Redigerer Riksdagsbygningen i Berlin

{{Infoboks bygning
 | bilde = Reichstagsgebäude November 2013 01.jpg
 | bildetekst = 
 | navn = Reichstagsgebäude
 | adresse = 
 | strøk = 
 | område = 
 | kommune = [[Berlin]]
 | nivå = 
 | formål = 
 | eier = [[Forbundsdagen]]
 | påbegynt = 1884
 | ferdigstilt = 1894
 | restaurert =1999 
 | arkitekt = [[Paul Wallot]] (1894), [[Norman Foster|Foster + Partners]]  (1999)
 | stilretning = 
 | høyde = 
 | diameter = 
 | gulvareal = 
 | grunnflate = 
 | etasjer = 
 | rom = 
 | posisjonskart = 
 | breddegrad = 
 | lengdegrad = 
 | koordinatregion = 
 | commonscat = 
 }}
[[Fil:Reichstag3a.jpg|miniatyr|Riksdagsbygningen med den berømte inskripsjonen «Dem Deutschen Volke»]]
[[Fil:Reichstag Berlin east side.jpg|miniatyr|Riksdagsbygningen sett fra øst]]
[[Fil:Reichstag Turm 2.jpg|miniatyr|Tårnet]]
[[Fil:Reichstag-berlin-im-umbau.jpg|miniatyr|Reichstag 1995]]
'''Riksdagsbygningen i Berlin''' (tysk ''{{Audio|De-Reichstagsgebäude.ogg|Reichstagsgebäude}}'') er siden [[1999]] sete for [[Forbundsdagen]], [[Tyskland]]s folkevalgte [[nasjonalforsamling]].

Bygningen ble oppført i [[nyrenessanse]] av arkitekten [[Paul Wallot]] fra 1884 til 1894 i [[Tiergarten]] i bydelen [[Mitte]]. Riksdagsbygningen var sete for riksdagen til [[det tyske keiserrike]] og for den samme institusjonen i [[Weimarrepublikken]]. Bygningen ble sterkt skadet i [[riksdagsbrannen]] i 1933 og senere under den andre verdenskrigen. I 1960-årene ble bygningen modernisert og fra 1991 til 1999 fullstendig renovert under ledelse av arkitekt [[Norman Foster]].

== Historie ==
=== Tomtevalg og byggetid - det tyske keiserrike ===
Etter den tyske riksgrunnleggelsen i 1871 møttes den nye [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|Riksdagen]] opprinnelig i flere andre mindre bygninger på Leipziger Straße i Berlin, men disse ble ansett som for små. 19. april 1871 bestemte Riksdagen å oppføre en riksdagsbygning, og i 1872 ble det utlyst en arkitektkonkurranse med 103 deltagere. I juni 1872 ble forslaget fra arkitekten Ludwig Bohnstedt fra Gotha valgt. Arbeidet ble imidlertid forsinket på grunn av problemer med å finne en egnet tomt. Riksdagen ønsket seg en tomt som tilhørte grev [[Atanazy Raczyński]] øst for [[Platz der Republik|Kongeplassen]], men grev Raczyński vegret seg for å selge, siden hans eget palé, oppført 1844-1847, allerede stod på eiendommen.

Riksdagen besluttet derfor å fortsette arbeidet med å finne en egnet tomt, og først i 1881 kom man til en løsning da man kom til enighet med grev Raczyńskis sønn og arving om kjøp av eiendommen øst for Kongeplassen. Det ble utlyst en ny arkitektkonkurranse i 1882, og av 190 innsendte bidrag ble et forslag fra [[Paul Wallot]] fra Frankfurt valgt. Grunnstenen ble lagt ned av keiser [[Vilhelm I av Tyskland|Vilhelm I]] i 1884. Bygningen fikk en stor kuppel av stål og glass, et teknisk mesterverk i sin tid. Etter ti års byggetid kunne bygningen tas i bruk i 1894.

=== Weimarrepublikk og riksdagsbrann ===
Etter at [[første verdenskrig]] tok slutt og keiseren abdiserte, proklamerte [[Philipp Scheidemann]] republikken fra en av Riksdagens balkonger under revolusjonsdagene i 1918. [[Weimar-nasjonalforsamlingen]] møttes i byen [[Weimar]] i 1919 på grunn av urolighetene i Berlin, men Riksdagen fortsatte å møtes i Riksdagsbygningen under [[Weimarrepublikken]].

Riksdagsbygningens historie som sete for Riksdagen tok slutt da den 27. februar 1933 ble satt i brann. 

* ''Se hovedartikkel: [[Riksdagsbrannen]]''

Den skadede riksdagsbygningen som var et symbol på demokratiet, ble ikke satt i stand av nasjonalsosialistene. Riksdagen som institusjon sluttet å fungere, og de få gangene den var samlet i de tolv årene med nasjonalsosialistisk styre møttes den i en tidligere operabygning i nærheten. Dette var også tilfellet da [[Bemyndigelsesloven|Fullmaktsloven]] ble vedtatt og det parlamentariske demokratiet helt sluttet å fungere i landet.

=== Den andre verdenskrigen og etterkrigstiden ===

Under annen verdenskrig ble bygningen ytterligere skadet. Som symbol på parlamentarisk demokrati hadde heller ikke [[Stalin]]s [[totalitarisme|totalitære]] regime mye til overs for bygningen, og den var et sentralt mål for [[Den røde armé]], som i et kjent, manipulert propagandafoto heiser sovjetflagget over bygningen mens ruinene av bygningene omkring brenner.

Under [[den kalde krigen]] lå bygningen i [[Vest-Berlin]], men bare noen få meter fra grensen til [[Øst-Berlin]]. Under [[Berlinblokaden]], da Stalin forsøkte å sulte ut Vest-Berlin, samlet et enormt antall vestberlinere seg foran bygningen, og byens borgermester [[Ernst Reuter]] holdt en berømt tale som endte med ordene ''Ihr Völker der Welt, schaut auf diese Stadt!'' («verdens folk, se på denne byen!»).

Bygningen var strukturelt intakt, men likevel en ruin. Vest-Tysklands parlament møttes dessuten i [[Bonn]] og trengte derfor ikke bygningen. Det ble likevel vedtatt at den skulle restaureres i 1956. I forbindelse med restaureringsarbeidene 1961–1964 ble den ødelagte kuppelen fjernet. I årene frem til 1990 ble bygningen bare brukt til representative møter en gang iblant og til en permanent utstilling kalt ''Fragen an die deutsche Geschichte'' (''spørsmål ved den tyske historie'').

=== Den tyske gjenforeningen - Forbundsdagen flytter inn ===
3. oktober 1990 ble den offisielle gjenforeningsseremonien holdt i Riksdagen, med blant andre [[Helmut Kohl]], [[Richard von Weizsäcker]], [[Lothar de Maizière]] til stede. Dagen etter møttes det tyske parlamentet [[Forbundsdagen]] i bygningen.

Den 20. juni 1991 besluttet Forbundsdagen etter omfattende debatt å flytte regjeringen og parlamentet fra [[Bonn]] og tilbake til Berlin.

Den britiske arkitekten [[Norman Foster]] fikk 1992 i oppdrag å restaurere bygningen. Hans opprinnelige forslag var temmelig forskjellig fra det som senere ble realisert, og inkluderte ikke den berømte kuppelen.

Før restaureringen ble hele bygningen omsvøpt av [[Christo og Jeanne-Claude]] i 1995.

Restaureringen var svært omfattende, og alt bortsett fra ytterveggene ble fjernet, inkludert alle endringer gjort i 1960-årene. Restaureringen regnes som en stor suksess. Den store glasskuppelen ble oppført som en referanse til den opprinnelige kuppelen fra 1894. Bygningen er en av de mest besøkte turistattraksjoner i Berlin og gir et imponerende utsyn over byen ikke minst om natten. Fra taket kan man også se ned på de folkevalgte.

Forbundsdagens sete ble offisielt flyttet fra Bonn til Berlin i april 1999.

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Reichstag right.jpg|Forbundsstatenes våpen
Fil:Reichstag.jpg|De tre keisernes symboler over hovedinngangen
Fil:Imp. Crown Berlin.jpg|Gjengivelse av keiserkronen på et av tårnene på Riksdagen

Fil:Reichstag Luft 2004.jpg|Riksdagsbygningen sett fra luften
Fil:Reichstag night.JPG|Riksdagen på kveldstid, sett fra over [[Spree]]
</gallery>

== Institusjonen Riksdagen ==
Riksdagen var navnet på parlamentet i flere perioder av tysk historie. 

* ''Se hovedartikler: [[Riksdagen (Det tysk-romerske rike)|Riksdagen under Det tysk-romerske rike]], [[Riksdagen (Det nordtyske forbund)|Riksdagen under Det nordtyske forbund]], [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|Riksdagen under Det tyske keiserrike]], [[Riksdagen (Weimarrepublikken)|Riksdagen  under Weimarrepublikken]] og [[Riksdagen (Nasjonalsolisialistisk)|Riksdagen under nasjonalsosialismen]]''

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|Tyskland}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Berlin]]
[[Kategori:Parlamentsbygninger]]
[[Kategori:Forbundsdagen]]