Redigerer Riksarkivet

{{Koord|59|58|01|N|10|44|10|E|scale:100000|vis=tittel}}
:''Se også [[Riksarkivet (Sverige)]], [[Rigsarkivet]] (Danmark) og [[Riksarkivet (Finland)]]''
{{Infoboks myndighet
| navn = Riksarkivet
| forkortelse = 
| bilde = Norways national archive.jpg
| bildetekst = Riksarkivets bygg på Sognsvann i Oslo
| type = 
| virkeområde = [[Norge]]
| etablert = [[6. juni]] [[1817]]<ref>[http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/21629/endringshistorie Riksarkivets endringshistorie]</ref>
| opphørt = 
| ledertittel = [[Riksarkivar]]
| leder = [[Inga Bolstad]]
| hovedkontor = [[Sognsveien (Oslo)|Sognsvn.&nbsp;221]], [[Oslo]]
| lokale ledd = 
| undergrupper = 5 avdelinger
| eier = [[Arkivverket]]
| misjon = 
| tjenester = 
| fokus = 
| motto = 
| budsjett = 
| ansatte = 170 (2013)<ref>[https://forvaltningsdatabasen.sikt.no/data/ansatte/etat/89:11:1 Antall ansatte, ''Forvaltningsdatabasen'']</ref>
| nettside = 
| fotnoter = 
}}
'''Riksarkivet''' er en [[Norge|norsk]] statlig kulturvern- og forvaltningsinstitusjon, etablert i 1817. Den er en del av [[Arkivverket]], en etat som har som sin viktigste oppgave å føre tilsyn med og ta vare på bevaringsverdige [[arkiv]]er. Riksarkivet har ansvar for å bevare arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, det vil si [[departement]]er og [[direktorat]]er og mer, i tillegg til [[Høyesterett]]. 

Fra tiden før 1814 har Riksarkivet arkiver etter norske sentrale instanser, som [[Stattholdere i Norge|Stattholderembetet]] på Akershus ([[Stattholderarkivet]]), og serier som gjelder norske forhold fra sentraladministrasjonen i [[København]]. Riksarkivet oppbevarer også en rekke nyere og eldre private arkiver fra [[bedrift]]er, [[organisasjon]]er og enkeltpersoner. Institusjonen har videre et stort antall middelalderbrev og fragmenter.

[[Riksarkivaren]] er leder for Riksarkivet og Arkivverket.

== Historie ==
Riksarkivet ble opprettet etter vedtak i regjeringen 6. juni [[1817]]. Fra 1570-årene ble det oppbevart arkivsaker på [[Akershus slott]], samlet av blant andre Norges [[stattholder]]. På 1700-tallet kalte patriotiske [[embedsmann|embedsmenn]] samlingen for «Det norske arkiv», frem til den i 1817 fikk navnet Riksarkivet.<ref name=":0">[https://www.arkivverket.no/om-oss/hva-er-arkivverket/riksarkivet-200-ar/historien-i-korte-trekk-riksarkivet-i-norge-fyller-200-ar Åsmund Svendsen: «Riksarkivet er 200 år», ''Arkivverket'']</ref> Arkivsakene ble likevel liggende på Akershus i trange, mørke og til dels fuktige rom. Materialet var for det meste uregistrert og lå hulter til bulter. I 1836 het det at «''Documenter i Tusindvis fra forskjellige Aarhundreder kastede om hinanden og til dels halvt forraadnede, og som man maatte mistvivle om nogensinde at kunne bringe noget ud af''.» Ifølge arkiv[[konvensjon]]ene i 1819 og 1851 økte arkivene voldsomt i omfang ved store overføringer fra Danmark, slik som [[Diplomatarium Norvegicum|diplom-]] og [[München-samlingen]].<ref name=":1">[[Ottar Dahl]]: ''Grunntrekk i historieforskningens metodelære'' (s. 71), Universitetsforlaget, ISBN 9788200032175</ref> 

Riksarkivet var i mange år ubemannet, det foregikk verken ordning eller registrering, og det fantes ingen som kunne hjelpe besøkende å finne frem til det de lette etter. Først i 1835 ble det ansatt en assistent, [[Dominicus Nagel Bech]].<ref name=":0" /> Men først i [[1840]] ble arkivet organisert som et eget kontor under [[finansdepartementet]], fra 1846 under [[kirkedepartementet]]. Riksarkivets leder var en embedsmann med offisiell tittel ''Bureauchef'', men omtalt som riksarkivaren.<ref name=":1" /> 
[[Henrik Wergeland]] ble utnevnt som Norges første riksarkivar, selv om han ikke var spesielt kvalifisert. Først i [[Christian C.A. Lange|Christian Langes]] tid fra 1845 ble det foretatt en grunnleggende ordning av arkivene som dermed ble tilgjengelige for historisk forskning. Lange var aktiv i arkivoppgjøret med Danmark som resulterte i arkivkonvensjonen av 13. september 1851, men var skuffet over at Danmark ble sittende med ''Norske Registre og Tegnelser'' fra [[dansketiden]] og de norske diplomene i den [[Arnamagnæanske Samling|arnamagnæanske samling]].<ref name=":1" /> 

Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i sydfløyen og Romeriksfløyen på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var i den gamle [[Norges Bank]]-bygningen på [[Bankplassen]] 3 fra [[1914]] til [[1978]]. Magasinene var ellers spredt utover på forskjellige steder, blant annet i gamle kruttmagasiner på [[Hovedøya]]. I [[1978]] kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen holder til sammen med [[Statsarkivet i Oslo]] og [[Stiftelsen ASTA]].
[[Fil:Riksarkivet i Stortingsbygningen.jpg|thumb|Kontorer i Riksarkivet den gang Riksarkivet holdt til i Stortingsbygningen.]]
[[Norsk lokalhistorisk institutt]] og Sekretariatet for fotoregistrering holdt til i Riksarkivbygningen i en periode. Det samme gjorde Norsk kjeldeskriftinstitutt og Privatarkivkommisjonen, som begge siden er lagt inn under Riksarkivet.

Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert [[28. januar]] [[1189]] og er et brev fra pave [[Clemens III]] til [[geistlighet]]en i Norge. Brevet kom Riksarkivet i hende i 1937 fra den [[Arnamagnæanske Samling|arnamagnæanske samling]] i [[København]], men var opprinnelig hentet fra [[Trondheim]] stiftskiste som en del av erkebiskopens arkiv. Ialt finnes det ti originale pavebrev i Riksarkivet.<ref>[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/pave-clemens-iii.s-brev-1189 Riksarkivets eldste dokument]</ref> 

Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210.

== Om dagens institusjon ==
Arkivene som oppbevares i Riksarkivet kan benyttes av alle, både de som har behov i forbindelse med forskning, fag eller yrke – og private som driver med [[slektsforskning]] eller andre undersøkelser. I Riksarkivets lokaler på [[Sognsvann]] er det lesesal og muligheter for avfotografering av arkivmateriale som er offentlig tilgjengelig. 
[[Fil:Riksarkivet - Lesesalen.jpg|miniatyr|Lesesalen ved Riksarkivet.]]
Deler av arkivmaterialet som oppbevares i Riksarkivet og Arkivverket er digitalisert. Disse kildene er gratis tilgjengelig for alle brukere på etatens kildenettsted [[Digitalarkivet]].

Deler av arkivmaterialet er klausulert. Det gjelder først og fremst materiale som inneholder [[taushetsplikt|taushetsbelagt]] informasjon etter bestemmelsene i [[forvaltningsloven]]. For privatarkiver kan det i tillegg være restriksjoner som er satt av de som har levert inn arkivet. I slike tilfeller kan det gis innsyn etter spesielle regler. Innsyn gis vanligvis i to tilfeller: Ved dokumenterte forskningsbehov og til den som måtte være part i en relevant sak.

Riksarkivet er departementets [[heraldisk]]e rådgiver og innstillende instans for nye [[kommunevåpen]], når [[kommune]]r og [[fylkeskommune]]r ønsker å få fastsatt sine våpen i en [[kongelig resolusjon]]. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet praktiserte fra ca. 1930, skilte seg fra [[offentlige våpen]] i mange andre land. I dag veileder Riksarkivet kommuner som ønsker å utforme kommunevåpen i tradisjonell stil, men kommunene står fritt til å velge annerledes.<ref>[https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/kommunereform/kommunevapen Kommunevåpen]</ref>

== Riksarkivarer ==
{| class="wikitable"
|-
| 1840–1845 || [[Henrik Wergeland]]
|-
| 1845–1861 || [[Christian C.A. Lange|Christian A. Lange]]
|-
| 1861-1863 || [[Peter Andreas Munch]] (konstituert)
|-
| 1863-1896 || [[Michael Birkeland]]
|-
| 1896-1905 || [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas|Henrik J. Huitfeldt-Kaas]]
|-
| 1906-1912 || [[Ebbe Hertzberg]]
|-
| 1913-1933 || [[Kristian Brinch Koren]]
|-
| 1933-1959 || [[Asgaut Steinnes]]
|-
| 1961-1964 || [[Reidar Omang]]
|-
| 1965-1982 || [[Dagfinn Mannsåker]]
|-
| 1983-2006 || [[John Herstad]]
|-
| 2006-2014 || [[Ivar Fonnes]]
|-
| 2014- || [[Inga Bolstad]]<ref>[https://web.archive.org/web/20140625120250/http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Inga-Bolstad-blir-ny-riksarkivar «Inga Bolstad blir ny riksarkivar», ''Arkivverket'',] hentet fra ''[[Wayback Machine]]''</ref>
|}

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Riksarkivar]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.arkivverket.no/ Arkivverkets nettsider]
* [https://www.digitalarkivet.no/ Digitalarkivet]

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|litteratur}}

[[Kategori:Arkivverket]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Etableringer i 1817]]
[[Kategori:1817 i Norge]]