Redigerer Roar Skolmen

{{Infoboks skuespiller}}
'''Roar Bredo Olsen Skolmen''' (født [[23. januar]] [[1945]] i [[Arendal]])<ref>At han er født i Arendal er nevnt  i artikkelen ''Tro og overtro'' i Agderposten den 1. desember 2011.</ref> er en norsk filmregissør og forfatter.

==Familie og oppvekst==
{{se også|Skolmen (slekt)}}
Roar er sønn av kostymedesigner og skuespiller [[Ada Skolmen]] (1911–2006),<ref>''95 år'' i NTB den 28. juli 2006.</ref> og bror til skuespiller og forfatter Kate Skolmen (1940–96).<ref>''Det er også plass for de små forlagene'' i NTBtekst den 20. november 1985.</ref> Hans farfar hadde bygget Central Hotel (populært kalt Danske-Olsen) i Arendal, som faren Einar Bredo Olsen drev fra 1934. Hotellet ble skadet av brann i 1959, og senere solgt i 1968.<ref>''Arendals-reder med syv hav som tumleplass'' i Agderposten</ref> Hotellet heter i dag Grand Hotel. Som ung startet Skolmen en kokkeutdannelse for å jobbe i farens hotell, men gav seg i yrket i 1968, noe som er grunnen til at det ble solgt.<ref>''Norsk films store slaktoffer slår tilbake'' i VG den 17. november 1990.</ref>

==Regissør og forfatter==
Skolmen flyttet fra [[Arendal]] til [[Bærum]] omkring 1960 og ble assistent i [[NRK]]s avdeling for rekvisitter. Omkring 1970 fikk han jobb hos [[Norsk Film]] og søkte om støtte til [[kortfilm]]en ''Sønn av solen. Erotiske undertoner'', som han ikke fikk innvilget.<ref>''Født i Arendal i 1945'' i Agderposten den 14. november 2009.</ref> Han fikk oppmerksomhet for sin kortfilm ''Freden og dens pris'' (1973) som tok for seg hensikten med Alfred Nobel og hans fredspris, og tok del i en NRK-debatt om filmen.
<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=XCTVuI44jEc&t=26s]</ref>
<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=AGBHLRfwbpw&t=1114s]</ref> Han ble senere kjent i media gjennom filmen ''[[I ungdommens makt]]'' (1980) om  ungdomslederen Arbo. I 1984 utga han sin første bok. Året efter utkom ''Veien til Gyldenblå'' om barna Fr&egrave;deric og Cecilie  som skal redde den fornuftsdrevne planeten Gyldenblå, en roman som ble til manus for den svenske TV-serien ''Vägen till Gyllenblå!''.<ref>Anne Cathrine Røed, ''Tankevekkende'', anmeldelse av boken ''Veien til Gyldenblå'' i VG den 27. desember 1985.</ref> Filmen ''Lucifer – sensommer gult og sort'' (1990) med sitt sterke billedspråk utløste også debatt.<ref>Bjørn H. Larssen, ''Skolmens sensuelle'' i Nordlys den 28. oktober 1990.</ref>  

I 2000 kom han igjen i medias søkelys, da hans dokumentarbok ''I skyggen av Kon-Tiki'' gikk ut med påstand om at Thor Heyerdahl hadde jukset med vitenskapelige fakta og på den måten bedratt sine lesere. <ref>Heyerdahl snyter sine lesere – Aftenposten, 20 oktober 2000</ref> Boken fremsatte for det første at det ikke var Heyerdahl som hadde skapt den såkalte Amerika/Polynesia-teorien, men avdøde forskere som Heyerdahl uten kildeangivelser hadde gjort bruk av. For det andre hevdet han at teorien var avleggs og ikke stemte med virkeligheten. Skolmen og Heyerdahl diskuterte påstandene i to sendinger på Dagsnytt 18.<ref>Intervju med Roar Skolmen – Dagbladet, 22. oktober 2000</ref><!-- Dette er polemiske påstander.

Det endte med at norsk presse tok Heyerdahls side. <ref>Mannen i skyggen av Thor Heyerdahl Aftenposten 26. oktober 2000</ref> Det var heller ingen aviser som gav boken en faglig vurdering ettersom bakgrunnsstoffet var for omfattende å sette seg inn i. <ref>Refser Thor Heyerdahl Vi menn nr. 46 2000</ref> <ref>Eventyret Heyerdahl Ny tid 10. november 2000</ref> <ref>Heyerdahl truer med rettsak Østlands-Posten 10. november 2000</ref> -->

I 2010 gav Skolmen ut ''Nordmenn i paradis'', som tok for seg nordmenns reiser til Polynesia.<ref>Heyerdahls farkoster av Roar Skolmen Aftenposten 17. desember 2001</ref> Nyere forsking gav Skolmen rett.<ref>Helten som tok feil A-Magasinet 20. april 2007</ref> Bakgrunnen for Skolmens engasjement har vært at han selv har bodd med sin familie i Fransk Polynesia, laget film der og studert sydhavslitteraturen i Bjarne Kroepeliens boksamling.

I 1998 gav han ut romanen ''Den blå grotte'',<ref>Gigantroman for ungdom – Fædrelandsvennen, 27. oktober 1998</ref> om 15 år gamle Marias reise gjennom Det gamle testamentet frem til Jesus fødsel.<ref>Marias verden har alt Stavanger Aftenblad 18. desember 1998</ref>  Den er oversatt til tysk<ref>Erwachen in der blauen Grotte – Der Tagesspiegel, 4. februar 2001</ref> og fransk.<ref>Le livres des fontements – Le Devoir, 17. juni 2001</ref> Roar Skolmen har gjennom 12 år, fra 2005 til 2017 skrevet omfattende lokalhistoriske artikler for Arendal historielags årbok ''Sånn var det.''

== Filmografi ==

* 1970 ''Golgata'' (Kortfilm)
* 1972 ''En folkeavstemming'' (Dokumentar)
* 1973 ''Freden og dens pris'' (Kortfilm)
* 1976 ''Jentene for 4-5000 år siden'' (Kortfilm)
* 1978 ''Klubben - en film om ungdom i vinter-Norge'' (Spillefilm)
* 1978 ''Filmbrev nr. 2 - Fra en boplass i Bærum'' (Kortfilm)
* 1980 ''[[I ungdommens makt]]''
* 1982 ''Den grønne slange'' (Kortfilm)
* 1983 ''Gutten med belte'' (Kortfilm)
* 1983 ''Portrett av Homo Sapiens type Kvinne - Mari'' (Kortfilm)
* 1983 ''Pubertet III'' (Kortfilm) 
* 1984 ''Den døende slave'' (Kortfilm)
* 1985 ''Tubuai - et år i paradis'' (Kortfilm)
* 1985 ''Aroma fra Fakarava'' (Kortfilm)
* 1990 ''Lucifer – sensommer gult og sort''
* 1992 ''Seks år... og dypt inne i skogen'' (Kortfilm)

==Annet filmarbeid==
* 1961 ''[[Hans Nielsen Hauge (film)|Hans Nielsen Hauge]]'' (Skuespiller)
* 1969 ''[[17. mai - En film om ritualer]]'' (Produksjonsassistent)
* 1970 ''[[Operasjon V for vanvidd]]'' (Skuespiller)
* 1970 ''[[Song of Norway]]'' (Rekvisitør)
* 1970 ''[[Love is war]]'' (Produksjonsassistent)
* 1970 ''[[Ansikter]]'' (Produksjonsassistent)
* 1971 ''[[Voldtekt]]'' (Produksjonsassistent)
* 1972 ''[[Hva ville du ha gjort?]]'' (Skuespiller)
* 1982 ''[[Forsvarsadvokaten]]'' (Produksjonsassistent)
* 1985 ''[[Veien til Gyldenblå]]'' (Manus)

== Bibliografi ==
* [[1984]] ''Den døende slave''. Roman
* [[1985]] ''Veien til Gyldenblå''. Ungdomsbok
* [[1985]] ''Året på Tubuai''. Sakprosa, dokumentar om da Roar tok familien til ei sydhavsøy
* [[1988]] ''Abraxas''. Ungdomsbok
* [[1992]] ''Enok eventyreren''. Ungdomsbok
* [[1993]] ''Enok sjørøveren''. Ungdomsbok
* [[1998]] ''Den blå grotte''. Ungdomsbok
* [[2000]] ''I skyggen av Kon-Tiki''. Dokumentar og historie
* [[2001]] ''Marias Noa - Noa''. Ungdomsbok
* [[2004]] ''Norske sydhavsforfattere. Deres bøker og skuter 1844 - 2004''. 
* [[2010]] ''Nordmenn i paradis - norske sydhavsfarere gjennom tidende''. Sakprosa, Historie og kultur

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}} 
* [[Forfatterkatalogen]] om ''[http://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/roar-skolmen/ Roar Skolmen]''
* https://filmfront.no/aktor/68782/roar-skolmen
* [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=namecreators:%22Skolmen,%20Roar%22&page=0 Digitale utgaver] av Roar Skolmens bøker, fra [[Nasjonalbiblioteket]]
* https://www.youtube.com/watch?v=AGBHLRfwbpw

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Skolmen, Roar}}
[[Kategori:Norske filmregissører]]
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Arendal kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1945]]