Redigerer Riksrett (Norge)

'''Riksretten''' er en [[Norges domstoler|særdomstol]] hjemlet i [[Norges grunnlov|Grunnloven]] §§&nbsp;86 og 87. Den skal dømme i saker reist mot [[statsråd]]er, [[Norges Høyesterett|høyesterettsdommere]] og [[stortingsrepresentant]]er for brudd på konstitusjonelle plikter begått under utøvelse av slike embeter.<ref name=":0" /> 

Riksretten består av et flertall på seks dommere, det såkalte Riksrettsutvalget som blir oppnevnt av [[Stortinget]]. Et mindretall på fem dommere blir oppnevnt av Høyesterett. 

Særlig Riksrettsutvalget kan ved avgjørelsen vektlegge ikke bare juridiske, men også politiske hensyn. Saken begynner og slutter i Riksretten. Dommen er endelig og kan ikke [[Anke|påankes]].

== Prosess frem til avgjørelse om tiltale ==
Prosessen starter i [[Kontroll- og konstitusjonskomiteen]]. Dersom mer enn en tredel av komiteens medlemmer krever det, skal saken tas til behandling der.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Riksrett/|tittel=Riksrett|besøksdato=2023-07-07|dato=2022-09-26|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> 

Komiteen legger deretter frem for Stortinget en innstilling som skal inneholde ett av tre forslag: 

* at Stortinget henlegger saken
* at Stortinget reiser tiltale
* at Stortinget ber [[Stortingets ansvarskommisjon|ansvarskommisjonen]] foreta nødvendige undersøkelser.
Det er til slutt Stortinget som bestemmer om det skal reises riksrettstiltale. Dersom Stortinget beslutter tiltale, er det kontroll- og konstitusjonskomiteen som handler på Stortingets vegne under forberedelse og utførelse av saken.

== Domstolens sammensetning ==
Riksretten skal bestå av totalt 11 medlemmer, hvorav fem [[høyesterettsdommer]]e, som velges etter ansiennitet. [[Høyesterettsjustitiarius]] er imidlertid alltid med, og skal være Riksrettens president. 

''Riksrettsutvalget'' oppnevnes av Stortinget og utgjør Riksrettens flertall på seks medlemmer. Et ''aktuelt'' medlem av statsrådet eller Stortinget kan ikke velges til medlem av Riksretten. Det er opp til Stortinget å vurdere hvor tung politisk forankring de enkelte medlemmene av utvalget skal ha. Medlemmer av Riksrettsutvalget kan være tidligere stortingspolitikere eller statsråder, eller de kan være uten politisk bakgrunn og uten klare partipolitiske preferanser. 

== Domstolens kompetanse ==
Riksretten dømmer i første og siste instans. Domstolen er derfor ikke del av det alminnelige domstolssystem. Dommene er endelige og kan ikke [[Anke|påankes]].

De avgjørelser Riksretten skal ta, ofte vil bero på en vurdering av motstridende samfunnsinteresser. Vurderingene vil ha sammenheng med det politiske grunnsyn hos dommerne. De dommere som representerer den politiske innsikt, det vil si ''Riksrettsutvalget'', er særlig berettiget til å foreta slike politiske avveininger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Dokumentserien/2017-2018/dok19-201718/?m=7|tittel=8. Øvrige komiteer, nemnder, utvalg og verv Stortinget velger|besøksdato=2023-07-06|dato=2018-06-28|språk=no|verk=Stortinget}}</ref>

== Riksrettens historiske funksjon ==
[[Fil:Riksretten 1884.png|thumb|300px|[[Riksrett (Norge)|Riksretten]] i 1884. Tegning av [[Lorentz Norberg]]]]
Totalt har riksretten vært nedsatt åtte ganger, og hver gang har tiltalen vært reist mot medlemmer av regjeringen. Seks av disse sakene fant sted i perioden 1814–45.

Riksretten spilte en viktig rolle i konstitusjonskampene i siste halvdel av 1800-tallet. Striden om [[Norges konge|Kongens]] [[veto]] i grunnlovssaker fikk sitt foreløpige punktum i og med riksrettssaken mot [[Christian August Selmers ministerium|ministeriet Selmer]] i 1884, hvilket også resulterte i en utvikling mot [[parlamentarisme]]. Frem til denne dommen hadde riksretten vært eneste måte for [[Stortinget]] å få avsatt et regjeringsmedlem, mens man etter dommen kunne felle regjeringen eller den enkelte statsråd ved et [[mistillitsvotum]].

I dag brukes ikke riksretten lenger som politisk maktmiddel. Den siste gangen riksretten ble benyttet i [[Riksretten 1926–1927|Norge var i 1927]], da tidligere statsminister [[Abraham Berge]] samt seks statsråder ble frifunnet. I de siste årene er spørsmålet om å reformere eller avskaffe riksretten, og overføre kompetansen til de ordinære domstolene, blitt utredet.

Under den opprinnelige ordningen var det [[Odelstinget]] som hadde påtalekompetansen i riksrettssaker, mens medlemmer av [[Lagtinget]] og [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] utgjorde selve retten. Etter den i §&nbsp;87 beskrevne utvelgelsesprosess skulle det gjenstå ti av Lagtingets og fem av Høyesteretts medlemmer til å dømme i saken.

[[20. februar]] [[2007]] vedtok Stortinget visse sentrale endringer i [[Grunnloven]], som blant annet gjelder endringer i riksrettordningen.<ref>[http://www.stortinget.no/om_stortinget/lover_regler/grunnlovsendringer.html Sammenfatning av endringenes betydning på Stortinget.no] {{Wayback|url=http://www.stortinget.no/om_stortinget/lover_regler/grunnlovsendringer.html|date=20070226204836}}</ref> Skillet mellom Lagting og Odelsting ble vedtatt avskaffet, og i denne forbindelse ble det også vedtatt endringer i måten Riksretten skal sammensettes på.

== Riksrettssaker ==
# 1814–1816: Riksrett mot statsråd og generalløytnant [[Fredrik Gottschalk von Haxthausen]] (frikjent).<ref>[http://www.nettressurser.no/statsforfatningen/Riksrettspraksis/Saken-mot-statsraad-Haxthausen-1814-16 «Saken mot statsråd Haxthausen 1814-16» hos Nettressurser.no]{{Død lenke|dato=april 2019|bot=InternetArchiveBot}} ''Statsforfatningen i Norge, 10 utgave'', Riksrettpraksis. (Av Johs. Andenæs og Arne Fliflet. ISBN 978-82-15-00989-6)</ref>
# 1821–1822: Riksrett mot statsråd og grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]] (frikjent).<ref>[http://www.nettressurser.no/statsforfatningen/Riksrettspraksis/Saken-mot-statsraad-grev-Wedel-Jarlsberg-1821-22 «Saken mot statsråd grev Wedel Jarlsberg 1821-22» hos Nettressurser.no] {{Wayback|url=http://www.nettressurser.no/statsforfatningen/Riksrettspraksis/Saken-mot-statsraad-grev-Wedel-Jarlsberg-1821-22|date=20160305050450}} ''Statsforfatningen i Norge, 10 utgave'', Riksrettpraksis. (Av Johs. Andenæs og Arne Fliflet. ISBN 978-82-15-00989-6)</ref>
# 1821: Riksrett mot statsråd og kommandør [[Thomas Fasting]] (dømt).<ref>[http://www.nettressurser.no/statsforfatningen/Riksrettspraksis/Saken-mot-statsraad-og-kommandoer-Fasting-1821 «Saken mot statsråd og kommandør Fasting 1821» hos Nettressurser.no]{{Død lenke|dato=april 2019|bot=InternetArchiveBot}} ''Statsforfatningen i Norge, 10 utgave'', Riksrettpraksis. (Av Johs. Andenæs og Arne Fliflet. ISBN 978-82-15-00989-6)</ref>
# 1827: Riksrett mot statsråd [[Johan Collett]] (frikjent).<ref>[http://www.nettressurser.no/statsforfatningen/Riksrettspraksis/Saken-mot-statsraad-Collett-1827 «Saken mot statsråd Collett 1827» hos Nettressurser.no] {{Wayback|url=http://www.nettressurser.no/statsforfatningen/Riksrettspraksis/Saken-mot-statsraad-Collett-1827|date=20170319110952}} ''Statsforfatningen i Norge, 10 utgave'', Riksrettpraksis. (Av Johs. Andenæs og Arne Fliflet. ISBN 978-82-15-00989-6)</ref>
# 1836: Riksrett mot statsminister [[Severin Løvenskiold]] (dømt).<ref>[http://www.nettressurser.no/statsforfatningen/Riksrettspraksis/Saken-mot-statsminister-Loevenskiold-1836 «Saken mot statsminister Løvenskiold 1836» hos Nettressurser.no] {{Wayback|url=http://www.nettressurser.no/statsforfatningen/Riksrettspraksis/Saken-mot-statsminister-Loevenskiold-1836|date=20160305061043}} ''Statsforfatningen i Norge, 10 utgave'', Riksrettpraksis. (Av Johs. Andenæs og Arne Fliflet. ISBN 978-82-15-00989-6)</ref>
# 1845: Riksrett mot statsråd [[Jørgen Herman Vogt]] (frikjent).<ref>[http://www.nettressurser.no/statsforfatningen/Riksrettspraksis/Saken-mot-statsraad-Vogt-1845 «Saken mot statsråd Vogt 1845» hos Nettressurser.no] {{Wayback|url=http://www.nettressurser.no/statsforfatningen/Riksrettspraksis/Saken-mot-statsraad-Vogt-1845|date=20160305111214}} ''Statsforfatningen i Norge, 10 utgave'', Riksrettpraksis. (Av Johs. Andenæs og Arne Fliflet. ISBN 978-82-15-00989-6)</ref>
# 1883–1884: Riksrett mot statsminister [[Christian August Selmer]] og øvrige medlemmer av statsrådet (dømt).<ref>[http://www.nettressurser.no/statsforfatningen/Riksrettspraksis/Saken-mot-statsminister-Selmer-m.fl.-1883-84 «Saken mot statsminister Selmer m.fl. 1883-84» hos Nettressurser.no] {{Wayback|url=http://www.nettressurser.no/statsforfatningen/Riksrettspraksis/Saken-mot-statsminister-Selmer-m.fl.-1883-84|date=20160305075536}} ''Statsforfatningen i Norge, 10 utgave'', Riksrettpraksis. (Av Johs. Andenæs og Arne Fliflet. ISBN 978-82-15-00989-6)</ref>
# 1926–1927: Riksrett mot statsminister [[Abraham Berge]] og seks statsråder (frikjent).<ref>[http://www.nettressurser.no/statsforfatningen/Riksrettspraksis/Saken-mot-statsminister-Berge-m.fl.-1926-27 «Saken mot statsminister Berge m.fl. 1926-27» hos Nettressurser.no]{{Død lenke|dato=april 2019|bot=InternetArchiveBot}} ''Statsforfatningen i Norge, 10 utgave'', Riksrettpraksis. (Av Johs. Andenæs og Arne Fliflet. ISBN 978-82-15-00989-6)</ref>

== Riksretten i moderne tid ==

=== Loran C-saken ===
{{utdypende|Loran C-saken}}
I 1977 ble det opprettet en protokollkomité i Stortinget, for å vurdere tiltale mot de tidligere stortingsrepresentantene [[Berge Furre]] og [[Finn Gustavsen]]. Komiteens medlemmer unntatt [[Hans Hammond Rossbach]] og [[Stein Ørnhøi]], mente at Furre og Gustavsen hadde brutt taushetsplikten ved å røpe hemmeligstemplede opplysninger fra Schei-komiteens innstilling. Rossbach ønsket ikke at komiteen skulle uttale seg om realiteten i saken. Ørnhøi mente at Furre og Gustavsen hadde opptrådt korrekt og derfor ikke kunne straffes.

[[Odelstinget]] voterte over saken i et møte 1. februar 1979. Forslaget om å henlegge saken ble vedtatt med 47 mot 44 stemmer.<ref name=":0" />

=== Fritz Moen-saken ===
Journalist og privatetterforsker [[Tore Sandberg]] anmeldte i 2006 tre høyesterettsdommere for det han mente var straffbare forhold i forbindelse med behandlingen av Fritz Moen-saken. Kontroll- og konstitusjonskomiteen tok saken til behandling selv om den ikke var forpliktet til det. Komiteens innstilling til Stortinget var at saken ikke skulle oversendes [[Stortingets ansvarskommisjon|ansvarskommisjonen]]. Stortinget henla deretter saken. Bare [[Fremskrittspartiet]] stemte for oversendelse til ansvarskommisjonen.<ref name=":0" />

==Referanser== 
<references/>

== Litteratur ==
* [[Eivind Smith|Smith, Eivind (red.)]]: Makt uten ansvar?: om Riksretten i vår tid (Tano Aschehoug 1997, ISBN 82-518-3637-9)
* Innst. O. nr. 28 (1978–79): Innstilling fra protokollkomitéen om tidligere stortingsrepresentanters forhold i forbindelse med brudd på taushetsplikten. (12. januar 1979)
* Forhandlinger i Odelstinget 1979 side 229–271 (møte 1. februar 1979)

== Eksterne lenker ==
* [http://www.stortinget.no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Riksrett/ Riksrett], Stortingets nettsider.
* [https://web.archive.org/web/20071006215457/http://www2.universitetsforlaget.no/statsforfatningen/index.php?tab=3 Fra Riksrettens praksis], bakgrunnen for og utdrag fra de åtte riksrettssakene
* [http://www.stortinget.no/saker/dokumenter/2003-2004/dok19-200304.pdf Dokument nr. 19 (2003–2004)] Rapport til Stortingets presidentskap fra utvalget til å utrede alternativer til riksrettsordningen
* [https://web.archive.org/web/20080529121831/http://www.stortinget.no/saker/dokumenter/2003-2004/dok12-200304-001.pdf Dokument nr. 12:1 (2003–2004)] Grunnlovsforslag fra [[Jørgen Kosmo]] ([[Det norske Arbeiderparti|A]]), [[Inge Lønning]] ([[Høyre|H]]), [[Lodve Solholm]] ([[Fremskrittspartiet|FrP]]), [[Ågot Valle]] ([[Sosialistisk Venstreparti|SV]]), [[Odd Holten]] ([[Kristelig Folkeparti|KrF]]), [[Berit Brørby]] ([[Det norske Arbeiderparti|A]]) og [[Carl I. Hagen]] ([[Fremskrittspartiet|FrP]]) om endringer i Grunnloven §§ 20, 30, 86 og 87 og nye §§ 15 og 82 (Riksretten)
** [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=30219 Saksopplysninger]
* [https://lovdata.no/lov/1932-02-05-2 Lov om rettergangsmåten i riksrettssaker]

{{norske domstoler}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Stortinget]]
[[Kategori:Domstoler i Norge]]
[[Kategori:Norsk statsrett]]