Redigerer Robert Ley

{{infoboks politiker}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-S17994, Hamburg, Freizeitweltkongress.jpg|miniatyr|[[NSDAP|Nazistpartiets]] organisasjonsleder Robert Ley taler under en «verdenskongress for fritid og rekreasjon» i Hamburg 1936. DAF (''[[Deutsche Arbeitsfront]]'') omfattet blant annet underorganisasjonene ''[[Kraft durch Freude]]'' («Kraft gjennom glede») og ''[[Schönheit der Arbeit]]'' («Arbeidets skjønnhet»).{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-E09437, Berlin, Robert Ley beiGrundsteinlegung für Siedlung.jpg|miniatyr|Robert Ley taler ved grunnsteinsnedleggelsen av et stort boligprosjekt i Berlin i [[1939]]. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-E08883, KdF-Schiff "Robert Ley", Empfang von Bulgaren.jpg|miniatyr|Robert Ley og bulgarske gjesteartister i det nybygde KdF-skipet [[«Robert Ley»]] i Hamburg sommeren [[1939]]. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

'''Robert Ley''' (født [[15. februar]] [[1890]] i [[Niederbreidenbach]] i [[Provinsen Rhinland]] i [[Det tyske keiserrike]], død i [[25. oktober]] [[1945]] i [[Nürnberg]]) var en tysk [[nasjonalsosialisme|nazist]] og [[kjemiker]]. Han organiserte og ledet  ''[[Deutsche Arbeitsfront]]'' (''DAF'', «Tysk arbeitsfront») som erstattet fagforeningene etter [[Machtergreifung|nazistenes maktovertakelse]] i [[1933]]. DAF omfattet også fritidsorganisasjonen ''Kraft durch Freude'' (KdF, «Kraft gjennom glede»). 

Ley ble siktet for krigsforbrytelser etter krigen, men begikk [[selvmord]] før en eventuell dom.

== Liv og arbeid ==
Ley var sønn av en fattig bonde og ble født i Niederbreidenbach i [[Provinsen Rhinland]] som nummer sju i en barneflokk på elleve. Ved flid og flaks ble han i stand til å studere [[kjemi]] ved universitetene i [[Jena]] og [[Bonn]]. Han meldte seg til tjeneste i [[første verdenskrig]] og tjenestegjorde først to år i [[artilleri]]et, før han fra 1916 tjenestegjorde som flybåren observatør for artilleriet. I [[1917]] ble han skutt ned over [[Frankrike]] og satt to år som krigsfange. Styrten kan ha påført ham en hjerneskade, for resten av livet [[stamming|stammet]] han og utviste iblant en påfallende oppførsel, forsterket av hans [[alkoholisme]].

Ley tok sin [[doktorgrad]] i [[1920]] og begynte å arbeide som kjemiker ved [[IG Farben]]. I kjølvannet av den franske [[okkupasjon]] av Rhinland sluttet han seg til [[NSDAP]] i 1925 og ble senere ''[[Gauleiter]]'' (områdeleder) for Sør-Rhinland, samt utgiver av en sterkt [[antisemittisk]] avis, ''Westdeutsche Beobachter''. Hele sitt liv forble han lojal mot [[Hitler]], som på sin side overså Leys arroganse, udugelighet og alkoholmisbruk.

I [[1932]] ble han utpekt som leder for Riksorganisasjonen (''Reichsorganisation'') etter [[Gregor Strasser]] som trakk seg i desember. Da Hitler ble [[kansler]] i januar [[1933]], fulgte Ley med til [[Berlin]]. Den 2. mai 1933 gav Hitler ordre om at alle [[Fagforeningsleder|fagforeningsledere]] skulle arresteres. Ley fikk oppgaven med å gjøre DAF til en akseptabel erstatning for de nå forbudte fagforeningene. Han konfiskerte fagbevegelsens fond for å etablere de såkalte ''[[Kraft durch Freude]]'' (= Kraft gjennom glede)-programmene. KdF organiserte konserter, sportsarrangementer og utenlandsturer for arbeiderklassen, og spilte en viktig rolle i å sette det nasjonalsosialistiske regimet i et positivt lys hos store deler av den tyske befolkning. Det mest ambisiøse tiltaket var å fremstille [[folkevogn]]en, ''[[Volkswagen]]'', i samarbeid med DAF. Hitler forlangte at folkevognen skulle fremstilles til en salgspris på 1&nbsp;000 ''[[Reichsmark]]'' eller mindre, og da tysk bilindustri ikke klarte dette, bygget [[Porsche]] på DAFs bestilling en ny folkevognfabrikk i [[Fallersleben]]; men på grunn av krigsutbruddet i [[1939]] var det ingen av de 340&nbsp;000 arbeiderne som hadde betalt avdrag på en folkevogn, som noen gang fikk en slik bil.<ref>Adam Tooze: ''The wages of destruction: the making and breaking of the Nazi economy'', Allen Lane, 2006</ref>

I november 1936 ble en tsjekkisk jøde dømt til åtte måneders [[fengsel]] for å ha sagt i privat samtale at Leys [[etternavn]] egentlig var det [[jødisk]]e Levy.<ref>[https://www.jta.org/archive/said-robert-ley-was-born-levy-czech-jew-jailed-in-reich Leys etternavn tolket som Levy]</ref> Ley misbrukte sin stilling grovt ved å underslå DAFs midler til å skaffe seg en flere villaer i ulike byer, flere biler, en privat jernbanevogn og en stor [[kunst]]samling. Hans privatliv var preget av fyll og kvinner – i [[1939]] gjorde han skandale ved å opptre som om han var beruset ved mottakelsen av [[Edvard VIII av Storbritannia|hertugen av Windsor]]. Han overrakte [[Wallis Simpson]] en eske konfekt med påskriften «Hennes kongelige høyhet», en tittel hun slett ikke hadde, og opptrådte så høyrøstet under omvisningen på en [[fabrikk]] at en av arbeiderne måtte gjøre ham oppmerksom på [[plakat]]en med påskriften: «HYSJ! Det er din plikt å være stille.»<ref>[https://web.archive.org/web/20120125023525/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,758268,00.html «GERMANY: Hett Windsor!», ''TIME magazine'', 18. oktober 1937]</ref> Windsor-paret besøkte også en brakke og tomme betongbygg som de senere skjønte hadde vært en [[konsentrasjonsleir]]. Da hertugen spurte hva dette var, svarte Ley: «Det er her det lagres kaldt kjøtt,» og på en forferdelig måte var det sant.<ref>[https://www.goodreads.com/book/show/22313811-17-carnations] [[Andrew Morton]]: ''17 Carnations: The Windsors, the Nazis and the Cover-Up'', kap. 8, forlaget Hachette, New York 2017, ISBN 978-1-78243-465-8.</ref>

[[File:Robert Ley speaks at the airport in Trondheim to Norwegian soldiers and workers German transport aircraft Junkers Ju-52 is visible Narodowe Archiwum Cyfrowe 3 2 0 - 16214 191450 Public domain.jpg|thumb|Robert Ley på [[Værnes flystasjon]] under et besøk i Norge i september 1940.{{byline|Det polske digitalarkivet}}]]
Ryktene sa at Ley lot seg skille fra sin første kone fordi det ikke kom barn. I stedet måtte han gifte seg med konens søster, fordi hun var blitt gravid med ham. Men han skal atter ha vært utro, og i 1942 skjøt hans andre kone seg. Ley giftet seg da for tredje gang, og overlot begge sine barn til sin første kone (barnas tante).<ref>{{Kilde www |url=http://www.fpp.co.uk/books/Overheard/CSDIC.pdf |tittel=(s. 94) |besøksdato=2009-10-09 |arkiv-dato=2009-07-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090716062136/http://www.fpp.co.uk/books/Overheard/CSDIC.pdf |url-status=yes }}</ref> Etter hvert fikk DAF rykte på seg for å være Nazi-Tysklands mest korrupte etat.<ref>Richard J.Evans: ''The Third Reich in power'', Allen Lane, 2005</ref> 

Da [[Dresden]] ble bombet 13. februar 1945, skrev Ley i en avisartikkel under overskriften «Uten [[bagasje]]»: «Etter raseringen av det vakre [[Dresden]] trekker vi nærmest et lettelsens sukk. Nå er det over. I vår kamp for seier distraheres vi ikke lenger av bekymring for den tyske kulturs monumenter. Fremad!...Nå marsjerer vi mot tysk seier uten overflødig [[ballast]] og uten den tunge åndelige og materielle bagasjen fra [[borgerskap]]et.»<ref>Frederick Taylor: ''Dresden'' (s. 367), forlaget Perennial, ISBN 0-06-000677-3</ref>

Hans siste møte med Hitler fant sted på dennes fødselsdag i [[bunkers]]en i Berlin 20. april 1945. 16. mai ble han tatt til fange i nærheten av [[Berchtesgaden]] i [[Bayern]], dit han trodde Hitler ville ta tilflukt for å yte en siste motstand. Han presenterte seg for de [[USA|amerikansk]]e soldatene som «dr Ernst Distelmeyer», men ble gjenkjent og utpekt av sin gamle erkefiende i partiet, [[Franz Xavier Schwarz]].

Han ble siktet for [[krigsforbrytelser]] under [[Nürnberg-prosessene]]. Til den amerikanske rettspsykiateren [[Gustave Gilbert]] sa han forarget: «Still oss bare opp mot veggen og skyt oss, dere er jo seierherrer.  Men hvorfor skal jeg stilles for retten som en k-k-k... jeg klarer ikke engang å si ordet!» (= ''kriminell''). Han hengte seg i cellen fire dager etter å ha mottatt anklagen, ved hjelp av et håndkle han rev i strimler, bandt sammen og festet til toalettrøret.

== Sitater ==
[[23. februar]] [[1943]] skrev Ley i en leder i ''Der Angriff'': «''Jøden er nå endelig utvalgt til å utryddes for sine skjenselsgjerninger og forbrytelser. Tyskeren er utpekt av skjebnen til å sørge for at denne dommen blir iverksatt.''» 27. august 1941 hadde man kunnet lese: «Jøden er [[djevelen]]s far.» 12. mars 1944 skrev han der igjen: «''Juda må dø! Da blir menneskeheten befridd fra den jødiske terror!  Hvis dette ikke skulle lykkes, kommer du til å dø, du tyske folk, og jøden kan feire [[purim]] i nye 5&nbsp;000 år, en purim på bekostning av 85 millioner tyskere.(...) Det er jøden eller deg!  Det fins ingen vei utenom!''»<ref>[[Peter Longerich]]: ''Dette visste vi ikke noe om!'', forlaget Historie og Kultur AS, Oslo 2007</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.calvin.edu/academic/cas/gpa/ley2.htm Robert Leys tale til NSDAPs industriarbeideraktivister] {{Wayback|url=http://www.calvin.edu/academic/cas/gpa/ley2.htm |date=20140810173452 }} (engelsk)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ley, Robert}}
[[Kategori:Personer fra Oberbergischer Kreis]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:Tyske kjemikere]]
[[Kategori:Tyske redaktører]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Antisemittisme]]
[[Kategori:Formidlere av propaganda]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessene]]