Redigerer Robåt

[[Fil:Pram_Hallarna.jpg|thumb|Malt robåt fra Hallarna, [[Hasslö]] i Blekinge (Sverige).]]
[[Fil:Årefester.jpg|thumb|Strandebarmer mellom to oselvere. Legg merke til årefestene, der oselver har tradisjon for [[keip]]er. Oselveren har også hull for mast i rotoften og er regnet for en sjøsterk seiler.]]
[[Fil:Nordlandsbåt.jpg|thumb|Nordlandsbåt ligner mye på vikingskip]]
[[Fil:Kappro.JPG|thumb|Tiårede vikingskipskopier kappror i Bergen med utrent mannskap]]

En '''robåt''' er et [[fartøy]] som er bygget for å bli drevet fremover ved hjelp av [[Åre (redskap)|åre]]r, men kan vanligvis også benytte [[seil]]. Den kan være produsert av [[tre]], [[plast]] eller [[metall]]. Sitteplassene ombord er oftest planker på tvers av båten, og kalles da vanligvis [[tofte]]r. På robåten kan det monteres [[påhengsmotor]]; særlig robåter som har speil bak (er flate akterut) egner seg for motorisering. Men det er brukt mange ulike måter å feste påhengsmotor på robåter; mange av dem er uheldige eller direkte farlige.  Det finnes forskjellige former for robåter, men de fleste typer har spiss [[baug]]. En del små robåter kalles [[jolle]], og er flate bak, altså har akterspeil (tverr [[hekk]]) (se [[speil (på båt)]]).  Andre har et lite speil  foran og større speil bak, rund bunn uten egentlig [[kjøl]], og kalles [[pram]].

Deler fra den eldste eplankebygde robåten i [[Skandinavia]] ble funnet på [[Grunnfarnes]], [[Senja]]. Det er datert til å stamme fra tiden mellom [[Bronsealderen|bronsealder]] og [[førromersk jernalder]] (598–402 [[f.Kr.]]).<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/arkeologi-historie-jernalder/skandinavias-eldste-robatfunn-er-gjort-pa-senja/1611845|tittel=Skandinavias eldste robåtfunn er gjort på Senja|besøksdato=2023-03-05|dato=2020-01-05|fornavn=UiT Norges arktiske|etternavn=universitet|fornavn2=Espen Viklem|etternavn2=Eidum|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>

== Ulike typer og bruk ==

Robåter er laget i nær sagt alle størrelser fra helt små (f. eks. [[æring]]er og små [[pram]]mer) med en enslig roer til [[galei]]er med opptil fem hundre roere fordelt over tre dekk.  Antallet årer går fra to til godt over hundre. Man mener at hver av de lengste og tyngste årene på galeiene ble rodd av fire roere.

I [[Norge]] var robåten tidligere først og fremst en nyttefarkost, laget for fiske og for transport av folk, fe og last i kystområder og på innlandssjøer. De forskjellige båtene hadde gjerne stedegne betegnelser. De mange forskjellige og lokale begrepene skriver seg fra en tid med massevis av robåter langs kyst og vassdrag, intens bruk av dem til all mulig kommunikasjon, få og dårlige veier, lite motorisert skipsfart og lite industriell virksomhet.

Små robåter har betegnelser som [[æring]], [[færing]], [[snadd]], [[kogg]] og [[sjekte]]. Mange robåter betegnes etter antall årer eller årepar, men det er mye sikrere å angi størrelsen ved oppgi antall [[ro-rom]] og [[halvrom]] eller antall tverrstivere, [[band]] (feilaktig også kalt «spant»)

En færing har to årepar – altså en fireåret båt – og 2 eller 2 1/2 rom. Lengden er da 5 – 5,5 m, i sjeldnere tilfelle opptil 6 m. En slik båt kan godt ros av én person alene, og blir ofte brukt slik, men er først og fremst bygd for å roes av to, og er da en rask og lettrodd båt. En ekstra lett og elegant færing kalles for [[kjeks]] i [[Nordland]]. En annen robåt som er kjent for å være spesielt lettrodd og rask, er [[Oselver]]en.

En robåt med 3 rorom og 3 årepar, seks årer, kalles en [[seksæring]], [[seksring]], triro(r)ing eller trirøding alt etter hvor på kysten man befinner seg. Slike ble helst brukt i hjemmenære strøk, men det er også mange eksempler på at de ble brukt til havfiske og annet storfiske, og til by- og andre ferder. På Mørekysten kaltes en seksåret båt også kjempefæring.

Båter med fire årepar og 4 rorom ble brukt til havfiske, kirkeferder og vareførsel og kaltes åttringer eller firinger. Robåter med ti årer kalles tiæring, tirøring, femkeiping eller storbåt. I Nord-Norge hadde en del såkalte ''fembøringer'' kun fem par årer, selv om de hadde tofter til flere par.  Det finnes forøvrig mange steder både 3 1/2-roms og 4 1/2-roms båter.

Fra [[Vestlandet]] kjenner vi [[kirkebåt]]er med opptil 16 og 18 årer. 

De største robåtene kjent fra norske farvann er [[vikingskip]] som [[Gokstadskipet]] og [[Osebergskipet]]. Gokstadskipet hadde 32 årer og ble rodd av 64 mann, altså to mann på hver åre. Osebergskipet hadde 30 årer, også det med 2 mann på hver.

Mange robåter kan rigges med [[seil]] når vindretningen er gunstig, og for langfart. I sin enkleste form skjedde riggingen ved at den ene åren ble brukt som [[mast]] mens den andre ble brukt som styreåre. For øvrig er nesten alle seiltyper brukt på robåter, med [[spriseil]], [[råseil]], [[gaffelseil]] og [[luggerseil]] som de vanligste.

=== Bilder: Båttyper i fløtermuset på [[Fetsund Lenser]] ===
<gallery mode="nolines">
Fil:Fetsund L 18 BG.jpg
Fil:Fetsund L 17 BG.jpg
Fil:Fetsund L 16 BG.jpg
Fil:Fetsund L 19 BG.jpg
</gallery>

=== Liste over tradisjonelle norske robåttyper ===
{{Utdypende artikkel|Tradisjonell robåt}}

; [[Sør-Østlandsbåt]]er:
[[Hvalerbåt]];
[[Kragerøbåt]];
[[Grimstadsjekte]];
[[Vest-Agder-sjekte]];
[[Snadd]];
[[Lillebåt]];
[[Mellombåt]];
[[Storebåt]].

; [[Sør-Vestlandsbåt]]er:
[[Oselver]];
[[Hardangerbåt]];
[[Strandebarmer]];
[[Rogalandsbåt]];
[[Torfinnsbubåt]];
[[Jærbåt]].

; [[Midt-Vestlandsbåt]]er:
[[Lindåsbåt]];
[[Osterfjordsbåt]];
[[Masfjordsbåt]];
[[Sunnfjordsbåt]] – søranesing;
[[Sunnfjordsbåt]] – nordanesing;
[[Nordfjordbåt]].
[[Haldorbåt]]

; [[Nordvestlandsbåt]]er:
[[sunnmørsbåt]] ([[snidbotning]], [[snedbetning]]);
[[møringsbåt]];
[[nordmørsbåt]] eller [[geitbåt]] – søfjording;
[[nordmørsbåt]] eller [[geitbåt]] – aurgjeldsgeit;
[[romsdalsbåt]], romsdalsgeit;
[[lysterbåt]].
 <!--
; [[Trøndelagsbåt]]er/[[Åfjordsbåt]]er: -->

; [[Nordlandsbåt]]er:
[[Bindalsbåt]]er;
[[Ranabåt]]er;
[[Saltenbåt]]er;
[[Tromsbåt]]er;
[[krumstevning]]er

;[[Samelandsbåt]]er

=== Båtstørrelser ===
;- nevnt etter antall årer:
[[Æring]];
[[Færing]];
[[Halvromsfæring]];
[[Seksæring]];
[[Åttring]];
[[Tiæring]];
[[Tolværing]]

; - nevnt etter antall keipepar:
[[Firkeiping]];
[[Femkeiping]];
[[Sekskeiping]]

;- nevnt etter antall rom:
{{Utdypende artikkel|rorom}}

[[Ettromsbåt]];
[[Halvannenromsbåt]];
[[Toromsbåt]];
[[To-og-et-halvtromsbåt]];
[[Treromsbåt]];
[[Tre-og-et-halvt-romsbåt]];
[[Fireromsbåt]];
[[Fire-og-et-halvtomsbåt]];
[[Femromsbåt]];
[[Seksrombåt]];
[[Syvromsbåt]]

;Andre betegnelser på båtstørrelser:
[[To-kne-færing]],
[[Hundromsfæring]],
[[Kjempefæring]],
[[Seksring]],
[[Treroing, triroing]],
[[Kobbromsbåt]],
[[Åttring]],
[[Femring]],
[[Tendring (båt)]],
[[Fembøring]]

[[Pram]],
[[Eike]]/[[eke]]

=== Elvebåter ===
På [[Østlandet]] ble tradisjonelle [[Robåt|robåter]] benyttet i elvene og langs fjordene. Båtene ble brukt til frakt, tømmerfløting og fiske.

De forskjellige vassdragene kunne ha litt forskjellige båter:

==== [[Glomma]] ====
[[Lensebåt]]

[[Fetsundbåten|Fetsundbåt]]

==== [[Drammenselva]] <ref>{{Kilde www|url=https://www.hellefossen.online/about-3-10|tittel=Båtbyggere 300 år|besøksdato=2023-07-22|språk=no|verk=Hellefossen-historie}}</ref> ====
[[Nersetterbåten|Nedsetter]]

[[Dramselvbåt]]

[[Nersetterbåten|Røyert]] (Storbåt)

[[Bentebåt]]

==== [[Tana (elv)|Tana]] ====
[[Elvebåt (Tana)|Elvebåt]]

== Båtdeler ==
[[Fil:Shetland234.jpg|miniatyr|Plakat utenfor Shetland Museum, [[Lerwick]]]]
Som til alle andre deler av levende kultur, hører det til tradisjonelle norske robåter en mengde ord og begreper, hvorav mange er helt forsvunnet, og de fleste andre bare kjennes av noen meget få. Grunnen til at så mange ord og uttrykk her er blitt borte, er at tre-robåtenes betydning i kystkulturen har gått fra omfattende og dominerende frem til ca. 1900, til nærmest forsvinnende etter ca. 1960.

Robåtkulturen og robåtene hadde antagelig sitt lavmål rundt 1970; siden har det gått litt oppover igjen, med utdanning av noen unge båtbyggere, ganske intens forskning på gamle robåttyper både i [[Norge]], [[Danmark]] og ellers, og med styrkingen og tydeliggjøring av forestillingen om de nære forbindelser mellom båtene i [[vikingtid]] og de norske robåttypene frem mot 1900-tallet. Ikke minst var det nettopp likheten i ord og begreper, ved siden av likhetene i både byggings- og bruksteknikker, som avslørte dette nære slektskapet. Forskning på vikingskip er da også mer eller mindre blitt slått sammen med, og utføres delvis av samme personer som, forskning på gamle norske robåttyper.

Under vises en del navn på båtdeler i de gamle norske robåttypene.

[[bakskut]],
[[band (i båt)]],
[[bete]],
[[betesnelle]],
[[bite]],
[[bord]],
[[bordgang]],
[[bordlegning]],
[[byrebord]],
[[børebord]],
[[esing]],
[[esingsnelle]],
[[fenderlist]],
[[festebete]],
[[fjærkjøl]],
[[flatbåt]],
[[framskut]],
[[gatakjøl]],
[[gattkjøl]],
[[gavl]],
[[gavlbåt]],
[[halvrom]],
[[hals i båtbord]],
[[halsabutt]],
[[hamleband]],
[[hogde halser]],
[[hommelband]],
[[humleband]],
[[innved]],
[[keip]](e),
[[keipnev]],
[[klink]],
[[kjøl]],
[[kne]],
[[knott]],
[[krystokk]],
[[laromsbåt]],
[[lidarodd]],
[[lot]],
[[lunn]],
[[lyrodd]],
[[løte]],
[[lås]],
[[nauvrang]],
[[nev]],
[[opplenger]],
[[opplenne]] = opplenger,
[[overkeip]],
[[plitt]](plekt, tilje),
[[putt (båt)|putt]],
[[rang (i robåt)]],
[[rip]],
[[ripbord]],
[[ripeforing]],
[[roe]],
[[rorom|rom]],
[[rong (i robåt)]],
[[rorom]],
[[runddeling]],
[[saum (i båt)]],
[[sefter]],
[[sidekeip]],
[[siglingaoke]],
[[sjølgrodd]],
[[skjeggkeip]],
[[skvettrip]],
[[skvettlist]],
[[slagbord]],
[[slange]],
[[spunningkjøl]],
[[stevntopp]],
[[stokk-kjøl]],
[[tilje]](plitt, plekt),
[[tofte]],
[[toftekne]],
[[tollegang]],
[[tolleklamp]],
[[tollepinn]],
[[tollkloss]],
[[trenagle]],
[[underband]],
[[vaterbord]],
[[vengbåt]],
[[årefeste]],
[[åregaffel]],
[[årette]],

== Eksport av robåter ==
Det ble eksportert robåter fra Norge til land som ikke hadde egnet [[Treverk|trevirke]] og dyktige [[Båtbygger|båtbyggere]]. Fra tidlig på [[1500-tallet]] og frem til [[1860]] ble båttypen [[oselver]], og sikkert også andre båttyper, eksportert til [[Shetland]] og [[Orknøyene]]. De første oselverne ble importert fra Norge flatpakket, for å spare plass under transporten, og båtbyggere fra Norge dro over for å sette dem sammen. Eksporten fortsatte, men sammenbyggingen av båtene tok etter hvert lokale båtbyggere seg av. På midten av 1800-tallet økte importavgift på Shetland, noe som førte til at de lokale båtbyggerne begynte å bygget båtene selv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oselvarverkstaden.no/|tittel=Oselvarverkstaden|besøksdato=2022-09-26|språk=nn-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.shetlandmuseumandarchives.org.uk/|tittel=Shetland Museum & Archives {{!}} Home|besøksdato=2022-09-26|språk=en-GB|verk=Shetland Museum & Archives}}</ref>

== Roing ==

:Se hovedartikkel [[Roing]] 

Idretten og arbeidet som utføres for å drive frem en robåt kalles «[[roing]]». Til konkurranseroing brukte man i gamle dager vanlige bruksbåter eller [[livbåt]]er.  Siden er det utviklet egne entypebåter som brukes i [[mesterskap]]s- og [[OL]]-sammenheng. 

Robåter skiller seg fra andre farkoster med årer ([[kano]]er og [[kajakk]]er) ved at de har [[tollegang|tollepinne]]r, [[åregaffel|åregafler]] eller [[keipe]]r på eller innenfor båtripa/esingen eller hull for årene i bordgangen.

Vanligvis sitter roeren i en robåt på en [[Tofte (båt)|tofte]] med ryggen mot fartsretningen. Føttene må ha noe å trykke mot, og ofte er [[ro-rom]]mene passe lange til at en normal, voksen person kan ha føttene mot bandet bak.  Er denne avstanden for lang, setter man ofte på en trampelist på tiljen, for å få noe å trykke mot.  (Er ro-rommet for kort, kommer gjerne knærne for høyt, og man sier at båten er knerodd.) 

Sitter man riktig, kan kraften i en rekke store og viktige muskelgrupper overføres effektivt til årene. 

=== Vrikking ===

Til et stykke ut på 1900-tallet hadde de fleste prammer en halvrund, liten fordypning, et '''''vrikkehull''''' i [[akterspeil]]et, å legge en åre i.  Åren stakk altså rett bakover fra båten.  Lagt slik var den både god å styre med, og man kunne '''''vrikke''''', føre årebladet frem og tilbake nede i vannet mens man vred på det på en spesiell måte.  Flinke vrikkere kunne på denne måten få god fart på prammen hvis vind og strøm ikke var for sterk.  En stor fordel med vrikking var at ekvipasjen ikke var bredere enn båtens bredde, mens en pram med årer stikkende ut på vanlig måte tok mer plass. Vrikking var derfor en svært vanlig fremdriftsmåte for prammer i havner og i andre trange farvann.  Enkelte andre båttyper som [[jolle]] og [[dory]] hadde gjerne også slikt vrikkehull.

=== Skåting ===
Når man ror båten med [[Akterspeil|akterenden]] først heter det skåting (eller hamling).

== Se også ==
* [[Roing]]
* [[Jolle]]
* [[Dory]] 
* [[Singelsculler]]
* [[dobbeltsculler]]
* [[toer uten styrmann]]
* [[firer uten styrmann]]
* [[dobbeltfirer]]
* [[åtter]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Robåter| ]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]