Redigerer Richard von Weizsäcker

{{Infoboks biografi
| verv = [[Tysklands president]]
| periode =[[1984]]–[[1994]]
| forgjenger = [[Karl Carstens]]
| etterfølger = [[Roman Herzog]]
}}
'''Richard Freiherr (baron) von Weizsäcker''' (født [[15. april]] [[1920]] i [[Stuttgart]], død [[31. januar]] [[2015]] i [[Berlin]]<ref>[http://www.faz.net/aktuell/politik/inland/frueherer-bundespraesident-von-weizsaecker-ist-tot-13401385.html «Richard von Weizsäcker ist tot»], ''Frankfurter Allgemeine Zeitung'', 31. januar 2015. Lest 31. januar 2015.</ref>) var en [[Tyskland|tysk]] politiker ([[CDU]]). Han var regjerende [[borgermester]] i Berlin fra 1981 til 1984. I perioden 1984 til 1994 var han Tysklands [[Forbundspresident (Tyskland)|forbundspresident]] (den sjette i rekken), og han var derved landets president under gjenforeningen.

Han spilte en viktig rolle for Tysklands forståelse av sin egen historie. Ved siden av [[Willy Brandt]] var han den som i omverdens øyne symboliserte Tysklands demokratisering etter nazismen, skrev ''[[Die Welt]]'' i minneordet, og det var et lykketreff at han var president under [[Tysklands gjenforening]]. I langt større grad enn [[Helmut Kohl]] formidlet han med sin aura og fintfølende opptreden et budskap om at Tyskland ikke lenger representerte en trussel for [[Øst-Europa]]. Hans tillitvekkende embetsgjerning baserte han på sitt omdømme som uavhengig og udogmatisk tenker med [[integritet]], ifølge ''Die Welt''. Weizsäckers støtte til traktatene med [[Sovjetunionen]] og særlige med [[Polen]] (''Warschauer Vertrag'', [[Warszawatraktaten|Warszawa-traktaten]] i 1972) bidro til at disse traktatene til slutt ble ratifisert av [[Forbundsdagen]], tross sterk motstand internt i [[CSU]]/CDU. Weizsäcker ga inntrykk av å ikke være en vanlig karrierepolitiker, men at han gikk inn i politikken av pliktfølelse. Hans troverdighet ble styrket av erfaringen som tysk offiser ved [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]] og farens tjeneste i Hitlers regjering.<ref name=":5" />
{{sitat|''Er hat Deutschland gut getan.'' («Han har gjort Tyskland godt/vært bra for Tyskland»)|''[[Süddeutsche Zeitung]]''<ref name=":0" />}}

== Familie og bakgrunn ==
[[Fil:Ernst-von-Weizsäcker.jpg|thumb|left|Weizsäcker (til venstre) sammen med sin far [[Ernst von Weizsäcker]] som han forsvarte i [[Ministerieprosessen]].]]
Weizsäcker ble født i [[Stuttgart]] som sønn av [[baron]] [[Ernst von Weizsäcker]], en ledende diplomat i Tyskland og statssekretær i utenriksdepartementet som [[Joachim von Ribbentrop]]s nestkommanderende. Ernst von Weizsäcker var en konservativ nasjonalist og meldte seg inn i [[NSDAP]] i 1938, og han støttet den tyske overtakelsen av [[Sudetenland]]. Ved rettssaken mot faren etter andre verdenskrig medvirket Richard von Weizsäcker i forsvaret. I 1985 fortalte Richard von Weizsäcker om sin fars tjeneste for Hitler: Faren forsto ikke Hitler da han kom til makten i 1933, og undervurderte de profesjonelle diplomatenes evne til å styre Hitler unna krig. «Min far var ærlig, men ikke særlig sterk.» Han avviste at faren innerst inne tok del i motstanden mot Hitler, men var overbevist om at faren ikke var en krigsforbryter og ikke kjente til [[holocaust]]. Ifølge Richard von Weizsäcker arbeidet faren for å hindre krig og holdt i stillhet kontakt med britiske diplomater, faren forsøkte også å få [[Mussolini]]s hjelp til å hindre Tysklands ferd mot krig. Ernst von Weizsäcker var glad for [[Münchenavtalen]] (der han selv var en sentral forhandler) fordi Sudetenland ble overført til Tyskland, og fordi dette opprettholdt freden en stund. Faren var nedslått over angrepet på Polen 1. september 1939, han mente alle hans anstrengelser var bortkastet. Richard von Weizsäcker var da 19 år gammel og deltok i invasjonen av Polen. Robert Kempner, [[aktor]] i saken mot Ernst von Weizsäcker, beskrev ham som en tragisk figur og understreket at hans medvirkning var dokumentert ved signerte brev til [[Adolf Eichmann]] (angående transport av [[jøder]] fra Frankrike til [[Auschwitz]]).<ref name=":1" />

Slekten bestod av [[intellektuell]]e og ledende [[tjenestemann|tjenestemenn]], såkalt ''[[Dannelsesborgerskap|Bildungsbürgertum]]'' - Tysklands dannede [[borgerskap]].<ref name=":4" /> Han var bror av fysikeren og filosofen [[Carl Friedrich von Weizsäcker]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Carl F. von Weizsäcker, German Physicist and Thinker, Dies at 94|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2007/05/02/world/europe/02weizsacker.html|besøksdato=2018-03-03|etternavn=Martin|fornavn=Douglas|dato=2007-05-02|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> Richards oldefar ble adlet, og hans farfar, som var statsminister i kongeriket [[Württemberg]], ble opphøyet i [[friherre]]standen.<ref name=":0" /> Richard von Weizsäcker giftet seg i 1953 med Marianne, født von Kretschmann. Mariannes mor Asta var en adoptivdatter av [[bankier]]en Fritz von Waldthausen (1887-1957) fra den berømte bankier- og industrifamilien. Richard og Marianne fikk fire barn: Robert Karl von Weizsäcker (f. 1954), professor i [[sosialøkonomi]]; Andreas von Weizsäcker (f. 1956), kunstprofessor; Beatrice von Weizsäcker (f. 1958),<ref>[https://www.evangelisch.de/personen/beatrice-von-weizsacker Artikler av datteren Beatrice von Weizsäcker]</ref> jurist; og Fritz von Weizsäcker (f. 1960), lege og medisinprofessor.

Han bodde flere år i Storbritannia og Danmark mens faren var stasjonert ved [[ambassade]]ne der, før familien flyttet til [[Berlin]]. 17 år gammel tok han [[artium]] ved Bismarck-Gymnasium i bydelen Berlin-[[Wilmersdorf]] og flyttet så til [[Oxford]] for å studere filosofi og historie. Senere studerte han i [[Grenoble]] i Frankrike.

===Andre verdenskrig===
Etter utbruddet av annen verdenskrig tjenestegjorde Weizsäcker i [[hæren (Tyskland)|hæren]], til slutt som [[Kaptein (grad)|kaptein]] i reserven. Sammen med broren Heinrich var han blant de første som krysset [[Felttoget i Polen i 1939|grensen til Polen 1. september 1939]], broren ble drept dagen etter, og Richard begravde ham med sine egne hender. Han ble tildelt [[jernkorset]] av første klasse for sin innsats på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]]<ref name="DT2015"/> der han ble såret tre ganger.<ref>[https://www.nytimes.com/1985/06/23/magazine/facing-up-to-germany-s-past.html James M. Markham: «Facing up to Germany's past»,] ''[[New York Times]]'' 23. juni 1985</ref> 

Weizsäcker og [[Axel von dem Bussche-Streithorst|Axel von dem Bussche]] var sammen under [[beleiringen av Leningrad]]. En kveld satt de og flere offiserskolleger og drakk [[snaps]] i kommandantens [[datsja]] under hans fravær. Plutselig trakk en offiser [[pistol]]en og skjøt Hitler-portrettet som hang i glass og ramme på veggen, tvers gjennom pannen. Det fulgte en fryktelig stillhet. Så sa Weizsäcker: «''Før vi diskuterer hva vi skal gjøre, er det nok best at vi alle skyter på det.''» Dermed ble det seks kulehull i bildet og i veggen bak. De besluttet å ta ned bildet og erstatte det med et annet, også for å skjule kulehullene i veggen. De oppdaget da at det ikke fantes flere bilder av Hitler på stedet. I stedet la de en plan. I den tyske hærs regelverk het det at om en offiser havnet i håndgemeng med en av sine underordnede offiserer, ble den høyerestående offiseren uten videre forflyttet. Da de hørte kommandanten i snøen utenfor, lot de som de var fulle, tumlet ut og julte ham opp før de trakk seg tilbake til sine rom. Neste dag ba de ham om unnskyldning, men så røpet den forslåtte kommandanten at han hadde drevet [[svartebørshandel]], og at han trodde de hadde banket ham opp for å ha brakt avdelingen i vanry med dette. Han nevnte derfor aldri hendelsen igjen, og ikke de heller.<ref>[[Michael Baigent]] og Richard Leigh: ''Secret Germany'' (s. 307-08), [[Penguin Books]], ISBN 0-14-024716-5</ref>

Mange offiserer i Weizsäckers enhet var involvert i [[20. juli-attentatet|attentatet mot Hitler]] 20. juli 1944, og enheten ble deretter praktisk talt oppløst. Axel von dem Bussche var involvert i attentatplanene, og Weizsäcker medvirket trolig til at vennen ikke ble avslørt.<ref name=":1" /> Selv ble han såret under forsvaret av [[Øst-Preussen]] i 1945 og hjemsendt til Stuttgart. Deretter fortsatte han sitt historiestudium i [[Göttingen]], og studerte senere jus. Han tok sin første juridiske statseksamen i 1950 og den andre i 1953. I 1955 ble han [[dr. juris]].

== Karriere ==
Faren [[Ernst von Weizsäcker]] tjenestegjorde i utenriksdepartementet under Hitlers regime, og var medlem av NSDAP og SS. Richard var forsvarer for faren i under [[Ministerieprosessen]].

Mellom 1950 og 1953 arbeidet han i forlagshuset Mannesmann, senere i bankhuset Waldthausen. Fra 1962 til 1966 var han ansatt i kjemi- og farmasiselskapet Boehringer. Han var en periode også formann i det evangeliske kirkemøte for Tyskland (''Evangelische Kirchentag'').<ref name=":5" />

=== Politikk ===
[[Fil:KAS-Weizsäcker, Richard von-Bild-1052-2.jpg|thumb|left|Plakat i forbindelse med valg til forbundsdagen 19. november 1972.]]
Weizsäcker sluttet seg til det konservative partiet [[CDU]] i 1954 og ble medlem av [[Bundestag|det tyske parlamentet]] i 1969. I 1974 ønsket CDU ham som forbundspresident, men tapte for [[Walter Scheel]] som ble støttet av sentrum-venstre-koalisjonen.<ref name=":2" /> Han var også visepresident i forbundsdagen.<ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=Der Bundeskönig|avis=Süddeutsche Zeitung|url=http://www.sueddeutsche.de/politik/zum-tod-von-richard-von-weizsaecker-der-bundeskoenig-1.1920541|besøksdato=2018-03-03|etternavn=Gupta|fornavn=Oliver Das|dato=2015-02-11|side=|språk=de|issn=0174-4917|sitat=}}</ref>

I perioden 1981-84 var han [[borgermesteren av Berlin|regjerende borgermester]] (''Regierender Bürgermeister'', regjeringssjef) i [[Vest-Berlin]]. I sin embetstid arbeidet for å holde liv i ideen om nasjonen Tyskland delt i to stater. I tale og tekst oppfordret han tyskere til å se forbundsrepublikken som solid forankret i den vestlige alliansen, men med spesielle forpliktelser og interesser i Øst-Europa.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=A Patrician President in Bonn; Richard von Weizsacker|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/1984/05/24/world/a-patrician-president-in-bonn-richard-von-weizsacker.html|besøksdato=2018-03-02|etternavn=Markham|fornavn=James M.|etternavn2=Times|fornavn2=Special to The New York|dato=1984-05-24|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> Weizsäcker irriterte USA, Frankrike og Storbritannia (som fortsatt var okkupasjonsmakter i Vest-Berlin) ved å besøke [[Erich Honecker]] i [[Øst-Berlin]]. Han anla en imøtekommende og ettergivende linje overfor [[DDR]]. Hans sterkeste motstandere på 1980-tallet var høyresiden i CDU som ikke ville gi opp kravet på de tapte øst-områdene.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Facing up to Germany's Past|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/1985/06/23/magazine/facing-up-to-germany-s-past.html|besøksdato=2018-03-02|etternavn=bureau|fornavn=James M. Markham; James M. Markham is chief of The New York Times Bonn|dato=1985-06-23|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref>

===Forbundspresident===
====Første periode====
Han ble valgt til Tysklands president av [[Forbundsforsamlingen (Tyskland)|Forbundsforsamlingen]] i 1984 (med 832 mot 68 stemmer),<ref name=":1" /> inkludert bred støtte fra opposisjonspartiet sosialdemokratene,<ref name=":2" />) og etterfulgte da [[Karl Carstens]]. Han ble valgt uten [[Helmut Kohl]]s støtte fordi Weizsäcker tilhørte det mindretallet i CDU som ville videreføre [[Willy Brandt]]s [[Ostpolitik|østpolitikk]].<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=In Feindschaft verbunden|avis=Süddeutsche Zeitung|url=http://www.sueddeutsche.de/politik/richard-von-weizsaecker-und-helmut-kohl-in-feindschaft-verbunden-1.2330077|besøksdato=2018-03-02|etternavn=Berlin|fornavn=Thorsten Denkler|dato=2015-02-11|språk=de|issn=0174-4917}}</ref> Kohl forsøkte å holde Weizsäcker unna [[Bonn]] (den daværende hovedstaden) og argumenterte for at Weizsäcker var uunnværlig i Berlin.<ref name=":1" /> Han ble en ''[[outsider]]'' i den føderale politikken i Bonn.<ref name=":2" /> Weizsäcker mente at Vest-Tyskland offentlig skulle anerkjenne østblokklandene, til og med DDR, og han ville godta den polsk-tyske grensa ved Oder-Neisse og dermed gi avkall på tidligere tyske områder lenger øst. Han var kjent som en stor taler og retoriker.<ref name="DT2015" />
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F070059-0005, Bonn, Besuch US-Präsident Ronald Reagan.jpg|thumb|Sammen med USAs president [[Ronald Reagan]] 2. mai 1985, før Reagans omstridte besøk på krigsgravlunden og Weizsäcker tale ved 40. års jubileet for slutten på 2. verdenskrig.{{byline|Bundesarchiv, B 145 Bild-F070059-0005 / CC-BY-SA 3.0}}]]
I 1985 ble han den første forbundspresident som besøkte [[Israel]],<ref>{{Kilde avis|tittel=Richard von Weizsäcker, 94, Dies: First President of Reunited Germany|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2015/02/01/world/europe/richard-von-weizsacker-94-germanys-first-president-after-reunification-is-dead.html|besøksdato=2018-03-03|etternavn=Saxon|fornavn=Wolfgang|dato=2015|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> og i 1986 ble han den første tysker som talte i [[det britiske parlament]]ets plenum.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=German ex-President Weizsaecker dies|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/world-europe-31073517|besøksdato=2018-03-03|etternavn=|fornavn=|dato=31. januar 2015|side=|språk=en-GB|sitat=}}</ref> Han besøkte Norge i 1986, inkludert [[Elverum]], der kong Haakon sa nei til det tyske ultimatum i april 1940.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Smith-Meyer, A. | utgivelsesår = 2000 | tittel = Forsoning i vår tid: 1945-1980 | isbn = 8299451426 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Historieforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022306191 | side = }}</ref>

====1985-talen====
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1987-0907-033, Bonn, Besuch Erich Honecker.jpg|thumb|[[Erich Honecker]] (nr. 2 fra venstre) på besøk i Bonn i 1987, Weizsäcker stående.]]
Weizsäcker er blant annet kjent for den store talen i Forbundsdagens plenumssal 8. mai 1985 på 40-årsdagen for slutten på andre verdenskrig. «Tysklands viktigste tale noen gang» skrev ''[[Süddeutsche Zeitung]]'', selv om ingenting var nytt i talen sammenfattet han det viktige på rett måte og til rett tid, ifølge avisen.<ref name=":6">{{Kilde avis|tittel=Wie eine Rede die Deutschen befreite|avis=sueddeutsche.de|url=http://www.sueddeutsche.de/politik/alt-bundespraesident-zum-kriegsende-wie-eine-weizsaecker-rede-die-deutschen-befreite-1.2329266|besøksdato=2018-03-03|etternavn=Drach|fornavn=Markus C. Schulte von|dato=2015|språk=de|issn=0174-4917}}</ref> ''Die Welt'' skriver at innholdet i talen var åpenbart, men ingen tysk politiker hadde sagt det så klart og tydelig.<ref name=":5" /> Talen ble dels holdt på bakgrunn av [[Ronald Reagan]]s omstridte besøk ved krigsgravene i [[Bitburg]] (der også [[Schutzstaffel|SS]]-soldater er gravlagt) 5. mai 1985. Reagens besøk var på oppfordring fra Helmut Kohl og var tenkt som tegn på forsoning.<ref name=":1" />
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F075770-0025, UdSSR, Besuch Bundespräsident von Weizsäcker.jpg|thumb|Omringet av journalister på [[den røde plass]] i [[Moskva]] 6. juli 1987 i forbindelse med statsbesøk til [[Sovjetunionen]].]]
I talen advarte han mot å glemme og understreket at nye generasjoner av tyskere ikke skulle bære skyld bare fordi de er tyske, men forfedrene hadde etterlatt seg en tung arv, sa han. Israels ambassadør beskrev talen som «et strålende øyeblikk» i forholdet mellom Israel og Tyskland. Talen ble trykket opp i flere hundre tusen kopier og distribuert til tyske skoler. Selvmedlidende revisjonisme i Tyskland ble vanskelig etter talen. For mange tyskere stadfestet talen forbundspresidenten som vokter av landets samvittighet og en som hevet seg over partipolitikken.<ref name=":1" /> Foreningen for de fordrevne kritiserte talen for at den aksepterte [[Oder-Neisse-linjen]].<ref name=":6" /> I talen avviste han offisielt og for godt alle forsøk på å undertrykke, ikke erkjenne, unnvike eller relativisere den nazistiske fortiden.<ref name=":5">{{Kilde avis|tittel=Richard von Weizsäcker (†94) und die NS-Vergangenheit|avis=DIE WELT|url=https://www.welt.de/politik/deutschland/article136986413/Weizsaeckers-Brueche-staerkten-seine-Autoritaet.html|besøksdato=2018-03-03|etternavn=Herzinger|fornavn=Richard|dato=2015-01-31|side=|sitat=Er erteilte damit gleichsam offiziell allen Versuchen eine endgültige Absage, die NS-Vergangenheit durch Verdrängen, Verleugnen oder ausweichendes Relativieren in den Griff zu bekommen.}}</ref> Han avviste at deportasjonen av jødene ikke var kjent blant folk flest.<ref name=":6" /> «Den 8. mai var en frigjøringsdag fra det menneskeforaktende systemet til det nasjonalsosialistiske voldsregimet» sa han blant annet<ref name="DT2015">''Dag og Tid'', 6. februar 2015.</ref> (uttrykket «frigjøringsdag» om kapitulasjonen hadde Kohl introduserte et par uker tidligere foran minnesmerket i [[Bergen-Belsen]]<ref name=":5" />). Han avsluttet talen slik:<ref>http://www.bundespraesident.de/SharedDocs/Reden/DE/Richard-von-Weizsaecker/Reden/1985/05/19850508_Rede.html; Engelsk oversettelse:«Hitler's constant approach was to stir up prejudices, enmity and hatred.<br />
What is asked of young people today is this: <br />
do not let yourselves be forced into enmity and hatred <br />
of other people,<br />
of Russians or Americans, Jews or Turks,<br />
of alternatives or conservatives, blacks or whites.<br />
Learn to live together, not in opposition to each other.<br />
As democratically elected politicians, we, too, should heed this time and again and set a good example.<br />
Let us honour freedom.<br />
Let us work for peace.<br />
Let us respect the rule of law.<br />
Let us be true to our own conception of justice.<br />
On this 8th of May, let us face up as well as we can to the truth.»</ref>
{{Sitat|''Hitler hat stets damit gearbeitet, Vorurteile, Feindschaften und Haß zu schüren.
''Die Bitte an die jungen Menschen lautet:<br />
''Lassen Sie sich nicht hineintreiben in Feindschaft und Haß<br />
''gegen andere Menschen,<br />
''gegen Russen oder Amerikaner,<br />
''gegen Juden oder gegen Türken,<br />
''gegen Alternative oder gegen Konservative,<br />
''gegen Schwarz oder gegen Weiß.<br />
''Lernen Sie, miteinander zu leben, nicht gegeneinander.<br />
''Lassen Sie auch uns als demokratisch gewählte Politiker dies immer wieder beherzigen und ein Beispiel geben.<br />
''Ehren wir die Freiheit.<br />
''Arbeiten wir für den Frieden.<br />
''Halten wir uns an das Recht.<br />
''Dienen wir unseren inneren Maßstäben der Gerechtigkeit.<br />
''Schauen wir am heutigen 8. Mai, so gut wir es können, der Wahrheit ins Auge.|Richard von Weizsäcker (8. mai 1985)}}
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F073571-0003, Frankfurt, Friedenspreis des Deutschen Buchhandels.jpg|thumb|Richard von Weizsäcker konfronterte Tyskland med den nazistiske fortiden og arbeidet for forsoning med Tsjekkoslovakia. Han kritiserte [[Beneš-dekretene]]s og tsjekkisk rettsvesens premiss om kollektiv skyld.<ref name=":8">{{Kilde artikkel|forfatter=Pauer, Jan|tittel=Moral Political Dissent in German-Czech Relations|publikasjon=Czech Sociological Review|url=|dato=|år=1998|nummer=6(2)|sider=173-186|sitat=}}</ref> Hans far [[Ernst von Weizsäcker]] deltok ved forhandlingene om [[Münchenavtalen]].<ref>Maguire, P. (2010). ''Law and War: International Law & American History.'' Columbia University Press.</ref> Her til venstre sammen med [[Władysław Bartoszewski]] (til høyre).{{byline|Bundesarchiv, B 145 Bild-F073571-0003 / Wienke, Ulrich / CC-BY-SA 3.0}}]]
Norsk oversettelse<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Weizsäcker, Richard von | utgivelsesår = 1986 | tittel = 40-årsdagen for krigens og det nasjonalsosialistiske voldsherredømmets slutt i Europa: tale den 8. mai 1985 under minnestunden i Den tyske Forbundsdags plenumssal | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forbundsrepublikken Tysklands ambassade i Norge | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032408018 | side = }}</ref>
{{sitat|Hitler drev stadig og pustet til [[fordom]]mer, fiendskap og hat<br>
Bønnen til unge mennesker lyder:<br>
La dere ikke drive inn i fiendskap og hat<br>
mot andre mennesker,<br>
mot russer eller amerikanere,<br>
mot jøder eller tyrkere,<br>
mot svart eller hvit.<br>
Lær dere å leve med hverandre og ikke mot hverandre.<br>
Få også oss som demokratisk valgte politikere til alltid på ny å legge oss dette på hjertet og gå foran med et godt eksempel.<br>
La oss ære friheten<br>
La oss arbeide for freden<br>
La oss holde oss til retten<br>
La oss tjene våre indre mål for rettferdighet<br>
La oss i dag, 8. mai, se sannheten i øynene}}

Han var stadig involvert i politikk og veldedighet. Han ble utnevnt av den rødgrønne regjeringen til formann for en kommisjon som skal modernisere den tyske hæren.

====Andre periode====
[[Fil:Ehrengrab Hüttenweg 47 (Dahl) Richard von Weizsäcker.jpg|thumb|Weizsäcker på æresgravlunden i [[Berlin-Dahlem]].]]
I 1989 ble han gjenvalgt uten motkandidat.<ref name=":3" />

I november 1989 sendte president [[Vaclav Havel]] brev til Richard von Weizsäcker der han personlig fordømte [[fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia]] og beskrev fordrivelsene som «dypt umoralske» handlinger på linje med [[Stalin]]s og Hitlers overgrep.<ref name=":10">{{Kilde artikkel|forfatter=Renner, Judith|tittel=«I’m sorry for apologising»: Czech and German apologies and their perlocutionary effects|publikasjon=Review of International Studies|url=|dato=2011|nummer=37|sider=1579-1597|sitat=}}</ref> Havel og Weizsäcker utvekslet unnskyldninger under statsbesøket i 1990.<ref name="Ryback" /> I en tale ved [[Karlsuniversitetet]] i Praha i 1995 argumenterte Weizsäcker for at [[Beneš-dekretene]]s utsagn om kollektiv skyld ikke er holdbart.<ref name=":8" />

I 1990 var han den første forbundspresidenten som besøkte Polen. Han forsikret da at et forent Tyskland ikke ville bestride grensene fastsatt etter andre verdenskrig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Borders Will Stay, Bonn's President Says in Poland|avis=Los Angeles Times|url=http://articles.latimes.com/1990-05-03/news/mn-444_1_border-treaty|besøksdato=2018-03-03|etternavn=|fornavn=|dato=1990-05-03|side=|språk=en-US|issn=0458-3035|sitat=}}</ref>

Han ville holde lavere tempo i [[Tysklands gjenforening|gjenforeningen med Øst-Tyskland]] enn Kohl ønsket. I tillegg til politisk uenighet var de to svært ulike som personer. Weizsäcker var veltalende og verdensvant, intellektuell, nysgjerrig og sjarmerende.<ref name=":0" />
[[Fil:Serafimerringning Richard von Weizsäcker i Riddarholmskyrkan 11 februari 2015.jpg|thumb|Weizsäcker våpenskjold bæres fra [[Stockholms slott]] til [[Riddarholmskyrkan]] etter hans død.]]

== Utmerkelser ==
Weizsäcker var ridder av den svenske [[Serafimerordenen]]. Både han og hans kone Marianne ble i anledning av statsbesøket til Norge i september 1986 tildelt storkors av [[St. Olavs Orden]].<ref>[https://www.royalcourt.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=&person=&q=&aarstall=1986&type=&start=0 Tildelinger av ordener og medaljer, juli-desember 1986]</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Ryback">{{Kilde artikkel|forfatter=Ryback, Timothy W.|tittel=Dateline Sudetenland: Hostages to history|publikasjon=[[Foreign Policy]]|url=|dato=|nummer=vinter 1996/1997, nr. 105|sider=162-179|sitat=}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Sportslenker}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Hans-Jochen Vogel]]|Hva=[[Berlins borgermestre|Berlins regjerende borgermester]]|Startår=[[1981]]|Sluttår=[[1984]]|Etterfølger=[[Eberhard Diepgen]]}}
{{Sluttboks}}

{{Tysklands forbundspresidenter}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Weizsacker, Richard von}}
[[Kategori:Personer fra Stuttgart]]
[[Kategori:Tyske presidenter]]
[[Kategori:CDU-politikere]]
[[Kategori:Medlemmer av Forbundsdagen]]
[[Kategori:Huset Weizsäcker]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Regjerende borgermestere av Berlin]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Mottakere av Nansenprisen]]
[[Kategori:Mottakere av frihetsprisen (Four Freedoms Award)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)]]