Redigerer Roald Dahl

{{Infoboks forfatter}}
'''Roald Dahl''' (1916–1990) var en [[Storbritannia|britisk]] forfatter av norsk opphav.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Roald Dahl|url=http://snl.no/Roald_Dahl|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-07-08|besøksdato=2022-02-07|språk=nb|fornavn=Morten Olsen|etternavn=Haugen}}</ref>

Hans forfatterskap er delt i to deler: Fra 1946 til 1980 utga han romaner og novellesamlinger for voksne, preget av en morbid [[svart humor]] med anekdotiske poeng og overraskende vendinger. Mange av disse novellene ble filmet i TV-serien ''[[Tales of the Unexpected]]'' (1979–1988). Fra og med utgivelsen av ''[[Verdens største fersken]]'' i 1961 tok barnebøker en stadig større plass i Dahls karriere. Blant hans rundt 20 barnebøker er ''[[Charlie og sjokoladefabrikken]]'' (1964), ''[[Den fantastiske Mikkel Rev]]'' (1970), ''[[Danny og den store fasanjakten]]'' (1975), ''[[Georgs magiske medisin]]'' (1981), ''[[SVK]]'' (1982), ''[[Heksene]]'' (1983) og ''[[Matilda (bok)|Matilda]]'' (1988). Mange av barnebøkene er filmatisert.

Hans foreldre var norske. Fra 1960 bodde Dahl i Gipsy House i {{Ikkerød|Great Missenden}} i [[Buckinghamshire]]. Det var der han skrev flesteparten av bøkene sine. Han døde i 1990, og er gravlagt i hjembyen. Han var gift to ganger.

== Biografi ==
=== Oppvekst ===
Roald Dahl ble født i Llandaff i Cardiff i Wales. Faren var skipsmegleren Harald Dahl fra [[Sarpsborg]]; moren var Sofie Magdalene Hesselberg fra [[Oslo|Kristiania]] (dagens Oslo).<ref name="TED" /><ref name="ODNB" /> Roald var det tredje av ekteparets fem barn, og den eneste sønnen. Harald Dahl hadde også to barn fra et tidligere ekteskap.<ref name="ODNB" /> Storesøsteren Astri og faren Harald døde med få måneders mellomrom i 1920, da Roald var fire år gammel. Moren satt igjen med tre egne barn, to stebarn og var gravid med parets femte barn.<ref name="TED" />

Gjennom hele barndommen og tenårene, fra han var fire til han var 17 år, tilbrakte han sommerferiene hos morens foreldre i Kristiania og på [[Tjøme]]. Han har skrevet om barndomsårene i sin selvbiografiske bok kalt ''[[Gutt (bok)|Gutt]]'', og mormoren er også modell for bestemoren i ''[[Heksene]]''.<ref name="ODNB" /> Da han selv hadde stiftet familie, besøkte han [[Fevik]] i [[Grimstad]] flere somre på ferie i 1960- og 1970-årene; de bodde stort sett på [[Strand Hotel]].<ref>[http://www.gat.no/nyheter/roald-dahls-familie-pa-grimstad-besok-1.1310842 Roald Dahls familie på Grimstad-besøk] {{Wayback|url=http://www.gat.no/nyheter/roald-dahls-familie-pa-grimstad-besok-1.1310842 |date=20160918001546 }}; ''Grimstad adressetidende'', 6.8.2014</ref>

Han gikk på Llandaff Cathedral School fra han var sju til ni år. Da han var åtte år gammel, ble han sammen med fire av sine venner straffet med [[spanskrør]] av rektor for å ha sluppet en død mus i en krukke med sukkertøy i en butikk.<ref name="TED" /> Fra han var ni til han var 17 år gammel, gikk han på engelske [[kostskole]]r; først St. Peter's School i [[Weston-super-Mare]], som bare var en ferjetur fra Cardiff.<ref name="ODNB" /> Her led han av hjemlengsel og mistrivsel.<ref name="TED" /> Etter fire år på St. Peter's gikk han fra 1929 eller 1930 til 1934 på Repton School i [[Derbyshire]].<ref>[http://www.roalddahl.com/roald-dahl/timeline/1920s/1929 Timeline, 1929] {{Wayback|url=http://www.roalddahl.com/roald-dahl/timeline/1920s/1929 |date=20160817212015 }}; roalddahl.com</ref><ref name="repton" />

Årene på Repton bød på blandede erfaringer. Eldre elever brukte de yngre som personlige tjenere, og rektor likte å slå elevene som disiplinæravstraffelse. Ifølge Dahls fremstilling i selvbiografien ''Gutt'' var det den senere [[erkebiskop av Canterbury]] [[Geoffrey Fisher]] som var den straffende rektoren; ifølge en biografi om Dahl skjedde dette imidlertid i 1933, etter at Fisher hadde forlatt skolen.<ref name="JT" /> Opplevelsen av det hyklerske misforholdet mellom rå straff på rektors kontor og fromme andakter i skolens kapell, bidro til at Dahl senere var skeptisk til [[kristendom]]men.<ref name="ODNB" /> Dahl var aktiv i flere av skolens idrettslag: [[fives]] (et squash-lignende spill uten racket), [[Squash (sport)|squash]], boksing og fotball. En sjokoladefabrikk som lå nær skolen, brukte elevene til prøvesmaking, noe som skal ha vært en del av inspirasjonen til ''Charlie og sjokoladefabrikken''.<ref name="repton" /> Sommeren 1934 deltok han på en reise til [[Newfoundland]] med [[Public Schools Exploring Society]].

Han fikk jobb hos oljeselskapet [[Shell Petroleum]] i 1934. I den første tiden bodde han hjemme hos moren og søsknene i [[Bexley]] og pendlet til London. I 1938 ble han overført til Shells avdeling i [[Dar-es-Salaam]] i [[Tanganyika]] i Øst-[[Afrika]].<ref name="T30">[http://www.roalddahl.com/roald-dahl/timeline/1930s Timeline, 1930s] {{Wayback|url=http://www.roalddahl.com/roald-dahl/timeline/1930s |date=20160828232051 }}; roalddahl.com</ref>

=== Med RAF i Afrika og Hellas ===
[[Fil:Gloster Gladiator.jpg|thumb|right|Dahl fløy et [[Gloster Gladiator]] da han krasjlandet i Libya.]]
[[Fil:Hurricane_mk1_r4118_fairford_arp.jpg|thumb|right|Under kampene over Hellas fløy han [[Hawker Hurricane]].]]
Ved krigsutbruddet i 1939 dro Dahl fra det tyskdominerte Tanganyika til nabolandet, den britiske kolonien [[Kenya]] (da [[Britisk Øst-Afrika]]). Her meldte han seg til tjeneste i [[Royal Air Force]]. Han fløy solo etter å ha fått bare 7 timer og 40 minutter opplæring i en [[de Havilland Tiger Moth]]; senere fulgte han videre flygertrening hos RAF Habbaniya, rundt 80&nbsp;km vest for [[Bagdad]], [[Irak]]. Han var ferdig med utdannelsen i august 1940.<ref>{{London Gazette|issue=34964 |date=8. oktober 1940 |startpage=5907}}</ref> Han ble plassert i No. 80 Squadron RAF, og opererte i Egypt, Libya og Hellas.

Under en transportetappe 19. september 1940 måtte Dahl nødlande i ørkenen. Han skulle forenes med sin skvadron 50&nbsp;km sør for [[Mersa Matruh]]. På den siste etappen kunne han ikke finne flystripen. Drivstoffmangel, og det at natten nærmet seg, gjorde at han valgte å lande i ørkenen. Dahl valgte ut et sted han mente så trygt ut for landing, men understellet traff en rullestein og flyet krasjet. Krasjet gav ham en bruddskade i skallen, knuste nesen og blindet ham. Han ble funnet av britiske soldater, og overført til et militært sykehus i [[Alexandria]] i Egypt. Hendelsen ble senere, i svært dramatisert form, grunnlag for hans første novelle, «Shot down over Libya», som ble trykt i ''The Saturday Evening Post'' i august 1942.<ref name="TED" /><ref>[http://www.roalddahlfans.com/dahls-work/short-stories/shot-down-over-libya/ Shot down over Libya]; roalddahlfans.com</ref> I den første versjonen av novellen beskrev han hendelsen som luftkrig; senere endret han det til en ulykke.

Etter seks måneders sykeleie kom han i april 1941 tilbake til skvadronen, som nå deltok i [[slaget om Hellas]].<ref name="T40">[http://www.roalddahl.com/roald-dahl/timeline/1940s Timeline, 1940s] {{Wayback|url=http://www.roalddahl.com/roald-dahl/timeline/1940s |date=20160827000042 }}; roalddahl.com</ref> Dahl havnet i sin første flykamp over byen [[Khalkis]] den 15. april, der han skjøt ned en tysk [[Junkers Ju 88]]. Etter fire ukers deltagelse i kampene ble han tatt ut av operativ tjeneste på grunn av skadene etter styrten, og sendt hjem til Storbritannia.<ref name="TED" />

=== Forfatter og ambassadeansatt ===
Etter et halv år som RAF-instruktør i England ble Dahl i 1942 overført til den britiske ambassaden i [[Washington]] i [[USA]] som assisterende [[Attaché|flyattaché]]. Her arbeidet han også om etterretningsoffiser for [[British Security Coordination]], en avdeling av [[MI6]]. Hovedmålet var å øke USAs krigsinnsats og støtte til Storbritannia.<ref>Jennet Conant. ''Krigsspionen Roald Dahl''. Juritzen forlag, 2009. ISBN 978-82-8205-040-1</ref><ref>[http://juritzen.no/aktuelt/meget-interessant-meget-underholdende-fedrelandsvennen "Meget interessant, meget underholdende", Fedrelandsvennen] {{Wayback|url=http://juritzen.no/aktuelt/meget-interessant-meget-underholdende-fedrelandsvennen |date=20160821213540 }}; juritzen.no</ref>

Under oppholdet i USA skrev han sine første noveller, med utgangspunkt i erfaringene fra RAF.<ref name="T40" /> Ideen til debutnovellen «Shot down over Libya» oppsto under et intervju med forfatteren [[C.S. Forester]], som sendte Dahls notater til ''The Saturday Evening Post''.<ref name="JOTE" />

Hans første barnebok, ''[[The Gremlins]]'', utkom i 1943. Den handlet om små, ondskapsfulle vesener som ifølge [[folklore]]n i flyvåpenet var årsaken til alle uønskede hendelser. [[Walt Disney]] kjøpte rettighetene til boken for en film som aldri ble realisert.<ref name="TED" /> I 1940-årene vekslet han mellom å bo i USA og i Buckinghamshire, hvor han sammen med moren og søsteren etablerte seg i Gipsy House.<ref name="T40" />

=== Familie ===
[[Fil:Patricia_Neal_und_Roald_Dahl.jpg|thumb|Roald Dahl sammen med sin første kone, skuespilleren [[Patricia Neal]]]]
Dahl giftet seg i 1953 i New York med den amerikanske skuespilleren [[Patricia Neal]]. De fikk fem barn fra 1955 til 1965: Olivia, som døde av [[meslinger]] da hun var syv år gammel, [[Tessa Dahl|Tessa]], Theo, [[Ophelia Dahl|Ophelia]] og [[Lucy Dahl|Lucy]].

Theo ble stygt skadd i en alder av fire måneder da barnevogna ble påkjørt av en drosje. En tid led han av oppsamling av væske i hodet. Som resultat av dette ble Roald Dahl involvert i utviklingen av hva som skulle bli kjent som «Wade-Dahl-Till»-ventilen,<ref name="MG" /> et redskap for å avhjelpe tilstanden. I [[1965]] fikk Patricia Neal tre hjerneslag mens hun var gravid med deres femte barn. Roald Dahl tok kontroll over rehabiliteringen hennes og over år klarte hun etter hvert å lære seg å snakke og gå igjen.<ref name="JOTE" /> Historien er skildret i dokumentarfilmen ''The Patricia Neal Story'' (1981).<ref>{{Imdb tittel referanse|0082887|The Patricia Neal Story}}</ref>

Han ble skilt fra Patricia Neal i 1983 etter et turbulent ekteskap. Han giftet seg i desember samme år med Felicity («Liccy») Crosland.<ref name="TED" /><ref name="ODNB" />

I 1986 avslo Dahl å bli utnevnt til offiser (OBE) av [[Order of the British Empire]] i 1986.<ref>[http://www.bucksfreepress.co.uk/news/9498362.Roald_Dahl_once_refused_honour_from_the_Queen/ Roald Dahl once refused honour from the Queen]</ref> Dahl skal ha vært skuffet over at han ikke ble adlet.<ref name="ODNB" /><ref>{{Kilde artikkel| forfatter= Eirin Hurum | tittel= Takket nei til Dronningen | publikasjon= Aftenposten, morgen | språk= norsk | dato= 30.01.2012 | side=21 | url= | kommentar= Ifølge Daily Mail skal Roald Dahl ha takket nei til en OBE i 1986, mest fordi han håpet på å bli utnevnt til ridder i stedet.}}</ref>

Da han var 74 år gammel døde Roald Dahl av [[leukemi]] den [[23. november]] [[1990]] på John Radcliffe Hospital, Oxford. Han ble gravlagt i Great Missenden.

=== Personlighet ===
De fleste biografiene er enige om at Dahl hadde en krevende personlighet. Han kunne være sta, uforskammet og uhøflig, og han ble kastet ut av en klubb han var medlem av i London.<ref name="TED" /> Den samme staheten og iherdigheten som han brukte for å hjelpe sin første kone med å trene opp førligheten og taleevnen etter at hun hadde hatt slag, ble av andre oppfattet som brutalitet og hensynsløshet.<ref name="ODNB" /> Hans offentlige uttalelser ble også oppfattet som uhøflige og ukontrollerte (''intemperate'').<ref name="ODNB" /> Forlaget skal ha skrevet til ham og truet med å avslutte samarbeidet dersom han ikke forbedret oppførselen.<ref name="TED" />

== Forfatterskap ==
=== Bøker for voksne ===
Den første delen av Dahls forfatterskap var noveller med utspring i flymiljøet, samlet i boken ''Over to you'' (1946). Romanen ''Some Time Never: A Fable for Supermen'' (1948) er en [[dystopi]] som tar utgangspunkt i den samme folkloren rundt «gremlins» som i Dahls barnebok fra 1943 men gir det en mørkere behandling. Gremlins er en konkurrerende rase som menneskene har drevet ned under jorden, og hovedpersonen Peternip besøker deres underjordiske by. Historien begynner med [[Slaget om Storbritannia|Battle of Britain]], og fortsetter til tredje og fjerde verdenskrig, inkludert atomkrig. Menneskeheten utrydder seg selv.<ref name="T40" /><ref name="UEF">''The ultimate encyclopedia of Fantasy''. General editor David Pringle. Carlon Books, 2006. ISBN 978-1-84442-110-7 Side 251</ref><ref>[http://www.roalddahlfans.com/dahls-work/books/some-time-never/ Some Time Never]; roalddahlfans.com</ref><ref>Evans, Bergen. [http://www.unz.org/Pub/SaturdayRev-1948apr03-00020 "Survivors of World War IV: Some Time Never, by Roald Dahl (review)."] ''The Saturday Review'', 3. april 1948</ref><ref>[http://news.google.com/newspapers?id=XlNAAAAAIBAJ&sjid=FosMAAAAIBAJ&pg=2886,5970493&dq=sometime-never+dahl&hl=en "New Novels: Future of the Race."] ''The Glasgow Herald'', 31. mars 1949</ref>

Etter hvert utviklet han sin sjanger: Svart humor og ironi som beskriver menneskenes skrøpelighet.<ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Tor Edvin Dahl]] | utgivelsesår = 1982 | tittel = Den store kriminalboka | isbn = 8250405501 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008053004017 | side = 221}}</ref> Litteraturviteren [[Kristian Smidt]] mente at «Dahl elsker det barokke, det makabre og det overnaturlige.»<ref name="KS">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1970 | tittel = England forteller: britiske og irske noveller | isbn = 8252504299 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Den Norske bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012103108014 | side = 516}}</ref> Dahl publiserte i alt omkring 60 noveller.<ref>[http://www.roalddahlfans.com/dahls-work/short-stories/ Short stories]; roalddahlfans.com</ref> De fleste ble opprinnelig skrevet for amerikanske magasiner som ''[[Ladies' Home Journal]]'', ''[[Harper's Magazine|Harper's]]'', ''[[Playboy]]'' og ''[[The New Yorker]]'', før de utkom i bokform. Honorarene i disse tidsskriftene skal ha vært tilstrekkelig gode til at Dahl nøyde seg med å skrive to noveller i året.<ref name="JOTE" />

Novellene henter ofte tema, fortellerstil og struktur fra anekdoter og [[vandrehistorie]]r.<ref>Peter Berger. [https://www.academia.edu/11969158/Contemporary_legends_in_the_short_stories_of_Roald_Dahl «Contemporary legends in the short stories of Roald Dahl»]. ''Contemporary legend''; nr 2, 2002</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter = Klintberg, Bengt af | utgivelsesår = 1987 | tittel = Den stjålne svigermor: og andre moderne vandrehistorier | isbn = 8202109329 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111808041 | side = 198}}</ref> Novellene er kunnskapsrike, og med et overraskende sluttpoeng.<ref name="KS" /> Formen i de seneste, mest karakteristiske av Dahls noveller er rendyrket for å føre spillet og handlingen fram til sluttpoenget.<ref name="GH" />

Som novelleforfatter sammenlignes Dahl med britiske forfattere som [[Hector Hugh Munro|Saki]], [[William Sansom]] og [[William Somerset Maugham]] for sin vekt på fortellingen.<ref name="KS" /><ref name="GH">{{Kilde bok| forfatter = [[Gordon Hølmebakk]] | artikkel = Forord | utgivelsesår = 1984 | tittel = Roald Dahl: Onde sirkler, noveller | isbn = 8252510906 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Den norske bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101408283 | side = }}</ref> Bak fernisset av kynisme er novellene preget av en typisk engelsk sans for [[fair play]] og [[common sense]].<ref name="GH" />

Hans fortellinger ga ham tre [[Edgar-pris]]er: I [[1954]] for samlingen ''Someone Like You''; i [[1959]] for novellen «The Landlady»; og i [[1980]] for episoden fra ''[[Tales of the Unexpected]]'' basert på «Skin».

En av hans mest berømte fortellinger for voksne, «The Smoker» (også kjent som «Man from the South»), ble filmatisert som en episode for Alfred Hitchcock presenterer, og dessuten brukt som [[Quentin Tarantino]]s del av filmen ''[[Four Rooms]]'' (1995). Hans novellesamling ''Tales of the Unexpected'' ble overført til en TV-serie med samme navn.

Romanen ''[[Onkel Oswald]]'' (1979) bygger videre på to av novellene fra ''Bytt beite'' (1975). Fortellingen utgir seg fra å være hentet fra dagboken til fortellerens fiktive Onkel Oswald, en rik herremann, hvis seksuelle erobringer utgjør innholdet i disse fortellingene. Forretningsmannen Oswald Hendryks Cornelius oppdager omkring 1919 verdens kraftigste [[afrodisiakum]], den sudanske billen. Bokas første del handler om hans egne eventyr som viril. I resten boka samarbeider han med forførersken Yasmin Howcomely og kjemikeren A.R. Woresley om å etablere en høystatus sædbank med stjålne «donasjoner» fra flere av tidens mest berømte menn. 
[[Fil:Roald Dahl's gipsy caravan - geograph.org.uk - 112566.jpg|miniatyr|En sigøynervogn som sto i Dahls egen hage var utgangspunkt for Dannys og farens bosted i ''[[Danny og den store fasanjakten]]''. {{Byline|George Mahoney}}]]
Dahl har skrevet noen få realiserte filmmanus.<ref>[http://www.roalddahlfans.com/dahls-work/movies/ Movies]; roalddahlfans.com</ref> Mest kjent er [[James Bond]]-filmen ''[[James Bond i Japan]]'' (1967) og ''[[Chitty Chitty Bang Bang]]'' (1968), som begge er basert på romaner av [[Ian Fleming]]. Dahl skrev også selv det første manuset til filmen ''[[Charlie og sjokoladefabrikken (1971)|Charlie og sjokoladefabrikken]]'' (1971).

Erindringsboken ''Memories with Food at Gipsy House'' skrev han sammen med sin hustru Felicity. Den er en blanding av oppskrifter, familieerindringer og Dahls dagdrømmer om yndlingstemaer som sjokolade, løk og rødvin.

=== Barnebøker ===
[[Fil:Cambridge Theatre, London, 28 July 2016 04.jpg|miniatyr|Fra musikalversjonen av ''[[Matilda (bok)|Matilda]]'' på Cambridge theatre, London.]]
Dahls tre første barnebøker ''[[Verdens største fersken]]'' (1961), ''[[Charlie og sjokoladefabrikken]]'' (1964) og ''[[Den magiske fingeren]]'' (1966) utkom først i USA, og noen år senere i England.<ref name="CLIH">Tony Watkins og Zena Sutherland. «Contemporary Children's Literature (1970–present)». I: ''Children’s Literature, an illustrated history''. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3</ref> Fra og med ''[[Den fantastiske Mikkel Rev]]'' (1970) utkom bøkene samtidig i England og USA.

Dahls popularitet som barnebokforfatter er omfattende og udiskutabel,<ref name="LFBL" /> og hans utbredelse overskygger den forrige store britiske barnebokforfatteren, [[Enid Blyton]].<ref name="CLIH" /> Bøkene utmerker seg ved sin oppfinnsomhet, sin humor og sin innfallsrikdom.<ref name="ODNB" />

Barnebøkene er vanligvis preget av makabre overdrivelser<ref>M. Haugen. «Roald Dahl». ''Barnas forfatterleksikon'', Damm forlag, 2003. ISBN 82-496-0840-2</ref> og av karikerte personer som er overtydelig onde eller gode.<ref name="LFBL">Kari Sønsthagen og [[Torben Weinreich]]. ''Leksikon for børnelitteratur''. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5</ref> Historiene i ''[[Heksene]]'' og ''[[Matilda (bok)|Matilda]]'' er karakteristiske for Dahls stil: et barn med vanskelig utgangspunkt må kjempe mot groteske, ondskapsfulle voksne fiender i en setting som har et realistisk utgangspunkt, men som utvikler seg til å inneholde fantastiske elementer.<ref name="LFBL" /><ref>[[Tordis Ørjasæter]]. ''Barn og bøker''. 2. utgave. Cappelen, 1987. ISBN 82-02-09384-8. Side 102</ref> Historien i ''[[Georgs magiske medisin]]'' har mange av de samme trekkene. Skildringene av det underlegne barnets kamp mot sin overmektige, voksne fiende kan noen ganger arte seg som et spørsmål om overklasse og underklasse, slik som i ''[[Den fantastiske Mikkel Rev]]'' og ''[[Danny og den store fasanjakten]]''. Det er likevel vanligvis bare varianter av den groteske voksne fienden.

''[[Charlie og sjokoladefabrikken]]'' er, ved siden av alle fantasiene om den overdådige mengden sjokolade, en enkel moralsk fabel i tradisjonen etter ''[[Busteper|Struwwelpeter]]'', hvor dårlig oppførsel fører til groteske straffer.<ref name="CLIH" /><ref name="PHICL">Peter Hunt. ''An Introduction to Children’s Literature''. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6</ref>

Dahls utgangspunkt som barnebokforfatter er barnets synsvinkel, og en forståelse av at barn er ''usivilserte'' og vegrer seg mot å bli oppdratt og disiplinerte.<ref name="ODNB" /><ref name="BF">Birgitta Fransson. «Roald Dahl». I: ''Barnboksvärldar, samtal med författare''. En bok för alla, 2001. ISBN 91-7221-207-1. Først publisert i tidsskriftet ''Opsis Kalopsis'' 1987</ref> Derfor mener han at barn har glede av at voksne dummer seg ut i bøker.<ref name="BF" /> Barneleserne kan være ondskapsfulle,<ref name="LFBL" /> og fryder seg over enkel komikk, som prumpehumor.<ref name="CLIH" /><ref name="PHICL" /> Denne innfallsvinkelen kommer godt til uttrykk når Dahl lager makabre parodiversjoner av kjente eventyr i ''[[Ramperim og ville vers]]'' og de to andre diktbøkene.<ref name="CLIH" />

En særlig side ved Dahls humor er hans bruk av nye ord som han selv hadde funnet opp: [[Umpa-Lumpaer]], whizzpopping, humplecrimp, lixivate, sogmire og zoonk.<ref name="ODNB" /><ref>[https://www.theguardian.com/childrens-books-site/2016/jun/14/roald-dahl-dictionary-best-gobblefunk-words Roald Dahl: the best gobblefunk words]; ''Guardian'', 14. juni 2016</ref><ref>Abigail Chandler. [https://www.theguardian.com/books/booksblog/2016/jul/21/how-the-bfg-childhood-roald-dahl Reading Roald Dahl for the first time as an adult - a whizz-bang trip to childhood]; ''Guardian'', 21. juli 2016</ref>

Kritikken mot Dahls barnebøker beveger seg på flere plan. Noen innvendinger er at bøkene er vulgære og brutale – dette gjelder særlig ''[[Dustene]]''<ref name="JE2002">[[Julia Eccleshare]]. ''Beatrix Potter to Harry Potter, portraits of children’s writers''. National Portrait gallery, 2002. ISBN 1-85514-342-9</ref> – og rasistiske; i den første versjonen av ''Charlie og sjokoladefabrikken'' var oompa-loompaene negre og tilsynelatende negerslaver.<ref name="ODNB" /> Tidlig kritikk mot ham omfattet også dette at han undergrov voksnes autoritet.<ref name="LFBL" /> Andre innvendinger dreier seg om Dahls tilsynelatende menneskeforakt: «bak Dahls grove karikaturer, tydelige moral og rike oppkomme av komiske påfunn, fant kritikerne en undertone av hevngjerrig sadisme og mørk misantropi.»<ref name="ODNB" /><ref>Originalteksten: «Beneath Dahl's robust caricature, simple morality, and rich comic invention, critics detected an undercurrent of vengeful sadism and black misanthropy.»</ref>

I sine versjoner av modige barn som kjemper mot overmakten har Dahl skapt sjarmerende, minneverdige helter som Matilda og Sophie (i ''SVK'').<ref>Hermione Hoby [https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2016/jul/21/unsquashable-squirts-the-legacy-of-roald-dahls-girl-heroes Unsquashable squirts: the legacy of Roald Dahl's girl heroes]; ''Guardian, ''21. juli 2016</ref><ref>[[Michael Rosen]]. [http://www.telegraph.co.uk/culture/books/booknews/9535515/Roald-Dahls-Top-10-characters-by-Michael-Rosen.html Roald Dahl's Top 10 characters]; ''The Telegraph'', 7. april 2015</ref>
''[[Danny og den store fasanjakten]]'' er annerledes enn Dahls øvrige barnebøker. Boka har en overveiende realistisk setting.<ref name="MN">Mari Ness. [http://www.tor.com/blogs/2013/01/the-ambiguities-of-growing-up-danny-the-champion-of-the-world The Ambiguities of Growing Up: Danny the Champion of the World], hos tor.com, 10. januar 2013</ref> Selv om boka følger et vanlig mønster hos Dahl, kamp mot onde voksne med overdrevne, karikerte trekk, er seieren her basert på vennskap og samarbeid heller enn på flaks og magi,<ref name="MN" /> og far-sønn-forholdet preges av en varme og respekt som er utypisk for Dahl.<ref name="JE2002" />

[[Quentin Blake]] er den best kjente av illustratørene til Dahls barnebøker.

== Dahl i ettertid ==
[[Fil:Roald Dahl Plass plaque.jpg|miniatyr|upright|''Roald Dahl Plass'' i Cardiff ble åpnet i 2002.]]
Dahls datter [[Tessa Dahl]] utga i 1988 romanen ''Working For Love'', som er en lett kamuflert selvbiografi om oppveksten, preget av forholdet til og mellom foreldrene og fraværet av søsteren som døde sju år gammel.

Barnebøkenes popularitet har vedvart og økt etter Dahls død i 1990. Flere av bøkene er filmet, dramatisert og gjort til musikaler.<ref>[http://www.roalddahlfans.com/dahls-work/theater/ Theater & Symphony], roalddahlfans.com</ref> Dahl var selv skeptisk til filmatiseringer av sine barnebøker, og uttalte seg negativt om både ''[[Charlie og sjokoladefabrikken (1971)|Charlie og sjokoladefabrikken]]'' (1971) og ''[[Heksene (film)|Heksene]]'' (1990). Særlig negativ var han til ''Heksene'', hvor slutten var forandret: i boka blir hovedpersonen forhekset til ei mus, men lærer seg å leve med det; i filmen blir gutten på magisk vis tryllet tilbake til sin vanlige form. Etter Dahls død i 1990 var enka Felicity først usikker på hvordan hun skulle forvalte potensialet og rettighetene. Hun samarbeidet med forlaget Penguin og agenten Michael Siegel om en arbeidsform som ivaretok familiens kontroll, og som blokkerte for oppfølgere.<ref>{{Kilde www|url=https://variety.com/2016/film/news/roald-dahl-movies-bfg-steven-spielberg-matilda-1201806205/|tittel=From ‘The BFG’ to ‘Matilda’: How 5 Roald Dahl Books Landed on the Big Screen|besøksdato=2022-12-29|dato=2016-06-29|fornavn=Ramin|etternavn=Setoodeh|språk=en-US|verk=Variety}}</ref>

[[Tim Burton]]s film ''[[Charlie og sjokoladefabrikken (2005)|Charlie og sjokoladefabrikken]]'' (2005), [[Gavin Millar]]s ''[[Danny og den store fasanjakten (film)|Danny og den store fasanjakten]]'' (1989) og [[Danny DeVito]]s ''[[Matilda (film)|Matilda]]'' (1996) er blant de mest kjente filmatiseringene. ''[[Eddap Liks (film)|Eddap Liks]]'' (2015) er en familiekomedie fra BBC, like mye rettet mot voksne, med [[Judi Dench]] og [[Dustin Hoffman]] i hovedrollene.

[[Wes Anderson]]s ''[[Den fantastiske Mikkel Rev (film)|Den fantastiske Mikkel Rev]]'' (2009), [[Henry Selick]]s ''[[Verdens største fersken (film)|Verdens største fersken]]'' (1996) og [[Steven Spielberg]]s ''[[SVK - Store Vennlige Kjempe|SVK – Store Vennlige Kjempe]]'' (2016) er laget som animasjonsfilmer.

En musikalversjon av ''[[Matilda (bok)|Matilda]]'' hadde premiere i 2010.<ref>[http://www.matildathemusical.com/ matildathemusical.com]</ref> En musikalversjon av ''[[Charlie og sjokoladefabrikken]]'' hadde premiere i 2013.<ref>[http://www.charlieandthechocolatefactory.com/ charlieandthechocolatefactory.com]</ref> Forestillingen ''Roald Dahl’s Revolting Rhymes & Dirty Beasts'', basert på to av Dahls diktbøker for barn, hadde premiere i Australia i 2014.

I juni 2005 åpnet [[Roald Dahl Museum and Story Centre]] i Great Missenden. Museet er rettet mot barn i alderen 6–12 år.<ref>[http://www.roalddahl.com/museum Museum]; roalddahl.com</ref>

== Bibliografi ==
{{Utdypende|Roald Dahls bibliografi}}
{{Col-begin}}{{Col-2}}
=== Forfatterskap for voksne ===
* ''Over og ut, ti historier om flyvere og flyvning'' (''Over to you'', 1946), noveller
* ''Some Time Never'' (1948), roman. Ikke oversatt til norsk
* ''[[Et hode kortere og andre hårreisende historier]]'' (''Someone Like You'', 1953), noveller. Første norske utgave 1955 med tittelen ''Sånn er vi''
* ''The Honeys'' (1955), skuespill. Ikke oversatt til norsk
* ''Kiss kiss'' (''Kiss kiss'', 1960), noveller
* ''Bytt beite'' (''Switch bitch'', 1974), noveller
* ''Den fantastiske historien om Henry Sugar og seks andre'' (''The Wonderful Story of Henry Sugar and Six More'', 1977), noveller
* ''[[Onkel Oswald]]'' (''My uncle Oswald'', 1979), roman
* ''Tales of the Unexpected'' (1979), noveller. Tidligere utgitt i ''Et hode kortere…'' og ''Kiss kiss''
* ''Livet er et vidunderlig mysterium og andre historier'' (Fra ''More Tales of the Unexpected'' 1980 og tre løse noveller), noveller<ref>{{Kilde bok| forfatter = Dahl, Roald | utgivelsesår = 1990 | tittel = Livet er et vidunderlig mysterium: og andre historier | isbn = 8205190135 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051204054 | side = }}</ref>
* ''I Roald Dahls kjøkken'' (''Memories with Food at Gipsy House'', 1991), selvbiografiske notater med oppskriftsamling
* ''My Year'' (1993), dagboknotater fra det siste leveåret. Ikke oversatt til norsk
* ''Mildenhall-skatten'' (''The Mildenhall Treasure'', 1999). Først utgitt i 'Henry Sugar', 1977

;Filmmanus
* ''[[James Bond i Japan]]'' ([[1967]], filmmanus for ''James Bond'')
* ''[[Chitty Chitty Bang Bang]]'' ([[1968]], filmmanus)
;Som redaktør
* ''Roald Dahls svarte bok'' (''Roald Dahl's Book of Ghost Stories'', 1983), et utvalg spøkelseshistorier

{{Col-2}}

=== Barnebøker ===
* 1943: ''[[The Gremlins]]'' – ikke oversatt til norsk
* 1961: ''[[Verdens største fersken]]'' (''James and the Giant Peach'') – på norsk i 1982
* 1964: ''[[Charlie og sjokoladefabrikken]]'' (''Charlie and the Chocolate Factory'') – på norsk i 1972
* 1966: ''[[Den magiske fingeren]]'' (''The Magic Finger'') – på norsk i 1990
* 1970: ''[[Den fantastiske Mikkel Rev]]'' (''Fantastic Mr Fox'') – på norsk i 1978
* 1972: ''[[Charlie og den store glassheisen]]'' (''Charlie and the Great Glass Elevator'') – på norsk i 1988
* 1975: ''[[Danny og den store fasanjakten]]'' (''Danny, the Champion of the World'') – på norsk i 1977
* 1978: ''[[Den kjempestore krokodillen]]'' (''The Enormous Crocodile'') – på norsk i 1988
* 1980: ''[[Dustene]]'' (''The Twits'') – på norsk i 1991
* 1981: ''[[Georgs magiske medisin]]'' (''George's Marvelous Medicine'') – på norsk i 1982
* 1982: ''[[Ramperim og ville vers]]'' (''Revolting Rhymes'') – på norsk i 1990. Eventyrforvrengninger på rim
* 1982: ''[[SVK]]'' (''The BFG'') – på norsk i 1984
* 1983: ''[[Heksene]]'' (''The Witches'') – på norsk i 1985
* 1984: ''[[Gutt (bok)|Gutt]]'' (''Boy'') – på norsk i 1986. Selvbiografi<ref>{{Kilde bok| forfatter = Dahl, Roald | utgivelsesår = 1986 | tittel = Gutt: fortellinger fra barndommen | isbn = 8205167826 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101408142 | side = }}</ref>
* 1983: ''{{Ikkerød|Fæle dyr}}'' (''Dirty Beasts'') – på norsk i 1986. Dikt og rim 
* 1985: ''{{Ikkerød|Giraffen og Pelli og jeg}}'' (''The Giraffe and the Pelly and Me'') – på norsk i 1987
* 1986: ''{{Ikkerød|På egne vinger}}'' (''Going Solo'') – på norsk i 1987. Selvbiografi<ref>{{Kilde bok| forfatter = Dahl, Roald | utgivelsesår = 1987 | tittel = På egne vinger | isbn = 8205174296 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900096 | side = }}</ref>
* 1988: ''[[Matilda (bok)|Matilda]]'' (''Matilda'') – på norsk i 1989
* 1989: ''{{Ikkerød|Rim og røre}}'' (''Rhyme Stew'') – på norsk i 2001. Eventyrforvrengninger på rim
* 1990: ''{{Ikkerød|Eddap Liks}}'' (''Esio Trot'') – på norsk i 1991
* 1991: ''{{Ikkerød|Presten i Nibbleswicke}}'' (''The Vicar of Nibbleswicke'') – på norsk i 1993
* 1991: ''{{Ikkerød|Bittesmåene}}'' (''The Minpins'') – på norsk i 1992. Utgitt som ''Billy og bittesmåene'' i 2017
{{Col-end}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="JT">Jeremy Treglown, ''Roald Dahl: A Biography'', Farrar Straus & Giroux, 1994. ISBN 978-0374251307</ref>
<ref name="JOTE">{{Kilde bok| forfatter = [[Jo Tenfjord]] | utgivelsesår = 1993 | tittel = Roald Dahl | utgivelsessted = Oslo | forlag = Biblioteksentralen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101458020 | side = }} Forfatterfolder</ref>
<ref name="MG">[http://www.medgadget.com/archives/2005/07/water_on_the_br.html Water on the Brain] {{Wayback|url=http://www.medgadget.com/archives/2005/07/water_on_the_br.html |date=20060522112305 |df=iso }} MedGadget: Internet Journal of Emerging Medical Technologies; 15.7. 2005</ref>
<ref name="ODNB">Philip Howard, [http://www.oxforddnb.com/view/article/39827 Dahl, Roald (1916–1990)], Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; online edn, Jan 2011</ref>
<ref name="repton">[http://www.repton.org.uk/roald-dahl2 Roald Dahl] {{Wayback|url=http://www.repton.org.uk/roald-dahl2 |date=20160918001527 }}; repton.org.uk</ref>
<ref name="TED">[[Tor Edvin Dahl]]. ''Roald Dahl''. Gyldendal, 2004. ISBN 82-05-33164-2. (Bokormen fakta)</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
{{Wikiquote|Roald Dahl}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* [http://www.nrk.no/programmer/stemmer_fra_arkivet/stemmer_fra_litteraturen/2330285.html NRK: Lydfil med Roald Dahl (som snakker norsk)]
* {{Språkikon|en}} [http://www.roalddahlfans.com/ Roald Dahl Fans]

{{Autoritetsdata}}

{{Anbefalt}}

{{STANDARDSORTERING:Dahl, Roald}}
[[Kategori:Roald Dahl| ]]
[[Kategori:Britiske forfattere]]
[[Kategori:Britiske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Britiske kokebokforfattere]]
[[Kategori:Engelskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Cardiff]]