Redigerer Risikostyring

[[Fil:Kjerakbolten Freddy Fish.jpg|miniatyr|Noen vil ta i bruk forsiktighetsprinsippet som del av sin risikostyring mot å gå ut på Kjeragbolten. Risikopersepsjon kan også spille inn her ved at en person vurderer risikoen for å hoppe ut på steinen for stor i forhold til nytteverdien.]]
'''Risikostyring''' dekker alle tiltak og aktiviteter som skal håndtere og styre risikoer. Videre gjelder risikostyring for å balansere utvikling og utforske muligheter på den ene siden, og unngå tap, [[ulykke|ulykker]] og [[katastrofe|katastrofer]] på den andre siden. Det er mange hensyn som skal ivaretas for å balansere risikostyringen. Noen hensyn kan være i form av risikoakseptkriterier eller toleransegrenser.
== Tre hovedstrategier ==
Det er tre hovedstrategier for å styre risiko.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.sra.org/wp-content/uploads/2020/04/SRA-Fundamental-Principles-R2.pdf|tittel=Risk Analysis: Fundamental Principles|besøksdato=22. november 2023|dato=August 2018|forlag=Society for Risk Analysis}}</ref> 

# Risikoinformert [[strategi]]
# Forsiktighetesprinsippet/[[føre-var-prinsippet]]-, robusthet- og [[resiliens]]-strategier
# Diskursive strategier (prosesser i løpet av en [[diskurs]] eller samtale)

[[Strategi]] nummer én, er risikoinformert strategi, drier seg om til håndtering av risiko på grunnlag av [[risikovurdering|risikovurderinger]] og [[beslutningsanalyse|beslutningsanalyser]]. Det er fire hovedprinsipper som kan tas i bruk for å styre, basert på risikoinformert strategi. Det kan gjøres ved å unngå risiko, redusere risiko, dele risiko eller akseptere risiko. Et eksempel på risikodeling kan være å inngå [[forsikring]], slik at dersom noe går galt, vil risikoen deles mellom den som har inngått forsikringen og forsikringsselskapet mot en forsikringspremie. En risiko kan også aksepteres hvor aktiviteten knyttet til risikoen kan gjennomføres etter planen dersom resultatene fra risikoanalysen tilsier at risikoen for å utføre en aktivitet er innenfor akseptable [[verdi|verdier]]. 

Vanligvis blir det benyttet en blanding av de ulike risikostyringsstrategiene. Ved høy risiko og ved stor usikkerhet, dess mer vekt bør det legges på strategi nummer 2. Forsiktighetsprinsippet brukes ofte hvor det er alvorlige konsekvenser kombinert med usikkerheter. [[Føre-var-prinsippet]] skiller seg ut fra forsiktighetsprinsippet ved at dette prinsippet beskriver forhold hvor en risiko ikke skal tas hvis det er [[vitenskapelig|vitenskapelige]] usikkerheter som kan medføre ukjente [[konsekvens|konsekvenser]]. Føre-var-prinsippet vil eksempel gjelde dersom det er usikkerheter ved lansering av nye [[produkt|produkter]] og hvilke konsekvenser disse kan gi til mennesker eller miljø. I slike tilfeller vil virksomhetene som vil ta i bruk slike produkter ha [[bevisbyrde|bevisbyrden]] for at produktet skal være sikkert å ta i bruk.

Robusthet og [[resiliens]] er prinsipper som bidrar til å styrke «immunforsvaret» til det som ønskes å beskyttes. Robusthet kan eksemplifiseres ved å etablere ekstra forsvarsmekanismer for å gjøre et system mer robust mot ulike typer risiko, mens resiliens handler om å etablere tiltak for å komme seg raskt tilbake til normaltilstanden etter at et system har blitt utsatt for en risiko. Eksempel på risikostyringstiltak for resiliens kan være å ha reservesystemer som inntrer hvis det primære systemet feiler.

Strategi nummer 3 inkluderer involvering av [[interessent|interessenter]] hvor [[dialog]], deltakelse og involvering er sentrale elementer. Jo mer tvetydig risikoen (dårlig forstått) er, dess mer relevant vil strategi nummer 3 være.<ref name=":0" />

== Økonomisk perspektiv på risikostyring ==
Fra et økonomisk perspektiv kan risikostyring  defineres som aktiviteter for å identifisere, estimere og kontrollere kostnader og inntekter knyttet til [[risiko]]. Hensikten er å minimere tap og maksimere inntjening. I en del norsk litteratur brukes også begrepet '''usikkerhetsstyring''' for å referere til risikostyring.<ref>{{Kilde www|url=http://v1.prosjektnorge.no/index.php?subsite=pus&pageId=429|tittel=Terminologi - Prosjekt Norge|besøksdato=2021-11-19|verk=v1.prosjektnorge.no|arkiv-dato=2021-11-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211119064020/http://v1.prosjektnorge.no/index.php?subsite=pus&pageId=429|url-status=yes}}</ref>

Det vil alltid være en sammenheng mellom risiko og gevinst. Risikostyring er prosessen for å oppnå kort- og langsiktig balanse mellom disse. Dette må også sees i sammenheng med hver enkelt bedrifts ønskede risikoeksponering. Eksempel på organisasjoner som har en høy risikoeksponering er finansinstitusjoner som investerer i kortsiktige papirer for å oppnå en umiddelbar gevinst.<ref>{{Kilde www|url=https://www.investopedia.com/articles/markets/121515/8-high-risk-investments-could-double-your-money.asp|tittel=8 High-Risk Investments That Could Double Your Money|besøksdato=2024-01-04|språk=en|verk=Investopedia}}</ref> 

== Standarder for risikostyring ==
[[ISO]] har publisert en standard på området, som er utgitt av [[Standard Norge]] som ''NS-ISO 31000:2009 Risikostyring – Prinsipper og retningslinjer''.
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20111004132422/http://www.sfso.no/templates/Page____141.aspx Senter for statlig økonomistyring] om risikostyring

{{Risiko}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Datasikkerhet]]
[[Kategori:Risiko]]
[[Kategori:Forberedelse for fremtiden]]