Redigerer Rikard I av Normandie

{{Infoboks biografi
|bildetekst=Rikard den fryktesløse som en del av monumentet ''De seks hertuger av Normandie'' i byen [[Falaise]]
}}
'''Rikard I av Normandie''' (933–996) var hertug av [[Normandie]] fra 942 til 996. Historikerne betrakter Rikard, subsidiært hans sønn, som den første som hadde tittelen [[hertug]]. Tittelen avløste den eldre tittelen [[jarl]]. Han ble kalt for «Rikard den fryktesløse», [[fransk]] Sans Peur.

== Fødsel ==
Rikard var sønn av [[Vilhelm I av Normandie]], jarl av Normandie, og Sprota av Senlis. Han var født en gang mellom [[932]] og [[935]], trafisjonelt antatt den 27. august 932, og var fortsatt en ung gutt da hans far døde i [[942]]. Hans mor var en medhustru fra [[Bretagne]] som ble tatt i krig og knyttet til Vilhelm i et såkalt «dansk ekteskap».<ref>''Dansk ekteskap'' betegner et ekteskap inngått uten samtykke fra adel/riksforsamling eller lignende, og som dermed ikke gir etterkommere med arverett til tronen. Se [https://web.archive.org/web/20011108150925/http://www.geocities.com/dagtho/dk-suc-law.html ''Conditional Consent, Dynastic Rights and the Danish Law of Succession'']</ref> Etter Vilhelms død ble Sprota gift med Esperleng, en rik møller.

== Liv ==
Fordi han var gutt ved farens død var Rikard maktesløs i å hindre kong [[Ludvig IV av Frankrike]] da denne annekterte Normandie. Franskekongen holdt Rikard i fangenskap i hele hans ungdom ved [[Laon]], men han klarte å rømme ved hjelp av Osmund de Centerville, Bernard de Senlis (som hadde vært en ridder hos Rollo), Ivo de Bellèsme, og Bernard «Dansken» (slektninger av familiene Harcourt og Beaumont). I [[968]] knyttet Rikard forbindelser til [[Hugo den store|Hugo, greve av Paris]], og deretter allierte han seg med ulike normanniske og [[norrøn]]e høvdinger, maktet å drive kong Ludvig ut av [[Rouen]], og gjenerobret Normandie innen [[947]]. Senere kom han i strid med [[Ethelred II av England|Ethelred II den rådville]] av [[England]] over vikingenes herjinger og rovtokter i England ettersom Normandie kjøpte mye av tyvgodset.

Rikard hadde øyensynlig ingen sentimentale følelser overfor sine norrøne forfedre og var langt mer partisk mot de norrøne og danske undersåttene sine enn de franske. Antagelig så han på med forakt på de norrøne hedingene som ikke snakket fransk som han selv, han var flerspråklig etter å ha vært utdannet ved [[Bayeux]]. I løpet av hans tid som hertug over Normandie ble landet fullstendig gjort fransk og kristnet. Hans far kan ha introdusert [[Føydalisme|føydalsystemet]], men det var Rikard som tvang det igjennom og Normandie ble ett av de mest gjennomregulerte føydale samfunn i [[Europa]]. Rikard reorganiserte totalt det normanniske militærsystemet og baserte det på tungt [[kavaleri]]. Han ble også fosterfar til unge Hugo, grev av Paris ved den eldre Hugos død i [[956]].

Den viktorianske ungdomsromanen ''The Little Duke'' (''Den lille hertug'') av [[Charlotte Mary Yonge]] er en [[fiktiv]] beskrivelse av Rikards ungdomstid og tidlige stridigheter.

== Ekteskap ==
Rikard giftet seg første gang med [[Emma av Paris]], datteren av Hugo den store, hertug av frankerne og greve av Paris. De ble trolovet mens de begge var svært unge. Hun døde i [[966]] uten å ha fått barn.

I henhold til [[Robert av Torigni]] var Rikard ute på jakt ikke lenge etter Emmas død. Han tok en pause ved huset til en lokal [[forstmann]]. Han ble amorøst interessert i forstmannens hustru Seinfreda, men hun var en dydig kvinne og foreslo at han heller burde by opp hennes ugifte søster, Gunnor eller [[Gunnora av Normandie|Gunnora de Crepon]]. Gunnora ble hans elskerinne, og hennes familie, som var av dansk opprinnelse, fikk økt prestisje. Rikard giftet seg til slutt med Gunnora for å legitimere deres barn. Hennes bror [[Herefast de Crepon]] kan ha vært involvert i en kontroversiell rettssak angående [[kjetteri]] i forbindelse med [[Katarer|katarenes tro]].

Hans barn med Gunnora var:

* [[Richard II av Normandie|Richard II]], hertug av Normandie, også kalt for «Rikard den gode»
* Robert, erkebiskop av [[Rouen]], greve av [[Évreux]], død [[1037]].
* Mauger, jarl av [[Corbeil]], død etter [[1033]].
* Robert Danus, død mellom [[985]] og [[989]].
* [[Emma av Normandie]], død [[1052]], dronning av England to ganger.
* [[Hawise av Normandie]], hustru til [[Geoffrey I, hertug av Bretagne]].
* Maud av Normandie, hustru til [[Odo II av Blois]], greve av [[Blois]], [[Champagne (historisk region)|Champagne]] og [[Chartres]].

== Elskerinner ==
Rikard var også kjent for å ha tatt til seg friller og fikk barn med mange av dem.

Kjente barn:
* [[Geoffrey, greve av Brionne]], (født ca. [[970]])
* Hawise (født ca. 978), død 21. februar [[1034]], gift med [[Geoffrey av Bretagne]], hertug av Bretagne, (ca. [[997]]), sønn av [[Conan I av Bretagne]], hertug av Bretagne, «le Tort», og Ermengarde av Anjou.
*William d'Eu, greve av Eu, (født ca. [[985]]).

== Død ==
Rihcard døde i [[Fecamp]] i Frankrike den [[20. november]] [[996]] av naturlige årsaker.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* McKitterick, Rosamund. ''The Frankish Kingdoms under the Carolingians 751-987'', 1993.
* Searle, Eleanor. ''Predatory Kinship and the Creation of Norman Power, 840-1066'', 1998.
*[http://sbaldw.home.mindspring.com/hproject/prov/richa000.htm The Henry Project: Richard I of Normandy] {{Wayback|url=http://sbaldw.home.mindspring.com/hproject/prov/richa000.htm |date=20061104161749 }}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Vilhelm I av Normandie|Vilhelm I]]|Hva=[[Hertug av Normandie]]|Etterfølger=[[Rikard II av Normandie|Rikard II]]|Startår=[[942]]|Sluttår=[[996]]}}
{{Sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Adelige normannere]]
[[Kategori:Normannere]]
[[Kategori:900-tallet]]
[[Kategori:Personer fra Normandie]]
[[Kategori:Dødsfall i 996]]