Redigerer Rjukan

{{Refforbedre|dato=2019-09}}
{{Infoboks tettsted
| navn = Rjukan
| bilde = Rjukan_Gaustatoppen.jpg
| bildetekst = Rjukan strekker seg 8 kilometer nedover i [[Vestfjorddalen]], midtveis mellom [[Møsvatn]] og [[Tinnsjå]]. I sørvest reiser [[Gaustatoppen]] seg 1&nbsp;883 [[moh.]]
| befolkning = {{Tettsted|3102}}
| befolkningsår = {{Tettsted|år}}
| areal = {{Areal norske tettsteder|3102}}
| kommune = Tinn
| fylke = [[Telemark]]
| preposisjon = på
| innbyggernavn	= Tinndøling
| breddegrad = 59.881111
| lengdegrad = 8.583056
}}
[[Fil:P1000747Rjukan.JPG|thumb|Rjukan er en liten, langstrakt [[by]] i [[Tinn (kommune)|Tinn kommune]] samlet mellom bratte fjellsider langs elva [[Måna]] i [[Vestfjorddalen]] vest for [[Tinnsjøen]] i [[Telemark]]. Fabrikkene ligger i hovedsak på sørsida av elva, den regulerte bebyggelsen på nordsida.]]
[[Fil:VemorkHydroelectricPlant.jpg|thumb|[[Vemork]] kraftstasjon ved [[Rjukanfossen]] innerst i [[Vestfjorddalen]] like vest for byen. Kraftverket stod ferdig [[1911]]. Lokalene huser i dag [[Norsk Industriarbeidermuseum]].]]
[[Fil:Rjukan electric arc furnace.jpg|thumb|Lysbueovn brukt på Rjukan fra 1912 til 1940, oppstilt i en park på Rjukan]]
[[Fil:Synthesis Furnace Rjukan.jpg|thumb|S[[Haber-Bosch-prosessen|ynteseovn]] plassert på en spesialvogn som ble brukt til transport av ovnene som kom i fra Tyskland.]]
[[Fil:Såheim Rjukan II.jpg|thumb|[[Såheim kraftverk]] og «Rjukan II» ble satt i drift i [[1916]]. Kraftverket eies og driftes fortsatt av [[Norsk Hydro]].]]
[[Fil:Rjukanbanen towards Rjukan.jpeg|thumb|Vemorksporet fra Rjukan mot [[Vemork kraftstasjon]] [[1911]]. Jernbanen ble bygd til [[Norsk Hydro]]s industrianlegg på Rjukan og åpnet [[1909]]. Rjukanbanen var sammen med  [[Tinnsjøfergene]] tilknyttet [[Tinnosbanen]] til [[Notodden]]. Banen la ned driften i [[1991]], men er nå museumsbane med turistdrift.]]
[[Fil:Rjukan Church.jpg|thumb|[[Rjukan kirke]] stod ferdig i [[1915]], men brant i 1965, før den ble gjenoppbygget og åpnet igjen i 1968. Den har 350 sitteplasser.]]
[[Fil:Krossobanen TRS 070603 074.jpg|thumb|[[Krossobanen]] er en [[taubane]] som går fra Rjukan sentrum og opp den nordre dalsida av byen til nærmere 900 m.o.h., nesten 500 meter høyere enn nedre stasjon.]]
[[Fil:Admini Rjukan.jpg|thumb|Arkitekt [[Thorvald Astrup]]s Rjukan-Admini, Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskabs administrasjonsbygning fra 1908.]]
[[Fil:Rjukan panorama IMG 0052.JPG|thumb|Rjukan i Vestfjorddalen sett fra lufta.]]
[[Fil:Sam Eyde photographed 1910.jpg|thumb|upright|Industrigründeren [[Sam Eyde]] (1866–1940) skapte bysamfunnet Rjukan da han regulerte fossen og etablerte nitrogenindustri på stedet fra 1907.]]
'''Rjukan''' er en [[by]] og [[administrasjonssenter]]et i [[Tinn (kommune)|Tinn]] kommune i Telemark fylke. Byen ligger i [[Vestfjorddalen]], midtveis mellom [[Møsvatn]] og [[Tinnsjå]], og har sitt navn etter [[Rjukanfossen]] («den rykende fossen») vest for byen. Stedet het opprinnelig Saaheim, men den nye byen ble i 1912 døpt Rjukan av Tinn herredstyre. Tinn [[kommunestyre]] vedtok [[bystatus]] for Rjukan i [[1996]]. Byen har {{Tettsted|3102|ref}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år}}. De nærmeste byene er [[Notodden]]  (75 km) og [[Kongsberg]] (88 km). Byelva [[Måna]] renner gjennom byen, helt ned til [[Tinnsjå|Tinnsjøen]] som er en del av [[Rjukanvassdraget]]. Rjukan ligger på Østlandet og er landsdelens 33. største [[by]] av 37 byer.

[[Rjukan-Notodden industriarv|Rjukan er på UNESCOs Verdensarvliste]]. Innskrevet ved UNESCOs verdensarvkomités 39. sesjon i Bonn som Rjukan - Notodden Industrial Heritage 5. juli 2015.

[[Norsk Hydro]] begynte kraft- og industriutbygging på stedet i 1907. I 1910 hadde Rjukan vel 2000 innbyggere, i 1920 vel 8000 og i 1960 vel 6500. Rjukan regnes som en av de første byene i Norge som ble planlagt fra grunnen og tegnet av [[arkitekt]]er. Selv postkassene og parkbenkene ble designet spesielt.<ref>{{Kilde www|url=http://apps.husbanken.no/boligbasen/100d.htm|tittel=Boligprosjekter i Norge|besøksdato=2017-02-10|forfattere=|dato=|verk=apps.husbanken.no|forlag=Husbanken|sitat=Norsk Hydros anlegg på Rjukan er grunnet på Sam Eyde og Kristian Birkelands oppfinnelse og produksjon av kunstgjødsel. Beliggenheten ble bestemt ut fra behovet for rimelig elektrisk fossekraft. Alt ble bygget ut fra grunnen av i Vestfjorddalen fra 1908 til 1920. Sam Eyde engasjerte seg sterkt i arbeidernes boforhold, hentet sine forbilder fra bl.a. Krupps anlegg i Tyskland og engasjerte dyktige arkitekter til å planlegge og tegne anleggene. "Rjukan Byanleg" foresto planleggingen. Det ble utlyst en egen arkitekt-konkurranse for å få fram gode "Egne hjem"-boliger, en konkurranse Magnus Poulsson vant. Mange av hustypene er derfor tegnet av ham. Hagebyhusene viste seg, som ellers i landet å være for kostbare for mange av arbeiderne. I tillegg ble derfor storgårdskvartalet "Sing-Sing" bygd i 1918 med 83 to-roms leiligheter.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170211155056/http://apps.husbanken.no/boligbasen/100d.htm|arkivdato=2017-02-11|url-status=død}}</ref>

== Bydeler ==

* [[Krosso]]
* Bøhagen
* Flekkebyen
* Rødbyen
* [[Bøen]]
* Granli
* [[Saaheim]]
* [[Ingolfsland]]
* [[Tveito (Tinn)|Tveito]]
* [[Bjørkhaug]]
* [[Øverland (Rjukan)|Øverland]]
* [[Svadde]]
* Tvergrot (øst for sentrum)
* [[Dale Bakhus]].

== Historie ==
Rjukan fikk jernbaneforbindelse i 1909, med Norges første normalsporede privatbane, [[Rjukanbanen]] (opprinnelig kalt Vestfjorddalsbanen), som ble offisielt åpnet av Kong Haakon VII 10. august 1909.

17. mai 1914 «holdt arbeiderbevegelsen en anti-militaristisk demonstrasjon som endte med et […] basketak da politiet ville nekte demonstrantene å marsjere i gatene. […] Blant merkene de marsjerte under var «det [[brukne gevær]]» - et symbol som hadde blitt forbudt i mars samme år. «Affæren» ble sak i Stortinget, og på høsten ble om lag 15 arbeidere dømt til bøter eller fengsel».<ref>Guri Kulås (30. april 2016). «Telemarksgalleriet slår eit slag for ein truga del av den norske kulturarven: arbeidarfanene: Hevar fanene på nytt». Klassekampen, s. 20-21</ref>

Rjukan var tidligere et vesentlig industrisenter i Telemark med over 12&nbsp;000 innbyggere, bygget opp rundt [[Norsk Hydro]]s etablering av «Rjukan salpeterfabrikker» på begynnelsen av [[1900-tallet]]. Byen fikk sitt navn av Rjukanfossen, etter en intern navnekonkurranse. Opprinnelig het stedet Saaheim, som også var et mulig navn på byen. Norsk Hydros etablering skjedde i hovedsak på grunn av god tilgang på større mengder elektrisk kraft ved regulering av elva [[Måna]] og dens hovedkilde [[Møsvatn]]. Ingeniøren og industrigründeren [[Sam Eyde]] (1866–1940) regnes for å være Rjukans grunnlegger, og har fått en bronsestatue på Rjukan torg. Han skapte den norske nitrogenindustrien ([[kunstgjødsel]]produksjon) basert på [[Kristian Birkeland]]s [[Birkeland/Eyde-prosessen|metode]], bygde ut blant annet fossene Rjukan og [[Svelgfoss]], og skapte dermed bysamfunnene Rjukan og [[Notodden]].

I [[1934]] bygget Norsk Hydro verdens første kommersielle [[tungtvann]]sanlegg på [[Vemork]] på Rjukan. Det var den senere nobelprisvinneren [[Odd Hassel]] som fortalte Norsk Hydro at de faktisk produserte tungtvann, og at han godt kunne drikke dette vannet. Anlegget ble drevet av tyskerne sammen med Norsk Hydro under [[andre verdenskrig]], og senere sabotert flere ganger av de allierte styrkene. Se egen artikkel om [[Vemork-aksjonen]].

I dag er kraftstasjonen gjort om til [[Norsk Industriarbeidermuseum]] hvor man forteller Rjukan og industriarbeiderens historie, i tillegg til krigs- og sabotasjehistorien som er knyttet til stedet.

Etter [[1960]] ble det meste av [[salpeter]]produksjonen på Rjukan overført til Hydros fabrikkanlegg på [[Herøya]] i [[Porsgrunn]]. Noe industri finnes fremdeles på Rjukan, blant annet eksportbedriftene Scana Skarpenord, [[Yara]] og Eka Chemicals. Rjukan hadde også Telemarks første generatorbil som kom til Rjukan allerede i juni 1940.
Generatoren var innkjøpt av Tinn kommune og ble montert på en buss som tilhørte Tinn Billag. Bussen gikk ruta [[Tessungdalen]] – [[Austbygda]] – Rjukan. Generatoren var levert av Strømmen verksted.

== UNESCOs verdensarvliste ==
Rjukan ble oppført på [[UNESCOs Verdensarvliste]] sammen med [[Notodden]] som [[Rjukan-Notodden industriarv]] den 5. juli 2015, for [[Verdensarv]] med fremragende universell verdi.

Rjukan ble i 2009 oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Notodden, og [[Odda]] og [[Tyssedal]]. I januar 2013 besluttet Miljøverndepartementet at serienominasjonen skulle splittes i to faser, 1. søknad for Rjukan/Notodden oversendes til UNESCO i januar 2014, og i fase 2 ble det jobbet videre med utvidelse av nominasjonen for å inkludere Odda/Tyssedal med eventuell oversendelse til UNESCO i januar 2016, noe det siden ikke er blitt noe med. I januar 2014 ble verdensarvsøknaden sendt til UNESCO. Rjukan og Notodden blir her foreslått listeført som fremragende representanter for [[den andre industrielle revolusjonen]] og nominasjonen består av fire komponenter: industri, vannkraft, transportsystemer, fabrikkbyer. Søknaden ble bearbeidet og godkjent av UNESCOs rådgivende organ ICOMOS 15. mai 2015, og kom opp til endelig adoptering på UNESCOs Verdensarvliste i Bonn klokka 09.30 den 5. juli 2015, 108 år og 1 dag etter at Sam Eyde besluttet at byen Rjukan skulle bygges. Rjukan-Notodden industriarv ble listeført under [[Verdensarven#Kriterier|kriterium]] II og IV, med følgende, fremragende universelle verdi:
{{Sitat|''Located in a dramatic landscape of mountains, waterfalls and river valleys, the site comprises hydroelectric power plants, transmission lines, factories, transport systems and towns. The complex was established by the Norsk-Hydro Company to manufacture artificial fertilizer from nitrogen in the air. It was built to meet the Western world’s growing demand for agricultural production in the early 20th century. The company towns of Rjukan and Notodden show workers’ accommodation and social institutions linked by rail and ferry to ports where the fertilizer was loaded. The Rjukan-Notodden site manifests an exceptional combination of industrial assets and themes associated to the natural landscape. It stands out as an example of a new global industry in the early 20th century.''}}

== Arkitektur og kultur ==

=== Hagebyen Rjukan ===
Vesentlige deler av Rjukans boligmasse ble opprinnelig bygget etter [[Hageby|hagebyens]] prinsipper.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tinn-kommune.com/Arkitektur/Rehabilitering.html|tittel=REHABILITERING OG TILBAKEFØRING AV BYGNINGER|besøksdato=2017-02-10|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=www.tinn-kommune.com|forlag=Tinn kommune|sitat=Egne Hjem Bevegelsen er ingen egen stilretning, men har gitt bygningsmasse med særpreg. Utgangspunktet var engelskmannen Ebeneser Howards ideer om hagebyer Dette startet flere pionerprosjekter for å bedre arbeidernes kår. I Rjukan oppsto en hel bydel som følge av dette. Det største og mest helhetlige egne hjem området i Norge. Den engelske hagebytanken ble i Norge gitt et nasjonalt særpreg. Små trehus i 1,5 etasje med klassiske trekk, bratt takvinkel og smårutete vinduer. Husene skulle være omgitt av store hager. / Da Norsk Hydro startet opp i Rjukan like etter århundreskiftet, opprettet firmaet et eget byplan-kontor, Rjukan byanlegg. Her skulle det anlegges en ny by for arbeidere og funksjonærer. Forbildene for reguleringen av Rjukan ble hentet fra engelske og tyske industribyer. Rjukan er anlagt som en hageby og som følge av fjellene ble den en langstrakt båndby. Sentrum i bebyggelsen er torget på Bøen. Ellers var byen organisert med forholdsvis ensartete arbeiderstrøk i dalbunnen og med funksjonærboliger i dalsiden}}</ref> [[Magnus Poulsson]] var en av de sentrale arkitektene som Norsk Hydro benyttet til dette arbeidet.

=== Trossamfunn og gudshus ===
Den norske kirke har gudshusene [[Rjukan kirke]], [[Frøystul kirke]] og [[Dal kirke]] på og omkring Rjukan.

[[St. Johannes kapell (Rjukan)|St. Johannes katolske kapell]] er tilknyttet [[Den romersk-katolske kirke]].

I tillegg finnes de kristne menighetene [[Filadelfia Rjukan|Filadelfia]] og [[Rjukan baptistkirke|Baptistkirken]].

Trossamfunnet [[Jehovas vitner]] har forsamlingshuset [[Rikets sal]] på [[Svadde]].

=== Skoler ===

* [[Rjukan barneskole]]
* [[Rjukan ungdomsskole]]
* [[Rjukan videregående skole]]
* [[Miland skole]]
* Tinn [[montessoriskole]]
* Rjukan [[Voksenopplæring]]

=== Parker ===

* [[Gunnar Sønstebys park]] (tidligere kjent som Adminiparken)
* [[Tveitoparken]]
* [[Rallarparken]]
* Bråvollparken
* Ja-parken
* Vaskekoneparken
* Rjukanhusparken

== Næringsliv ==

=== Turisme ===
Rjukan satser i stor grad på [[turisme]]. Blant attraksjonene er [[skigåing|skimuligheter]], fjellvandring, historie, og isklatring. 

Naturforholdene har gjort Rjukan til et attraktivt område for fritidsboliger. De mest kjente områdene er [[Gaustablikk]] og Møsvatn/[[Skinnarbu]]. [[Fylkesvei 37]], som også er [[Sam Eydesgate]] gjennom byen, er hovedveien til og fra Rjukan. Sam Eydesgate gjennom byen er 7 kilometer lang, og Norges lengste hovedgate. På vinteren er det to lyskastere som lyser opp fjellveggene i Rjukan sentrum.

[[Saaheim]] kraftverk, også kjent som «Saaheimsoperaen», rager 60 meter over bakken og er Norges 19. høyeste byggverk.

== Kultur ==
Byen har flere festivaler og byfester, som [[Rjukan Rockfestival]] (nedlagt etter 19 år i 2019), Rjukan Trubadurfestival, Rjukan Matfestival, OnklSAMs Byfestival og [[Solfesten]], som byen feirer rundt tiden da solen når Fabrikkbrua 12. mars. Byen feiret 100-årsjubileum i 2008. I august 2009 ble det feiret 100-årsjubileum for [[Rjukanbanen]], og da ble både toget og tinnsjøfergene på [[Mæl]] satt i drift for noen dager.

=== Årlige arrangementer ===

* [[Solfesten]]
* [[Rjukan Matfestival]] (nedlagt 2023)
* [[Kjerringsveiven]]
* [[Marispelet|Marispelet ved Rjukanfossen]]
* [[FIS World Cup Telemark]]
* [[Rjukan Rockfestival]] (nedlagt 2019)
* [[Rjukan Trubadurfestival]]
* [[Bilens dag på Rjukan]]
* [[Rjukan Ice Festival]]
* [[TelemarkHelten]] (nedlagt i 2020)
* [[Tinnsjø Dandbandtreff|Tinnsjøtreffet]]
* [[Viking Challenge]]
* [[OnklSAMs Byfestival]]
* [[Norseman Xtreme Triathlon]]
* [[Nattevandring til Gaustatoppen]]

== Severdigheter ==
* Rjukan - Notodden Industriarv på Unescos verdensarvliste
* [[Vemork]] med [[Norsk Industriarbeidermuseum]] med Tungtvannskjelleren og Vemorkjuvet
* [[Såheim kraftverk]] med med den opplyste Tungtvannskolonna
* [[Mår kraftverk]] med verdens lengste innendørs tretrapp (3875 trinn)
* [[Solspeil]]et som lyser ned på Rjukan torg
* [[Krossobanen]] med Gvepseborgs panoramarestaurant og Solstien
* [[Gaustatoppen]] 1883 moh. med turisthytta Gaustahytta like nedenfor toppen
* [[Gaustabanen]] inne i Gaustatoppen
* [[Hardangervidda nasjonalpark]]
* [[Hardangervidda Villreinsenter]] avdeling Sør på [[Skinnarbu]]
* [[Rjukanbanen]]
* [[Tinnsjøfergene]] [[MF «Storegut»]] og [[DF «Ammonia»]]
* [[Tinn museum]]
* [[Rjukanbadet]]
* Turisthistorisk senter er i ferd med å bli etablert{{Når}} ved [[Krokan Turisthytte]]

== Fosser ==

* [[Kvitåi]]
* [[Rjukanfossen]]
* Haugsfossen
* Tjønnstabergfossen
* [[Pissern]]

Det er også mange småfosser og bekker oppover i [[Vestfjorddalen]], men ikke alle har navn.

== Kollektivtransport ==

=== Busstrafikk ===
[[Tinn Billag]] drev inntil 2019 kollektivtrafikken i byen, da Vy overtok etter å ha vunnet anbudskonkurranse for de neste 8 årene. Rjukanekspressen har flere daglige avganger mellom Rjukan – [[Notodden]] – [[Kongsberg]] – [[Drammen]] – [[Oslo]] og Rjukan – Notodden – [[Skien]] – [[Porsgrunn]].

=== Flyplass ===
Nærmeste flyplass er 7 mil fra Rjukan. Notodden flyplass, som er en tidligere ruteflyplass. [[Notodden lufthavn]] ligger på industriområdet [[Tuven]] vest for Notodden by. Nærmeste ruteflyplass som fortsatt er i bruk,  er [[Torp flyplass]] ved Sandefjord er 17 mil fra Rjukan, mens [[Oslo lufthavn Gardermoen]] er ca.  20 mil unna.

== Lokale media ==
* [[Rjukan Arbeiderblad]] (RA) er lokalavisa for Rjukan og Tinn, med nettavis og 3 papirutgivelser i uken, og utgir samtidig PDF-avis. RA holder til i Storgata 29A.
* [[Radio Rjukan]] (RR) er lokalradioen for Rjukan og Tinn. RR holder til i gamle Rjukan stasjon på Jernbaneplassen. RR har også lokal nettavis.
*De to mediehusene inngikk i 2018 et samarbeid for å styrke lokale medier, og for å få RA på nett med nettavis. Samarbeidet har fortsatt etter prøveperioden.

== Idrett ==
Breddeidretten har vært viktig på Rjukan i alle år. Største idrettslag er fleridrettslaget [[Rjukan Idrettslag]], som ble stiftet i 1911, og som består av 15 ulike grupper.
Viktigste toppidrettssatsing er gjennom Stiftelsen [[Rjukan Idrett]], som er en integrert del av Rjukan [[videregående skole]].

Rjukan stod som fast arrangør for World Cup i skiidretten [[Telemarkskjøring|Telemark]] inntil koronapandemien i 2020, og avholdt [[VM]] i telemarkski i 2011 og 2019. Fra 2020 har det ikke blitt avholdt.

=== Idrettsanlegg ===
* [[Rjukanhallen]]
* [[Saaheimhallen]]
* [[Rjukanbadet]]
* [[Bjørn Myhres Plass]]
* [[Rjukan Stadion]]
* [[Rjukan Sandbane]]
* [[Saaheim Sandhall]]
* [[Rjukan Golfbane]] er etablert på [[Miland]].
* [[Tungtvannskjeller'n Treningssenter]]
*Rjukan klatrepark
*Kvitåvatn Langrenns- og Aktivitesarena

== Vennskapsbyer ==
* [[Varkaus]] i Finland.
* [[Sandviken (Sverige)|Sandviken]] i Sverige.
* [[Nakskov]] i Danmark var også vennskapsby inntil 2011, da Nakskov i brevs form meddelte Rjukan at de av rasjonaliseringsårsaker ønsket å trekke seg som vennskapsby.
== Personer med tilknytning til Rjukan ==
* [[Sam Eyde]] (1866–1940), industrileder
* [[Kristian Birkeland]] (1867–1917), professor (fysikk)
* [[David Welander]] (1896 - 1971), salmedikter, offiser i [[Frelsesarmeen]]
* [[Jon Snersrud]] (1902-1986), OL-utøver og bronsemedaljevinner i kombinert, OL i St. Moritz 1928.
* [[Leif Tronstad]] (1903–1945), kjemitekniker, motstandsmann, [[Vemork-aksjonen]]
* [[Else Poulsson]]  (1909–2002),  [[tegner]], [[designer]] og [[Tekstilkunst|tekstilkunstner]]
* [[Gunnar Syverstad]] (1910–1945), motstandsmann, [[Vemork-aksjonen]]
* [[Knut Haukelid]] (1911–1994), motstandsmann, [[Vemork-aksjonen]]
* [[Arne Kjelstrup]] (1913–1995), motstandsmann, [[Vemork-aksjonen]]
* [[Knut Lier-Hansen]] (1916–2008), motstandsmann, [[Vemork-aksjonen]]
* [[Knut Magne Haugland]] (1917–2009), motstandsmann, [[Vemork-aksjonen]] og ekspedisjonsmedlem på [[Kon-Tiki]]
* [[Jens-Anton Poulsson]] (1918–2010), motstandsmann, [[Vemork-aksjonen]]
* [[Gunnar Sønsteby]] (Kjakan) (1918–2012), motstandsmann, [[Oslogjengen]]
* [[Einar Skinnarland]] (1918–2002), motstandsmann, [[Vemork-aksjonen]]
* [[Claus Helberg]] (1919–2003), motstandsmann, [[Vemork-aksjonen]]
* [[Anton Blom]] (1924–2012), journalist, utenrikskorrespondent ([[NRK]]) og forfatter
* [[Kjell Holler]] (1925–2000), politiker ([[Ap]]) og industrileder, statsråd 1959–1963, direktør i [[Televerket]] 1980–1991.
* [[Jan-Petter Blom]] (1927–2021), [[professor]] ([[sosialantropologi]]) ved [[UiB]]
* [[Per Pynten]] (1933–2013), lokalhistoriker, overingeniør og laboratoriesjef ved Hydro Rjukan fabrikker.
* [[Reidar Engell Olsen]] (1933–), tidl. ordfører ([[Ap]]) i [[Tinn (kommune)]], [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]] 1973–1979.
* [[Ingeborg Botnen]] (1934–2022), biblioteksjef, stortingsrepresentant (Ap) 1981–1993.
* [[Olav Anton Haugen]] (1934–), [[professor emeritus]] (medisin) ved [[NTNU]]
* [[Bernt Eggen]] (1944–), [[forfatter]]
* [[Bernt Ivar Eidsvig]] (1953–), [[Oslo katolske bispedømme|katolsk biskop av Oslo]]
* [[Tom Bråthen]] (1953–), sanger og country-artist
* [[Olav Ulleren]] (1954–), ordfører ([[Sp]]) i [[Tinn (kommune)]], [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]] 1999–2000, direktør i Kommunenes Sentralforbund ([[KS]]) 2002–2009.
* [[Stein Lier Hansen]] (1955–), [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]] ([[Ap]]), direktør i [[Norsk Industri]]
* [[Øivind Berg (forfatter)|Øivind Berg]] (1955–), forfatter
* [[Øystein Mæland]] (1960–), lege og politiker ([[Ap]]), [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]], [[politidirektør]] (2011–2012), direktør for Akershus universitetssykehus ([[Ahus]]) fra 2014.
* [[Jørn Lande]] (1968–), vokalist og artist.

== Se også ==
* [[Vemork-aksjonen]]
* [[Rjukanfossen]]
* [[Revolusjonsfanen fra Rjukan]]
* [[Gaustatoppen]]
* [[Vestfjorddalen]]
* [[Krossobanen]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.visitrjukan.com Rjukan turistkontor]
* [http://www.radiorjukan.no Radio Rjukan]
* [http://www.rablad.no Rjukan Arbeiderblad]
* [http://www.rjukanlag.no Rjukan lag av Norske Redningshunder, K9 saves lives]
* [http://www.tinn.kommune.no/ Tinn kommune]
* [http://www.rjukanfjellsportgruppe.com/ Rjukan Fjellsportgruppe] {{Wayback|url=http://www.rjukanfjellsportgruppe.com/ |date=20061205032222 }}
* [http://www.rjukanbadet.no/ Rjukanbadet]
* [http://www.rgg.no/ Rjukan gjestegård]
* [https://web.archive.org/web/20060908044058/http://www.rjukanski.no/ Rjukan skisenter]
* [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=rjukan&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske fotografier fra Rjukan og omegn ca. 1880–1948 i Nasjonalbibliotekets arkiv]
* [http://www.kjerringsveiven.no Kjerringsveiven] {{Wayback|url=http://www.kjerringsveiven.no/ |date=20201021070353 }}
* [http://www.tinnkort.net Postkort fra Tinn]
* [http://www.tinnkort.net/stempler.php Poststempler fra Tinn]

{{Byer på Østlandet}}
{{Tettstedstatistikk|3102}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Telemark]]
[[Kategori:Bosetninger i Tinn]]
[[Kategori:Tettsteder i Telemark]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1900-årene]]
[[Kategori:Rjukan| ]]