Redigerer Riket ved veiens ende

{{infoboks bok|
tittel=Riket ved veiens ende|
originaltittel=Riket vid vägens slut|
bilde =  |
forfatter=[[Jan Guillou]]|
oversetter=[[Henning Kolstad]]|
sider=511|
utgitt= [[2000]] |
sjanger=[[Historiske romaner]]|
nasjonalitet=[[Sverige|svensk]]|
forlag=[[Piratforlaget]]<small>([[Norge|NOR]])</small><br />[[Piratförlaget]] <small>([[Sverige|SE]])</small>|
isbn=978-82-8143-070-9}}
'''''Riket ved veiens ende''''' er tredje og siste bind i den svenske forfatteren [[Jan Guillou]]s [[historie|historiske]] [[trilogi]] om [[Arn-trilogien#Arn Magnusson|Arn Magnusson]]. Denne boka ble gitt ut i 2000 i Sverige, og handler om Arn som vender hjem til Sverige. Han tenker gifte seg med sin Cecilia, men møter motstand. Han har med seg mye nytt, både av kunnskap og redskap, hjem.

==Handling==
I denne boka boka vender [[Arn]] hjem Fra [[Det hellige land]] tilbake til Västgötaland og sin kjære Cecilia, som har gjort bot i et kloster i 20 år mens Arn var [[tempelridder]]. Når han kommer hjem, har han med mye ny kunnskap om stridskunst og handel, og han har også med opplærte bygningsfolk, stridsmenn og oppfinnere fra Det hellige land – for det meste saraseere.

Han har tenkt å holde løftet sitt til Cecilia og gifte seg med henne, men da må han gå mot sin mektige onkel og [[Jarl]], [[Birger Brosa]].
Birger Brosa mener han bør gjøre som æren krever og gifte seg for maktens skyld med [[Ingrid Yla]], en [[Sverker]]. Dette hadde løst to problem – for det første hadde de rette båndene blitt bundet, og for det andre kunne Cecilia ha godt i kloster. Strategisk hadde dette vært smart, fordi hun da kunne ha blitt abbedisse og sverget mot [[Arn Magnusson#Moder Rikissa|Moder Rikissas]] ''mened''. Slik kunne det blitt klart at [[Arn Magnusson#Cecilia Blanka|Cecilia Blankas]] barn var ektefødte, og dermed sanne arvinger til tronen.

Arn og Cecilia velger derimot kjærligheten, de ønsker å gifte seg – hvilket de også gjør. I tillegg til sønnen [[Arn-trilogien#Magnus Måneskjöld|Magnus]], som de fikk som resultat av deres utskeielse, får de også datteren Alde. De bygger en gård, Cecilias medgift, sammen. Der har de treller – som de etterhvert frigir, ettersom det strider imot begges samvittighet å eie mennesker, menn i tjeneste og andre ting som hørte hjemme der. Mange av mennene Arn har i sin tjeneste er fra land sør, sarasenere og andre. Mange av dem er muslimer – noe Arn er påpasselig med å ikke nevne for mange. De har en avtale med Arn om å jobbe for ham i fire år, for å så reise, om de ønsker det. Blant hans gode venner, også hentet fra landene sør, er Markus og Jakob Wachtian. Disse er blant de som velger å bli da den fire år lange perioden er over.

Noe av det Arn har gjort på gården, er å bygge opp en hær. Mot slutten av boka står to releativt store slag, hvor mange av metodene og strategiene han har lært seg fra perioden som tempelridder benyttes. I det siste store slaget kommer danerne – fienden – kledd i røde klær med hvitt kors på. Han gjenkjenner dette som tegnet til [[Johanitterordenen|johanitterne]], og lar seg skremme. Han, som hærfører av sin hær, venter til det siste med å angripe disse. Når det er uunngåelig, og han må gjøre det, blir han overrasket over hvor dårlige de er til å slåss – til det kommer fram at danerne nå har tatt tegnet som sitt – rød duk med hvitt kors på.


{{Arn}}
{{Autoritetsdata}}
{{kursiv tittel}}

[[Kategori:Historiske romaner]]
[[Kategori:Romaner av Jan Guillou]]
[[Kategori:Bøker fra 2000]]