Redigerer Robert Schuman

:''For den tyske komponisten, se [[Robert Schumann]]''
{{infoboks politiker}}
[[Fil:LUX Geburtshaus Robert Schuman KSG 1570 pK.jpg|miniatyr|Robert Schumans barndomshjem i Luxembourg. {{byline|Petra Klawikowski}}]]
[[Fil:Robert Schuman-1929.jpg|miniatyr|Robert Schuman i 1929, 43 år gammel.]]
[[Fil:Schuman European Assembly.jpg|miniatyr|Robert Schuman møter til Europaparlamentets første møte 19. mars 1958.]]
'''Robert Schuman''' (1886–1963) var en [[Frankrike|fransk]] [[jurist]] og [[kristendemokrati]]sk politiker. Han tjenestegjorde i forskjellige departementer under [[den fjerde franske republikk]], blant annet som utenriksminister og to ganger som [[Frankrikes statsminister|statsminister]]. Senere ble han [[Europaparlamentets president]], og ble også utnevnt til ærespresident.   

Som fransk utenriksminister la han 9. mai 1950 fram den såkalte [[Schuman-planen]] for internasjonal forvaltning av den franske og tyske kull- og stålindustrien. Planen regnes som starten på den [[Europeisk integrasjon|europeiske integrasjon]] etter [[andre verdenskrig]], og som gjennom flere utviklingstrinn kulminerte med opprettelse av [[Den europeiske union|EU]] i 1993. Datoen 9. mai er vedtatt som [[Europadagen]].  

Schuman ble født med tysk statsborgerskap. Han skiftet til fransk statsborgerskap i 1919. I oppgjøret etter [[første verdenskrig]], gikk Elsass-Lothringen da til Frankrike (som «[[Alsace-Lorraine]]»).  Det ble i 1990 åpnet en [[Saligkåring|saligkåringsprosess]] for Schuman i [[Den katolske kirke]], og saken ble i 2004 sendt til Roma og [[Vatikanstaten|Vatikanet]]. 

== Liv og virke ==
Schuman ble født i Clausen i [[Luxembourg]] av far Jean Bernard Schuman fra [[Lorraine]] (død 1900), og mor Eugénie, født Duren, fra Luxembourg (død 1911).<ref name="labiogr">{{Kilde www|url=https://www.robert-schuman.eu/fr/biographie-de-robert-schuman|tittel=La biographie de Robert Schuman - Fondation Robert Schuman|besøksdato=2018-05-02|språk=fr|verk=www.robert-schuman.eu}}</ref> Hans fullstendige navn var Jean-Baptiste Nicolas Robert Schuman. Han vokste opp tospråklig, og ble preget av såvel tysk som fransk kultur.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/biografie/robert-schuman.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Robert Schuman|besøksdato=2018-04-30|forfattere=Blume, Dorlis/Zündorf, Irmgard|dato=|etternavn=|språk=de|verk=www.hdg.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland|sitat=}}</ref> 

Han gikk ungdomsskole på ''Athénée de Luxembourg'' fra 1896 til 1903. Deretter tok han sin [[abitur]] ved Kaiserliche Gymnasium i [[Metz]], og studerte fra 1904 til 1910 jus ved [[Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität]] i [[Bonn]], senere i München, Berlin og [[Strasbourg]]. Han avsluttet med juridisk doktorgrad i Strasbourg i 1910.<ref name=":0" /><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.cvce.eu/en/obj/robert_schuman_key_dates-en-7fd52bce-d987-454d-ab86-dcd27f334273.html|tittel=Robert Schuman: key dates|besøksdato=2021-02-18|dato=2016-05-07|språk=en|verk=CVCE.EU by UNI.LU}}</ref>

I 1912 tok han sin andre juridiske statseksamen, og startet praksis som advokat i Metz. I 1913 organiserte han i Metz den 60. Deutsche Katholikentag (''det'' ''tyske katolikkmøtet''), en legmannsfestival for tysktalende katolikker, holdt annethvert år. Fra 1914 til 1918 arbeidet han ved ''Bezirkspräsidium,'' distriktsadministrasjonen i Metz. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som vanlig soldat i reserven.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.katholikentag.de/ueber_uns/gremien.html|tittel=Deutscher Katholikentag:  Gremien|besøksdato=2021-02-09|dato=2015-02-06|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2015-02-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150206062734/https://www.katholikentag.de/ueber_uns/gremien.html|url-status=yes}}</ref> 

Etter første verdenskrig ble Elsass-Lothringen fransk (som «[[Alsace-Lorraine]]»), og Schuman ble i 1919 fransk statsborger. Hans kjennskap til det tyske språk og tysk levesett, kom til å bli en fordel for ham i hans videre liv som fransk politiker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.munzinger.de/search/go/document.jsp?id=00000001353|tittel=Robert Schuman - Munzinger Biographie|besøksdato=2018-05-01|fornavn=Munzinger-Archiv GmbH,|etternavn=Ravensburg|språk=de|verk=www.munzinger.de}}</ref><ref name=":1" /> 

=== Fransk politiker ===
Robert Schuman var katolikk, og tilhørte gjennom hele sitt liv [[Kristendemokrati|kristendemokratiske]] partier.<ref>{{Kilde avis|tittel=Who was Robert Schuman?|avis=European University Institute|url=https://www.eui.eu/DepartmentsAndCentres/RobertSchumanCentre/AboutRSCAS/WhowasRobertSchuman|besøksdato=2018-05-01|språk=en-GB|dato=|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180502064857/https://www.eui.eu/DepartmentsAndCentres/RobertSchumanCentre/AboutRSCAS/WhowasRobertSchuman|arkivdato=2018-05-02|url-status=død}}</ref> Schuman gikk inn i partiet Union Républicane Lorraine, og ble innvalgt i [[Frankrikes nasjonalforsamling|det franske parlamentet]] i 1919 fra departementet [[Moselle (departement)|Moselle]], valgkrets [[Thionville]]. Han ble gjenvalgt ved samtlige valg i mellomkrigstiden, og satt i parlamentet inntil han ble arrestert i 1940.<ref name=":0" /><ref name=":1" />  

Schuman var leder av parlamentets komité for [[Alsace-Lorraine]] fra 1929 til 1936, og visepresident for parlamentet fra 1928 til 1936. Han var også medlem av justiskomiteen. Schuman engasjerte seg for innføringen av fransk sivil-, handels- og undervisningsrett i Alsace-Lorraine. Han gikk inn for  språklig og religiøs selvstendighet for Alsace-Lorraine, men uten å gå inn for ren autonomi. Generelt anså han sitt politiske virke som en mulighet til å utføre gode gjerninger, i samsvar med sin konfesjon. Noen personlig politikk anså han ikke som mulig å skape i [[den tredje franske republikk]], som endte i 1940.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.kas.de/o/webfriend-to-liferay-url-rest-endpoint/urlredirect/resolve-liferay-rpk/1138893/de/252038|tittel=Schuman, Robert|besøksdato=2021-02-10|forfattere=|dato=2013-08-27|språk=de|verk=www.kas.de|forlag=|sitat=1919 nimmt er die französische Staatsbürgerschaft an und wird im Alter von 33 Jahren am 8. Dezember 1919 Abgeordneter für den Wahlkreis Diedenhofen (Thionville) in der französischen Nationalversammlung. Das politische Mandat sieht er als eine Aufgabe des Laienapostolats an. In der Dritten Französischen Republik (1920-1940) hat er keine Chance, mit einem eigenen politischen Konzept bekannt zu werden. Er engagiert sich für die Einführung des französischen Zivil-, Handels- und Schulrechts in Elsaß-Lothringen. Durch seine Arbeit in der Finanzkommission sammelt er Erfahrungen, die ihm in seinen politischen Ämtern nach 1945 von großem Nutzen sein werden.}}{{Død lenke|dato=september 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref name=":0" /><ref name="labiogr"/>

I mars 1940 ble han utnevnt som statssekretær for flyktningesaker i [[Paul Reynaud|Paul Reynauds]] regjering. Deretter ble hans embete videreført inn i den første [[Philippe Pétain|Pétain-regjeringen]], men tilsynelatende uten at han ble spurt. Han gikk uansett ut av embetet i juni samme år.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.robert-schuman.eu/fr/robert-schuman-un-itineraire-etonnant|tittel=Robert Schuman: un itinéraire étonnant, Par Raymond Poidevin - Fondation Robert Schuman|besøksdato=2021-02-09|forfattere=|dato=|verk=www.robert-schuman.eu|forlag=Fondation Robert Schuman|sitat=Le très actif parlementaire de l'entre-deux-guerres se voit appelé à des fonctions gouvernementales à un moment tragique : il devient sous-secrétaire d' État aux réfugiés dans le gouvernement Paul Reynaud formé le 21 mars 1940 et le reste, semble-t-il sans avoir été consulté, dans le premier gouvernement Pétain. (Norsk meningsoversettelse: Den svært aktive parlamentarikeren i mellomkrigstiden ble kalt til regjeringsfunksjoner i en vanskelig tid. Han ble understatssekretær for flyktninger i Paul Reynaud-regjeringen som ble dannet 21. mars 1940. Deretter ble han tilsynelatende uten å ha blitt konsultert, også utnevnt som medlem av den første Pétain-regjeringen.)}}</ref> Senere samme år ble han arrestert av [[Gestapo]]. Han satt i fengsel i [[Metz]] og siden i [[Neustadt an der Weinstraße|Neustadt an der Weinstrasse]]. Han flyktet fra fengselet, og sluttet seg til [[den franske motstandsbevegelsen]] i 1942. Tyskerne utstedte en dusør på 100 000 [[Reichsmark]] til den som arresterte ham. Han avslo likevel et tilbud fra [[Charles de Gaulle]] som var leder av den franske eksilregjeringen i London, om å slutte seg til dem. Schuman ønsket å fortsette motstandskampen hos sine landsmenn i Frankrike.<ref name=":0" /><ref name=":3" />

Schumans korte og formelle medlemskap av Petáins regjering, medførte først at han ble rammet av forbudet mot å bruke [[Kollaboratør|kollaboratører]] i [[Vichy-regimet|Vichy-regjeringen]], i [[Den fjerde franske republikk|den fjerde republikkens]] organer. Etter støtte fra Charles de Gaulle ble han imidlertid i september 1945 renvasket av parlamentets vedtaksorgan i slike saker ([[Haute Cour]]), og kunne tre inn i politikken igjen. Schuman ble valgt som medlem av [[Frankrikes nasjonalforsamling]] i 1945 og var medlem der til 1963. Han var medlem av den republikanske folkebevegelsen [[Mouvement républicain populaire]].<ref name=":0" /><ref name=":2" />  

Robert Schuman var finansminister i Frankrike fra 1946 til 1947 i regjeringene til [[Georges Bidault]] og [[Paul Ramadier]]. Deretter var han statsminister første gang fra 24. november 1947 til 19. juli 1948. Da [[André Marie]] overtok som statsminister 26. juli 1948 ble Schuman utenriksminister, og beholdt denne posten også i regjeringene Bidault,  [[René Pleven|Rene Pleven]], [[Edgar Faure]] og [[Antoine Pinay]]. I en kort periode, fra 5. september 1948 til 7. september 1948, var Schuman statsminister for andre gang, men samtidig også utenriksminister. Hans utenrikspolitikk ble kritisert særlig fra [[Gaullisme|gaullistisk]] side, på grunn av hans vilje til å inngå kompromisser i spørsmålet om [[Saarland (1947–1956)|Saarland]]. Fra 1955 til 1956 var han også justisminister i Faures regjering.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.premier-ministre.gouv.fr/fr/p.cfm?ref=15274|tittel=Site du Premier ministre - portail du Gouvernement français|besøksdato=2021-02-10|dato=2003-04-24|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2003-04-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20030424225704/http://www.premier-ministre.gouv.fr/fr/p.cfm?ref=15274|url-status=yes}}</ref>

=== Starten på europeisk integrasjon ===
For Schuman var splittelsen mellom nasjonene i Europa en absurd anakronisme, og han tok til orde for etableringen av et samvirke mellom de europeiske landene. Landene skulle på tross av sine forskjeller, forplikte seg til gjensidig beskyttelse og konstruktivt samarbeid. Europas samling skulle ikke skapes gjennom tvang, men gjennom en voksende avhengighet statene imellom.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kas.de/de/statische-inhalte-detail/-/content/schuman-robert|tittel=Schuman, Robert|besøksdato=2021-02-10|forfattere=Markus Lingen|dato=2013-08-27|språk=de|verk=www.kas.de|forlag=|sitat=Für Schuman ist die nationale Zersplitterung Europas ein widersinniger Anachronismus.}}</ref>  

I 1950 holdt han en rekke taler for studenter i [[Mainz]] og [[Berlin]], der han gikk inn for en tilnærming mellom Frankrike og Tyskland.  

Den 9. mai 1950 holdt han som Frankrikes utenriksminister en tale, der han presenterte det som siden er kalt [[Schuman-planen]]. I talen ga han uttrykk for at Frankrikes og Tysklands kull- og stålindustri burde stå under felles administrasjon. Det skulle skje i en organisasjon som også andre land kunne inviteres til å delta i. Talen som var basert på ideer av Schumans medarbeider [[Jean Monnet]], regnes som starten på den [[Europeisk integrasjon|europeiske integrasjon]] etter andre verdenskrig.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/kapitel/geteiltes-deutschland-gruenderjahre/weg-nach-westen/anfaenge-der-europaeischen-integration.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Anfänge der europäischen Integration|besøksdato=2021-02-14|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref> Både den amerikanske utenriksminister [[Dean Acheson]] og Tysklands forbundskansler [[Konrad Adenauer]] var blitt informert om talen på forhånd. Den 9. mai feires som [[Europadagen]].<ref name=":1" /> 

Schuman undertegnet som Frankrikes utenriksminister i 1951 avtalen om [[det europeiske kull- og stålfellesskap]] (EKSF), som ble ratifisert i 1952.<ref name=":0" /> EKSF utviklet seg videre til [[Den europeiske union]]. 

Som utenriksminister var Schuman en drivende kraft for etableringen av [[Det europeiske forsvarsfellesskap]] (EFF). Avtalen om EFF ble inngått i 1952 mellom regjeringene i Belgia, Frankrike, Luxembourg, Nederland, Italia og Tyskland. Schuman gikk inn for en likestilling av Tyskland med de øvrige europeiske nasjonene. Dette ble bekreftet i den såkalte [[Tysklandsavtalen]] som ble undertegnet i 1952.<ref>{{Kilde www|url=https://www.1000dokumente.de/index.html?c=dokument_de&dokument=0018_par&object=facsimile&l=de|tittel=Faksimile Die Pariser Verträge, 23. Oktober 1954 / Bayerische Staatsbibliothek (BSB, München)|besøksdato=2021-02-09|verk=www.1000dokumente.de|arkiv-dato=2021-02-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210213005317/https://www.1000dokumente.de/index.html?c=dokument_de&dokument=0018_par&object=facsimile&l=de|url-status=yes}}</ref> Planene om et europeisk forsvarsfellesskap strandet formelt, ved at [[Frankrikes nasjonalforsamling]] i 1954 ikke ønsket å ratifisere avtalen.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/176907/europaeische-verteidigungsgemeinschaft-evg|tittel=Europäische Verteidigungsgemeinschaft (EVG) {{!}} bpb|besøksdato=2018-05-01|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de}}</ref> Robert Schuman var president for [[Europabevegelsen]] fra 1955 til 1961. 

I 1961 fikk han slag under en spasertur, og kom seg aldri helt etter dette.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://europeanmovement.eu/historical-leaders-of-the-emi/|tittel=Historical leaders of the EMI {{!}} EMI|besøksdato=2018-05-02|språk=en-US|verk=europeanmovement.eu|arkiv-dato=2018-05-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180503041712/https://europeanmovement.eu/historical-leaders-of-the-emi/|url-status=yes}}</ref>
== Ettermæle ==
EU regner Schuman som en av [[Grunnleggerne av EU|unionens grunnleggere]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/about-eu/history/founding-fathers_da#box_3|tittel=EU's pionerer|besøksdato=2021-02-09|dato=2016-06-16|språk=da|verk=europa.eu|arkiv-dato=2018-12-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181225130950/https://europa.eu/european-union/about-eu/history/founding-fathers_da#box_3|url-status=død}}</ref> Luxembourg by utnevnte ham i 1949 som æresborger. Han ble enstemmig valgt som president for [[Europaparlamentet]] i 1958 og ble samme år tildelt [[Karlsprisen]]. I 1960 gikk han av som president i Europaparlamentet, og ble da utnevnt som ærespresident samme sted.<ref name=":0" />

Schumans memoarer ''Pour l'Europe'' (for Europa) ble utgitt i 1963.<ref name=":4" />

=== Saligkåringsprosess===
Det ble i 1990 innledet en [[Saligkåring|saligkåringsprosess]] for Schuman i [[den katolske kirke]] i Frankrike. I mai 2004 ble det annonsert at behandlingen på bispedømmenivå var ferdig, og saken ble sendt til Roma og Vatikanet. Kardinal [[Paul Poupard]] ga i et intervju uttrykk for at opprettelsen av [[Den europeiske union|EU]] kunne betraktes som et under, og som sådan bli tatt hensyn til i saligkåringsprosessen for Schuman.<ref>{{Kilde www|url=http://www.katolsk.no/nyheter/2004/05/18-0013|tittel=Robert Schumans saligkåringssak oversendes til Roma|besøksdato=2018-05-02|språk=no|verk=Den katolske kirke}}</ref>

[[Pave Frans]] erklærte ham 19. juni 2021 for [[ærverdig Guds tjener]] for hans heroiske dyder - en slik erklæring er et forstadium til saligkåring.<ref>Bollettino: [https://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2021/06/19/0395/00862.html ''Promulgazione di Decreti della Congregazione delle Cause dei Santi''], 2021-06-19, lest 2021-06-19</ref>

<gallery>
Entrée du lycée Robert-Schuman (Metz).jpg|Lycée Robert-Schuman i [[Metz]]
SchumanRoundaboutFromTopFloorOfBerlaymont.jpg|Schuman-plassen i Brüssel. {{byline|David Edgar}}
Le pont Schuman.JPG|Schuman-broen i [[Lyon]].
Müllheim, Robert-Schuman-Kaserne.jpg|Robert Schuman-kasernen i den tysk-franske brigaden i [[Mülheim an der Ruhr|Mülheim]].
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://web.archive.org/web/20040514101940/http://www.robert-schuman.org/robert-schuman/declaration2.htm Schuman-erklæringen] (på fransk, tysk og andre språk)
* [http://www.centre-robert-schuman.org/ Centre européen Robert Schuman]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[André Philip]]|Hva=[[Frankrikes finansministre|Frankrikes finansminister]]|Startår=[[1946]]|Sluttår=[[1946]]|Etterfølger=[[André Philip]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[André Philip]]|Hva=[[Frankrikes finansministre|Frankrikes finansminister]]|Startår=[[1947]]|Sluttår=[[1947]]|Etterfølger=[[René Mayer]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Paul Ramadier]]|Hva=[[Frankrikes statsminister]]|Startår=[[1947]]|Sluttår=[[1948]]|Etterfølger=[[André Marie]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[André Marie]]|Hva=[[Frankrikes statsminister]]|Startår=[[1948]]|Sluttår=[[1948]]|Etterfølger=[[Henri Queuille]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Georges Bidault]]|Hva=[[Frankrikes utenriksministre|Frankrikes utenriksminister]]|Startår=[[1948]]|Sluttår=[[1953]]|Etterfølger=[[Georges Bidault]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Emmanuel Temple]]|Hva=[[Frankrikes justisministre|Frankrikes justisminister]]|Startår=[[1948]]|Sluttår=[[1953]]|Etterfølger=[[François Mitterrand]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Hans Furler]]|Hva=[[Europaparlamentets president]]|Startår=[[1958]]|Sluttår=[[1960]]|Etterfølger=[[Hans Furler]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Paul-Henri Spaak]]|Pris=[[Karlsprisen|Mottager av Karlsprisen]]|År=[[1958]]|Neste=[[George Marshall]]}} 
{{Sluttboks}}
{{Emner om Den europeiske union}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Schuman, Robert}}
[[Kategori:Franske statsministere]]
[[Kategori:Tyske politikere]]
[[Kategori:Grunnleggere av Den europeiske union]]
[[Kategori:Europaparlamentets presidenter]]
[[Kategori:Karlsprisen]]
[[Kategori:Mouvement républicain populaire-politikere]]
[[Kategori:Personer fra byen Luxembourg]]
[[Kategori:Personer fra Metz]]
[[Kategori:Ærverdig]]
{{anbefalt}}