Redigerer
Robotikk
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Robotikk''' er et tverrfaglig område innen [[informatikk]] og [[Ingeniørvitenskap]].<ref>{{Kilde www|url=https://portal.dnb.de/opac.htm?method=simpleSearch&cqlMode=true&query=nid%3D4261462-4|tittel=German National Library|besøksdato=|fornavn=|etternavn=}}</ref> Robotikk innebærer [[design]], konstruksjon, drift og bruk av [[Robot|roboter]]. Målet med robotikk er å designe maskiner som kan assistere mennesker med diverse oppgaver. Robotikk integrerer deler fra ingeniørfeltene [[maskinteknikk]], [[elektroteknikk]], [[Informasjonsteknologi]], [[mekatronikk]], [[elektronikk]], [[bioteknologi]], [[datateknologi]], [[reguleringsteknikk]], [[programvareutvikling]], matematikk, etc. Robotikk utvikler maskiner som kan erstatte mennesker og gjennomføre menneskelige handlinger. Roboter kan brukes til mange varierte situasjoner til flere ulike formål, men i dag brukes en stor del i farligere omgivelser (som for eksempel inspeksjon av radioaktive materialer, [[Bombe deteksjon|bombedeteksjon]] og [[Ammunisjonsrydningstjenesten|deaktivering]]), i produksjonsprosesser, eller å dra hvor mennesker ikke kan overleve (for eksempel i verdensrommet, under vann, i høy varme, og opprydding av farlige materialer, og fjerning av stråling). Roboter kan komme i alle former, men noen er laget for å ligne på mennesker i utseende. Dette hevdes å hjelpe til med å skape aksept for roboter i gjentagelsesbasert virksomhet som vanligvis utføres av mennesker. Med slike roboter forsøkes det å gjenskapes å gå, løfte, tale, kognisjon eller annen menneskelig aktivitet. Mange av dagens roboter er inspirert av naturen, og bidrar til feltet bio-inspirert robotikk. Enkelte roboter krever brukerinput for å operere og andre roboter opererer autonomt. Konstruksjon av roboter som kan operere [[Autonomi|autonomt]] går tilbake til [[Antikken]], men forskning i funksjonaliteten og potensielle bruksområder av roboter opplevde ikke substansiell vekst før det 20. århundre. Gjennom historien har akademikere, oppfinnere, ingeniører og teknikere spådd at roboter vil en gang kunne kopiere menneskelig oppførsel, og kunne gjennomføre oppgaver slik som mennesket kan. Idag er robotikk et felt under rask veks. Mange roboter er konstruert for å gjennomføre jobber som kan være skadelige mot mennesker, slik som bombeutryddelse leting etter miner, søk etter overlevende i bygningsulykker, og utforsking av skipsvrak på havbunnen. Robotikk brukes også i fagretningene [[MNT-fag|MNT]] ([[matematikk]], [[naturvitenskap]], og [[teknologi]]) som et læreverktøy.<ref>{{Kilde bok|tittel=The robot : the life story of a technology|etternavn=Nocks|fornavn=Lisa|utgiver=Greenwood Publishing Group|utgivelsessted=Westport, CT|språk=en}}</ref> == Referanser == <references /> == Litteratur == * {{Kilde bok|tittel=Robot Tactile Sensing|etternavn=R. Andrew Russell|utgiver=Prentice Hall|isbn=978-0-13-781592-0|utgivelsessted=New York}} * E McGaughey, 'Vil Roboter automatisere bort jobben din? Full sysselsetting, grunninntekt og økonomisk demokrati (2018) [https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3044448 SSRN, del 2 (3)] * Dh Autor, ' Hvorfor Er Det Fortsatt Så Mange Jobber ? Historien og Fremtiden For Arbeidsplassautomatisering' (2015) 29 (3) Journal Of Economic Perspectives 3 * Tooze, Adam: «Demokratiet og dets utilfredshet», ''[[The New York Review of Books|New York Review Of Books]]'', vol. LXVI, nr. 10 (6. juni 2019), pp. 52–53, 56–57. "Demokratiet har ikke noe klart svar på den tankeløse driften av [[Byråkrati|byråkratisk]] og [[Teknologi|teknologisk kraft]]. Vi kan faktisk være vitne til utvidelsen i form av [[kunstig intelligens]] og robotikk. Etter flere tiår med advarsler, miljøproblem forblir fundamentalt uadressert.... Byråkratisk overreaksjon og miljøkatastrofe er nettopp de slags langsomme eksistensielle utfordringer som demokratier håndterer svært dårlig.... Endelig er det trusselen du jour: selskap og teknologiene de fremmer."(pp. 56–57.) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Ingeniørvitenskap]] [[Kategori:Informatikk]] [[Kategori:Roboter]] [[Kategori:Teknologi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon