Redigerer Riksridder

[[Fil:Hutten.jpg|thumb|right|Riksridder [[Ulrich von Hutten]]]]
En '''riksridder''' (tysk ''Reichsritter'') var i [[Det tysk-romerske rike]] en [[Riksumiddelbarhet|riksumiddelbar]] [[ridder]] ([[ritter]]). Ridderen, hans familie og undersåtter var altså ikke underlagt andre [[lensvesen|lensherrer]] enn keiseren. Dermed var riksriddernes territorier (''[[herlighet]]er'') strengt tatt selvstendige [[stat]]er, selv om de var små og ofte bare omfattet en [[borg]] eller noen få bygninger med tilhørende land. Riksridderne var imidlertid ikke regnet som [[riksstand]] og kunne ikke møte på [[riksdagen]]e. Med grunnleggelsen av [[Rhinforbundet]] i [[1806]] ble tittelen avskaffet og riksriddernes territorier ble innlemmet i nabostatene ([[mediatisering|mediatisert]]).

Langt fra alle riddere i Det tysk-romerske rike var riksriddere. De fleste riddere var underlagt andre, [[høyadel]]ige lensherrer. Riksriddertittelen innebar altså privilegier som gikk utover selve [[ritter]]rangen. Riksridderne representerte de gjenværende kongelige/keiserlige [[lavadel]]ige følgesmenn ([[vasall]]er) som hadde klart å bevare sin uavhengighet fra større territorialherrer. Delvis kom de fra [[edelfri]]e slekter, delvis var de opprinnelig tjenestemenn som hadde blitt opphøyet til [[ritter]]rangen av kongen/keiseren. Riksridderne var spredt rundt i riket, men hadde sin største tetthet i [[Franken]], [[Schwaben]] og langs [[Rhinen]].

Det fins ingen nøyaktige opplysninger om antallet riksriddere. Tallet er ikke bare avhengig av tidsperioden man teller i, men også av om man teller slekter, linjer av slekter eller territorier. Ved opphevelsen av riksridderstanden regner man med et tall på 350 familier av riksriddere, som hersket over ca. 1700 riksumiddelbare territorier.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tysk-romerske rike]]
[[Kategori:Adelige titler]]