Redigerer
Robinson Crusoe
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{infoboks bok| tittel=Robinson Crusoe| originaltittel=The Life & Strange Surprising Adventures of Robinson Crusoe| bilde = | forfatter=[[Daniel Defoe]]| sjanger=[[Roman]]; [[Robinsonade]]| utgitt=[[1719]]| forlag=[[Damms Forlag]]<br /> [[J. W. Cappelens Forlag]]<br /> [[Gyldendal Norsk Forlag]]| oversetter=[[Anka Borch]] <small>(1951)</small><br />[[Leif Toklum]] <small>(1969)</small><br />[[Marianne Koch Knudsen]] <small>(1994)</small><br />Med flere| sider=263| isbn=82-525-1407-3}} '''''Robinson Crusoe''''' ([[engelsk]] ''The Life & Strange Surprising Adventures of Robinson Crusoe'') er en roman av den [[England|engelske]] [[forfatter]]en [[Daniel Defoe]] som kom ut første gang i [[1719]]. Historien var inspirert av virkelige hendelser. Den mest kjente er historien om [[Alexander Selkirk]] som frivillig tilbragte fire år på øya [[Más a Tierra]], [[Juan Fernández-øyene]] utenfor [[Chile]]s kyst. Romanen har gitt navnet til den retningen innenfor litteraturen som omhandler personer som havner på en øde øy og som må klare seg selv, [[robinsonade]]r. == Om Robinson Crusoe == === Den virkelige Robinson === Figuren Robinson Crusoe og hans skjebne er uten tvil delvis basert på sjømannen Alexander Selkirks liv. Alexander Selkirk ble født i [[1676]] og var sønn av en [[skomaker]] i [[Lower Largo]] i [[Skottland]]. I [[1703]] ble han med oppdageren [[William Dampier]]. Da de hadde kommet til [[Juan Fernández-øyene]] for å fylle på med friskt vann og utstyr, begynte den virkelige Robinsons historie. Alexander Selkirk begynte å bli urolig for spredning av [[skjørbuk]], og snakket med Dampier om det. Det endte med en krangel, og Selkirk gikk med på å bli etterlatt på øya [[Más a Tierra]]. Med seg fikk han en muskett, krutt, verktøy, kniv, en bibel og sine klær. Senere viste det seg at Selkirks frivillighet om å bli plassert på øya ikke var så dumt, siden skipet til Dampier sank med nesten ingen overlevende. Fra oktober [[1704]] til februar [[1709]] levde Selkirk på øyen, og bygget opp sitt eget «imperium» på øya på akkurat samme måten som Robinson gjorde. Da ble han oppdaget og reddet av kaptein [[Woodes Rogers]], som ga ham navnet guvernør av Más a Tierra. I [[1712]] skrev Woodes Rogers ned historien om Selkirks liv på øya i ''A Cruising Voyage round the World''. Året etter skrev forfatteren [[Richard Steele]] om Selkirk i et engelsk tidsskrift ''The Englishman''. Og selvsagt finner man hans historie i Robinson Crusoe. == Handling == Historien starter med at den unge Robinson Crusoe vil ut og se verden ved å reise til sjøs. Faren nekter ham hele tiden denne friheten, siden han vil at sønnen skal gå inn i farens yrke, og akseptere den skjebnen han har. På tross av advarsler fra de andre, trosser han sin fars vilje og drar mot sine 28 års fangenskap på en øde øy. Før dette følger man Robinson Crusoe ombord på sin første seilskute til [[London]] (som forliste underveis), på reisen til [[Guinea]] for å selge gull i bytte mot 'skrot' under slaveriet under [[maurerne]] i [[Saleh]] og som plantasjeeier i [[Brasil]]. Om hans opphold på øya følger man Robinsons utvikling, som skildres ved at han må jobbe seg opp fra et [[jegere og samlere|jeger- og sankersamfunn]] opp til en levestandard han var vant til via jordbrukssamfunnet og vennskapet med Fredag. Det går hele 15 år fra det året Robinson ankommer øya til han ser spor etter andre mennesker. Et fremmed fotavtrykk i sanden en dag, forandrer den tilværelsen han har skapt seg, til å være preget av frykt i mye større grad. Etter ytterligere noen år observerer han at kannibalritualer foregår på øya. I begynnelsen, etter denne oppdagelsen, er første prioritet å gjemme seg for de fremmede (som kun oppholder seg der nå og da, gjerne med et års mellomrom). Etter noen år bestemmer han seg for å forsøke å fange en av dem, slik at han får seg en tjener ev. en venn. Fredag er et offer som klarer å flykte fra ritualet, støter på Robinson på sin flukt, som hjelper ham å drepe dem han har etter seg. Fredag ser på Robinson som hans frelser, og blir hans evige tjener. Fredag er først med Robinson Crusoe de siste to-tre årene av oppholdet. == Tolkning == Det er mange måter å tolke historien om Robinson Crusoe på. For det første er romanen den første [[robinsonade]], en historie om en som havner på en øde øy og må klare seg med det øya har å tilby og vrakrester av skipet. Hvis man tolker romanen ut fra en moralsk og religiøs tolkning, kan man tolke det som en slags advarsel for de som trosser sin far som vet hva som er best for deg. Dessuten gir romanen et spesielt syn på [[religion]] der troen på at Gud (?) kun skapte den, men ikke styrer den ([[deisme]]), kommer frem. Romanen setter også et kritisk spørsmålstegn ved maktforhold mellom Gud og Djevelen, som forfatteren har lagt i munnen hos den «naive» Fredag. En annen ting man må legge merke til er at Robinson Crusoe havnet på den øde øya da han var underveis for å hente slaver til sin plantasje i [[Brasil]]. De 28 årene i isolasjon kan ses på som en straff fra Gud for at Robinson Crusoe både trosset sin far og drev med menneskehandel. Hvis man ser på Robinson Crusoe som en historisk roman, kan man trekke frem to tråder. Den ene tråden er at man kan se på en beskrivelse for hvordan overgangen fra jeger- og sankersamfunnet til jordbrukssamfunnet og senere til industrisamfunnet (en beskrivelse som Defoe kommer med ca. 30 år før [[den industrielle revolusjon]] begynner). Den andre tråden er at romanen beskriver [[kolonialisme]] og [[imperialisme]]n med beskrivelsen av forholdet mellom de hvite europeerne og de andre, spesielt ved slavehandelen. Det som er spesielt med romanen er at Defoe presenterer både det [[svarte slaveriet]] og [[hvite slaveriet]]. Hvis man ser på Robinson Crusoe som en politisk roman, kan man tolke romanen som at den fremmer kapitalistiske tanker. Robinson Crusoe bygger opp sitt «imperium» helt fra begynnelsen med bare sine hender, det øya har å tilby, vrakrester, hans nøysomhet, klokskap og god arbeidsmoral. Og han får økonomisk suksess ut av dette! Personlig frihet om sin økonomi er ikke det eneste som kommer frem i romanen, også en tanke om religionsfrihet dukker opp gjennom å vise at Robinson Crusoe godtar at Fredag er protestant, faren til Fredag er hedning og «menneskespiser» og at spanjolen er [[Katolisismen|katolikk]]. Det er imidlertid ikke bare høyrevendte verdier som blir presentert, en kan også finne venstrevennlige idéer. Ut ifra alle disse tolkningenes tankene om romanen, har mange forskere ment at den er lite egnet i dag som barneroman i og med at romanen er en [[allegori]] på de europeiske stormaktenes kolonialisme og imperialisme, og på mange måter fremmer en undertrykkelse tanke overfor andre kulturer. Men romanen er på den andre siden også en av de første romanene som snakker om toleranse og menneskeverd mellom menneskene, lenge før det fantes noe [[menneskerettighetserklæring]]. == I Norge == I [[Norge]] ble en forkortet versjon på 54 sider utgitt i 1839, under tittelen ''Robinson Crusoes mærkværdige Hændelser, Reiser og Eventyr : i Særdeleshed efterat han havde udstaaet flere Uheld og Skibbrud og var kommen i tyrkisk Fangenskab, hvorefter han blev henkastet paa en øde Ø ved Østkysten af Sydamerika, hvor han, under et 28aarigt Ophold, oplevede overordentlige Hændelser og endelig blev opdaget og befriet paa en mærkelig Maade.''<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110226001?page=0 Robinson Crusoes mærkværdige Hændelser, Reiser og Eventyr]</ref> En lengre versjon ble utgitt i 1863 på B.M.Bentzens Forlag i Christiania og inneholder 45 stk. tresnitt og er på 270 sider. Oversetter er Anton Bang, men opphavsmann til tresnittene fremgår ikke. I dag er [[roman]]en som oftest utgitt som forkortet ungdomsklassiker på blant annet [[Gyldendal Norsk Forlag]]. Den mest kjente voksenutgaven av romanen er [[Leif Toklum]]s oversettelse, som ble utgitt første gang på [[J. W. Cappelens Forlag]] i [[1969]]. Men først i 2018 ble en komplett oversettelse av boka utgitt på Solum Bokvennen ([[Solum Forlag]]).<ref>[https://bok365.no/artikkel/en-problematisk-vestlig-superhelt/ – En problematisk, vestlig superhelt - BOK365.no]</ref> '''Noen utgaver''' *[[1969]]: [[Cappelen forlag]], oversatt av Leif Toklum og illustrert av [[Knut Lønø]]. *[[1988]]: [[Den Norske bokklubben]], oversatt av Leif Toklum og illustrert av Stothard. ISBN 8252518435. *[[2006]]: [[Cappelen Damm]], [[lydbok]], oversatt av Leif Toklum, lest av [[Per Frisch]]. ISBN 8278442568 == Defoes kilder til Robinson Crusoe == * [[Woodes Rogers]], ''A Cruising Voyage round the World'', 1712 * [[Richard Steele]], ''The Englishman'', 1713 == Tekster inspirert av Robinson Crusoe == Med boken om Robinson skapte Defoe en hel sjanger, [[robinsonade]]n. Romanen er derfor en av de mest sjangerdannende i litteraturhistorien, og har fått både etterapere og mer reflekterte kommentarer. I tillegg har sjangeren blitt brukt til å kommunisere ulike etiske og pegagogiske intensjoner. *[[Jonathan Swift]]: ''[[Gullivers reiser]]'' ([[1726]]). *[[Joachim Heinrich Campe|J.H. Campe]]: ''Robinson Crusoe'' ([[1779-80]]), bearbeidet versjon av Defoes versjon for barn. *[[Johann David Wyss|J.D. Wyss]] [[Den sveitsiske familien Robinson]] [[1812]] *[[Oluf Vilhelm Falck-Ytter]]: ''[[Håkon Håkonsen (roman)|Håkon Håkonsen]]'' ([[1873]]). *[[William Golding]]: [[Fluenes herre]], [[1954]] *[[Sven Wernström]] ''De hemmeliges øy'' ([[1966]] *[[Michel Tournier]]: ''Fredag, eller gjenfødelsen'', [[1976]] *[[J. M. Coetzee]]: ''Foe'' ([[1987]]). == Filmer basert på Robinson Crusoe == *[[Luis Buñuel]]: ''Robinson Crusoe'' ([[1954]]). [[Dan O'Herlihy]] som Robinson Crusoe. *[[Rod Hardy]] og [[George Miller]]: ''Robinson Crusoe'' ([[1997]]). [[Pierce Brosnan]] som Robinson Crusoe. Selv om ikke filmen Cast Away fra 2000 er direkte basert på historien om Robinson Crusoe kan man finne igjen noen av de samme temaene. I likhet med Crusoe strander hovedpersonen Chuck Nolan, spilt av Tom Hanks, på en ubebodd øde øy og må klare seg helt alene i over flere år før han blir reddet. I likhet med Robinson må også Nolan lære seg å jakte, samle på mat, og klare seg på øya ved bruk av grunnleggende menneskelige egenskaper. En forskjell er at mens oppholdet på øya er noe frivillig i historien om Robinson, prøver Nolan å flykte fra øya under hele oppholdet. Vi ser for eksempel at det første Nolan gjør når han strander på øya er å rope etter hjelp og prøve å bli oppdaget av fly, skip og alt som måtte passere, mens Robinson derimot ber til Gud og takker for at han ble skylt i land på øya. En annen forskjell er at mens Robinson oppholder seg på øya i 28 år, oppholder Nolan seg bare fire år på den øde øya. Begge får etter hvert en partner, men mens Fredag er en høyst levende person som Robinson lærer opp til å bli hans kompanjong på øya, er Wilson bare en livløs wolleyball som Nolan bruker til å snakke med under oppholdet på øya. På denne måten blir Wilson nærmest å regne som levende for Nolan. Begge to er også de eneste gjenlevende etter ulykkene de overlever. == Referanser == <references/> {{kursiv tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Engelske romaner]] [[Kategori:Brev- og dagbokromaner|Robinson Crusoe]] [[Kategori:Robinsonader|Robinson Crusoe]] [[Kategori:Bøker fra 1719]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Bilde fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bok
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kursiv tittel
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:Italic title
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon