Redigerer Roger II av Sicilia

{{Infoboks monark
| navn = Roger II av Sicilia
| tittel = Konge
| land = Kongedømmet Sicilia
| bilde = Roger II Sicily.jpg
| bildetekst = Roger II, fra ''Liber ad honorem Augusti'' av [[Petrus de Ebulo]], [[1196]]
| navn2 = 
| valgspråk = 
| regjerte = 1105-1154
| klan = [[Huset Hauteville]]
| forgjenger = [[Simon, greve av Sicilia|Simon]]
| etterfølger = [[Vilhelm I av Sicilia]]
| født = [[22. desember]] [[1095]]
| fsted = [[Mileto]] i [[Calabria]]
| død = [[26. februar]] [[1154]]
| dsted = [[Palermo]]
| ektefelle = Elvira av Castilla (gift 1117)<br />Sibylla av Burgund (gift 1149)<br />Beatrice av Rethel (gift 1151)
| barn = [[Roger III, hertug av Puglia|Roger III]]<br />[[Tancred av Hauteville|Tancred]]<br />[[Alfonso av Hauteville|Alfonso]]<br />[[Vilhelm I av Sicilia|Vilhelm I]]<br />Henrik<br />Simon av Taranto<br />[[Constance av Sicilia|Constance]]
}}
'''Roger II av Sicilia''', [[italiensk]]: ''Ruggero II di Sicilia'' eller ''Ruggero il normanno'' (født [[22. desember]] [[1095]],<ref>Hubert Houben: ''Roger II of Sicily: Ruler between East and West''. [[Cambridge University Press]], 2002, side 30.</ref><ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/506768/Roger-II Encyclopædia Britannica]</ref>
død [[26. februar]] [[1154]]) var [[Kongedømmet Sicilia|konge av Sicilia]], sønn av [[Roger I av Sicilia]], og etterfulgte sin bror [[Simon, greve av Sicilia|Simon]]. Han startet sin regjeringstid som [[greve]] av [[Sicilia]] i [[1105]], og ble senere hertug av [[Puglia]] i [[1127]], for så å bli konge av Sicilia i [[1130]]. Fra rundt 1140 var han en av de mektigste fyrstene i Europa, og kontrollerte store deler av [[Middelhavet]] i tillegg til hele det sørlige Italia.

== Bakgrunn ==

Roger hadde italiensk mor, adelskvinnen [[Adelaide del Vasto]], og var mørk av utseende, født på Sicilia, og snakket både [[gresk]], [[latinsk]], [[italiensk]] og [[arabisk]], alle likestilte språk i landet og ved hoffet. Han var en velutdannet hersker, som heller brukte [[diplomati]] enn krig for å løse internasjonale problemer. Dette var utfordrende med beliggenheten mellom det [[Islam|muslimske]] og det [[Østromerriket|bysantinske]] imperiet, og hans egen [[katolsk]]e bakgrunn. Slik bygget han opp det [[Normannere|normanniske]] kongedømmet på Sicilia. Han var en svært rik hersker, i og med Sicilias strategiske plassering i handelsrutene. Han brukte betydelige midler på byggevirksomhet i [[Palermo]], og mange av hans byggverk står ennå.

Våren [[1110]] hadde den 17 år gamle Roger besøk av den 20 år gamle norske kongen [[Sigurd Jorsalfare]] på dennes vei til [[Jerusalem]]. Ifølge [[Snorre Sturlason]]<ref>Snorres kongesagaer, Gyldendal Forlag 1979, side 573</ref>
ble den norske kongen tatt meget vel imot i et gjestebud som varte i sju dager, og måtte avsluttes med bad. Først til sommeren reiste kong Sigurd videre.

== Styre ==
[[Fil:Southern Italy 1112.svg|thumb|210px|[[Kongedømmet Sicilia]], hvor grensene ved Roger IIs død gikk ved den tykke grenselinjen i Sør-Italia sør for [[Kirkestaten]] og gjennom [[Spoleto]]]]
Roger var bare 12 år da han arvet greveverdigheten etter sin bror, og moren fortsatte [[regent]]skapet for Roger fram til han nådde [[Myndighetsalder|myndighetsalderen]] i [[1112]]. Samme år reiste moren til [[Jerusalem]] for å gifte seg med kong [[Baldwin I av Jerusalem|Baldwin I]].

=== Maktutvidelser ===
I [[1117]] giftet  Roger II seg med Elvira av Castilla, datter av Alfonso VI av León og Castilla og i [[1122]] avsto hans fetter [[Vilhelm II av Puglia|Vilhelm II av Puglia og Calabria]] noen flere krav på Sicilias områder, og avsto deler av [[Calabria]] til ham. I det følgende rykket Roger også inn i [[Basilicata]] og byen Montescaglioso. Da den barnløse Vilhelm døde fem år senere i [[1127]], gjorde Roger II krav på alle områder som var under kontroll av [[Huset Hauteville]] i Sør-Italia.

=== Kongedømme ===
Pave [[Honorius II]] hadde hele tiden sett med skepsis på den økende innflytelsen normannerne fikk i det sørlige Italia, og prøvde sette de andre hertugene i området opp mot Roger II. Det lyktes imidlertid ikke å etablere noen allianse mot ham og da Honoius II døde i 1130, støtte Roger motpaven [[Anacletus II]] mot [[Innocent II]]. Belønningen for dette ble at han ble anerkjent som konge, og han ble kronet juledagen 1130.

=== Opprør ===
[[Fil:Castello Normanno.JPG|thumb|210px|Roger IIs borg i Stilo, [[Provinsen Reggio Calabria|Reggio Calabria]]]]
Dette drev Roger ut i et ti år langt opprør. Innocens II favoritt [[Bernhard av Clairvaux]] organiserte en allianse mot motpaven og hans støttespillere, blant dem Roger II. Denne alliansen ble støttet av [[Ludvig VI av Frankrike]], [[Henrik I av England]] og [[Lothar III av det tysk-romerske rike]]. Samme år brøt det ut et opprør med sikte på løsrivelse i [[Hertugdømmet Amalfi]] og Roger sendte en styrke over [[Messinastredet]] for å slå dette ned. Sammen med andre styrker under hans kontroll i Puglia og Calabria, rykket Rogers styrker inn i [[Amalfi]] samtidig som han sørget for at havnen ble blokkert, samtidig som det ble etablert en base på [[Capri]].<ref>Hubert Houben: ''Roger II of Sicily: Ruler between East and West''. [[Cambridge University Press]], 2002, side 60. 
</ref> Amalfi kapitulerte liten stund etter.

I [[1132]], reiste Roger IIs svoger, greven av Alife, Ranulf II sammen med Robert II av Capua til Roma for å gi ytterligere støtte til Anacletus, og i deres fravær flyktet Ranulfs hustru, Roger IIs søster, til broren og klaget over forholdene hun levde under hos Ranulf. Roger II svarte med å frata Ranulf lenet i Avellino. Ranulf forlagte å få både grevskap og hustru tilbakelevert, men dette ble nektet av Roger. I juli [[1134]] hadde Roger utmanøvrert sine motstandere, og satte sin sønn Alfonso som ny pris av Capua og sin eldste sønn [[Roger III, hertug av Puglia|Roger III]] som hertug av Puglia.

I mellomtiden vurderte den nye tysk-romerske keiseren Lothar III et angrep mot Roger da det det voksende normanniske riket i Sør-Italia vakte bekymring, og han hadde skaffet seg støtte [[Genova]], [[Pisa]] og [[Liste over østromerske keisere|den østromerske keiseren]]. Hans motstandere Ranulf og Robert sluttet seg til denne alliansen og gikk mot Sicilia. Blant annet den viktige befestningen i [[Aversa]] falt i opprørernes hender.

Roger gikk til motangrep 5. juni og den kongelige hæren gjenerobret Aversa, men erobret også Alife, som var Ranulfs hovedbase. Opprørerne flyktet til [[Napoli]] hvor de forskanset seg og byen ble beleiret i juli. Til tross for de elendige helseforholdene i byen, klarte ikke Roger å erobre denne og vendte senere på året tilbake til [[Messina]].

=== Keiserlig invasjon ===
[[Fil:Chapelle Palatine.jpg|thumb|210px|«[[Cappella Palatina]] i Palermo, den mest fantastiske av Rogers kirker, med [[Normannisk arkitektur|normanniske dører]], [[Islamsk arkitektur|sarasenske buer]], [[Bysantinsk arkitektur|bysantinsk kuppel]] og takutsmykninger med [[Det arabiske alfabetet|arabisk inskripsjoner]], er kanskje det mest slående produkt av den enestående og blandede sivilisasjon som barnebarnet til den normanniske [[Tancred av Hauteville|Tancred]] styrte»<br /><small>(fra 1911-utgaven av [[Encyclopædia Britannica]])</small>]]
[[Fil:Palermo palazzo normanni.jpg|thumb|210px| Fra den normanniske delen av [[Palazzo dei Normanni]] i [[Palermo]]. Palasset ble påbegynt av emiren av Sicilia på 800-tallet, men sterkt utvidet av Roger II]]
To år senere, i 1136, fikk omsider opprørerne unnsetning fra Lothar III og hertugen av Bayern, [[Henrik X av Bayern|Henrik den stolte]], og opprørerne beleiret kongedømmets fastlandshovedstad [[Salerno]], men Roger ble på Sicilia uten å komme besittelsene på fastlandet til unnsetning. Da Salerno falt, marsjerte store tyske og opprørske normanniske styrker sørover, hvor de i juni året etter beleiret og inntok [[Bari]]. Etter å ha gjeninnsatt Ranulf som hertug over Puglia i august 1137, reiste den tysk-romerske keiseren hjem. Umiddelbart rykket da Roger inn i Calabria ved [[Tropea]] i [[Provinsen Vibo Valentia|Vibo Valentia]]. Han rykket raskt inn i Campania, gjenerobret en rekke viktige byer og en av opprørerne, Sergius, våget ikke annet enn å skifte side i konflikten og underkaste seg Roger. Slik opphørte Napoli å være et selvstendig hertugdømme og ble direkte underlagt Kongedømmet Sicilia. 30. oktober 1137 kom det til et større slag ved Rignano mot de øvrige opprørerne, som beseiret Roger, hans største tap. Hans nye allierte, Sergius falt i slaget og Roger måtte flykte til Salerno.

Til tross for at motpaven Anacletus II døde i januar 1138, nektet Innocent II å forsone seg med den normanniske sicilianske kongen, og slik anerkjenne ham på tronen. Samme vår lyktes det imidlertid Roger å knuse den siste motstanden mot ham, da han rykket inn i Ranulfs områder i Capua og slo hans styrker der. Ranulf døde av [[malaria]] 30. april 1139 og Roger hadde gjenopprettet kontrollen. Deretter vendte sønnene Alfonso og Roger III oppmerksomheten mot [[Abruzzo]] og startet en invasjon av dette området.

=== Konsolidering ===
Før paven ville godkjenne Roger II som konge, forlangte han at et selvstendig hertugdømme av Capua skulle ligge som en bufferstat mellom kongedømmet og [[Kirkestaten]], noe Roger II ikke kunne akseptere<ref>Houben, side 71</ref> Sommeren [[1139]], invaderte Innocent II kongedømmet med en stor hær, men gikk 22. juni i et bakhold av Rogers sønn og ble fanget ved [[Galluccio]]<ref>Encyclopædia Britannica, 1911.</ref> sørøst fra dagens [[Cassino]]. Tre dager senere måtte paven i den såkalte traktaten av Mignano anerkjenne Roger som konge av Sicilia, Puglia og Capua med formuleringene ''rex Siciliae ducatus Apuliae et principatus Capuae''. I oktober [[1144]] ble grensene endelig fastsatt i en fredstraktat med paven, og dette ble grensen for kongedømmene på Sicilia og Napoli de neste syv hundre år.

{|
|[[Fil:Scifato_ducale.jpg|left|thumb|Roger innførte nytt myntsystem, ''dukater''. Her fra 1140, forsiden med [[Jesus Kristus|Kristi]] portrett, på baksiden bilde av kong Roger II og sønnen Roger III]]
Gjennom sønnene arbeidet han for videre å sikre makten, både gjennom det faglige styret over det store kongedømmet, også gjennom en sentral lovutvikling. Han utviklet en felles landslov for kongedømmet, som samlet makten hos kongen og hans embetsverk, på bekostning av lokale [[vasall]]er og stormenn. Slik kunne disse bedre holder under kontroll. Videre ble det utviklet et eget myntsystem.

På dette tidspunktet hadde Roger blitt en av de mektigste kongene i Europa, og han oppmuntret vitenskapsmenn som den arabiske [[Al-Idrisi|Muhammed Al-Idrisi]] og den greske historikeren Nilus Doxopatrius til å være tilknyttet hoffet i Palermo. Palermo var et kulturelt og kunnskapsmessig sentrum som praktiserte religiøs toleranse og det eksisterte i tillegg en rekke ulike språk. For å administrere dette kulturelle mangfoldet, rekrutterte han erfarne grekere og arabere som embetsmenn,<ref>[[Maurice Keen]], Pelican History of Medieval Europe, Routledge Kegan & Paul 1968</ref> men tiltrakk seg også andre fagfolk fra det øvrige Europa, blant annet rekrutterte han engelskmenn som bisto i videreutviklingen av den militær flåten, noe som etter hvert gjorde den til en av de mektigste i Middelhavet, og sørget for at [[Tripoli]] ble erobret i 1146 og [[Annaba]] i 1148. Disse erobringene var imidlertid aldri en integrert del av kongedømmet.
|}
[[Fil:DSC00533 - Cattedrale - Tomba di Ruggero II (1095-1154) - Foto G. Dall'Orto 28-09-2006.jpg|thumb|210px|Kong Roger IIs grav i Palermokatedralen]]
Blant de utenlandske tjenestemennene hos Roger II var blant annet en Georg, som tidligere hadde tjenestegjort hos den muslimske prisen av [[Mahdia]]. Denne ledet en rekke militære ekspedisjoner i Middelhavet, blant andre erobringene av Tripoli og Annaba. Da [[andre korstog]] kom i 1147, ga dette Roger en sjanse til å utførte angrep mot sin gamle fiende i øst, [[Østromerriket]]. Gjennom diplomatiet arbeidet han for å bryte opp alliansen mellom den tysk-romerske keiseren [[Konrad III av Det tysk-romerske rike]] og den østromerske keiseren [[Manuel I Komnenos]]. Rogers admiral Georg dro deretter på tokt mot østromerske greske besittelser, og inntok blant annet [[Korfu]], hvor de ifølge [[Niketas Khoniates]] ble tatt imot som befriere av befolkningen. Georg etablerte en garnison med 1&nbsp;000 mann, før han reiste videre til [[Peloponnes]], plyndret [[Athen]] og kysten mellom [[Evvia]] og [[Korintbukta]] opp til [[Theben (Hellas)|Theben]]. Etter å ha plyndret [[Korint]] dro de tilbake med alt byttet.

== Død ==

Roger II døde 26. februar 1154 i Palermo og ble begravet i [[Palermokatedralen]]. Han ble etterfulgt av sin fjerde sønn [[Vilhelm I av Sicilia|Vilhelm]] på tronen. Kroningskappen han brukte da han ble konge, ble senere brukt av [[Liste over tysk-romerske monarker|tysk-romerske keisere]] og befinner seg nå i det keiserlige skattkammer i [[Hofburg]] i [[Wien]].

Kong Roger II av Sicilia er portrettert i operaen ''Kong Roger'' fra [[1926]] av den polske komponisten [[Karol Szymanowski]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060822161507/http://www.paradoxplace.com/Perspectives/Sicily%20%26%20S%20Italy/Montages/Sicily/Palermo/Palermo%20%26%20First%20Normans.htm Adrian Fletcher’s Paradoxplace – Fotopresentasjon av normannerne i Palermo]
* [[Al-Idrisi]]: [https://web.archive.org/web/20081016034657/http://www.saudiaramcoworld.com/issue/197704/al-idrisi.and.roger.s.book.htm ''The Book of Roger'' (engelsk)]
* [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/506768/Roger-II Roger II på Encyclopædia Britannica]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Simon, greve av Sicilia|Simon]]|Hva=[[Kongedømmet Sicilia|Greve av Sicilia]]|Startår=[[1105]]|Sluttår=[[1130]]|Etterfølger=Ham selv som konge}}
{{Verv|Forgjenger=[[Vilhelm II av Puglia]]|Hva=[[Hertugdømmet Puglia|Hertug av Puglia]]|Startår=[[1127]]|Sluttår=[[1130]]|Etterfølger=Ham selv som konge}}
{{Verv|Forgjenger=Ham selv som greve|Hva=[[Kongedømmet Sicilia|Konge av Sicilia]]|Startår=[[1130]]|Sluttår=[[1154]]|Etterfølger=[[Vilhelm I av Sicilia]]}}
{{Sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sicilianske konger]]
[[Kategori:Huset Hauteville]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Vibo Valentia]]
[[Kategori:Fødsler i 1095]]
[[Kategori:Dødsfall i 1154]]