Redigerer Ringerikes Meieri

[[Fil:Hønefossen 1890-1900.jpg|miniatyr|{{byline|'''Hønefoss Meieri'''|[[Hammerbrogate]] 9}}]]
'''Ringerikes Meieri''' ble grunnlagt den [[26. april]] [[1879]], under navnet '''Ringerikes Meieribolag''', men [[aksjebrev]]ene lød på '''Hønefoss Meieri'''. [[Meieri]]et gikk inn i [[TINE|Tine Østlandsmeieriet BA]] fra [[15. november]] [[1984]] og meieridriften ble innstilt fra [[1. juni]] [[1994]]. Etter en kort periode som ren distribusjonssentral ble meieriet endelig nedlagt [[1. mars]] [[1996]]. 

Meieriet lå opprinnelig i [[Hammerbrogate (Hønefoss)|Hammerbrogate 9]] i [[Hønefoss]], men det flyttet i 1914 inn i nye lokaler i [[Soknedalsveien|Soknedalsveien 7]] (senere Soknedalsveien 3–11), vis-à-vis [[Hønefoss stasjon]]. Det første meieriet lå innfor de opprinnelig bygrensene for Hønefoss, men etter flyttingen ble det liggende i tidligere [[Norderhov|Norderhov herredskommune]] fram til kommunesammenslåingen i 1964. Deretter inngikk det i [[Ringerike|Ringerike kommune]] i [[Buskerud]].

== Etablering ==
{{Sitat|Enhver der interesserer sig for Oprettelse af et større Meieri i Hønefos, vil godhedsfuldt afgive Møde i Madame Glatveds Hotel, Hønefos, Mandag den 17. Marts førstkommende Kl. 3 Eftermd.|annonse i «[[Ringerikes Blad|Ringerikes Ugeblad]]»}}

Innledningen til etableringen av Ringerikes Meieribolag var et møte som ble holdt på [[Glatvedts Hotel]] (som brant til grunnen natten til [[3. desember]] [[1941]]) i Hønefoss den [[17. mars]] i 1879. På møtet holdt [[agronom|amtsagronom]] i [[Buskerud]] ''L. Petter Nielsen'' foredrag om betydningen for bøndene ved opprettelse av et meieri. Det ble skipet en komité som skulle jobbe videre med saken, og alt den [[29. mars]] ble det i et nytt møte lagt fram konkrete planer for å opprette et meieribolag i byen. Fra aksjebrevene ble lagt ut og til konstituerende generalforsamling kunne holdes tok det kun 27 dager. Ringerikes Meieribolag var et faktum den 26. april 1879 og statuttene ble vedtatt på generalforsamlingen, som også vedtok å kjøpetomt og bygge et nytt meieri. At det nye meieriet fikk benevnelsen -''bolag'' i navnet skyldtes at teknologien kom til [[Norge]] fra [[Sverige]] på den tiden.

== Drift og utvidelser ==
[[Fil:Nordsiden 1852 map.jpg|miniatyr|venstre|Skisse av ''E.M. Færden'' (1915) over [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]] i [[Hønefoss]], cirka år 1852.]]
Hønefoss Meieri startet driften [[10. mai]] [[1880]], etter at bolaget hadde kjøpt branntomten (g.nr. 95 i [[Hammerbrogate]] 9 på [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]] i Hønefoss, senere synonym med nå nedlagte ''Frøhaug & Wathnes Handelsskole'') av [[børsemaker]] ''Gulbrand T. Skaug'' den [[21. mai]] året før. Bygningene til Skaug gikk med i bybrannen den [[12. august]] [[1878]]. Alt tre år etter oppstarten måtte meieriet utvide. Siden ble det utvidet både i [[1884]], [[1892]] og [[1908]]. I 1884 ble det bygget nytt ishus. I 1892 ble en nabotomt i [[Lagesens gate]] anskaffet, der det ble bygd ny ostebu, melkebu, stall, vognskur og et grisehus. I 1908 ble nok ei tilliggende tomt kjøpt, og nytt ishus oppført. I [[1913]] ble det imidlertid besluttet å kjøpe en ny og større tomt nederst i [[Veienmarka]], like ovenfor [[Hønefossen]] og  [[Hønefoss stasjon]]. Nybygget ble oppført av muremester Edv. Johannessen og byggmester Chr. Petersen og kostet cirka {{nowrap|103 000}} kroner. Nybygget sto ferdig i [[1914]], og der ble meieriet til det ble nedlagt 80 år senere. I mellomtiden ble det imidlertid utvidet og modernisert en rekke ganger. Blant annet ble det bygget et nytt lagerhus, som sto klart i 1925. Det gamle meieriet ble først utleid, men så solgt i 1917.

Etter sammenslåingen med Hole ble meieriet i Soknedalsveien bestemt (på ekstraordinær generalforsamling 20. august 1927) utvidet med et nytt tilbygg i to etasjer mot sør. Tilbygget sto ferdig til 1. mars 1928. Samme år ble det også bygget nytt grisehus. Maskinparken ble dessuten betydelig modernisert. Etter utvidelsene var Ringerikes Meieri et av Østlandets største og mest moderne meierier. I 1932 ble både ostelageret og meierianlegget ytterligere utvidet. I 1945 fikk styret tillatelse til å bygge nytt lagerhus. Det ble lagt sånn at det fikk et sidespor fra jernbanen og sto ferdig i 1947. Det gamle ble senere solgt for riving. I det nye lagerhuset ble det også innredet nye kontorlokaler, meieriutsalg, laboratorium, vaskeri, kjøle- og fryserom for iskrem og sosiale rom for ansatte. Nye, omfattende utvidelser ble også gjennomført på 1950-tallet og framover. Det ble blant annet bygget et nytt forretnings- og beboelsesbygg langs bredden av [[Ådalselva]], på [[Molvald]].

Fra 1. juni 1969 ble [[Krøderen Andelsmeieri]] sammensluttet med Ringerikes Meieri, og fra 1. januar 1981 ble [[Jevnaker Meieri]] nedlagt og leverandørene fordelt på Ringerikes Meieri og [[Hadeland Meieri]].

Fra 1. januar 1985 gikk Ringerikes Meieri sammen med 31 andre meieriselskaper og dannet [[Østlandsmeieriet]]. Virksomhetens navn ble i den forbindelse endret til ''Østlandsmeieriet Ringerike''. 1. juni 1994 ble meieridriften på Ringerike nedlagt og melkeprodusentene knyttet til [[Østlandsmeieriet Sem]]. Anlegget på Ringerike ble en kortere periode benyttet som fordelingsterminal for ferdigproduserte varer, inntil endelig nedleggelse 1. mars 1996.

== Meierihistorie på Ringerike ==
Ringerikes Meieri var et såkalt bymeieri. Det første meieriet i Norge var [[Rausjødalen setermeieri]], som ble opprettet i [[Tolga]] i 1855 og drevet etter sveitsisk mønster. Det var i drift under sommeren 1956 og 1957. [[Nitedalens Ysteri]] var det første meieriet på flatbygdene, opprettet i 1858. Det første bymeieriet i Norge var [[Skiens Ysteri]] i [[Skien]], som ble etablert i [[1863]].  Forretningen hadde sitt første lokale i baker Offenbergs gård i Fiskerslepet, men flyttet allerede i 1865 opp i Telemarksgaten. Ysteriet brant ned under den store bybrannen i 1886. Fra begynnelsen på [[1870-tallet]] og framover ble det etablert en rekke ny bymeierier i Norge, fordi det på den tiden var mer fordelaktig med hensyn til transport av [[melk]] til konsum.

Den første meieriet på Ringerike og i Buskerud var ''Ringerikes Ysteri'', som ble etablert på gården [[Veien]] i 1860. På den tid fantes ikke avkjøling, så man satte melken opp i koller (også kalt melkekolle/melkebutt/melkekar/mjølkerynje), men da ble fløteavsetningen ufullstendig og melken ofte sur før den kunne foredles til ost. Drifta gikk derfor dårlig og ble nedlagt alt i 1866. I 1867 ble imidlertid nye avkjølingsmetoder tatt i bruk og nye meierier ble bygd som avkjøingsmeierier, med smør og magerostproduksjon.

På Ringerike skal det ha vært et meieri på [[Vaker]] ([[Åsa (Norderhov)|Åsa]] i [[Norderhov]]), men lite er kjent fra driften av dette. ''Hole Meieri'' (også kjent som ''Svendsrud Meieri'' i [[Hole]]) ble bygd i 1871 og holdt i drift fram til i 1928, da det ble slått sammen med Ringerikes Meieri. ''Steen Meieri'' på [[Stein (Hole)|Stein]] ([[Steinsfjerdingen]] i Hole) kom i drift som et lite privat meieri fra 1875. Det produserte mest smør, men melkekvoten ble senere overført til Hønefoss Meieri og meieriet nedlagt i 1899. ''Ask Meieri'' ([[Ask (Ringerike)|Ask]] i [[Strandefjerdingen]]) ble grunnlagt som andelsmeieri i 1882, men senere solgt og driftet privat i en tid. Fra 1928 inngikk det i Ringerikes Meieri. ''Nakkerud Meieri'' ([[Nakkerud]] i tidligere [[Tyristrand|Tyristrand kommune]]) ble også grunnlagt som andelsmeieri og kom i drift rundt 1885, men senere ble det privatisert. Meieriet ble solgt på tvangsauksjon i 1911, men driften fortsatte med ny eier. Det ble i en periode drevet som rent [[sveitserost]]ysteri, men fra 1928 ble melkekvoten overført til Ringerikes Meieri og meieridriften nedlagt. ''Lunder Meieri'' (på [[Sokna]]) ble grunnlagt som andelsmeieri i 1886, men senere overført til Hønefoss Meieri og nedlagt i 1905. ''Færden Meieri'' på [[Tanberg]] (i Norderhov) ble drevet som privatmeieri fra 1903 til 1908, da det ble nedlagt.

Hønefoss Meieri ble medlem av [[Norske Meieriprodusenters Landsforbund]] fra 1921. Etter sammenslåingen med Hole, ble det på generalforsamlingen den 25. februar 1928 bestemt at Hønefoss Meieri heretter skulle hete ''Ringerikes Meieri''. Nye lover ble også vedtatt. Fra 1929 ble Ringerikes Meieri tilsluttet [[Norske Meieriers Salgssentral]]. Ringerikes Meieri var også det første meieriet i landet som, enstemmig og uten ordskifte, meldte seg inn i [[Østlandets Melkesentral]], fra 1. mars 1930.

== Kilder ==
* Kolbjørn Stokkeland, Peter Lindstad, Torbjørn Slåtto. 1979. «Ringerikes Meieri 100 år». Jubileumsbok publisert av Ringerikes Meieri.
* Martin Lundstad og Ola Brænden. 1954. «[https://www.nb.no/nbsok/nb/298c1aa2c3d12d74d864bd367ed7ba89?lang=no#0 Ringerikes Meieri 1879-1954]». Snorre Boktrykkeri, Oslo.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbrukshistorie]]
[[Kategori:Hønefoss]]
[[Kategori:Meierier]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1879]]
[[Kategori:Selskaper opphørt i 1994]]