Redigerer
Ris
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
:''[[Ris (andre betydninger)]]'' {{referanseløs}} {{Taksoboks | bilde=Reis.JPG | bildetekst= | norsknavn=ris | vitenskapsnavn=''Oryza'' | autor = [[Carl von Linné|Linnaeus]] | overgrupper=[[grasfamilien]], <br />[[Poales]], <br />[[blomsterplanter]] }} {{Taksoboks-gruppe | deler=art | artstall=ca. 20 | utbredelse=[[Afrika]] og sørøstlige [[Asia]] | habitat=[[våtmark]]}} * ''[[Oryza sativa|O. sativa]]'' * ''[[Oryza glaberrima|O. glaberrima]]'' {{Taksoboks-slutt}} [[Fil:Koeh-232.jpg|mini|''Oryza sativa'']] '''Ris''' (''Oryza'') (fra [[gresk]] ὄρυζα, ''orytsa'') er blitt dyrket som [[korn]]slag i [[Asia]] i mer enn {{nowrap|5 000 år}}. Betegnelsen brukes både om kornet og planten. På verdensbasis regnes den som et av de viktigste kornslagene, etter [[mais]] og [[hvete]]. Det er det eneste [[næringsmiddel|hovednæringsmidlet]] for nesten 50 % av verdens befolkning, og i motsetning til de andre kornslagene, er mer enn 95 % av rishøsten føde for mennesker. På noen asiatiske [[språk]] er ordet for «ris» og «mat» det samme. == Etymologi == Ordet for ris i nesten alle [[Europa|europeiske]] [[språk]] kommer via [[latin]] fra det [[gresk]]e ordet ὄρυζα, ''oryza''. Ordet kommer opprinnelig (via [[fønikisk]]) fra det [[tamilsk språk|tamil]]ske ordet அரிசி ''arici'' (uttalt ''ærrissi''). == Botanikk == Ris er egentlig en [[slekt (biologi)|slekt]] i [[grasfamilien]] (Poaceae) og består av cirka 20 [[art]]er. To av artene dyrkes i [[jordbruk]]et; {{nowrap|''[[Oryza sativa]]''}}, som er en [[asia]]tisk art, og {{nowrap|''[[Oryza glaberrima|O. glaberrima]]''}}, som er en [[afrika]]nsk art. Risen man dyrker i de fleste [[land]], er asiatisk ris. Afrikansk ris har aldri vært utbredt og har blitt enda mindre vanlig i dag. Man har sluttet å bruke den i mange afrikanske land, bortsett fra i [[rite]]r. Den viktigste arten er ''O. sativa,'' en etthalvårig, fra 60cm til litt over en meterhøy plante med relativt brede, litt kraftige blad og en lang topp av sammentrykte og enkornete småaks. Risplanten er etthalvårig og blir omtrent 1,2 meter høy. [[Blad]]ene til planten er lange og flate. [[Blomsterstand]]en til risen har mange [[Aks|småaks]] med en blomst som korn vokser ut av. Det finnes nesten 80 000 risvarianter i verden. == Dyrking == [[Fil:Rice Field.jpg|thumb|[[Rismark]] i [[Bangladesh]].]] Ris blir dyrket i mange land. De største [[produsent]]ene er [[Kina]], [[India]], [[Japan]], [[Bangladesh]], [[Indonesia]], [[Thailand]] og [[Burma]]. Dessuten er [[Vietnam]], [[Brasil]], [[Sør-Korea]], [[Filippinene]] og [[USA]] også viktige risprodusenter. Omtrent 450 milliarder kilo ris høstes hvert år. === Asiatisk ris === [[Fil:Rice-fields-Indonesia-(Java).jpg|thumb|Ris dyrket i terrasser på [[Java (øy)|Java]] i [[Indonesia]].]] Asiatisk ris dyrkes på [[kystland]], [[elvedelta]]er og [[elveslette]]r i tropiske, subtropiske og tempererte områder. Man sår [[frø]]ene i klargjorte bed. Etter at [[frørenning]]ene er 25 dager gamle, men før de blir 50 dager gamle, må de plantes i en [[rismark]] som står under [[vann]]. Vannet må være 10 cm dypt så lenge plantene vokser. Vanligvis er markene omgitt av [[demning]]er som holder på vannet. Omplantingen kan være problematisk i områder som er avhengige av [[monsunen]]. Hvis monsunen kommer litt for tidlig eller litt for sent, kan bøndene miste hele [[avling]]en sin. Bruken av så mye stillestående vann fører til at [[malaria]] og lignende [[sykdom]]mer kan spre seg. [[Bonde|Bønder]] har brukt mange avanserte måter for å hindre det. I [[Bengal]] og [[Tamil Nadu]] har det vært vanlig å ha [[fisk]] i rismarkene, og disse spiste larvene til [[mygg]] og andre [[skadedyr]]. === Afrikansk ris === Afrikansk ris kan dyrkes på samme måte som asiatisk ris, men i [[Nigerdeltaet]] bruker man en helt annen metode. Risen blir sådd ved breddene av [[Niger (elv)|Nigerelva]] før den [[flom]]mer over. Afrikansk ris vokser i dypere vann enn asiatisk ris og høstes bare etter at det har vært flom. Vannet er vanligvis så dypt at bøndene må bruke [[båt]]er eller [[kano]]er for å høste risen. === Polering === [[Fil:Brun kvit ris.jpg|thumb|Dobbelpolert hvit ris og enkeltpolert brun ris side om side.]] Etter at risen er høstet, må [[agn]]ene skilles fra [[korn]]et. Dette kan gjøres på mange forskjellige måter. Den vanligste er å polere risen ved bruk av [[maskin]]. Vanlig maskin[[polering]] (også kalt dobbelpolering) fjerner både agnene og en stor del av [[kli]]et. Risen ser veldig hvit ut og har en matt glans, men mister store deler av [[næringsstoff]]ene sine, særlig [[tiamin]]. Det er også mulig å polere risen mer forsiktig (ofte kalt enkelpolering) slik at bare agnene blir fjernet. Ris som er enkelpolert ser brunere ut og inneholder mer [[protein]], [[tiamin]], [[niacin]], [[riboflavin]], [[jern]] og [[kalsium]]. I Sør-[[India]] er det vanlig å halvkoke ris før den blir polert, noe som gjør det lettere å fjerne agnene og [[cellulose]]n uten å ødelegge næringsstoffene i risen. Ris kan også stampes for hånd. Håndpolert ris er enda mer næringsrikt, men kan også ha mer cellulose i kliet sitt. Dette gjør det vanskelig for kroppen å ta opp næringsstoffene fra risen. == Historie == === Asiatisk ris === Menneskene har spist ris i over 7000 år. Risplanten kommer trolig fra det sørlige [[Kina]] eller nordlige [[Thailand]] og spredde seg til [[Sentral-Asia]], [[Indonesia]], [[Japan]], [[India]], [[Iran]] og [[Midtøsten]]. Man tror at intensiv risdyrking begynte i [[Asia]] rundt 3000 år f.Kr. da [[bonde|bønder]] begynte å omplante [[frørenning]]ene og gjørme markene slik at de holdt vannet bedre. Det er mulig at både indere og kinesere begynte med dette uavhengig av hverandre. Et kinesisk [[dekret]] om risplanting fra omtrent 2800 f.Kr. er den første skriftlige nedtegnelsen man har om ris. I den [[Antikkens Hellas|greske tiden]] og [[Romerriket]] var ris blitt kjent i [[Europa]]. Man tror at risdyrking i [[Hellas]] og området rundt begynte med at [[soldat]]ene til [[Aleksander den store]] hentet risen fra [[India]], men det spredde seg ikke videre i Europa etter det. I det [[7. århundre|7.]] og [[8. århundre]] begynte [[araber]]ne med risdyrking i [[Spania]]. Senere begynte man også å dyrke ris i [[Italia]] og [[Frankrike]], men det ble bare dyrket i små mengder før [[renessansen]]. Lenge trodde man at risdyrking førte til dårlig [[luft]] som ga folk [[malaria]], og det var derfor ulovlig å dyrke ris i mange deler av Italia og Frankrike før det [[17. århundre]]. Spanjolene tok med seg ris til [[Sør-Amerika]] i det 17. århundre, og risdyrking kom også til [[Nord-Amerika]] i det samme århundre med [[slave]]r fra [[Madagaskar]] som ble tatt til [[Sør-Carolina]]. [[Jord]]a i dette området var både flat og rik, og var derfor svært godt egnet for ris. Et dokument fra [[1685]] handler om risdyrking langs kysten, og i [[1726]] ble nesten 4500 tonn ris eksportert over [[Charleston (Sør-Carolina)|Charleston]] havn. Risdyrking i sørøstlige deler av [[USA]] sluttet da [[slaveri]]et tok slutt, men det hadde da spredd seg til [[Texas]], [[California]], [[Arkansas]] og andre deler av USA, og ris er nå et av de viktigste kornslagene i USA. === Afrikansk ris === Ris er blitt dyrket i [[Afrika]] i mer enn 3500 år. Man tror at det begynte langs [[Nildelta]]et, og spredde seg derfra. Romerske historikere sier at folket i [[Fezzan]]-området (moderne [[Libya]]) dyrket ris, og det er sannsynlig at risdyrking var vanlig i [[Sahara]]-området før det ble en [[ørken]]. Det er også mulig å lese om afrikansk ris i bøkene skrevet av de første europeiske [[oppdager]]ne. [[Leo Afrikanus]] sin omtale av risdyrking i Sokoto-området av [[Nigeria]] på [[1560-tallet]] viser at bønder der ennå brukte afrikansk ris. Bruken av afrikansk ris spredte seg ikke langt. Mellom det [[8. århundre|8.]] og [[16. århundre]] ble asiatisk ris introdusert i mange deler av [[Afrika]]. [[Asia]]tisk ris ga større avlinger enn afrikansk ris, og det ble dyrket asiatisk ris i stedet for afrikansk ris i nesten alle deler av Afrika. I dag blir afrikansk ris bare dyrket i noen deler av [[Senegal]] og [[Nigeria]] og blir brukt i religiøse [[rite]]r. Mange har kritisert dette fordi de hevder at afrikansk ris er bedre tilpasset afrikansk [[miljø]]. === Den grønne revolusjonen === På [[1960-tallet]] var det et stort samarbeid som het «[[Den grønne revolusjonen]]». [[Naturvitenskapsmann|Naturvitenskapsmenn]] over hele verden forsket for å komme fram til risvarianter som ga mer korn og var resistente mot [[sykdom]] og [[skadedyr]]. Håpet var at det skulle redusere risikoen for feilslåtte [[avling]]er, og over tid utrydde [[hungersnød]]. Mange nye varianter ble til i den grønne revolusjonen, men de ble ikke like gode som folk hadde håpet på. == Risretter == [[Fil:Risalamande.jpg|thumb|Riskrem er en vanlig norsk og dansk [[jul]]edessert.]] I risområdene i hele Asia serveres det ris til nesten alle måltider. Det er vanligst å koke risen, men man kan også dampe den, for å få en klebrigere ris. Risen kan kokes alene eller sammen med krydder, for eksempel [[safran]] eller [[gurkemeie]], eller [[pilaff|med småbiter]] av for eksempel [[nøtt]]er eller hakkede [[grønnsak]]er. [[Rismel]] og rispulver blir brukt til en rekke ulike retter, som ris[[pannekake]]r, [[melbolle]]r og [[søtsak]]er. === Ris i Norge === Ris er aldri blitt dyrket i [[Norge]], men er blitt brukt ganske lenge. Tradisjonelle [[norsk mat|norske matretter]] av ris inkluderer [[risgrøt]], [[riskrem]], [[rispudding]] og [[trondheimssuppe]]. [[Rismel]] er hovedingrediensen i en type [[sukkerbrød]] som blir kalt ''[[riskake]]'' noen steder. [[Sørlandet|Sørlandsretten]] [[riskake]] inneholder først og fremst [[risgryn]] og [[melk]]. Noe nyere i det norske kjøkkenet er den opprinnelig [[Tyrkia|tyrkiske]] matretten [[kålrulett]] og den [[Italia|italienske]] matretten [[risotto]], i tillegg til kokt ris som hører til middagen. I vår tid har blant annet økningen av utenlandsreiser og den voksende [[innvandring]]en ført med seg mange nye matretter i det norske kjøkkenet, slik som [[nudler|risnudler]] og [[paella]]. Populære rissorter i Norge er jasminris fra Thailand og basmatiris fra India og Pakistan. == Eksterne lenker == * {{Artslenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Gressfamilien]] [[Kategori:Ris| ]] [[Kategori:Kinesisk mat]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]] [[Kategori:Modellorganismer]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Artslenker
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:EndemiskTil
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Referanseløs
(
rediger
)
Mal:Taksoboks
(
rediger
)
Mal:Taksoboks-gruppe
(
rediger
)
Mal:Taksoboks-slutt
(
rediger
)
Mal:Taksoboks/kjernekode
(
rediger
)
Mal:Taksoboks/styles.css
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:EndemiskTil
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Arter
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon