Redigerer Rivstein

[[File:East Asian calligraphy scheme 01-en.svg|thumb]]
[[Fil:Reibstein.jpg|thumb|Rivstein med [[tusjstang]] og vannbeholder]]
[[Image:Duan Inkstone.JPG|thumb|Forseggjort rivstein]]
[[File:BLW Box with Writing Utensils.jpg|thumb|Moderne utstyrsboks]]
'''Rivstein''' eller '''blekkstein''' ({{Zh|s=砚|t=硯|p=yàn}}, [[japansk]]: {{Lang|ja|硯}}, ''suzuri'', [[koreansk]]: {{Lang|ko|벼루}}, ''byeoru'') er en slags liten morter, en av [[studerkammerets fire skatter]] i det tradisjonelle Kina, og er et verktøy innen [[kinesisk kalligrafi]] og malekunst. Det dreier seg om en flat steingjenstand med en fordypning for vann og en gniflate for frembringelse av [[tusj]]farge.

Kunstneren eller kalligrafen – eller dennes assistent – heller litt vann på rivsteinens overflate, og gnir deretter en [[tusjstang]] mot overflaten inntil vannet har blitt mettet av pigment fra tusjstangen til en væske av ønsket tykkelse og intensitet.

Rivsteinens overflate må være fin, slik at tusjstangen ikke blir for grovt revet – om tusjmalingen blir for kornet kan blant annet [[skrivepensel|penselen]]<nowiki/>s delikate hår bli skadet.

I gammel tid inngraverte mange lærde dikt eller sitt eget navn på sine rivsteiner, slik at de kunne bli høyt skattede gaver og samlegjenstander.

== Historie ==
Rivsteinen er opprinnelig en kinesisk oppfinnelse. Man har funnet rivsteiner som stammer fra Kinas tidlige oldtid. Gjenstanden utviklet seg fra et «gniredskap» (et slags vaskebrett) brukt for å gni [[fargestoff]]er slik at de gav slipp på sine farger i appliserbar form – slike er kjent fra om lag 4000 til 5000 f.Kr.<ref name="Chen">{{Cite book|author=Tingyou Chen|title=Chinese Calligraphy|url=http://books.google.com/books?id=1VaoSE8FQfMC&pg=PA43|date=3. mars 2011|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-18645-2|page=43}}</ref> Den eldste arkeologisk utgravde rivsteinen er fra 200-tallet f.Kr., og ble funnet i et gravkammer i det som i dag er [[Yunmeng]] i [[Hubei]].

Under [[Handynastiets tid]] ble bruken av rivsteiner mer utbredt.<ref name="Metropolitan">{{Cite book|title=China: Dawn of a Golden Age, 200-750 AD|url=http://books.google.com/books?id=JbdS-R3y72MC&pg=PA108|year=2004|publisher=Metropolitan Museum of Art|isbn=978-1-58839-126-1|page=108}}</ref> Etterspørselen økte under [[Tangdynastiet]] (618–905) og nådde nye høyder under [[Songdynastiet]] (960–1279). Song-rivsteiner kan ofte være temmelig store og ha intrikate, dekorative forsiringer. Dragedekorasjonene kan gjerne ha humoristiske trekk; [[kinesisk drage|dragen]]e kan nærmest se ut som de smiler. Under [[Yuandynastiet]]s ble dragene på rivsteinene derimot mer skrekkinngytende.

[[Qianlong-keiseren]] lot sin egen samling av rivsteiner katalogisere; det ble et kompendium på 24 kapitler, ved navn ''Xiqing yanpu'' (Hsi-ch'ing yen-p'u). Mange av hans rivsteiner er nå i [[Det nasjonale palassmuseum]]s samlinger i [[Taipei]].

=== «Fire berømte rivsteiner» ===
I kinesisk kultur har det i uminnelige tider vært populært å «kanonisere» et lavere antall av de ypperste eller viktigste forekomster, kunster, kunstvert eller hendelser og så videre. Slik også med rivsteiner. Deres kvaliteter har en viss innflyrelse på det kalligrafiske resultat, slik at deres egenskaper er blitt gjenstand for studier og rangeringer. Slik er det oppstått en gruppering av fire særlig gode typer av rivsteiner: «de fire berømte rivsteiner».

#'''Duan-rivsteiner''' ({{Zh|s=端砚|t=端硯|p=Duānyàn}}) lages i [[Zhaoqing]] i provinsen [[Guangdong]]. På Tang-tiden var dette området en del av prefekturet ''Duan''; derav navnet.<ref name="zhangwei-duan" /> Duan-steinen er av vulkansk [[tuff]], gjerne av purpur eller purpur-rød farge. Den har en rekke særegenheter. Det mest iøynefallende er at forskjellige andre steinmaterialer er blitt innesluttet i vulkansteinen ([[steinøye]]r), slik at den ofte får særegne, naturlige mønstre som ble satt stor pris på i Kina.<ref name="zhangwei-duan">{{Cite book|last=Zhang|first=Wei|title=The four treasures: inside the scholar's studio|year=2004|publisher=Long River Press|location=San Francisco|isbn=1-59265-015-5|pages=39–41|url=http://books.google.com/books?id=qrQ0tSPve8EC}}</ref> Under Song-dynastiet ble en grønn variant av steinen hentet ut av gruvene. Duan-rivsteiner ble omhyggelig kategorisert etter hvilken gruve (k'eng) råmaterialet dens var hentet ut fra. Enkelte av gruvene var bare i bruk i avgrensede perioder. Slik var for eksempel Mazukeng-gruven bare i bruk i Qianlong-keisernes regjeringstid (1736–1795) -- skjønt den er blitt gjenåpnet i moderne tid.
#'''She-rivsteiner''' ({{Zh|s=歙砚|t=歙硯|p=Shèyàn}}) er fra fylkene [[She (Anhui)|She]] (i provinsen [[Anhui]]) eller [[Wuyuan (Shangrao)|Wuyuan]] (i provinsen [[Jiangxi]]). Begge disse fylkene var en del av det gamle prefekturet She i Tang-tiden, da disse rivsteinene først ble produsert. Denne steinen er en slags skifer, og likesom Duan-steinene kategoriseres She-rivsteiner etter hvilke gruver de kommer fra. Disse steinene er svarte, men det finnes en variant med små, gyldne merker.<ref name="zhangwei-she" /> She-rivsteiner ble først benyttet i Tang-tiden.<ref name="zhangwei-she">{{Cite book|last=Zhang|first=Wei|title=The four treasures: inside the scholar's studio|year=2004|publisher=Long River Press|location=San Francisco|isbn=1-59265-015-5|pages=48–49|url=http://books.google.com/books?id=qrQ0tSPve8EC}}</ref>
#'''Tao(he)-rivsteiner''' ({{Zh|s=洮(河)砚|t=洮(河)硯|p=Táo(hé)yàn}}) er fra steiner funnet på bunnen av elven [[Tao (elv)|Tao]] i provinsen [[Gansu]].<ref>{{Cite web |title=Gansu Tao Inkstone |url=http://www.chinaculture.org/library/2008-01/08/content_21884.htm |work=chinaculture.org |publisher=Ministry of Culture, P.R.China |accessdate=3. november 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140324142350/http://www.chinaculture.org/library/2008-01/08/content_21884.htm |archivedate=2014-03-24 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-05-19 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140324142350/http://www.chinaculture.org/library/2008-01/08/content_21884.htm |arkivdato=2014-03-24 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.chinaculture.org/library/2008-01/08/content_21884.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-03-24 |arkiv-dato=2014-03-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140324142350/http://www.chinaculture.org/library/2008-01/08/content_21884.htm |url-status=yes }}</ref> Disse kom først i bruk i Song-tiden, og ble umåtelig etterspurte.<ref name="zhangwei-taohe" /> De har distinkte merker som for eksempel bølgemønstre i forskjellige sjatteringer.<ref name="zhangwei-taohe">{{Cite book|last=Zhang|first=Wei|title=The four treasures: inside the scholar's studio|year=2004|publisher=Long River Press|location=San Francisco|isbn=1-59265-015-5|pages=49–52|url=http://books.google.com/books?id=qrQ0tSPve8EC}}</ref> Steinen er krystallinsk og minner om [[jade]]. Disse steinene er blitt svært sjeldne, og det er vanskelig å finne flere. De kan lett forveksles med grønn ''duan'', som imidlertid ikke har det krystallinske særpreget.
#'''Chengni-rivsteiner''' ({{Zh|s=澄泥砚|t=澄泥硯|p=Chéngníyàn}}) er laget av keramikk. Dette var noe man begynte med på Tang-tiden, etter sigende i [[Luoyang]] i [[Henan]].

== Galleri ==
<gallery widths="180" heights="250">
Fil:Song Duan inkstone.JPG|Grønn ''Duan'' fra [[Songdynastiet]]. (Tilhører Nantoyōsō-samlingen, [[Japan]].)
Fil:Inkstone.jpg|''She'' fra Song, Kina. (Tilhører Nantoyōsō-samlingen i Japan)
Fil:Leaf-inkwell.JPG|Taohe fra Song, med inskripsjon fra [[Mingdynastiets tid|Ming-tiden]]. (Tilhører Nantoyōsō-samlingen i Japan.)
</gallery>

== Litteratur ==
* T. C. Lai: ''Treasures of a Chinese Studio'', Hong Kong, 1976.
* Kitabatake Sōji og Kitabatake Gotei: ''Chūgoku kenzai shūsei'' (A Compendium on Chinese Inkstones), Tokyo, 1980.
* Kitabatake Sōji og Kitabatake Gotei: ''Suzuri-ishi gaku'' (An Inkstone Encyclopedia), Tokyo, 1977.
* ''Yin-ting hsi-ch'ing yen-p'u'' (An Imperial Catalogue of the Western Brightness Collection of Inkstones), 24 kapitler,  forord 1778.
* Yuuko Suzuki: ''Calligraphie japonaise : Initiation'', Paris, Fleurus, coll. « Caractères » (no 4),‎ 2003, ISBN 2-215-07477-9 og 978-2-215-07477-9
* Claude Durix: ''Écrire l'éternité : L'Art de la calligraphie chinoise et japonaise'', Paris, les Belles Lettres, coll. « Architecture du verbe » (no 11),‎ 2000, 1e éd., ISBN 2-251-49013-2 og 978-2-251-49013-7

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* http://www.beyondcalligraphy.com/calligraphy_inkstone.html
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kinesisk kultur]]
[[Kategori:Kinesisk kalligrafi]]
[[Kategori:Tegne- og skriveutstyr]]