Redigerer Rikard III av England

{{Infoboks monark
| navn = Rikard III
| tittel = Konge
| land = England
| bilde = King_Richard_III.jpg
| bildetekst = 
| navn2 = Richard Plantagenet<br />Richard Gloucester
| valgspråk = ''Loyaulte me lie''<br />(«Lojalitet binder meg»)
| regjerte = [[6. juli]] [[1483]] - [[22. august]] [[1485]]
| klan = [[Huset York]]
| forgjenger = [[Edvard V av England|Edvard V]]
| etterfølger = [[Henrik VII av England|Henrik VII]]
| barn = [[Edward av Middleham]]
}}
'''Rikard III''' (født [[2. oktober]] [[1452]], død [[22. august]] [[1485]]) var først [[hertug av Gloucester]], siden [[konge]] av [[England]] fra [[1483]]. Han tilhørte [[Huset York]]. 

== Bakgrunn ==
Rikard ble født på [[Fotheringhay Castle]] som det åttende og yngste barnet til [[Richard Plantagenet, 3. hertug av York]] (som var [[tronpretendent]]  til [[Henrik VI av England|Henrik VI]]s trone) og hans hustru [[Cecily Neville]]. Rikard oppholdt seg i store deler av barndommen på [[Middleham Castle]] i [[Wensleydale]] under opplæring av hans fetter [[Richard Neville, 16. jarl av Warwick]] (som senere ble kjent under kallenavnet «Kingmaker» for sin rolle under [[rosekrigene]]). Mens Rikard var hos Warwick, utviklet han et nært vennskap med [[Francis Lovell, 1. vicomte Lovell|Francis Lovell]] som skulle vare livet ut. Et annet barn der var Warwicks datter [[Anne Neville]], som Rikard senere skulle bli gift med.

Etter at faren og hans eldre bror [[Edmund, jarl av Rutland]] ble drept i [[slaget ved Wakefield]] i 1460, og Rikard, som da var åtte år gammel, flyktet sammen moren, hertuginnen av York til [[Nederlandene]], fulgt av hans eldre bror [[George Plantagenet, 1. hertug av Clarence|George Plantagenet]].<ref>Kendall, sidene 41-42, ISBN 0-04-942048-8</ref> De vendte tilbake til England etter [[Huset Lancaster|Lancasters]] nederlag i [[slaget ved Towton]] og deltok i kroningen av Rikards eldre bror [[Edvard IV av England|Edvard IV]] i 1461. På denne tiden ble Rikard utnevnt til hertug av Gloucester og utnevnt til [[Hosebåndsordenen|ridder av Hosebåndsordenen]] og av [[Order of the Bath]]. Rikard ble deretter sent til Warwicks eiendom [[Middleham Castle]] for opplæring som ridder. Med enkelte avbrytelser bodde han i Middleham fram til tidlig i 1465, da han var 12 år.<ref>Kendall, sidene 34–44 & 74, ISBN 0-04-942048-8</ref>

Han ble tidlig involvert i den harde striden under rosekrigene, og førte som 17 åring sin egen, uavhengige kommando.<ref>Kendall, ''Richard The Third'', s. 40</ref>

For andre gang i sin ungdom måtte han søke tilflukt i Nederlandene, som da var under kontroll av [[Hertugdømmet Burgund]]. Han søster [[Margaret av York|Margaret]] ble gift med [[Karl I av Burgund]] i 1468, og i 1470 flyktet Rikard dit sammen med bror, kongen, etter at Warwick hadde gått over til å støtte [[Margaret av Anjou]]. Bare 18 år gammel spilte Rikard en stor rolle i slagene ved [[Slaget ved Barnet|Barnet]] og [[Slaget ved Tewkesbury|Tewkesbury]]<ref>Kendall, sidene 87–89</ref>, som var avgjørende for at hans bror fikk tilbake tronen våren 1471.

== Vei til tronen ==
Etter at hans bror [[Edvard IV av England|Edvard IV]] døde i april 1483, styrte Rikard som [[Lord Protector]] på vegne av Edvards sønn [[Edvard V av England|Edvard V]]. Rikard holdt [[Prinsene i Tower|Edvard og hans bror Richard]] («de to prinsene») fengslet i [[Tower of London|Tower]] hvor de hadde blitt innlosjert under forberedelsene til Edvards planlagte kroning 22. juni. I stedet ble det denne dagen kunngjort at deres fars ekteskap til moren [[Elizabeth Woodville]] var erklært ugyldig, fordi han på dette tidspunktet hadde vært forlovet med lady Eleanor Talbot. Dette gjorde at de to guttene ble erklært [[uekte barn]] av Edvard IV og dermed uten arverett. Rikard III ble da som nærmeste arving anmodet om å overta tronen, og aksepterte dette [[26. juni]]. Han ble kronet til konge i [[Westminster Abbey]] [[6. juli]] [[1483]]. Dette ble senere stadfestet av loven ''[[Titulus Regius]]'' ([[latin]] «Kongens tittel») som ble vedtatt av [[det britiske parlamentet|det engelske parlamentet]] tidlig i [[1484]].

Det antas at de de to prinsene ble myrdet i Tower, men det er uklart hva som skjedde med dem. Dersom de ble myrdet, ble dette holdt godt skjult, samtidig er det ingenting som tyder på at de overlevde oppholdet i Tower, eller at de levde der i lengre tid. 

I [[1674]] fant arbeidere en kiste med to små skjeletter i en avfallshaug i Tower. Det ble antatt at det kunne være prinsenes levninger, og disse ble plassert i en urne som [[Karl II av England|Karl II]] fikk satt ned i [[Westminster Abbey]]. I [[1933]] ble bena tatt ut og undersøkt, og så lagt i en urne i krypten i Westminster Abbey. Ekspertene var ikke sikre på hvilken alder og kjønn barna hadde. Skjelettene var mangelfulle, og den eneste skikkelige konklusjon man kunne trekke var at det ene var større enn det andre, hvilket ikke er i strid med teorien om at det var prinsene.<ref name="mirror1586604" />

== Opprør ==
[[Fil:Battle of Bosworth by James Doyle.jpg|mini|En framstilling av Rikard III på hvit hest under [[slaget ved Bosworth Field]], av James Doyle fra 1864]]
Det reiste seg to store opprør mot Rikard. Det første kom allerede i oktober 1483 og ble blant andre ledet av Rikards tidligere allierte [[Henry Stafford, 2. hertug av Buckingham]]. Dette ble mislykket, og Buckingham ble [[Halshogging|halshugget]] for høyforræderi 2. november i [[Salisbury]]. Det neste opprøret kom i august 1485, ledet av [[Henrik VII av England|Henrik Tudor, 2. jarl av Richmond]] og dennes onkel [[Jasper Tudor, 1. hertug av Bedford]]. Rikard falt da de møttes i [[slaget ved Bosworth Field]], som den siste kongen som har falt i strid.

== Reformer ==
I desember 1483 innførte Rikard det som senere skulle ble ''Court of Requests'', en domstol hvor fattige som ikke hadde råd til å føre en egen rettergang kunne søke juridisk hjelp og prøve sin sak.<ref>Hannes Kleineke: ''Richard III and the Origins of the Court of Requests''. The Ricardian, Vol.XVII, 2007, sidene 22–32</ref> Han innførte også løslatelse mot kausjon for varetektsfanger i januar 1484 for å beskytte mistenkte mot fengsling før domstolsbehandling og for å beskytte at ikke deres eiendommer ble overtatt av andre mens rettsprosessen pågikk.<ref>Anne Sutton: [http://www.richardiii.net/  ''Richard III’s Parliament''], The Richard III Society.</ref> Han stiftet [[College of Arms]] i 1484.<ref>[http://www.college-of-arms.gov.uk/About/01.htm The history of the Royal Heralds and the College of Arms’ College of Arms]</ref> og forbød restriksjoner på trykking og salg av bøker,<ref>''The Statutes of King Richard III’s Parliament'', The Richard III Foundation.</ref> Han innførte at alle lover og bestemmelser skulle oversettes fra den tradisjonelle [[fransk]]e språkdrakten til [[engelsk]].<ref>Anthony Cheetham Anthony: ''The Life and Times of Richard III'', Weidenfeld & Nicholson, 1972.</ref>

== Ettermæle ==
[[William Shakespeare|Shakespeares]] historiske skuespill ''[[Richard III (skuespill)|Richard III]]'' har gjort hans navn berømt. Her tillegges han replikken «En hest! En hest! Mitt kongerike for en hest!», etter at hans fiender har felt hesten han red på, og omringer ham for å drepe ham. I stykket fremstilles han som en tyrann, noe som er historisk kontroversielt og preget av ettertidens politiske propaganda fra det vinnende Tudorene.<ref name="ap7110979" /><ref name="mirror1586604" />

== Levninger ==
[[Fil:Greyfriars, Leicester site.gif|mini|Den prikkede linjen er klosterområdet tegnet inn på et kart over dagens Leicester, klosterbygningene i rosa. Funnstedet er markert med en liten prikk i midten av [[Kor (arkitektur)|koret]]]]
[[Fil:The King In The Car Park - Page 15 - Figure 12.png|thumb|Rikard IIIs skjelett, slik det ble funnet i 2012.]]

Det hersket lenge usikkerhet om hvor Rikards levninger ble begravet. Den døde kongens levninger skulle ha blitt brakt til et [[Fransiskanerordenen|fransiskansk]] kloster i [[Leicester]], hvor han skulle ha blitt begravet i klosterets kirke.<ref>David Baldwin: [http://www.le.ac.uk/lahs/downloads/BaldwinSmPagesfromvolumeLX-5.pdf «King Richard's Grave in Leicester»], Leicester Archaeological and Historical, bind 60, sidene 21-22, 1968, besøkt 4. februar 2013</ref> Kirken og klosteret ble imidlertid revet av [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] under [[oppløsningen av Englands klostre]] på 1530-tallet, og siden verserte det flere rykter om hvor Richard IIIs levninger var.

=== Funn i 2012 ===
Den 5. september 2012 ble levningene til Richard funnet under en parkeringsplass i [[Leicester]] hvor [[Kor (arkitektur)|koret]] i den tidligere kirken lå.<ref>{{Cite web|title=Search for Richard III confirms that remains are the long-lost Church of the Grey Friars|url=http://www2.le.ac.uk/news/blog/2012/september/search-for-richard-iii-confirms-they-have-located-the-long-lost-church-of-the-grey-friars/|publisher=University of Leicester|date=5. september 2012|accessedate=4. februar 2013|access-date=2013-02-04|archive-date=2012-11-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20121124031216/http://www2.le.ac.uk/news/blog/2012/september/search-for-richard-iii-confirms-they-have-located-the-long-lost-church-of-the-grey-friars|url-status=yes}}</ref> Levningene ble identifisert ved hjelp av [[Mitokondrielt DNA|mtDNA]] fra en etterkommer i 2013,<ref name="ap7110979">[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Har-funnet-levninger-av-kong-Richard-III-7110979.html «Har funnet levninger av kong Richard III»] Aftenposten 4. februar 2013, besøkt 4. februar 2013</ref> kombinert med [[karbondatering]].<ref name="bbcdna">{{Cite web|title=Richard III dig: DNA confirms bones are king |url=http://www.bbc.co.uk/news/uk-england-leicestershire-21063882 |publisher=[[BBC News]] |date=4. februar 2013 |accessdate=2013-02-05 }}</ref><ref>{{Cite web|title=Edinburgh-based writer reveals how her intuition led archaeologists to remains of King Richard III|url=http://www.dailyrecord.co.uk/news/uk-world-news/writer-reveals-intuition-led-archaeologists-1586462|publisher=Daily Record and Sunday Mail|date=5. februar 2013|accessdate=5. februar 2013|last=Fricker|first=Martin}}</ref> 

Funnet bekreftet at Richard III var lav av vekst og hadde en unormal krumming av ryggen. Skadene på hodeskallen bekreftet teorien om hvordan han ble drept i slaget ved Bosworth i 1485,<ref name="ap7110979" /> hvor særlig hodet skal ha blitt utsatt for massiv vold, trolig av en [[hellebard]], i tillegg til flere stikkvåpen, i hvert fall et [[sverd]].<ref name="telegraph9847738" /><ref name="ap7111220">[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-skadene-som-drepte-kong-Rikard-III-7111220.html «Her er skadene som drepte kong Rikard III»], Aftenposten 4. februar 2013, besøkt 4. februar 2013</ref> Samtidig ville det beskyttelsesutstyret som var vanlig på den tiden ha beskyttet ham mot noen av disse skadene, slik at det kan se ut som at han ble utsatt for et raseri eller hevntørst etter at han var død.<ref name="ap7111220" />

Funnet gjorde at man var i stand til å rekonstruere hans utseende.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/uk-england-leicestershire-21328380 «Richard III dig: Facial reconstruction shows how king may have looked»] [[BBC News]] 4. februar 2013, besøkt 5. februar 2013</ref><ref name="mirror1586604">[http://www.mirror.co.uk/news/uk-news/was-richard-iii-really-the-most-evil-1586604 «Was Richard III really the most evil monarch we have ever had?»], med billedgalleri over det rekonstruerte utseende, [[Daily Mirror]], 5. februar 2013, besøkt 5. februar 2013</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Har-laget-rekonstruksjon-av-kong-Rikard-III-7112030.html «Har laget rekonstruksjon av kong Rikard III»] Aftenposten 5. februar 2013, besøkt 5. februar 2013</ref>

Det ble tatt til orde for at levningene skulle begraves på nytt ved en større kristen, [[Økumenikk|økumenisk]]<ref>Rikard III levde før [[reformasjonen i England]] og var således [[katolikk]], mens katedralen tilhører [[Den engelske kirke]]</ref> seremoni i Leicester-katedralen.<ref name="telegraph9847738">[http://www.telegraph.co.uk/science/science-news/9847738/Richard-III-to-be-re-interred-in-major-ceremony-at-Leicester-Cathedral.html «Richard III to be re-interred in major ceremony at Leicester Cathedral»] {{Wayback|url=http://www.telegraph.co.uk/science/science-news/9847738/Richard-III-to-be-re-interred-in-major-ceremony-at-Leicester-Cathedral.html |date=20130206010807 }} , [[The Daily Telegraph]] 4. februar 2013, besøkt 5. februar 2013</ref> Det ble også foreslått at levningene skulle begraves i Westminster Abbey eller i [[York Minster]], hvor kongen selv skal å ytret ønske om å bli begravet.<ref name="telegraph9847738" /> Formelt sett var det imidlertid myndighetene i Leicester og Leicester universitet som disponerte levningene og som skulle bestemme deres videre skjebne.<ref name="telegraph9847738" /> 

Rikard III ble begravet i Leicester den 26. mars 2015.

== Stamtavle ==
{{Stamtavle|[[Richard Plantagenet, 3. hertug av York]]|[[Cecily Neville, hertuginne av York]]|[[Richard of Conisburgh, 3. jarl av Cambridge]]|[[Anne de Mortimer]]|[[Ralph Neville, 1. jarl av Westmorland]]|[[Joan Beaufort, grevinne av Westmoreland]]|[[Edmund of Langley, 1. hertug av York]]|[[Isabella av Castilla, hertuginne av York]]|[[Roger Mortimer, 4. jarl av March]]|[[Eleanor de Holland]]|[[John de Neville, 3. baron Neville|John de Neville]]|[[Maud Percy]]|[[John av Gaunt]]|[[Katherine Swynford]]}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| tittel=Britain's Kings & Queens | forfatter=Michael St John Parker | forlag=Pitkin | utgivelsesår=2001 | utgivelsessted=United Kingdom}}
* {{Kilde bok| tittel=Richard III | forfatter=Paul Murray Kendall | forlag=London: Allen & Unwin| utgivelsesår=1955 | utgivelsessted=London}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Startboks}}
{{Verv to til to|Forgjenger=[[Edvard V av England|Edvard V]]|Etterfølger=[[Henrik VII av England|Henrik VII]]|Hva1=[[Liste over britiske monarker|Konge av England]]|Startår1=[[1483]]|Sluttår1=[[1485]]|
Hva2=[[Liste over britiske monarker|Herre over Irland]]|Startår2=[[1483]]|Sluttår2=[[1485]]|}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Engelske monarker]]
[[Kategori:Huset York]]
[[Kategori:Hertuger av Gloucester|301]]
[[Kategori:Personer fra distriktet North Northamptonshire]]
[[Kategori:Militærpersonell drept i strid]]