Redigerer
Rigveda
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Rig Veda''' eller '''Rigveda''' ([[sanskrit]] ऋग्वेद; «versenes, eller hymnenes, veda») er en av de fire tekstsamlingene som er kjent som [[Vedaene]]. Tekstene er skrevet av ulike forfattere over en periode på flere hundre år. == Innhold == [[Fil:Rigveda MS2097.jpg|thumb|Et blad fra et gammelt Rigveda-manuskript<br /> ---- *'''[[Mandala 1]]''' – 191 salmer *'''[[Mandala 2]]''' – 43 salmer *'''[[Mandala 3]]''' – 62 salmer *'''[[Mandala 4]]''' – 58 salmer *'''[[Mandala 5]]''' – 87 salmer *'''[[Mandala 6]]''' – 75 salmer *'''[[Mandala 7]]''' – 104 salmer *'''[[Mandala 8]]''' – 103 salmer *'''[[Mandala 9]]''' – 114 salmer *'''[[Mandala 10]]''' – 191 salmer]] Rigveda består av over 1 028 hymner som varierer i lengde fra ett til mer enn femti vers. Verket er ordnet i 10 «bøker» kalt [[mandala]]er. Av disse er de sju ''familiebøkene'', bok 2 til 7, de eldste. Begrepet ''familiebok'' henspiller på at diktene i disse bøkene er skrevet av navngitte forfattere, og at samlingene er organisert i forhold til forfatternes slektstilhørighet. Disse bøkene er også de minst omfattende. De yngste delene er den første og den tiende mandalaen, som også er de lengste. Rigveda er den eldste av vedaene, med et påtagelig arkaisk språk. Verket fikk trolig sin nåværende form omkring år 1 000 f.Kr.<ref>Hovedkilde for artikkelen er Signe Cohens introduksjon i ''Vediske skrifter'', 2003. Andre kilder varierer dateringen med noen hundre år, men er enige om at Rigveda er eldst. Avsnittet «Samfunnet» er ikke basert på Cohen.</ref> De eldste delene kan være fra ca. 1 500 f.Kr. Vedaene ble ikke nedtegnet før rundt år 500 f.Kr. Rig Veda er blitt bevart muntlig ved hjelp av to ulike sett erindringsteknikker. Godtakelse av vedaenes autoritet er idag et kjennetegn på tilhengere av [[hinduismen]]. Enkelte av hymnene fra Rigveda er fremdeles i aktiv bruk i [[hinduisme|hinduistiske]] templer, og det gjør dem til noen av de eldste levende religiøse tekstene. Tradisjonelt skulle Rigveda-tekstene framføres av en egen gruppe prester, kalt ''hotri''. Mange av hymnene dreier seg om ulike offer til gudene, først og fremst [[Agni]], [[Indra]] og Soma. Enkelte av seremoniene som beskrives utføres fortsatt og har da vært gjennomført tilnærmet uforandret i over 3 000 år. == Samfunnet == Flere av gudene som nevnes i Rigveda minner om guddommer som er kjent fra den [[Urindoeuropeisk religion|urindoeuropeiske religionen]]. Samfunnet som skildres i Rigveda er semi-[[nomader|nomadisk]], med husdyrhold (hester, kveg, sauer og geiter) og med vogner trukket av hester og okser. Våpen av bronse nevnes. Jern nevnes ikke; og jern ble tatt i bruk i Nord-India ca. 1 000 f.Kr., ifølge arkeologiske kilder. Landskapet som beskrives minner om [[Punjab (India)|Punjab]], eller Nord-India generelt: elver som renner fra nord til sør, og høye fjell i det fjerne. Rigveda nevner ikke verken tigre eller ris, noe som blir tolket som om Rigveda (i motsetning til de senere veda-skriftene) ble utformet på et tidspunkt da den vediske/ariske kulturen ennå ikke hadde trengt inn på de indiske slettene. == Hymne 8.30: ''Til alle gudene'' == # Ikke en av dere guder er liten, ikke en er et lite barn; dere er alle virkelig store. # Dere fortjener derfor hyllest og ofringer, dere Manus 33 guder, arrogante og mektige. # Beskytt oss, hjelp oss og snakk for oss; led oss ikke ut i det fjerne, langt fra vår fader Manu. # Dere guder som er her og som tilhører alle menn, beskytt oss og vårt kveg og våre hester. == Oversettelser == *Latin ** F. Rosen, ''Rigvedae specimen'', [London , (1830) *Fransk ** A. Langlois, Paris, 1948-51 ISBN 2-7200-1029-4 *Engelsk ** Ralph T.H. Griffith, ''Hymns of the Rig Veda'', (1896) ** Wendy Doniger O'Flaherty, ''The Rig Veda'' (1984) *Tysk **Karl Friedrich Geldner, ''Der Rig-Veda: Aus dem Sanskrit ins Deutsche übersetzt'' Harvard Oriental Studies, vols. 33, 34, 35 (1951), opptrykk Harvard University Press (2003) ISBN 0-674-01226-7 *Russisk **Tatyana Elizarenkova, ''Nauka'', Moskva (1989–1999). *Norsk ** [[Olav Rytter]]. ''Rigveda : Femtifem veda-hymner''. Samlaget, 1932/1976 ISBN 82-521-0564-5 ** [[Signe Cohen]]. ''[[Vediske skrifter]]''. Bokklubben, 2003 – XXX, 489 s. – ([[Verdens hellige skrifter]]; 19). ISBN 82-525-4120-8 == Referanser == <references/> {{Portal|litteratur}} {{hinduisme}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Rigveda| ]] [[Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Hinduisme
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon