sannsynlig kommer dette av at eliten i [[England]] og [[USA]] foretok sine såkalte [[dannelsesreise]]r til Italia og spesielt Roma i [[mellomkrigstiden|mellom]] og [[etterkrigstiden]].

== Historie ==
''Se også: [[Romersk kongedømme]], [[Den romerske republikk]], [[Romerriket]]''

Etter legenden ble Roma grunnlagt [[21. april]] [[753 f.Kr.]] av [[Romulus]], som drepte sin tvillingbror [[Remus]] i prosessen. Denne datoen var basisen for den [[romerske kalender]] og den [[julianske kalender]] (''[[ab urbe condita]]''). Romulus og Remus var etter sigende sønner av den [[romerske guder|romerske guden]] [[Mars (gud)|Mars]] og prestinnen [[Rea Silvia]], datter av [[Numitor]], konge av [[Alba Longa]]. Som gutter ble de etterlatt for å redde dem fra hatet til [[Amulius]], som strebet etter [[Alba Longa]]s trone, og tatt vare på av en hunnulv, som fremdeles er en av symbolene på Roma. Romulus drepte senere Remus og ble den første konge av Roma.

Roma ble bygget på Sol-åsen som senere ble kalt Palatine og ble utvidet til å inkludere de [[Romas syv høyder|syv åsene]], [[Palatinerhøyden]], [[Aventinhøyden]], [[Kapitolhøyden]], [[Quirinalhøyden]], [[Viminalhøyden]], [[Esquilinhøyden]] og [[Celiohøyden]] etter Månen, Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn. (Se [[romersk mytologi]].)

Roma var hovedstad for [[det romerske kongedømme]]t (753 f.Kr.–510 f.Kr.), [[Antikkens Roma|Romerriket]] både under [[den romerske republikk]] og [[det romerske keiserdømmet]] som fulgte.

Roma regnes for å være verdens første millionby (Ca 200 f.kr.).

Roma mistet sin status som Romerrikets hovedstad da keiser [[Konstantin den store|Konstantin]] flyttet administrasjonen til [[Konstantinopel]] i 330 e.kr., men paven i Roma beholdt sin posisjon som kirkens overhode, dog i stadig strid med patriarken i Konstantinopel om posisjonen som overhode. Den reelle innflytelse over kirken i Østromerriket gled gradvis bort, og fikk en alvorlig knekk da Romerriket ble delt permanent i 395. Konflikten om posisjonen som kirkens overhode fortsatte like til 1054, da [[Det store skisma 1054|Det store skisma]] førte til en endelig splittelse mellom paven i Roma og patriarken i Konstantinopel. Men hele tiden var Roma sentrum for kirkens makt i den kristne verden, og da fra 1054 som sentrum for [[Den Romersk Katolske Kirke|den romersk- katolske kirke]] i [[Vest-Europa]].

Romas tap av status etter 330 e.kr førte til en jevn befolkningsnedgang. Selv om Vest-Romerriket formelt gjenopprettet Roma som hovedstad, bodde keiseren i [[Ravenna]], og Senatet i Roma hadde nå liten innflytelse Roma opplevde for første gang på 800 år å bli plyndret da vestgoterne stormet og herjet byen i 410, og igjen ble byen rammet av plyndring i 451 og 455, denne gang av vandalene. Da Vest-Romerrikets siste keiser ble styrtet i 476, mistet Roma sin politiske status for godt.

Fremdeles levde minnet om Roma som det gamle Romerrikets sentrum videre, og keiser Justinian 2 i Østromerriket så på gjenerobring av Roma som et viktig mål. I 536 gjenerobret general [[Belisarius]] Roma fra [[Østgotere|østgoterne]]. I perioden 537-552 var byen stadig beleiret og herjet av kamper, og [[bysantinerne]] og østgoterne byttet jevnlig på hvem som hadde kontrollen over byen. Da kampene om byen opphørte i 552 lå mye av byen i ruiner, og store deler av befolkningen hadde forlatt byen. Fra å være en navngjeten storby, var byen nå sunket hen til å være en liten provinsiell by dominert av ruiner fra sin forgangne storhetstid. Folketallet er beregnet å ha sunket til 20 000. Fram til 756 forble Roma under bysantinsk kontroll gjennom [[Eksarkatet Ravenna|eksarkatet av Ravenna,]] vasall av Østromerriket. Da Ravenna ble sterkt truet av langobardene på midten av 700-tallet, kom frankerne til unnsetning.

Da frankernes konge [[Pipin den yngre]] beseiret [[langobardene]] i [[756]] overlot han Roma direkte til paven, og Roma ble hovedstad for «de pavelige stater» (det uttrykket som er innarbeidet på norsk er [[Kirkestaten]]). I teorien var disse områdene styrt av pavedømmet, men til å begynne med var de fleste av områdene som hadde litt avstand til Roma selvstyrte. Også i Roma hadde [[pave]]ne liten innflytelse den første tiden, mens forskjellige romerske adelsfamilier og den tysk-romerske keiser derimot hadde meget de skulle ha sagt. i økende grad fikk pavekirken en politisk og kulturell rolle som gjorde Roma til en av de viktigste byene i Europa. Likevel forble folketallet i Roma lavt gjennom hele middelalderen. Da Roma ble herjet og plyndret av hæren til den tysk-romerske [[Karl V av Det tysk-romerske rike|keiser Karl 5]]. i 1527, var det en ny svekkelse av Roma og førte til stor fraflytting.

Det kom også til noen republikanske opprør. Etter at forsøk på opprettelse av republikk i [[1434]] var slått ned, utviklet pavedømmet et kirkelig byråkrati som styrte by og kirkestat. De påfølgende paver, gjerne kalt [[renessansepavene]], utviklet byen til et betydelig sentrum for kunst og kultur under [[renessansen]], og utviklet også Kirkestatens politiske makt på den internasjonale arena.

På kunstens område var det [[Firenze]] som ble [[humanismen]]s og [[renessansen]]s viktigste sentrum, men Roma ble sentrum for [[barokken]], og arkitekturen bærer tydelig preg av det, spesielt i de sentrale områdene.

Noen av de berømte skuene av Roma på [[1700-tallet]] er kjent fra etsninger av ''Giovanni Battista Piranesi''. Hans store visjon av det klassiske Roma inspirerte mange til å besøke byen og utforske ruinene selv.

Italia ble samlet under kongen av [[Kongedømmet Sardinia|Sardinia]] i 1861, og Roma ble erklært for rikets hovedstad. Imidlertid stod de siste restene av Kirkestaten under [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]]s beskyttelse, og det var ikke før de franske troppene ble trukket ut, under [[den fransk-prøyssiske krig]] i 1870, at [[Raffaele Cadorna]] på vegne av kong [[Viktor Emmanuel II av Italia|Viktor Emmanuel]] kunne innta [[Erobringen av Roma|Roma etter kamper mot pavens soldater]]. Forholdet mellom Italia og Vatikanet forble kjølig frem til [[Lateranoverenskomsten]] i 1929 mellom pave [[Pius XI]] og [[Benito Mussolini]] regjering. Etableringen av Roma som Italias hovedstad førte fra 1870 til en voldsom befolkningsvekst, med gjenoppbygging av byens gamle prakt.

[[Fil:Map of downtown Rome during the Roman Empire large.png|thumb|350px|Kart over bykjernen i Roma slik den var i romertiden]]
{{Infoboks verdensarven liten
 | tittel        = Romas historiske sentrum, Vatikanstaten og San Paolo Fuori le Mura
 | bilde         =  | land          = Italia
 | kriterium     = i, ii, iii, iv, vi
 | sted          = Roma
 | år            = 1980
 | sone          = Europa
 | nr            = 91
 | posisjonskart = Italia
 | breddegrad    = 41.54
 | lengdegrad    = 12.27
}}
Roma gjenspeiler at den er bygget og viderebygget i flere påfølgede epoker med en historisk kjerne. Denne kjernen har fremdeles mange områder fra det forgangne Roma. Det er også mange kirker og slott i barokk stil. Noen sentrale deler ble forandret etter foreningen og noen tillegg og forandringer ble gjort i den fascistiske epoken, da man skulle gjenskape fortidens storhet og det ble bygget nye ''quartieri'' og Roma ble utvidet med de omkringliggende landsbyene (Labaro, Osteria del Curato, Quarto Miglio, Capannelle, Pisana, Torrevecchia, Ottavia, Casalotti). Utvidelsene var nødvendige for å absorbere den økende folkemengden som kom på grunn av sentraliseringen av den italienske staten. De første delene av bydelen EUR ble anlagt som del av foreberdelsene til den planlagte [[verdensutstillingen]] i [[1942]], som ikke ble realisert på grunn av [[annen verdenskrig]]. Bydelen er senere supplert med betydelige byggverk, bl.a. Palazzo dello Sport av arkitekt og ingeniør [[Pier Luigi Nervi]].

Under denne krigen led Roma under bombing (spesielt San Lorenzo) og slag (Porta San Paolo, La Storta). Men byen ble erklært som åpen by da de tyske tropper trakk seg tilbake til linjer lengre nord i Italia.

Etter krigen fortsatte Roma å ekspandere hovedsakelig av samme grunn som tidligere med økende antall innbyggere. Denne gangen skyldtes det utviklingen av statsadministrasjonen og omleggingen av økonomien fra i hovedsak jordbruk til industri og tjenesteyting. Dette førte til opprettelsen av nye ''quartieri'' og forsteder. Det er anslått at det er omtrent 3,5 millioner innbyggere i Roma, og flere enn 5 millioner som arbeider der. I [[1825]] var det 138&nbsp;000, i [[1871]] 244&nbsp;000, i [[1921]] 692&nbsp;000 og i [[1961]] 1&nbsp;600&nbsp;000 innbyggere i Roma. Det er anslått at i Romerrikets storhetstid var det over en million innbyggere i Roma.

Roma ble forberedt til [[de olympiske leker]] i [[Sommer-OL 1940|1940]] og det ble bygget en rekke nye bydeler blant annet for å huse deltakerne til de olympiske leker, som f.eks. ''Europa''. Siden andre verdenskrig brøt ut ble de olympiske leker kansellert og først i [[Sommer-OL 1960|1960]] fikk Roma sine første og foreløpig eneste olympiske leker. Under sommerolympiaden ble mange antikke steder, som [[Villa Borghese]] og badeanlegget [[Caracallas termer]], brukt som omgivelser.

Mange av Romas monumenter ble restaurert av den italienske staten og av Vatikanet foran 2000-jubileet.

Motorveien ''Granda Raccordo Anulare'', omgir byen som en stor rundkjøring og er mer enn 80&nbsp;km lang.

Siden Roma er Italias hovedstad huser den også alle essensielle institusjoner i nasjonen, som presidentpalasset, regjeringen, parlamentet, høyesterett og [[ambassade]]r, inkludert [[Norges ambassade i Roma]]. I tillegg er ambassader til [[Den hellige stol]] plassert i Roma, også den italienske. Mange internasjonale institusjoner er basert i Roma, først og fremst kulturelle og vitenskapelige eller humanitære som [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk]] (FAO), [[Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling]] og [[Verdens matvareprogram]].

[[Fil:Colosseum-panoramic.view.jpg|thumb|700px|center|[[Colosseum]]]]

== Klima ==
Roma har middelhavsklima. [[Årsmiddeltemperatur]]en er 15,4&nbsp;°C. De varmeste månedene er [[juni]], [[juli]] og [[august]] med [[månedsmiddeltemperatur]]er mellom 21 og 23,8&nbsp;°C. Den kaldeste måneden er [[januar]] med 7,9&nbsp;°C i gjennomsnitt. Når det gjelder nedbør er det i månedene [[oktober]], [[november]] og [[desember]] det faller mest regn. Statistisk er det november som er Romas våteste måned med en gjennomsnittlig regnmengde på ca. 130&nbsp;mm. I gjennomsnitt regner det 11 dager i november. Til sammenligning har måneden juli i gjennomsnitt kun en regndag.

{{Infoboks vær
|metric_first=yes
|single_line=yes
|location=Roma
|Jan_Hi_°C = 12
|Feb_Hi_°C = 13
|Mar_Hi_°C = 15
|Apr_Hi_°C = 17
|May_Hi_°C = 21
|Jun_Hi_°C = 25
|Jul_Hi_°C = 28
|Aug_Hi_°C = 28
|Sep_Hi_°C = 26
|Oct_Hi_°C = 21
|Nov_Hi_°C = 16
|Dec_Hi_°C = 13
|Year_Hi_°C = 20
|Jan_Lo_°C = 3
|Feb_Lo_°C = 4
|Mar_Lo_°C = 6
|Apr_Lo_°C = 8
|May_Lo_°C = 12
|Jun_Lo_°C = 16
|Jul_Lo_°C = 18
|Aug_Lo_°C = 19
|Sep_Lo_°C = 16
|Oct_Lo_°C = 13
|Nov_Lo_°C = 7
|Dec_Lo_°C = 5
|Year_Lo_°C = 11
|Jan_MEAN_°C = 8
|Feb_MEAN_°C = 8
|Mar_MEAN_°C = 11
|Apr_MEAN_°C = 12
|May_MEAN_°C = 17
|Jun_MEAN_°C = 20
|Jul_MEAN_°C = 23
|Aug_MEAN_°C = 23
|Sep_MEAN_°C = 21
|Oct_MEAN_°C = 17
|Nov_MEAN_°C = 12
|Dec_MEAN_°C = 9
|Year_MEAN_°C = 15
|Jan_Precip_cm = 8
|Feb_Precip_cm = 7
|Mar_Precip_cm = 6
|Apr_Precip_cm = 6
|May_Precip_cm = 5
|Jun_Precip_cm = 3
|Jul_Precip_cm = 1
|Aug_Precip_cm = 2
|Sep_Precip_cm = 6
|Oct_Precip_cm = 11
|Nov_Precip_cm = 11
|Dec_Precip_cm = 9
|Year_Precip_cm = 80
|source = Weatherbase<ref name="Weatherbase">{{Cite web
  |url=http://www.weatherbase.com/weather/weatherall.php3?s=124261&refer=&units=metric
  |title=Weatherbase: Historical Weather for Rome
  |dateformat=mdy
  |accessdate=}}</ref>
|accessdate = }}

== Administrativ inndeling ==
:''Hovedartikkel: [[Romas bydeler]]''
Det historiske Roma har siden tidlig middelalder vært inndelt i såkalte ''rioni''. Dagens Roma er delt i 19 administrative bydeler (''municipi'').

== Det moderne Roma ==
[[Fil:Satellite view of Rome 2001.jpg|thumb|left|200px|Roma sett fra en [[Satellittbilde|satellitt]].]]
[[Fil:Rome panorama.jpg|thumb|Panorama over Roma.]]

Roma er et av de viktigste turiststedene i verden på grunn av sin store arv av arkeologiske og kunsthistoriske skatter. Blant severdighetene i Roma er [[Peterskirken]], [[Spansketrappen]], [[Pantheon]], [[Musei Capitolini]], [[Det Sixtinske kapell]], [[Trevifontenen]], [[Forum Romanum]], [[Colosseum]], [[Castel Sant'Angelo]] og [[Piazza Navona]].

Roma er alminnelig identifisert med flere symboler, som det romerske Colosseum, hunnulven ''Lupa'' (ofte med Remus og Romulus liggende under som babyer), den keiserlige ørn og symbolene for kristendommen. Den berømte forkortelsen [[Senatus Populusque Romanus|S.P.Q.R.]] henspiller på den romerske tid og foreningen mellom det romerske senat og det romerske folk.

Roma blir også kalt «urb» (byen), «caput mundi» (verdens hode), «Città Eterna» (den evige stad) og «Limen Apostolorum» (Apostlenes dørterskel/begynnelse).

Byen har to farger, gul og rød.

Roma har to egne helligdager: [[21. april]] for byens grunnleggelse, og [[29. juni]] for helgenene [[Apostelen Peter|Peter]] og [[Apostelen Paulus|Paulus]].

Blant hundrevis av kirker har Roma fem store: ''San Pietro in Vaticano'' ([[Peterskirken]]) i Vatikanet, ''San Paolo fuori le Mura'' (St. Paul utenfor murene), ''Santa Maria Maggiore'' (Den store Mariakirke), ''San Lorenzo fuori le Mura'' (St. Lavrans utenfor murene) og ''San Giovanni in Laterano'' ([[Laterankirken]]), pavens domkirke og dermed den fremst katolske kirke og det spirituelle senter for hele den katolske kirke. Biskopen av Roma er Paven.

== Samferdsel ==
[[Fil:Rom Fiumicino Airport 2008 by-RaBoe.jpg|thumb|[[Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn]]]]
Roma har en moderne flyplass som formelt heter ''[[Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn]]'', men mer alminnelig kalt [[Fiumicino]] etter byen den ligger i. En mindre flyplass, ''[[Ciampino lufthavn|Ciampino]]'', brukes for det meste til chartertrafikk og lavprisselskaper.

Undergrunnsbanen ([[Metro]]) har tre linjer, som sammen med et omfattende bussnett dekker byen og forstedene. I tillegg går det trikk i byen.

Fra sentralstasjonen ''Stazione Termini'' er det togforbindelse til andre deler av Italia og utlandet. Andre viktige togstasjoner i Roma er Ostiense, Trastevere og Tiburtina.
[[Fil:Rome panorama sb1.jpg|650px|thumb|left|Panorama over Roma sett fra Peterskirken.]]
{{clear|left}}

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
Fil:Lightmatter colosseum.jpg|[[Colosseum]]
Fil:Colosseum2 11-7-2003.JPG|Colosseum innvendig
Fil:Tempio di Saturno.jpg|[[Forum Romanum]]
Fil:Rome_Pantheon.jpg|[[Pantheon (Roma)|Pantheon]]
Fil:Piazza navona rome.JPG|[[Piazza Navona]]
Fil:Roma Piazza Venezia.jpg|[[Piazza Venezia]]
Fil:Rzym Schody Hiszpanskie.jpg|[[Spansketrappen]]
Fil:Fontana_di_Trevi_a_Roma.jpg|[[Fontana di Trevi]]
Fil:RomaCastelSantAngelo.jpg|[[Castel Sant'Angelo]]
Fil:Ponte Sant'Angelo - Tiber.jpg|[[St.Angelo-broen]] over [[Tiber]]
Fil:Rome, Vatican, Italy, Saint Peter's Square as seen from Michelangelo dome.jpg|[[Petersplassen]] og Roma
Fil:La lupa a campidoglio.JPG|Den etruskiske bronseulven, selve symbolet på Romas tilblivelse
Fil:RomaPalatinoDalCircoMassimo.jpg|[[Domus Augustana]] på [[Palatinerhøyden]]
</gallery>

== Roms tidslinje ==
* ca. 1220 f.Kr. – Bronsealderbosetninger i området
* [[753 f.Kr.]] – Roms grunnleggelse (etter tradisjonen)
* [[509 f.Kr.]] – [[Monarki|Kongedømmets]] slutt, begynnelsen på ''[[res publica]]''.
* [[451 f.Kr.]] – Første skriftlige lover (i motsetning til tidligere tiders [[sedvane]]) på 12 stentavler. (Sedvanen fortsatte å utgjøre [[konstitusjonen]].)
* [[390 f.Kr.]] – Roma ble angrepet av gallere og omtrent alle historiske skrifter ble ødelagt.
* [[343 f.Kr.]]-[[146 f.Kr.]] – Romersk ekspansjon og underleggelse av de latinske og italiske folk, det [[afrika]]nske folk ([[Karthago]]), [[Hellenisme|hellenistiske]] folk (''makedonere'', ''grekere''), asiatiske folk ([[Syria|syrene]], [[Rhodos|rhodenserene]], ''Pergamus''), galliske folk, og de iberiske folk, (''lusitanerne'', ''celtiberierene'').
* [[133 f.Kr.]]-[[123 f.Kr.]] – Demokratiske reformer av Graccherne.
* [[44 f.Kr.]] – [[Gaius Julius Cæsar]] myrdet, påfølgende borgerkrig.
* [[31 f.Kr.]]-[[14]] [[e.Kr.]] – Tiden under [[Keiser Augustus|Augustus]], ny ''pax romana'' og starten på det romerske keiserdømmet.
* [[64]] – Storbrann startet den [[18. juli]] i handelsområdet i Roma og brente ned store deler av byen.
* [[96]]-[[192]] – Store territorielle utvidelser av imperiet under [[Nerva]], [[Trajan]], [[Hadrian]] og ''Antonii''. Under Trajan nådde befolkningstallet i byen 1&nbsp;000&nbsp;000.
* [[258]] – Romerriket ble delt i østlig og vestlig halvdel, med Roma som felles hovedstad
* [[312]] – [[Konstantin]] seiret i slaget ved den milviske bro, og forente Romerriket igjen.
* [[330]] – Romerrikets hovedstad ble flyttet til [[Konstantinopel]].
* [[395]] – [[Theodosius I|Theodosius den store]] døde, oppdeling av romerriket og Roma ble igjen hovedstaden i det vestromerske riket. [[Kristendom]]men ble eneste tillatte religion.
* [[408]] – Den vestromerske hovedstaden ble flyttet til [[Ravenna]].
* [[410]] – Den [[24. august]] kom [[visigoterne]] til Roma og plyndret.
* [[454]] – Etter [[Valentinian III]]s død invaderte [[vandal]]ene Roma på nytt.
* [[476]] – Det vestromerske riket falt. Roma ble hovedstad for et nytt italiensk kongedømme under [[herulere|herulske]] [[Odovaker]].
* [[547]] – Roma erobret av [[goter]]en Totila, men gjenerobret av den [[bysantinsk]]e generalen [[Belisarius]]. Befolkningstallet hadde falt til 30&nbsp;000.
* [[607]] – Den bysantinske keiseren [[Fokas]] anerkjente [[paven]] som overhode for alle kristne, og Roma ble dermed «hovedstad» for kirken.
* [[800]] – [[Første juledag]] ble [[Karl den store]] kronet ''Imperator'' av det hellige romerske imperiet av pave [[Leo III]].
* [[846]] – Roma ble plyndret av [[sarasenere]]. Mange kirker og andre bygninger ble ødelagt.
* [[1054]] – [[Det store skisma 1054|Det store skisma mellom øst- og vestkirken]] betød at Roma ble hovedsete kun for [[den katolske kirke]].
* [[1095]] – Det første Laterankonsil, den [[romerske kurie]] fikk eneansvaret for paveutnevnelser.
* [[1144]] – Den romerske kommune ble etablert, styrt av et nytt [[senat]] ledet av [[Arnold av Brescia]].
* Pave [[Bonifatius VIII]] utropte det første [[hellige år]]. Strømmen av [[pilegrim]]mer til Roma økte sterkt.
* [[1309]] – Pave [[Klemens V]] flyttet pavesetet til [[Avignon]].
* [[1347]] og [[1354]] – Folkelig styre av [[Cola di Rienzo]], mens pavene hadde tilhold i [[Avignon]] i [[Frankrike]]. [[Cola di Rienzo]] avsatt og myrdet av mobben i 1354.
* [[1400]] – Befolkningstallet hadde falt til omkring 17&nbsp;000. I løpet av året kom omkring 120&nbsp;000 pilegrimer til byen.
* [[1420]] – Pave [[Martin V]] flyttet pavesetet tilbake til Roma.
* [[1526]] – Første grundige folketelling siden keisertiden; Roma har omkring 55&nbsp;000 innbyggere.
* [[1527]] – Roma ble plyndret av tyske landsknekter under [[Karl V av Bourbon]].
* [[1798]]&ndash;[[1799]] – Den første «moderne» romerske [[republikk]]
* [[1848]]&ndash;[[1849]] – Den andre «moderne» romerske republikk, ledet av Giuseppe Mazzini og Aurelio Saffi, Pave [[Pius IX]] var ute av byen. Franske styrker gjenopprettet pavens makt.
* [[1870]] – ''[[Bersaglieri]]'', utvalgte tropper av den [[sardinia]]nske armeen [[erobringen av Roma|gikk inn i Roma]] via [[Porta Pia]]. Paven mistet sin verdslige makt, og ble «fange» i [[Vatikanet]].
* [[1871]] – Roma ble hovedstad i Italia, den italienske foreningen ble komplett, Savoy-slekten styrte kongedømmet Italia.
* [[1922]] – [[Benito Mussolini]] ledet [[marsjen mot Roma]], og begynte etableringen av et [[fascisme|fascistisk]] [[diktatur]], samtidig som kongedømmet nominelt ble beholdt.
* [[1925]] – Roma ble styrt av en guvernør direkte underlagt Innenriksministeret.
* [[1929]] – Med de Lateranske avtaler (''Concordato'') gjorde Italia og Vatikanet opp sine grenser. Den katolske kirke frasa seg sitt krav på verdslig makt utenfor Vatikanet.
* [[1942]] – Under [[annen verdenskrig]] ble Roma bombardert av de allierte for første gang [[19. juli]].
* [[1943]] – Mussolini ble avsatt, og Roma ble okkupert av tyske styrker.
* [[1944]] – Allierte styrker inntok Roma, som før inntoget var blitt erklært som [[åpen by]]..
* [[1946]] – Etter folkeavstemning forlot kongen Italia, og Italia ble republikk.
* [[1960]] – De [[Sommer-OL 1960|olympiske leker]] ble avholdt i Roma.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikivoyage|Rome}} {{Språkikon|engelsk}} 
* [https://web.archive.org/web/20080315222802/http://www.portalidiroma.net/mappadinamica.htm Interaktivt kart] {{Språkikon|italiensk|italiensk}}
* [http://www.compart-multimedia.com/virtuale/ Virtual Roma]: Virtual panoramas and photo gallery {{Språkikon|engelsk|engelsk}} {{Språkikon|italiensk|italiensk}}
* [[comune:s:058/091/|Roma – Comuni-Italiani.it]] {{Språkikon|italiensk|italiensk}}
*[https://romesite.com Rome guide - Romesite.com] {{Språkikon|engelsk}}

{{Hovedsteder i Europa}}
{{Verdensarven Italia}}
{{Kommuner i storbyområdet Roma hovedstad}}
{{Sommer-OLs arrangørbyer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Roma| ]]
[[Kategori:Vertsbyer for sommer-OL]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]