Redigerer Richard Wagner

{{omdirigering|Wagner|den brasilianske kommunen|Wagner (Bahia)}}
{{forveksles|Richard Wagner (forfatter)}}
{{Infoboks komponist}}
'''Wilhelm Richard Wagner''' (1813–1883) var en tysk [[komponist]], [[Orkesterleder|dirigent]], [[musikkteoretiker]] og skribent. Han er først og fremst kjent for sine [[opera]]er, eller [[musikkdrama]]er, som han senere kalte dem. Hans verker, særlig fra den senere perioden, kjennetegnes av [[kontrapunkt]]isk struktur, [[Kromatisk skala|kromatisk]] musikkspråk, fyldig harmonisk utforming og orkestrering og en velutviklet bruk av [[ledemotiv]]er: musikalske tema som er assosiert med bestemte personer, steder eller begivenheter i operaen. Wagner bidro til musikkens utvikling med sin idé om det totale kunstverket eller enhetskunstverket (tysk: ''[[Gesamtkunstwerk]]'') som nådde sitt høydepunkt i den monumentale tetralogien ''[[Nibelungenringen|Der Ring des Nibelungen]] (Nibelungenringen)'' fra 1876.

Wagner fikk bygget sitt eget operahus, [[Bayreuther Festspielhaus]], som legemliggjorde mange nye designtrekk. ''[[Nibelungenringen|Ring-syklusen]]'' og ''[[Parsifal (opera)|Parsifal]]'' ble urfremført her, og hans viktigste sceneverk blir fortsatt fremført under den årlige [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth-festivalen]], ledet av hans etterkommere.

Wagner var og forblir en kontroversiell person, både for sine musikalske og dramatiske bidrag og for [[antisemittisme|antisemittiske]] og politiske overbevisninger.

I europeisk klassisk musikkhistorie var Wagners musikk et viktig skritt på veien mot videre bruk av den [[Kromatisk skala|kromatiske skalaen]], som i [[tolvtonemusikk]]. Komponister har også latt seg inspirere av Wagners gjentagende musikalske temaer, som [[Romantikken|senromantikerne]], [[Minimalistisk musikk|minimalistiske komponister]] og [[filmmusikk|filmkomponister]].<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Aspects of Wagner|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|utgiver=Oxford University Press|år=1988|isbn=978-0-19-284012-7|utgivelsessted=Oxford|side=54}}</ref><ref>Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. s 228-229. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>.</ref><ref name="Adorno, Theodor 2009">Adorno, Theodor (2009). ''In Search of Wagner''. Translated by Rodney Livingstone. London: Verso Books. s. 34-36. ISBN <bdi>978-1-84467-344-5</bdi>.</ref>

== Biografi ==
=== De første årene ===
[[Fil:Wagnerhaus Leipzig Postkarte.jpg|miniatyr|venstre|Richard Wagners fødested i forstaden Brühl i [[Leipzig]] (fotografi fra ca. 1885).|246x246px]]
Richard Wagner ble født i [[Leipzig]] i [[Tyskland]] den 22. mai 1813. Faren Friedrich Wagner, som var ansatt i en underordnet stilling i bystyret, døde seks måneder etter Richards fødsel. I august 1814 giftet hans mor Johanne Pätz seg med skuespilleren Ludwig Geyer som ifølge rykter skulle være guttens egentlige far. Han døde da Richard var seks år gammel. Gutten ble deretter oppdratt av sin mor alene, og frem til han var 14 år var han kjent som Wilhelm Richard Geyer.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner 4 vols. (Vol. 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|side=9}}</ref>

I 1822 ble Richard elleve år gammel innskrevet på [[Dresdner Kreuzchor]], hvor han fikk en del klaverundervisning av sin lærer i latin. Wagner øvde allikevel ikke på skalaer, men foretrakk for det meste å spille [[ouverture]]r etter gehør. Den unge Richard Wagner hadde ambisjoner om å forfatte skuespill, og fattet interesse for musikken som dramatisk virkemiddel. En av hans tidlige inspirasjonskilder var [[Ludwig van Beethoven]]. I Leipzig fikk Wagner blant annet undervisning av [[Theodor Weinlig]], [[kantor]] i [[Thomaskirken i Leipzig|Thomaskirken]].

I en alder av ni år ble han enormt imponert over de gotiske elementene i [[Carl Maria von Weber]]s opera ''[[Jegerbruden|Der Freischütz]]'' (Jegerbruden), som han så Weber dirigere.<ref>{{Kilde bok|tittel=Wagner – The Man, His Mind and His Music.|etternavn=Gutman|fornavn=Robert|utgiver=Harvest Books|år=1990|utgivelsessted=Orlando|side=78}}</ref> I 1827 hadde familien returnert til Leipzig. Wagner tok sine første leksjoner i harmoni i løpet av årene 1828–31 med Christian Gottlieb Müller.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=63, 71}}</ref> I januar 1828 hørte han for første gang [[Ludwig van Beethoven|Beethovens]] ''[[Symfoni nr. 7 (Beethoven)|7. symfoni]]'' og deretter, i mars, den samme komponistens ''[[Symfoni nr. 9 (Beethoven)|9. symfoni]]'' (begge ved [[Gewandhausorchester Leipzig|Gewandhausorchester]]). Beethoven ble en stor inspirasjon, og Wagner skrev en pianotranskripsjon av den ''9. symfonien''.<ref>Wagner, Richard (1992). ''My Life''. Translated by Gray, Andrew. New York: Da Capo Press. s. 35-36. ISBN <bdi>978-0-306-80481-6</bdi>.</ref> Han ble også svært imponert av en fremføring av [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozarts]] ''[[Rekviem (Mozart)|Rekviem]]''.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|side=62}}</ref>

I 1831 startet Wagner sine studier ved [[Universitetet i Leipzig|Leipzig-universitetet]], hvor han ble medlem av det [[Sachsen|saksiske]] studentersamfunnet.<ref>Wagner, Richard (1992). ''My Life''. Translated by Gray, Andrew. New York: Da Capo Press. s. 44. ISBN <bdi>978-0-306-80481-6</bdi>.</ref> Han tok komposisjonstimer hos [[Thomaskantor]] [[Theodor Weinlig]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=85-86}}</ref> I 1833 skrev Wagner, 20 år gammel, sin første komplette opera, ''[[Die Feen]]''. Denne operaen, som ligner Webers stil, skulle først bli satt opp på en scene 50 år senere, da den fikk premiere i [[München]] kort tid etter komponistens død i 1883.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|sider=271-273}}</ref>

Wagner fikk nå periodevise ansettelser som musikksjef ved operahusene i [[Magdeburg]] og [[Königsberg]]. På denne tiden skrev han ''[[Das Liebesverbot]]'', basert på [[William Shakespeare|Shakespeares]] ''[[Like for like]]'' (''Measure for Measure''). Denne andre operaen ble satt opp i [[Magdeburg]] i 1836, men fikk en lunken mottagelse.
[[Fil:Minna.jpg|miniatyr|venstre|Minna Planer (1835) <small>portrett av Alexander von Otterstedt.</small>|188x188px]]
Den 24. november 1836 giftet Wagner seg med skuespillerinnen Christine Wilhelmine «Minna» Planer. De flyttet til [[Riga]], der Wagner var blitt ansatt som kapellmester ved operaen.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=226-227}}</ref> Få uker senere stakk Minna av med en offiser som senere forlot henne. Wagner tok Minna til nåde, men dette var begynnelsen på et vanskelig ekteskap som endte i elendighet tre tiår senere.
[[Fil:Richard Wagner c.1840.jpg|miniatyr|høyre|Richard Wagner (ca. 1840) <small>portrett av Julius Ernst Benedikt Kietz.</small>|213x213px]]
I 1839 slet ekteparet med gjeldsproblemer og så seg nødt til å reise fra Riga for å unngå kreditorene.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=242-243}}</ref> Gjelden skulle forfølge Wagner resten av livet. Reisen førte dem ut på en stormfylt sjøreise over Nordsjøen mot [[London]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=249-250}}</ref> På reisen fortalte noen Wagner om legenden om havets [[den vandrende jøde|vandrende jøde]]. Skipet var nær ved å forlise tre ganger, og søkte nødhavn ved norskekysten. De kom da inn til [[Borøy]] i [[Tvedestrand]] kommune. Ved innseilingen gjennom skjærgården nær Askeflu skal ekkoet fra mannskapets sang ved en høy fjellvegg ha inspirert Wagner til temaet i [[Den flyvende hollender]].<ref>[http://www.tvedestrandsposten.no/lokale_nyheter/article1181241.ece Praktfull hollenderforestilling] Tvedestrandsposten.no 13.07.2004</ref>

Siden dro ekteparet til [[Paris]], og bodde der i flere år. Her skapte Wagner seg et levebrød ved å skrive artikler, og arrangere operaer av andre komponister.

=== Dresden (1842–1849) ===

Wagner fullførte sin tredje opera, ''[[Rienzi]]'', i 1840 og I 1842 flyttet paret til Dresden. Ved et hell fikk operaen sin første oppførelse ved [[Semperoper|hoffteateret]] i [[Dresden]] i [[Sachsen]] i 1842, med hjelp fra den etablerte komponisten [[Giacomo Meyerbeer]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|side=316}}</ref> Wagner bodde i Dresden de seks følgende år, og ble på et tidspunkt utnevnt til kongelig saksisk hoffdirigent.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=325-509}}</ref> I denne perioden skrev han ''[[Den flyvende hollender (opera)|Der fliegende Holländer]]'' (''Den Flyvende Hollender'') og ''[[Tannhäuser]]'', de første to av mellomperiodens tre operaer. I Dresden ble han også kjent med blant andre komponisten [[Ferdinand Hiller]] og arkitekten [[Gottfried Semper]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.).|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=31}}</ref>
[[Fil:Richard Wagners Steckbrief 1849.jpg|miniatyr|høyre|Wagners arrestordre (Steckbrief) fra 1849.|207x207px]]
Wagners opphold i Dresden fikk en brå ende, på grunn av hans engasjement i venstrepolitikk. En [[nasjonalisme|nasjonalistisk]] bevegelse hadde fått vind i seilene i de frie tyske statene. Den krevde større frihet, og samling av de svake statene til én nasjon. Wagner spilte begeistret en rolle i denne bevegelsen og mottok gjester i sitt hjem, blant andre August Röckel som utgav en radikal venstreavis, ''Volksblätter'', og den russiske anarkisten, [[Mikhail Bakunin]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Wagner – The Man, His Mind and His Music.|etternavn=Gutman|fornavn=Robert|utgiver=Harvest Books|år=1990|isbn=978-0-15-677615-8|utgivelsessted=Orlando|side=118}}</ref>

Den saksiske regjeringen vakte en utbredt misnøye som nådde kokepunktet i april 1849, da kong [[Fredrik August II av Sachsen]] oppløste parlamentet og avviste en ny forfatning som folket ønsket vedtatt. [[Maioppstanden i Dresden|Maioppstanden]] brøt ut, og Wagner støttet den. Den begynnende revolusjonen ble hurtig bekjempet av de forente saksiske og prøyssiske troppene, og det ble utstedt arrestordrer mot de revolusjonære. Wagner måtte derfor flykte, først til [[Paris]], og siden til [[Zürich]].<ref>Wagner, Richard (1992). ''My Life''. Translated by Gray, Andrew. New York: Da Capo Press. s. 417-420. ISBN <bdi>978-0-306-80481-6</bdi>.</ref> Det lyktes derimot ikke Röckel og Bakunin å slippe unna, og de ble idømt lange fengselsstraffer.

=== Eksil, Schopenhauer og Mathilde Wesendonck (1849–1862) ===
Wagner tilbrakte de neste tolv årene i eksil. Han hadde fullført ''[[Lohengrin (opera)|Lohengrin]]'' før [[maioppstanden i Dresden]], og skrev til sin venn, [[Franz Liszt]], for å få den oppført i sitt fravær. Liszt dirigerte premieren i ved hoffteateret i [[Weimar]] i august 1850.<ref>Wagner, Richard (1987). Spencer, Stewart; Millington, Barry (eds.). ''Selected Letters of Richard Wagner''. Translated by Spencer, Stewart; Millington, Barry. London: Dent. s 199. ISBN <bdi>978-0-393-02500-2</bdi>.</ref>

Wagner befant seg i en krise, isolert fra den tyske musikkverden og uten nevneverdige inntekter. De musikalske skissene han arbeidet på (som først langt senere skulle bli til ''[[Nibelungenringen]]'') syntes ham ikke på daværende tidspunkt å ha noen sjanse for å bli til scenisk virkelighet. Hans kone Minna som ikke hadde brydd seg om de operaene han hadde skrevet etter ''[[Rienzi]]'', gikk inn i en depresjon. Til slutt fikk han [[erysipelas]], en hudinfeksjon som gjorde det vanskelig for ham å skrive.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 2)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=137-138}}</ref>

Wagners produksjon i de første årene i [[Zürich]] var en rekke essays. Det gjelder for eksempel ''Fremtidens kunstverk'' (''Das Kunstwerk der Zukunft'') fra 1849, hvor han beskriver sin visjon om det totale kunstverk[[Gesamtkunstwerk|(''Gesamtkunstwerk'']]). I dette skal de forskjellige kunstarter som musikk, sang, dans, poesi, bildende kunst og scenekunst forenes. ''[[Das Judenthum in der Musik|Das Judentum in der Musik]]'' fra [[1850]] er et [[antisemittisme|antisemittisk]] skrift, rettet mot jødiske komponister.<ref>{{Kilde bok|tittel=Jewry in Music: Entry to the Profession from the Enlightenment to Richard Wagner.|etternavn=Conway|fornavn=David|utgiver=Cambridge University Press|år=2012|utgivelsessted=Cambridge|sider=197-198}}</ref> Endelig bør ''Opera og drama'' (''Oper und Drama'') fra [[1851]] nevnes, hvor han beskriver de estetiske ideer som han skulle gjøre bruk av i sin ''Ringsyklus''.
[[Fil:Schopenhauer.jpg|miniatyr|høyre|[[Arthur Schopenhauer]], portrett fra 1855.|216x216px]]
I disse årene møtte Wagner to inspirasjonskilder som ble avgjørende for verket ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]''. I 1854 ble han av sin venn [[Georg Herwegh]] introdusert for [[Arthur Schopenhauer]]s filosofi. Wagner skulle senere omtale denne begivenheten som den viktigste i sitt liv.<ref>Wagner, Richard (1992). ''My Life''. Translated by Gray, Andrew. New York: Da Capo Press. s. 508-510. ISBN <bdi>978-0-306-80481-6</bdi>.</ref> Hans personlige omstendigheter omvendte ham hurtig til det han oppfattet som Schopenhauers filosofi: Et dypt pessimistisk syn på menneskets lodd. Han skulle forbli en tilhenger av Schopenhauer resten av sitt liv, selv etter at hans lykke vendte.<ref>{{Kilde bok|tittel=Wagner and Philosophy|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|utgiver=Allan Lane|år=2000|isbn=978-0-7139-9480-3|utgivelsessted=London|sider=276-278}}</ref>

En av Schopenhauers doktriner var at musikken hadde en overordnet rolle blant kunstartene, ettersom musikken var den eneste som ikke har et materielt uttrykk. Wagner anerkjente denne læren, selv om den var direkte motstridende med hans egen argumentasjon i ''Opera og drama'', hvor det hevdes at musikken skal være dramaets tjener. Wagnerforskere har siden hevdet at Schopenhauers innflytelse fikk Wagner til å tildele musikken en viktigere funksjon i sine senere operaer, blant annet i den siste halvdelen av ''[[Nibelungenringen|Ringsyklusen]]''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Richard Wagner's Music Dramas.|etternavn=Dahlhaus|fornavn=Carl|utgiver=Cambridge University Press|år=1979|isbn=978-0-521-22397-3|utgivelsessted=Cambridge}}</ref> Det er ingen tvil om at mange aspekter av Schopenhauers lære fant vei inn i Wagners senere [[libretto]]er. Den selvfornektende skomaker-dikteren Hans Sachs i ''[[Mestersangerne fra Nürnberg]]'' som alminneligvis betraktes som Wagners mest sympatiske figur, er i sin essens en schopenhauersk skapning (også selv om han er modellert på en [[Hans Sachs|virkelig person]]).
[[Fil:Mathilde-Wesendonck-1.jpg|miniatyr|venstre|[[Mathilde Wesendonck]], portrett fra ca. 1860.|215x215px]]
Wagners andre inspirasjonskilde var dikteren og forfatteren [[Mathilde Wesendonck]], silkehandleren Otto von Wesendoncks kone. Wagner møtte ekteparet i [[Zürich]] i 1852. Otto von Wesendonck som var en beundrer av Wagner, stilte en hytte på eiendommen sin til Wagners disposisjon.<ref>{{Kilde bok|tittel=Wagner – The Man, His Mind and His Music.|etternavn=Gutman|fornavn=Robert|utgiver=Harvest Books|år=1990|isbn=978-0-15-677615-8|utgivelsessted=Orlando|sider=168-169}}</ref> Denne hytten ble etter hvert kjent som "asylet". I 1857 var Wagner blitt besatt av Mathilde. Selv om hun syntes å ha gjengjeldt hans følelser i noe grad, hadde hun ingenlunde til hensikt å bringe sitt ekteskap i fare, og derfor holdt hun sin mann informert om sine kontakter med Wagner. Ikke desto mindre inspirerte forholdet Wagner til å legge sitt arbeide med ''Ringen'' til side for først å gjenoppta det tolv år senere. I stedet begynte han å arbeide på ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'' fra sagnkretsen om kong Arthur som omhandler ridderen Tristan og den allerede gifte Isolde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/view/10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-0000030144|tittel=Wesendonck [Wesendonk; née Luckemeyer], Mathilde|besøksdato=2021-10-29|språk=en|verk=Grove Music Online|doi=}}</ref> Mens han planla operaen, komponerte Wagner ''[[Wesendonck-Lieder|Wesendonck Lieder]]'', fem sanger for stemme og piano, basert på dikt av Mathilde. To av disse settingene er eksplisitt merket av Wagner som "studier for ''Tristan und Isolde''".<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=318}}</ref>

Det usikre forholdet endte i 1858 da Minna snappet opp et brev fra Richard til Mathilde.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 2)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=540-542}}</ref> Etter den konfrontasjonen som fulgte forlot Wagner Zürich alene, for å reise til [[Venezia]]. I 1859 flyttet han til Paris for å inspisere en ny-revidert versjon av ''[[Tannhäuser]]''. Premieren på den nye ''Tannhäuser'' i [[Paris]] 1861 var en fiasko da aristokratene fra den såkalte ''Jockey Club'' skapte oppstyr. Ytterligere forestillinger ble derfor avlyst, og Wagner forlot byen i hast.

I 1861 ble den politiske bannlysingen av Wagner hevet, og komponisten kunne nå slå seg ned i [[Biebrich]] i [[Preussen]], hvor han begynte arbeidet på ''[[Mestersangerne fra Nürnberg]]''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Richard Wagner – His Life, His Work, His Century.|etternavn=Gregor-Dellin|fornavn=Martin|utgiver=Harcourt Brace Jovanovich.|år=1983|isbn=978-0-15-177151-6|utgivelsessted=London|sider=293-303}}</ref> Bemerkelsesverdig nok er denne operaen hans lyseste verk (hans andre kone, [[Cosima Wagner|Cosima]], skulle senere skrive: «Når fremtidige generasjoner søker vederkvegelse i dette enestående verket, måtte de da skjenke de tårer, av hvilke smilene oppstod, en tanke»). I 1862 ble Richard og Minna skilt. Wagner (eller hans kreditorer) betalte likevel hennes underhold inntil hennes død i 1866.

=== Kong Ludwig IIs støtte (1864–1871) ===
[[Fil:König Ludwig II. von Bayern in Generalsuniform mit dem Krönungsmantel.jpg|miniatyr|høyre|[[Ludwig II av Bayern]] i 1865, året etter han overtok tronen. <small>Portrettmaleri av Ferdinand von Piloty.</small>|300x300px]]
Wagners skjebne fant et nytt vendepunkt i 1864 da kong [[Ludwig II av Bayern|Ludwig II]] besteg [[Bayern]]s trone i en alder av 18 år. Denne unge kongen, en brennende beundrer av Wagners operaer siden barndommen, fikk komponisten brakt til [[München]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 3)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=212-220}}</ref> Han avviklet Wagners betraktelige gjeld og la planer om å få hans nye opera satt opp. Etter svære problemer i øvelsesforløpet ble ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'' en enorm suksess ved premieren på [[Bayerische Staatsoper|hoffteateret i München]] den 10. juni 1865.

I mellomtiden var Wagner blitt opptatt av en annen affære, denne gangen med [[Cosima Wagner|Cosima von Bülow]], dirigenten [[Hans von Bülow]]s kone. Hans von Bülow var en av Wagners viktigste støttere og dirigerte premieren av ''Tristan und Isolde''. Cosima var [[Franz Liszt]]s og den berømte grevinne [[Marie d'Agoult]]s uekte datter. Hun var 24 år yngre enn Wagner. Liszt, som var Wagners venn, mislikte forholdet mellom de to. I april 1865 fødte Cosima imidlertid Wagner en uekte datter som fikk navnet Isolde.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols (Vol 3)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|side=366}}</ref> Affæren var en skandale i München og for å gjøre saken verre falt Wagner i unåde blant medlemmer av hoffet som fryktet hans innflytelse på kongen. I desember 1865 ble  Ludwig endelig nødt til å be komponisten å forlate München. Han tenkte også over idéen om å abdisere for å kunne følge sin helt i eksilet, men Wagner talte ham hurtig fra det.

Ludwig fikk Wagner plassert i villa [[Tribschen|Triebschen]] ved innsjøen [[Vierwaldstättersee]] i [[Sveits]]. Her ble ''[[Mestersangerne fra Nürnberg|Die Meistersinger von Nürnberg]]'' (''Mestersangerne fra Nürnberg'') ferdigkomponert i 1867. Premieren fant sted i [[Bayerische Staatsoper|München]] den 21. juni det følgende året.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.).|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=301}}</ref> I oktober overbeviste Cosima Hans von Bülow om en skilsmisse, og Richard og Cosima ble da gift den 25. august 1870 (Liszt frasto å tale med sin svigersønn i de følgende årene). Juledagen det året forærte Wagner Cosima verket ''[[Siegfried-Idyll]]'' i fødselsdagsgave.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=311}}</ref> Ekteskapet med Cosima varte resten av Wagners liv. De fikk enda en datter, Eva, og en sønn, [[Siegfried Wagner|Siegfried]].

Det var i [[Tribschen]] i 1869 at Wagner først møtte filosofen [[Friedrich Nietzsche]] som raskt ble en god venn. Wagners idéer øvde en vesentlig innflytelse på Nietzsche som var 31 år yngre enn komponisten. Nietzsches første bok, ''Die Geburt der Tragödie'' (''Tragediens fødsel'') fra 1872 var tilegnet Wagner. Forholdet mellom dem ble allikevel med tiden bitrere ettersom Nietzsche ble stadig mer desillusjonert i forhold til forskjellige deler av Wagners tenkning som for eksempel hans pasifisme og hans antisemittisme. I ''Der Fall Wagner'' (''Tilfellet Wagner'') fra 1888 og i ''Nietzsche kontra Wagner'' fra 1889 fordømte han Wagner som dekadent og korrupt og kritiserte endog sin egen tidligere beundring for komponisten.<ref name=":3">{{Kilde bok|tittel=Aspects of Wagner|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|utgiver=Oxford University Press|år=1988|isbn=978-0-19-284012-7|utgivelsessted=Oxford|side=52}}</ref>

=== Bayreuth (1871–1876) ===
[[Fil:Festspielhaus Bayreuth 1900.jpg|miniatyr|venstre|[[Bayreuther Festspielhaus]] (foto fra ca. 1900)|252x252pk]]
Se også: ''[[Festspillene i Bayreuth]]'' og ''[[Bayreuther Festspielhaus]].''

Wagner som hadde avfunnet seg med sitt nye liv i sitt hjem, brukte nå sine krefter på å få avsluttet ''[[Nibelungenringen|Ring-syklusen]]''. Ved kong Ludwigs vedholdende press ble det gitt spesielle forpremierer på de to første verkene i syklusen, ''[[Das Rheingold]]'' (''Rhingullet'') og ''[[Die Walküre]]'' (''Valkyrien''), i [[München]], selv om Wagner ønsket den komplette syklusen oppført i et nytt spesiallaget operahus.

I 1871 falt hans valg på den lille byen [[Bayreuth]] som hjemsted for sitt nye operahus. Familien flyttet dit året etter og grunnstenen til festspillhuset ble lagt. Med henblikk på å reise kapital til bygningen ble det grunnlagt Wagnerselskaper i adskillige byer, og Wagner begynte selv å dirigere konserter rundt om i Tyskland. Imidlertid var det først penger nok, da kong Ludwig trådte til med enda et stort bidrag i 1874. Senere det året flyttet familien inn i sitt nye hjem i Bayreuth i en villa som Wagner kalte ''[[Wahnfried]]'' (tysk: ''fred for vanvidd'').

Festspillhuset åpnet i august 1876 med premieren på ''[[Der Ring des Nibelungen]]'' (''Nibelungenringen'')<ref>{{Kilde bok|tittel=he Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=287}}</ref> og har siden vært hjemsted for [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth-festivalen]] (''Richard-Wagner-Festspiele Bayreuth'').

=== De siste årene (1876–1883) ===
Etter den første Bayreuth-festivalen begynte Wagner arbeidet med ''[[Parsifal (opera)|Parsifal]]'', hans siste opera. Komposisjonen tok fire år, hvorav Wagner tilbrakte mye tid i Italia av helsemessige årsaker.<ref>{{Kilde bok|tittel=he Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=18}}</ref> Fra 1876 til 1878 innledet Wagner også den siste av sine dokumenterte amorøse forbindelser, denne gangen med [[Judith Gautier]], som han hadde møtt under festivalen i 1876.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols (Vol 4)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=605-607}}</ref> Wagner hadde også store problemer med å finansiere ''Parsifal'', og av utsiktene til at verket skulle bli fremført av andre teatre enn Bayreuth. Han ble nok en gang assistert av kong Ludwig, men ble fortsatt tvunget av sin personlige økonomiske situasjon i 1877 til å selge rettighetene til flere av sine upubliserte verk (inkludert ''[[Siegfried-Idyll|Siegfried-idyll]]'') til utgiveren [[Schott Music|Schott]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols (Vol 4)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=607-610}}</ref>

I disse årene forfattet han også en rekke stadig mer reaksjonære skrifter om religion og kunst, og han avviste noen av sine tidligere liberale synspunkter. Wagners plutselige interesse for [[kristendom]]men i denne perioden, som gjennomsyrer ''[[Parsifal (opera)|Parsifal]]'', kom samtidig med hans økende støtte til tysk nasjonalisme, og krevde fra hans side og hans medarbeidere, "omskriving av noen nyere Wagner-historie", for å representere for eksempel ''[[Nibelungenringen|Ringen]]'' som et verk som gjenspeiler kristne idealer.<ref>Stanley, Glenn: ''Parsifal: redemption and Kunstreligion''. (i Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>., s. 151–175.)</ref> 
[[Fil:WahnfriedBayreuth11.JPG|miniatyr|høyre|Wagners grav i [[Wahnfried]]s hage i [[Bayreuth]]. <small>Foto:Josef Lehmkuhl</small> ]]
Wagner fullførte ''Parsifal'' i januar 1882, og en andre Bayreuth-festival ble holdt for den nye operaen, som hadde premiere 26. juli.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=19}}</ref> Wagner var på dette tidspunktet svært syk etter å ha lidd av en rekke stadig mer alvorlige [[Angina pectoris|angina]]-anfall.<ref>{{Kilde bok|tittel=Wagner – The Man, His Mind and His Music.|etternavn=Gutman|fornavn=Robert|utgiver=Harvest Books|år=1990|isbn=978-0-15-677615-8|utgivelsessted=Orlando|sider=414-417}}</ref> Under den sekstende og siste fremføringen av ''Parsifal'' den 29. august gikk han usett inn i orkestergraven under akt 3, overtok taktstokken fra dirigenten [[Hermann Levi]] og ledet operaen frem til avslutningen.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 4)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|side=692}}</ref>

Etter festivalen reiste Wagner-familien til [[Venezia]] for å overvintre. Wagner døde av et hjerteinfarkt i en alder av 69 år den 13. februar 1883 ved Ca' Vendramin Calergi, et palass fra 1500-tallet ved [[Canal Grande]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 4)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=697, 711-712}}</ref> Legenden om at infarktet ble foranlediget av en krangel med Cosima over Wagners angivelig amorøse interesse for sangeren Carrie Pringle, som hadde vært en blomsterpike i ''Parsifal'' i Bayreuth, er uten troverdige bevis.<ref>{{Kilde artikkel|tittel='Wir welken und sterben dahinnen': Carrie Pringle and the Solo Flowermaidens of 1882|publikasjon=The Musical Times|doi=|url=https://www.jstor.org/stable/30044066|dato=2005|fornavn=David|etternavn=Cormack|serie=1890|bind=146|sider=16–31|issn=0027-4666|besøksdato=2021-10-29}}</ref> Etter at en begravelsesgondol bar Wagners levninger over Canal Grande, ble liket hans ført til Tyskland hvor han ble begravet i hagen til [[Wahnfried|Villa Wahnfried]] i [[Bayreuth]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 4)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=714-716}}</ref>

== Verk ==

Komponisten Wagner er i første rekke kjent for sine [[musikkdrama]]tiske verker. Wagners operaer eller "musikkdramaer" er også unik i at han skrev sine egne tekster eller "[[libretto]]er" som han kalte for sine "dikt". Hans samlede produksjon er listet i katalogen ''[[Wagner-Werk-Verzeichnis]]'' (WWV) som inkluderer 113 verk totalt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.klassika.info/Komponisten/Wagner/wv_wvz1.html|tittel=Klassika: Richard Wagner (1813-1883): Werkverzeichnis|besøksdato=2021-10-29|verk=www.klassika.info}}</ref> Verkene kan deles inn kronologisk i tre perioder.

=== Operaer ===

==== Tidlige verk (–1842) ====

Wagners tidligste forsøk innen opera var ofte ufullførte. Forlatte prosjekter inkluderer en pastoral opera basert på [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethes]] ''Die Laune des Verliebten'', skrevet i en alder av 17,<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=321}}</ref> ''[[Die Hochzeit]]'' (Bryllupet), som Wagner arbeidet på i 1832,<ref name=":0" /> og [[syngespill]]et ''Männerlist größer als Frauenlist'' (''Menn er snedigere enn kvinner'', 1837–38). ''[[Die Feen]]'' (''Alvene'', 1833) ble ikke fremført i komponistens levetid<ref>{{Kilde bok|tittel=he Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|sider=271-273}}</ref> og ''[[Das Liebesverbot]]'' (1836) ble trukket tilbake etter den første fremføringen.<ref>{{Kilde bok|tittel=he Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|sider=273-274}}</ref> ''[[Rienzi]]'' (1842) var Wagners første vellykkede oppsatte opera.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|sider=274-276}}</ref> Komposisjonsstilen til disse tidlige verkene var konvensjonell - den relativt mer sofistikerte ''Rienzi'' viser den klare innflytelsen fra [[Grand opéra|Grand Opera]] à la Spontini og [[Giacomo Meyerbeer|Meyerbeer]] - men viser ikke nyvinningene som ville markere Wagners senere plass i musikkhistorien. Senere i livet sa Wagner at han ikke anså disse verkene for å være en del av hans [[oeuvre]];<ref>{{Kilde bok|tittel=Aspects of Wagner|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|utgiver=Oxford University Press|år=1988|isbn=978-0-19-284012-7|utgivelsessted=Oxford|side=26}}</ref> og de har bare blitt fremført sjeldent de siste hundre årene, selv om ouverturen til ''Rienzi'' er et sporadisk konserthusverk.

==== De "romantiske" operaene (1843–1851) ====
[[Fil:Der fliegende Holländer.jpg|miniatyr|høyre|Originalpartituret til overturen fra ''[[Den flyvende hollender (opera)|Den flyvende hollender]]'' (ca. 1843)|228x228px]]
Wagners produksjon i den såkalte "mellomperioden" begynte med ''[[Den flyvende hollender (opera)|Der fliegende Holländer]]'' (''Den flyvende hollender'', 1843), etterfulgt av ''[[Tannhäuser]]'' (1845) og ''[[Lohengrin (opera)|Lohengrin]]'' (1850). Disse tre operaene blir noen ganger referert til som Wagners "romantiske operaer".<ref>Spencer, Stewart: ''The 'Romantic operas' and the turn to myth''. i (Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. s 67-73. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>.)</ref><ref>Dahlhaus, Carl (1995). "Wagner: (Wilhelm) Richard Wagner". ''The New Grove Dictionary of Music and Musicians''. '''20'''. London: Macmillan. s. 115–136. ISBN <bdi>978-0-333-23111-1</bdi>.</ref> De forsterket ryktet blant publikum i Tyskland og utenlands, som Wagner hadde begynt å etablere med ''Rienzi''. Selv om han tok avstand fra stilen til disse operaene fra 1849 og utover, omarbeidet han likevel både ''[[Den flyvende hollender (opera)|Der fliegende Holländer]]'' og ''[[Tannhäuser]]'' ved flere anledninger. Disse tre operaene anses å representere et betydelig utviklingsstadium i Wagners musikalske og operatiske modenhet når det gjelder tematisk håndtering, skildring av følelser og orkestrering.<ref>von Westernhagen, Kurt (1980). "(Wilhelm) Richard Wagner". In Sadie, Stanley (ed.). ''Grove Dictionary of Music and Musicians''. '''20'''. London: Macmillan Publishers. s. 106-107.</ref> De er de tidligste verkene som er inkludert i Bayreuth-kanonen, de modne operaene som Wagners enke [[Cosima Wagner|Cosima]] satte opp ved [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth-festivalen]] etter Wagners død, i samsvar med hans ønsker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/view/10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-0000040950|tittel=Bayreuth|besøksdato=2021-10-29|språk=en|verk=Grove Music Online|doi=}}</ref> Alle tre (inkludert de forskjellige versjonene av ''Der fliegende Holländer'' og ''Tannhäuser'') fortsetter å bli fremført regelmessig over hele verden, og har ofte blitt spilt inn. Det var også disse operaene som gjorde han berømt i løpet av hans egen levetid.

==== Musikkdramaene (1851–1882) ====

===== ''Ring''-prosjektet =====
[[Fil:Siegfried and the Twilight of the Gods p 024.jpg|miniatyr|venstre|Vandreren og Mime, illustrasjon av operaen ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]'', [[Arthur Rackham]] (1911)|310x310px]]
Se også: ''[[Nibelungenringen]]''

Wagners sene dramaer regnes som hans mesterverk. ''[[Nibelungenringen|Der Ring des Nibelungen]]'', ofte referert til som ''Ringen'' eller ''Ring-syklusen'', er et sett med fire operaer løselig basert på figurer og elementer fra [[germansk mytologi]] – og fra senere [[norrøn mytologi]] – spesielt den norrøne [[Den eldre Edda|''eldre Edda'']] og ''[[Volsungesaga]]'', samt det [[middelhøytysk]]e helteeposet ''[[Nibelungenlied]]''.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=286}}</ref><ref>Donington, Robert (1979). ''Wagner's'' Ring ''and its Symbols''. London: Faber Paperbacks. s. 128–130, 141, 210–212. ISBN <bdi>978-0-571-04818-2</bdi>.</ref> Wagner utviklet spesifikt [[libretto]]ene for disse operaene i henhold til sin tolkning av [[stavrim]], svært alliterative rimende versepar brukt i gammelgermansk poesi.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|sider=239–240, 266–267}}</ref> De ble også påvirket av Wagners konsepter om [[antikkens greske teater]], der tetralogier var en del av de athenske festivalene, og som han rikelig diskuterte i sitt essay ''"Oper und Drama"''.<ref>Millington, Barry (2008). Der Ring des Nibelungen'': conception and interpretation''. i (Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. s 74-84. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>.)</ref>

De to første komponentene i ''Ring-syklusen'' var ''[[Rhingullet|Das Rheingold]]'' (''Rhingullet''), som ble fullført i 1854, og ''[[Valkyrien (opera)|Die Walküre]]'' (''Valkyrien''), som ble ferdigstilt i 1856. I ''Das Rheingold'', med sin "ustanselig snakkesalige 'realisme' og fraværet av lyriske 'numre'",<ref>Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. s. 86. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>.</ref> kom Wagner veldig nær de musikalske idealene i essayene sine fra 1849–51. ''Die Walküre'', som inneholder det som praktisk talt er en tradisjonell [[arie]] (Siegmunds "Winterstürme" i første akt), og den kvasi-[[koral]]e fremtoningen til valkyrjene, viser mer "operatiske" trekk, men har blitt vurdert av Barry Millington som "musikkdramaet som mest tilfredsstillende legemliggjør de teoretiske prinsippene til ''<nowiki/>'Oper und Drama'''... En grundig syntese av poesi og musikk oppnås uten noen nevneverdige ofringer i musikalske uttrykk."<ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/view/10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-5000003661|tittel=Walküre, Die|besøksdato=2021-10-29|forfattere=Millington, Barry|språk=en|verk=Grove Music Online|doi=}}</ref>

===== ''Tristan und Isolde'' og ''Die Meistersinger von Nürnberg'' =====
Mens han komponerte operaen ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]'', tredje del av Ring-syklusen, avbrøt Wagner arbeidet med den og skrev mellom 1857 og 1864 den tragiske kjærlighetshistorien ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'' og hans eneste modne komedie ''[[Die Meistersinger von Nürnberg]]'' (''Mestersangerne fra Nürnberg''), to verk som også er en del av den tradisjonelle operakanonen.<ref>{{Kilde bok|tittel=he Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|sider=294, 300, 304}}</ref>
[[Fil:Tristanakkord 2.jpg|miniatyr|høyre|Tristan-akkorden.]]
''Tristan'' blir ofte tildelt en spesiell plass i musikkhistorien; mange ser den som begynnelsen på bevegelsen bort fra konvensjonell harmoni og tonalitet og hevder at den legger grunnlaget for retningen den klassiske musikken tok på 1900-tallet.<ref name=":1" /><ref>Dahlhaus, Carl (1979). ''Richard Wagner's Music Dramas''. Translated by Mary Whittall. Cambridge: Cambridge University Press. s. 64. ISBN <bdi>978-0-521-22397-3</bdi>.</ref><ref>Deathridge, John (2008). ''Wagner Beyond Good and Evil''. Berkeley: University of California Press. s. 224. ISBN <bdi>978-0-520-25453-4</bdi>.</ref> Wagner mente at hans musikkdramatiske teorier ble mest perfekt realisert i dette verket med bruken av "overgangens kunst" mellom dramatiske elementer og balansen mellom vokal- og orkesterdeler.<ref>Rose, John Luke (1981). "A Landmark in Musical History". In John, Nicholas (ed.). ''Tristan and Isolde: English National Opera Guide 6''. London: Calder Publishing. s. 15. ISBN <bdi>978-0-7145-3849-5</bdi>.</ref> Verket ble fullført i 1859 og ble uroppført i [[München]], dirigert av [[Hans von Bülow]] i juni 1865.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=298}}</ref>

''[[Mestersangerne fra Nürnberg|Die Meistersinger]]'' ble opprinnelig unnfanget av Wagner i 1845 som et slags komisk anheng til ''[[Tannhäuser]]''.<ref>Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. s. 134. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>.</ref> I likhet med ''Tristan'' ble den urfremført i München under taktstokken til von Bülow den 21. juni 1868, og ble en umiddelbar suksess.<ref>Gutman, Robert W. (1990). ''Wagner – The Man, His Mind and His Music''. Orlando: Harvest Books. s. 282-283. ISBN <bdi>978-0-15-677615-8</bdi>.</ref> Millington beskriver ''Die Meistersinger'' som "et rikt, sansende musikkdrama som er allment beundret for sin varme menneskelighet",<ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/view/10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-5000003512|tittel=Meistersinger von Nürnberg, Die|besøksdato=2021-10-29|forfattere=Millington, Barry|språk=en|verk=Grove Music Online|doi=}}</ref> men verkets sterke nasjonalistiske overtoner har fått noen til å sitere det som et eksempel på Wagners reaksjonære politikk og antisemittisme.<ref>Weiner, Marc A. (1997). ''Richard Wagner and the Anti-Semitic Imagination''. Lincoln: University of Nebraska Press. s. 66-72. ISBN <bdi>978-0-8032-9792-0</bdi>.</ref>

===== Fullføringen av ''Ringen'' =====
Da Wagner vendte tilbake til å skrive musikken til siste akt av ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]'' og ''[[Götterdämmerung]]'', som den siste delen av ringen, hadde stilen hans endret seg nok en gang til noe mer gjenkjennelig "operatisk" enn lydverdenen til ''[[Rhingullet|Das Rheingold]]'' og ''[[Valkyrien (opera)|Die Walküre]]'', selv om den fortsatt var stemplet med hans egen originalitet som komponist og fylt med [[ledemotiv]]er.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=294-295}}</ref> Dette var delvis fordi librettoen til de fire ''Ring''-operaene var skrevet i omvendt rekkefølge, slik at teksten til ''Götterdämmerung'' ble unnfanget mer "tradisjonelt" enn teksten til ''Das Rheingold'';<ref name=":2" /> likevel hadde de selvpålagte kravene til [[Gesamtkunstwerk]]-konseptet blitt noe redusert. Forskjellene skyldes også Wagners utvikling som komponist i perioden han skrev ''Tristan'', ''Meistersinger'' og Paris-versjonen av ''Tannhäuser''.<ref>Puffett, Derrick (1984). "''Siegfried'' in the Context of Wagner's Operatic Writing". In John, Nicholas (ed.). ''Siegfried: Opera Guide 28''. London: Calder Publishing. s. 43. ISBN <bdi>978-0-7145-4040-5</bdi>.</ref> Fra akt 3 av ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]'' og utover blir ''Ringen'' mer kromatisk melodisk, mer kompleks harmonisk og mer utviklet i behandlingen av ledemotiver.<ref>Puffett, Derrick (1984). "''Siegfried'' in the Context of Wagner's Operatic Writing". In John, Nicholas (ed.). ''Siegfried: Opera Guide 28''. London: Calder Publishing. s. 48-49. ISBN <bdi>978-0-7145-4040-5</bdi>.</ref>

Det tok Wagner 26 år fra han skrev det første utkastet til en libretto i 1848 til han fullførte ''[[Götterdämmerung]]'' i 1874. ''Ringen'' tar omtrent 15 timer å fremføre<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=285}}</ref> og er det eneste foretaket av en slik størrelse som regelmessig blir presentert på verdens scener.

===== ''Parsifal'' =====
[[Fil:Parsifal 1882 Act3 Joukowsky NGO4p119.jpg|miniatyr|høyre|''[[Parsifal (opera)|Parsifal]]'' akt 3, <small>scenebilde av Paul von Joukowsky (1882)</small>|225x225px]]
Wagners siste opera, ''[[Parsifal (opera)|Parsifal]]'' (1882), som var hans eneste verk skrevet spesielt for hans [[Bayreuther Festspielhaus]], og som er beskrevet i partituret som et "Bühnenweihfestspiel" ("festivalspill for innvielsen av scenen"), forteller en historie som innlemmer elementer av legenden om [[den hellige gral]]. Det bærer også elementer av [[Buddhisme|buddhistisk]] forsakelse antydet av Wagners lesing av [[Arthur Schopenhauer|Schopenhauer]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=308}}</ref> Wagner beskrev det for [[Cosima Wagner|Cosima]] som hans "siste kort".<ref>Wagner, Cosima (1978). ''Diaries''. 2 vols. (Vol 2) Translated by Skelton, Geoffrey. London: Dent. s. 647. ISBN <bdi>978-0-15-122635-1</bdi>.</ref> Den forblir kontroversiell på grunn av dens behandling av [[kristendom]]men, dens erotikk og dens uttrykk, slik det oppfattes av noen kommentatorer, av tysk nasjonalisme og antisemittisme.<ref>Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. s. 151-175. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>.</ref> Til tross for komponistens egen beskrivelse av operaen til kong [[Ludwig II av Bayern|Ludwig]] som "dette mest kristne av verker",<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 4)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|side=578}}</ref> har Ulrike Kienzle kommentert at "Wagners vending til kristen mytologi, som bildene og det åndelige innholdet i Parsifal hviler på, er særegen og motsier dogmatisk kristendom på mange måter."<ref>Kienzle, Ulrike (2005). "''Parsifal'' and Religion: A Christian Music Drama?". In Kinderman, William; Syer, Katherine Rae (eds.). ''A Companion To Wagner's Parsifal''. Woodbridge: Boydell & Brewer. s. 81. ISBN <bdi>978-1-57113-457-8</bdi>.</ref> Musikalsk har operaen blitt ansett for å representere en kontinuerlig utvikling av komponistens stil, og Millington beskriver den som "et partitur av overjordisk skjønnhet og raffinement".<ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/view/10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-5000002803|tittel=Parsifal|besøksdato=2021-10-30|forfattere=Millington, Barry|språk=en|verk=Grove Music Online|doi=}}</ref>

=== Annen musikk ===
[[Fil:LenbachRichardWagner.jpg|miniatyr|høyre|Richard Wagner (ca. 1883) <small>portrettmaleri av Franz von Lenbach.</small>|233x233px]]
Utover operaer komponerte Wagner forholdsvis lite musikk. Han skrev en enkelt [[symfoni]] (da han var 19), noen [[ouverture]]r, og noen stykker for kor og klaver. Han reorkestrerte dessuten [[Christoph Willibald Gluck]]s opera ''Ifigenia i Aulis'' (''Iphigénie en Aulide'').

Av denne musikken er det hyppigst oppførte verk hans ''[[Siegfried-Idyll]]'', et verk for [[kammerorkester]] som han skrev til sin annen kones, [[Cosima Wagner|Cosimas]], fødselsdag. Den trekker på flere motiver fra ''Ringsyklusen'', selv om den ikke er en del derav. ''[[Wesendonck-Lieder]]'', som ble komponert til [[Mathilde Wesendonck]] mens Wagner stadig arbeidet på ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'', oppføres også stadig i dag.

Etter å ha komponert ''[[Parsifal (opera)|Parsifal]]'', ønsket Wagner å begynne og skrive symfonier.<ref>von Westernhagen, Kurt (1980). "(Wilhelm) Richard Wagner". In Sadie, Stanley (ed.). ''Grove Dictionary of Music and Musicians''. '''20'''. London: Macmillan Publishers. s. 111</ref> Imidlertid rakk han ikke å skrive noen før sin død.

Ouverturene og de orkestrale mellomspillene fra Wagners operaer fra mellomperioden og sene periode, oppføres hyppig ved konserter. Til de fleste av disse, skrev Wagner små passasjer, så de ikke kom til å ende så abrupt (de er jo tatt ut av en operas dramatiske sammenheng). Dette er for eksempel tilfellet i forhold til forspillet til ''[[Parsifal (opera)|Parsifal]]'' og Siegfrieds sørgemusikk fra ''[[Götterdämmerung]]''. Konsertversjonen av forspillet til ''Tristan und Isolde'' spilles allikevel ikke så ofte. Her foretrekkes det opprinnelige forspillet, selv i konsertoppførelser.

En av de mest populære [[bryllupsmarsj]]er er tatt fra brudekoret i ''[[Lohengrin (opera)|Lohengrin]]''. I operaen synges det idet bruden og brudgommen forlater seremonien og går inn i brudekammeret. Det katastrofale ekteskapet mellom Lohengrin og Elsa som når sitt uopprettelige lavpunkt 20 minutter etter at koret er blitt sunget, har allikevel ikke hatt betydning for bruken av musikken.

=== Essayer og sakprosa ===
Wagner var en ekstremt produktiv forfatter, og han skrev hundrevis av bøker, dikt og artikler, foruten en stor korrespondanse. Hans skrifter dekket en lang rekke av emner, for eksempel [[politikk]], [[filosofi]] og detaljerte analyser (ofte gjensidig selvmotsigende) av hans egne operaer. Skrifter av betydning er for eksempel: ''Oper und Drama'' (''Opera og Drama'', 1851), om operaens teori og ''[[Das Judenthum in der Musik]]'' (1850) som var polemisk rettet mot jødiske komponister i alminnelighet, og mot [[Giacomo Meyerbeer]] i særdeleshet. Han skrev også en selvbiografi, ''Mein Leben'' (''Mitt Liv'') (1880).

Noen av de viktigste essayene med tysk tittel:
{{Div col|colwidth=30em|rules=yes}}
* ''Eine Pilgerfahrt zu Beethoven'' (1840)
* ''Zu Beethovens Neunter Symphonie'' (1846)
* ''Der Nibelungen-Mythos als Entwurf zu einem Drama'' (1848)
* ''Die Wibelungen. Weltgeschichte aus der Sage'' (1849)
* ''Die Revolution'' (1849) 
* ''Der Mensch und die bestehende Gesellschaft'' (1849)
* ''Die Kunst und die Revolution'' (1849)
* ''Das Kunstwerk der Zukunft'' (1850)
* ''Kunst und Klima'' (1850)
* ''[[Das Judenthum in der Musik]]'' (1850, gjenutgitt i 1869)
* ''Oper und Drama'' (1851)
* ''Eine Mitteilung an meine Freunde'' (1851) 
* ''Über Staat und Religion'' (1864) 
* ''Deutsche Kunst und Deutsche Politik'' (1868)
* ''Über das Dirigieren'' (1869)
* ''Beethoven'' (1870)
* ''Das Bühnenfestspielhaus zu Bayreuth'' (1873)
* ''Was ist deutsch?'' (1878)
* ''Wollen wir hoffen?'' (1879)
* ''Religion und Kunst'' (1880) med etterord: ''Was nützt diese Erkenntnis?''
* ''Heldentum und Christentum'' (1881)
* ''Das Bühnenweihfestspiel in Bayreuth'' (1882)
{{Div col end}}


Det finnes moderne komplette eller delvise utgaver av Wagners skrifter,<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=195}}</ref> inkludert en hundreårsutgave på tysk redigert av [[Dieter Borchmeyer]] (som imidlertid utelot essayet ''[[Das Judenthum in der Musik|"Das Judenthum in der Musik"]]'' og ''Mein Leben'').<ref>Wagner, Richard (1983). Borchmeyer, Dieter (red.). ''Richard Wagner Dichtungen und Schriften''. 10 vol. Frankfurt am Main</ref> Den første komplette historiske og kritiske utgaven av Wagners prosaverk ble lansert i 2013 ved Institutt for musikkforskning ved [[Universitetet i Würzburg]]; dette vil resultere i minst åtte bind med tekst og flere bind med kommentarer, totalt over 5000 sider. Det var opprinnelig forventet at prosjektet vil være fullført innen 2030.<ref>{{Kilde www|url=https://www.musikwissenschaft.uni-wuerzburg.de/forschung/richard-wagner-schriften/|tittel=Richard Wagner Schriften - Institut für Musikforschung|besøksdato=2021-10-30|verk=www.musikwissenschaft.uni-wuerzburg.de}}</ref>

== Arven etter Wagner ==
=== Wagners betydning for senere musikk ===
[[Fil:Gustav Mahler 1909.jpg|miniatyr|venstre|[[Gustav Mahler]] (1909).|246x246px]]
Wagners senere musikalske stil introduserte nye ideer innen harmoni, melodisk prosess ([[ledemotiv]]) og operastruktur. Spesielt fra ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'' og utover, utforsket han grensene for det tradisjonelle tonesystemet, som ga tonearter og akkorder deres identitet, og viste veien til atonalitet på 1900-tallet. Noen musikkhistorikere daterer begynnelsen av moderne klassisk musikk til de første tonene til ''Tristan'', som inkluderer den såkalte [[Tristan-akkorden]].<ref>Deathridge, John (2008). ''Wagner Beyond Good and Evil''. Berkeley: University of California Press. s. 114. ISBN <bdi>978-0-520-25453-4</bdi>.</ref><ref>Magee, Bryan (2000). ''Wagner and Philosophy''. London: Allen Lane. s. 208-209. ISBN <bdi>978-0-7139-9480-3</bdi>.</ref>

Wagner inspirerte stor hengivenhet. I en lang periode var mange komponister tilbøyelige til å innrette seg for eller mot Wagners musikk. [[Anton Bruckner]] og [[Hugo Wolf]] stod i stor gjeld til ham, det samme gjorde [[César Franck]], [[Henri Duparc]], [[Ernest Chausson]], [[Jules Massenet]], [[Richard Strauss]], [[Alexander von Zemlinsky]], [[Hans Pfitzner]] og mange andre.<ref>Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. s. 222-229, 231-232. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>.</ref> [[Gustav Mahler]] var viet til Wagner og hans musikk; allerede 15 år gammel, oppsøkte han ham under hans besøk i [[Wien]] i 1875,<ref>de La Grange, Henri-Louis (1973). ''Mahler: Volume One''. London: Victor Gollancz. s. 43-44. ISBN <bdi>978-0-575-01672-9</bdi>.</ref> han ble senere en kjent Wagner-dirigent,<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=371}}</ref> og komposisjonene hans blir av [[Richard Taruskin]] sett på som en utvidelse av Wagners "maksimering" av "det temporære og klanglige" i musikken til symfoniens verden.<ref>Taruskin, Richard (2009). ''Music in the Early Twentieth Century''. Oxford: Oxford University Press. s. 5-8. ISBN <bdi>978-0-691-10290-0</bdi>.</ref> De harmoniske revolusjonene til [[Claude Debussy]] og [[Arnold Schönberg|Arnold Schoenberg]] (begge hvis samlede verk inneholder eksempler på tonal og [[Atonal musikk|atonal]] modernisme) har ofte blitt sporet tilbake til ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan]]'' og ''[[Parsifal (opera)|Parsifal]]''.<ref name=":4" /><ref>Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. s. 228-229. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>.</ref> Den italienske formen for operatisk realisme, kjent som [[verismo]], skyldte mye til det wagnerske konseptet om musikalsk form.<ref>Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. s. 226. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>.</ref>

Wagner ga et stort bidrag til prinsippene og praksisen for [[Orkesterleder|dirigering]]. Hans essay ''"Om dirigering"'' (1869)<ref>Wagner, Richard (1995a). ''Art and Politics''. '''4'''. Lincoln (NE) and London: University of Nebraska Press. s. 289-364. ISBN <bdi>978-0-8032-9774-6</bdi>.</ref> avanserte [[Hector Berlioz]] sin teknikk for dirigering og hevdet at dirigeringen var et middel som et musikalsk verk kunne tolkes på nytt med, snarere enn bare en mekanisme for å oppnå orkestralt samspill. Han eksemplifiserte denne tilnærmingen i sin egen dirigering, som var betydelig mer fleksibel enn den disiplinerte tilnærmingen til [[Felix Mendelssohn]]; etter hans oppfatning rettferdiggjorde dette også praksiser som i dag ikke ville blitt akseptert, for eksempel omskriving av partiturer.<ref>Westrup, Jack (1980). "Conducting". In Sadie, Stanley (ed.). ''Grove Dictionary of Music and Musicians''. '''4'''. London: Macmillan Publishers. s. 645</ref> [[Wilhelm Furtwängler]] følte at Wagner og [[Hans von Bülow|Bülow]], gjennom deres fortolkende tilnærming, inspirerte en helt ny generasjon dirigenter (inkludert Furtwängler selv).<ref>von Westernhagen, Kurt (1980). "(Wilhelm) Richard Wagner". In Sadie, Stanley (ed.). ''Grove Dictionary of Music and Musicians''. '''20'''. London: Macmillan Publishers. s. 113</ref>

Blant dem som hevder inspirasjon fra Wagners musikk, er det tyske bandet [[Rammstein]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.stern.de/kultur/musik/crossover-projekt-rammstein-meets-wagner-3075340.html|tittel=Rammstein meets Wagner|besøksdato=2021-10-30|språk=de|verk=stern.de}}</ref> [[Joey DeMaio]] fra bandet [[Manowar]] har beskrevet Wagner som "[[Heavy metal]]s far".<ref>Joe, Jeongwon (2010). "Why Wagner and Cinema? Tolkien was wrong". In Joe, Jeongwon; Gilman, Sander L. (eds.). ''Wagner and Cinema''. Bloomington: Indiana University Press. s. 23. ISBN <bdi>978-0-253-22163-6</bdi>.</ref> Den slovenske gruppen [[Laibach (band)|Laibach]] skapte 2009-suiten VolksWagner, ved å bruke materiale fra Wagners operaer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.laibach.org/project/volkswagner/|tittel=Laibach - Volkswagner|besøksdato=2021-10-30|språk=en-US|verk=Laibach}}</ref> Det har blitt hevdet at [[Phil Spector]]s [[Wall of Sound]]-innspillingsteknikk var sterkt påvirket av Wagner.<ref>Long, Michael (2008). ''Beautiful Monsters: Imagining the Classic in Musical Media''. Berkeley: University of California Press. s. 114. ISBN <bdi>978-0-520-25720-7</bdi>.</ref>

=== Wagners innflytelse på litteratur, filosofi og visuell kunst ===
[[Fil:Nietzsche1882.jpg|miniatyr|høyre|[[Friedrich Nietzsche]] (1882).|234x234px]]
Wagners innflytelse på litteratur og filosofi er betydelig. [[Friedrich Nietzsche]] var medlem av Wagners indre krets på begynnelsen av 1870-tallet, og hans første publiserte verk, ''Die Geburt der Tragödie aus dem Geiste der Musik'' (''Tragediens fødsel)'', foreslo Wagners musikk som den [[Apollonisk og dionysisk|dionysiske]] "gjenfødelsen" av europeisk kultur i motsetning til den apollinske rasjonalistiske "dekadensen". Nietzsche brøt med Wagner etter den første [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth-festivalen]], og mente at Wagners siste fase representerte en overgivelse til kristne fromheter og en overgivelse til [[Det tyske keiserrike|det nye tyske keiserriket]]. Nietzsche uttrykte sin misnøye med den senere Wagner i "''Der Fall Wagner''" og ''"Nietzsche contra Wagner"''.<ref name=":3" />

Poetene [[Charles Baudelaire]], [[Stéphane Mallarmé]] og [[Paul Verlaine]] tilbad Wagner.<ref>{{Kilde bok|tittel=Aspects of Wagner|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|utgiver=Oxford University Press|år=1988|isbn=978-0-19-284012-7|utgivelsessted=Oxford|sider=49-50}}</ref> På en liste over store kulturpersonligheter påvirket av Wagner inkluderer [[Bryan Magee]] [[D.H. Lawrence|D. H. Lawrence]], [[Aubrey Beardsley]], [[Romain Rolland]], [[Gérard de Nerval]], [[Pierre-Auguste Renoir]], [[Rainer Maria Rilke]] og flere andre.<ref>{{Kilde bok|tittel=Aspects of Wagner|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|utgiver=Oxford University Press|år=1988|isbn=978-0-19-284012-7|utgivelsessted=Oxford|sider=47-56}}</ref>

På 1900-tallet kalte [[W.H. Auden|W. H. Auden]] Wagner en gang «kanskje det største geniet som noen gang har levd»,<ref>{{Kilde bok|tittel=Aspects of Wagner|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|utgiver=Oxford University Press|år=1988|isbn=978-0-19-284012-7|utgivelsessted=Oxford|side=48}}</ref> mens [[Thomas Mann]]<ref name=":3" /> og [[Marcel Proust]]<ref>Painter, George D. (1983). ''Marcel Proust''. Harmondsworth: Penguin Books. s. 163. ISBN <bdi>978-0-14-006512-1</bdi>.</ref> ble sterkt påvirket av ham og diskuterte Wagner i romanene sine. Han er også omtalt i noen av verkene til [[James Joyce]],<ref>Martin, T. P. (1992). ''Joyce and Wagner: A Study in Influence''. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN <bdi>978-0-521-39487-1</bdi>.</ref> samt [[W.E.B. Du Bois|W. E. B. Du Bois]], som omtalte ''[[Lohengrin (opera)|Lohengrin]]'' i ''The Souls of Black Folk''.<ref>Ross, Alex (2008). ''The Rest Is Noise: Listening to the Twentieth Century''. London: Fourth Estate. s. 136. ISBN <bdi>978-1-84115-475-6</bdi>.</ref> Wagnerske temaer er å finne i [[T.S. Eliot|T. S. Eliots]] ''The Waste Land,'' som inneholder linjer fra ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'' og ''[[Götterdämmerung]]'', og [[Paul Verlaine|Verlaines]] dikt om ''[[Parsifal (opera)|Parsifal]]''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Aspects of Wagner|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|utgiver=Oxford university Press|år=1988|isbn=978-0-19-284012-7|utgivelsessted=Oxford|side=47}}</ref>

Mange av Wagners konsepter, inkludert spekulasjonene hans om drømmer, kom før teoriene til [[Sigmund Freud]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Psychoanalytic Explorations in Music: Second Series|publikasjon=American Journal of Psychiatry|doi=|url=https://ajp.psychiatryonline.org/doi/full/10.1176/ajp.156.7.1109a|dato=1999-07-01|fornavn=Paul C.|etternavn=Horton|serie=7|bind=156|sider=1109a–1110|issn=0002-953X|besøksdato=2021-10-30}}</ref> Wagner hadde offentlig analysert [[Oidipus|Oidipus-myten]] før Freud ble født, med tanke på dens psykologiske betydning, og insisterte på at incestuøse begjær er naturlige og normale, og viste også til forholdet mellom seksualitet og angst.<ref>Magee, Bryan (2000). ''Wagner and Philosophy''. London: Allen Lane. s. 85. ISBN <bdi>978-0-7139-9480-3</bdi>.</ref> Georg Groddeck betraktet ringen som den første håndboken i psykoanalyse.<ref>Picard, T., ed. (2010). ''Dictionnaire encyclopédique Wagner'' [''Dictionnaire encyclopédique Wagner''] (fransk). Paris: Actes Sud. s. 759. ISBN <bdi>978-2-7427-7843-0</bdi>.</ref>

=== Wagners innflytelse på filmkunst ===
Wagners konsept om bruken av [[ledemotiv]]er og det integrerte musikalske uttrykket de kan muliggjøre, har påvirket mange filmpartiturer fra det 20. og 21. århundre. Kritikeren [[Theodor Adorno]] har bemerket at det wagnerianske ledemotivet "fører direkte til filmmusikk der ledemotivets eneste funksjon er å kunngjøre helter eller situasjoner slik at publikum lettere kan orientere seg".<ref name="Adorno, Theodor 2009"/> Filmmusikk som siterer Wagners temaer inkluderer [[Francis Ford Coppola]]s ''[[Apokalypse nå!]]'', som inneholder en versjon av [[valkyrierittet]], Trevor Jones' lydspor til [[John Boorman]]s film [[Excalibur – kongens sverd|Excalibur]],<ref>Grant, John (1999). "Excalibur: US movie". In Clute, John; Grant, John (eds.). ''The Encyclopedia of Fantasy''. London: Orbit Books. ISBN <bdi>978-1-85723-893-8</bdi>.</ref> og 2011-filmene [[A Dangerous Method]] (regi: [[David Cronenberg]]) og Melancholia (regi. [[Lars von Trier]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.wqxr.org/story/174538-silver-screen-wagner-vies-oscar-gold|tittel=Silver Screen Wagner Vies for Oscar Gold {{!}} Operavore|besøksdato=2021-10-30|språk=en|verk=WQXR}}</ref> Hans-Jürgen Syberbergs film fra 1977 ''Hitler: A Film from Germanys'' visuelle stil og scenografi er sterkt inspirert av ''[[Nibelungenringen|Ring-syklusen]]'', der musikalske utdrag ofte brukes i filmens lydspor.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eye of the Storm|url=https://www.nybooks.com/articles/1980/02/21/eye-of-the-storm/|besøksdato=2021-10-30|issn=0028-7504|språk=en|fornavn=Susan|etternavn=Sontag}}</ref>

=== Filmer om Wagner ===
Wagner har vært gjenstand for flere biografiske filmer. Den tidligste var en stumfilm laget av [[Carl Froelich]] i 1913, hvor tittelrollen  ble spilt av komponisten Giuseppe Becce, som også skrev filmmusikken (da det var for dyrt å bruke Wagners musikk, grunnet opphavsrett).<ref>Warshaw, Hilary (2012). "No Sound of Music". ''The Wagner Journal''. '''6''' (2): 77–79</ref> Andre filmskildringer av Wagner inkluderer: Alan Badel i ''Magic Fire'' (1955); Lyndon Brook i ''Song Without End'' (1960); [[Trevor Howard]] i ''Ludwig'' (1972); Paul Nicholas i ''[[Lisztomania (film)|Lisztomania]]'' (1975); og [[Richard Burton]] i ''Wagner'' (1983).<ref>{{Kilde www|url=https://www.imdb.com/title/tt0085107/|tittel=Wagner|besøksdato=2021-10-30|forlag=Hungarofilm, London Trust, Magyar Televízió Müvelödési Föszerkesztöség (MTV) (I)}}</ref>

=== Motstandere og støttespillere ===
[[Fil:Gill Wagner.jpg|miniatyr|venstre|Wagner i en karikatur- tegning av André Gill for ''L'Eclipse,'' 18. april 1869.|253x253px]]
Ikke alle reagerte positivt på Wagners innflytelse. En tid delte det tyske musikklivet seg i to fraksjoner, tilhengere av Wagner og tilhengere av [[Johannes Brahms]]; sistnevnte, med støtte fra den mektige kritikeren [[Eduard Hanslick]] (som Beckmesser i ''[[Mestersangerne fra Nürnberg|Die Meistersinger]]'' delvis er en karikatur av) kjempet for tradisjonelle former og ledet den konservative fronten mot Wagners nyvinninger.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|sider=26, 127}}</ref> De ble støttet av de konservative holdningene til enkelte tyske musikkskoler, inkludert konservatoriene i [[Leipzig]] under [[Ignaz Moscheles]] og i [[Köln]] under ledelse av [[Ferdinand Hiller]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/view/10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-0000013041|tittel=Hiller, Ferdinand|besøksdato=2021-10-30|forfattere=Sietz & Wiegandt 2001|språk=en|verk=Oxford Music Online|doi=}}</ref> En annen Wagner-motstander var den franske komponisten [[Charles-Valentin Alkan]], som skrev til Hiller etter å ha deltatt på Wagners Paris-konsert 25. januar 1860, der Wagner dirigerte ouverturene til ''[[Den flyvende hollender (opera)|Der fliegende Holländer]]'' og ''[[Tannhäuser]]'', forspillene til ''[[Lohengrin (opera)|Lohengrin]]'' og ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'', og seks andre utdrag fra ''Tannhäuser'' og ''Lohengrin'': «Jeg hadde forestilt meg at jeg skulle møte musikk av et nyskapende slag, men ble overrasket over å finne en blek imitasjon av [[Hector Berlioz|Berlioz]]...Jeg liker ikke all musikken til Berlioz samtidig som jeg setter pris på hans fantastiske forståelse av visse instrumentale effekter... men her ble han imitert og karikert... Wagner er ikke en musiker, han er en sykdom.»<ref>François-Sappey, Brigitte, ed. (1991). ''Charles Valentin Alkan''. Paris: Fayard. s. 198. ISBN <bdi>978-2-213-02779-1</bdi>.</ref>

Selv de som, i likhet med [[Claude Debussy|Debussy]], motsatte seg Wagner ("denne gamle forgifteren")<ref>Lockspeiser, Edward (1978). ''Debussy, his Life and Mind: Volume 1, 1862–1902'' (2nd ed.). Cambridge: Cambridge University Press. s. 179. ISBN <bdi>978-0-521-22053-8</bdi>.</ref> kunne ikke benekte hans innflytelse. Debussy var faktisk en av mange komponister, inkludert [[Pjotr Tsjajkovskij|Tsjaikovskij]], som følte behovet for å bryte med Wagner nettopp fordi hans innflytelse var så umiskjennelig og overveldende. ''"Golliwogg's Cakewalk"'' fra Debussys pianosuite ''[[Children’s Corner|Children's Corner]]'' inneholder et bevisst satirisk sitat fra åpningen av ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan]]''.<ref>Ross, Alex (2008). ''The Rest Is Noise: Listening to the Twentieth Century''. London: Fourth Estate. s. 101. ISBN <bdi>978-1-84115-475-6</bdi>.</ref> Andre som viste seg motstandsdyktige mot Wagners innflytelse inkluderte [[Gioachino Rossini]], som sa «Wagner har fantastiske øyeblikk og fryktelige kvarter.»<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/italienische-tondichter-von-palestrina-bis-auf-die-gegenwart/oclc/12378618|tittel=Italienische Tondichter von Palestrina bis auf die Gegenwart|etternavn=Naumann|fornavn=Emil|dato=1883|utgiver=R. Oppenheim|utgivelsessted=Berlin|side=5|språk=tysk|oclc=12378618}}</ref> På 1900-tallet ble Wagners musikk parodiert av [[Paul Hindemith]] og [[Hanns Eisler]], blant andre.<ref>Deathridge, John (2008). ''Wagner Beyond Good and Evil''. Berkeley: University of California Press. s. 228. ISBN <bdi>978-0-520-25453-4</bdi>.</ref>

Wagners tilhengere, kjent som wagnerianere eller wagneritter (engelsk: wagnerites)<ref>{{Kilde www|url=https://www.gutenberg.org/files/1487/1487-h/1487-h.htm#2H_4_0011|tittel=The Perfect Wagnerite: a Commentary on the Niblung's Ring, by Bernard Shaw|besøksdato=2021-10-30|verk=www.gutenberg.org}}</ref> har dannet mange foreninger og samfunn dedikert til Wagners liv og verk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.richard-wagner-verband.de/english/index.html|tittel="Richard-Wagner-Verband-International".|besøksdato=2021-10-30|dato=2011-06-05|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2011-06-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110605042325/http://www.richard-wagner-verband.de/english/index.html|url-status=yes}}</ref>

=== Wagners antisemittisme og nazistenes bruk av Wagner ===

{{Objektivitet|Er en rekke kontroversielle påstander og mye synsing i avsnittet, som ikke er referansebelagt.}}
I den siste halvdel av [[1900-tallet|det 20. århundre]] har den offentlige mening om Wagner i stigende grad basert seg på hans antisemittisme. Det skyldes i høy grad begivenheter som fant sted 50 år etter komponistens død: Nazistpartiets bruk av Wagners musikk og navn i [[1930-årene]].

Wagner anklaget ofte jødene, særlig de jødiske musikerne, for å være et skadelig fremmedelement i den tyske kulturen. Hans første og mest kontroversielle antismittiske skrift var ''Das Judenthum in der Musik'', som opprinnelig ble publisert under hans ''[[nom de plume]]'', «K. Freigedank» («K. Fritanke») i 1850 i ''[[Neue Zeitschrift für Musik]]''. Skriftet foregav å forklare den «folkelige motvilje» mot jødiske komponister, som for eksempel Wagners samtidige, [[Felix Mendelssohn]] og [[Giacomo Meyerbeer]], som også var hans rivaler. Wagner skrev at det tyske folk fant jødene frastøtende på grunn av deres fremmedartede utseende og adferd – mennesker med «knirkende, pipende, summende stemmer, som vi tross alle våre skrifter og taler for jødefrigjørelsens sak alltid har følt oss instinktivt frastøtt av, når vi kom i faktisk kontakt med dem». Han argumenterte for at jødiske musikere kun var i stand til å skrive musikk som var tynn og kunstig, fordi de ikke hadde noen forbindelse med «folkets ekte sjel».

Som konklusjon skrev han om jødene at «bare en ting kan frigjøre dere fra deres forbannelses byrde – forløsningen av [[Ahasverus]] – og det er å gå under!» Selv om dette er blitt oppfattet som faktisk utslettelse av jødene, refereres det i skriftet til utslettelsen av jødedommen, det jødiske. Wagner anbefalte en oppgivelse av den jødiske kulturen og innopptagelsen av jødene i det alminnelige tyske kulturliv. Den opprinnelige offentliggjørelsen fikk kun liten oppmerksomhet, men da Wagner gjenutgav skriftet under sitt eget navn i 1869, førte det til atskillige offentlige protester ved oppførelsene av ''Die Meistersinger von Nürnberg'' (''Mestersangerne i Nürnberg''). Wagner gjentok lignende synspunkter i adskillige senere artikler som for eksempel ''Was ist deutsch?'' fra 1878.

Igjennom det 20. århundre har forskere som Robert Gutman fremført påstanden at Wagners antisemittisme ikke var begrenset til hans artikler, men at operaene også inneholdt skjulte antisemittiske budskap. For eksempel skulle figurer som Mime fra ''Der Ring des Nibelungen'' (''Nibelungenringen'') og Sixtus Beckmesser fra ''Die Meistersinger von Nürnberg'' (''Mestersangerne i Nürnberg'') være antisemittiske stereotyper, selv om de ikke direkte identifiseres som jøder. Slike påstander er meget omstridte. De påståtte «skjulte budskap» kan være et resultat av en overfortolkning. Wagner var ikke hevet over å inkorporere hån og fornærmelser i sitt verk, men det var alltid åpenlyst når han gjorde det. Man må notere seg at Wagner, i løpet av sitt liv, produserte et enormt skriftlig vitnesbyrd, som han også selv underkastet en analyse, herunder hans operaer og hans syn på jødene og ethvert annet tenkelig emne: De skjulte antisemittiske budskapene i operaene nevnes aldri.

Wagners egne religiøse synspunkter var særegne. Han beundret [[Jesus]], men insisterte på at han var gresk og ikke jødisk. Han mente også at [[Det gamle testamente]] ikke hadde noe å gjøre med [[Det nye testamente]], og at [[Israel]]s [[Gud]] ikke var den samme som Jesu far, og at [[de 10 bud]] ikke inneholdt den kristne læres kjærlighet og tilgivelse. Wagner var også fascinert av [[buddhismen]] og overveiet i mange år å skrive en buddhistisk opera, ''Die Sieger'' (''De seirende''). Han ville basere den på ''Sârdûla Karnavadanaan'', som er en ''avadana'' (romantisk buddhistisk litteratur) om Buddhas siste reise. Deler av opplegget til ''Die Sieger'' ble senere opptatt i ''[[Parsifal (opera)|Parsifal]]'', som fremstiller en særlig wagneriansk utgave av kristendommen. For eksempel fortolker Wagner forvandlingen av nattverdelementene i en mer hedensk retning.

På tross av de sterkt antisemittiske synspunktene Wagner luftet, hadde han et omfattende nettverk av jødiske venner og kolleger. En av de mest betydelige av disse var [[Hermann Levi]], en troende jøde og sønnen til en rabbiner. Hans talent var anerkjent av Wagner. Levis stilling som kapellmester i [[Dresden]] betød at han måtte dirigere premieren på ''Parsifal'', Wagners siste opera. Wagner hadde umiddelbart mange innvendinger mot dette, og foreslo at Levi ble døpt først (antagelig på grunn av denne operaens religiøse innhold). Senere oppga han idéen, uten tvil av hensyn til forholdet til kong Ludwig. Levi var bekjent med Wagners opptatthet av det jødiske spørsmålet, men han beundret ikke desto mindre Wagner. Han ble bedt om å være sørgemarskalk ved komponistens begravelse.

Noen kommentatorer har ment at Wagner selv kan ha vært delvis jødisk, men det er ikke noe belegg for dette. I sin barndom bar Wagner sin stefars etternavn, Geyer. Det er et alminnelig etternavn blant tyske jøder, men Ludwig Geyer, som stammet fra en slekt av kirkemusikere, hadde ikke hatt jødiske forfedre. Wagner ble senere karikert som en jøde med kroket nese og stort hode. Den muligheten at Geyer kan ha vært Wagners virkelige far, og Wagners sterke bevissthet om sitt utseende kan ha vært årsaken til hans intense avvisning av jødedommen og sterke forbindelse til alt tysk.

I tiden omkring Wagners død var de nasjonalistiske bevegelsene i [[Europa]] ved å miste forbindelsen til den romantiske idealforestillingen om likhet fra 1848. Et militaristisk sinne og en aggressiv holdning begynte å bre seg, ikke minst på grunn av [[Otto von Bismarck|Bismarck]]s maktovertagelse og forening av [[Tyskland]] i 1871. Etter Wagners død i 1883, ble Bayreuth i stigende grad sentrum for høyreorienterte tyske nasjonalister, som var tiltrukket av operaenes mythos. De ble kjent som Bayreuth-sirkelen. Denne gruppen ble anerkjent av Cosima, hvis antisemittisme var betydelig mindre kompleks og mer bitter enn Richards.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Coming Of The Third Reich|etternavn=Evans|fornavn=Richard J.|utgiver=Penguin|år=2003|isbn=978-0-14-100975-9|utgivelsessted=London|sider=32-33|kapittel=|sitat=}}</ref>

[[Houston Stewart Chamberlain]], forfatter av et antall filosofiske avhandlinger som senere ble populære blant nazistene, var medlem av denne Bayreuth-sirkelen. Han giftet seg med Wagners datter, Eva. Etter at Cosima og Siegfried var døde i 1930, ble Siegfried enke, den engelskfødte Winifred, som var en personlig venn av [[Adolf Hitler]], ansvarlig for festivalen. Hitler beundret Wagners musikk, og forsøkte å innarbeide den i sin myte om den tyske nasjonen. Hitler oppbevarte mange av Wagners originale partiturer i sin bunker i Berlin under [[2. verdenskrig]]<nowiki/>selv om [[Wieland Wagner]] hadde bedt ham om å utlevere disse viktige dokumentene. De gikk derfor tapt på Hitlers siste dager.

Noen forskere har ment at Wagners synspunkter og særlig hans antisemittisme har øvet innflytelse på nazistene. Det er imidlertid sterkt omstridt, og ifølge historikeren [[Richard J. Evans]] er det intet bevis for at Hitler overhodet har lest noen av Wagners skrifter. Wagners verker understøtter ikke nazistenes heltedyrkelse. Siegfried, som skulle være «helten» i Nibelungenringen, kan – og gjør det i mange moderne oppsetninger – virke som en overfladisk og utiltalende lømmel – selv om det er fjernt fra hvordan Wagner selv så på ham. Disse forskjellene mellom hva som ligger i debatten om den protonazisme man tillegger Wagner. Mange av Wagners synspunkter må ha vært utiltalende for nazistene, for eksempel hans pasifisme og hans ønske om å assimilere jødene – i stedet for å utrydde dem. [[Joseph Goebbels|Goebbels]] forbød derfor oppførelsen av ''Parsifal'' i 1939, kort før krigsutbruddet, på grunn av denne operaens pasifistiske overtoner.

Den nazistiske fascinasjonen over Wagner var faktisk stort sett begrenset til Hitler. Dennes glede ved Wagner vakte avsky hos andre høytstående nazister, for eksempel Goebbels. I 1933 beordret Hitler for eksempel at [[Rikspartidagene|partidagene]] i Nürnberg skulle begynne med en oppførelse av ouverturen til ''Die Meistersinger von Nürnberg'' (''Mestersangerne i Nürnberg''). Han utstedte likefrem tusen fribilletter til nazistiske funksjonærer. Da Hitler ankom til teateret, var det imidlertid nesten tomt. Det følgende året ble de beordret til å være til stede, men man kunne se dem slumre under forestillingen. I 1935 gav Hitler derfor etter og frigav billettene til offentligheten.

Generelt sett var Wagners musikk allestedsnærværende i det tredje rike, men blant folk var interessen laber, til fordel for italienske komponister som [[Guiseppe Verdi|Verdi]] og [[Giacomo Puccini|Puccini]]. I sesongen 1938-1939 var det bare én Wagneropera på en liste over sesongens mest populære operaer. Øverst på listen sto italienske Ruggiero [[Leoncavallo]]s ''I Pagliacci'' (''Bajaser'').

Det er ikke rimelighet i å kritisere Wagner alene ut fra en senere generasjons mening om ham. Hitlers beundring kunne umulig være blitt gjengjeldt, for Wagner døde seks år før Hitler ble født. Den politiske filosofen [[Leo Strauss]] har skrevet om absurditeten i at man skulle ta avstand fra noe bare fordi Hitler kunne like det (eller omvendt). Han kaller det ''reductio ad hitlerum''. Det skulle eksempelvis bety at vi skulle avsky vegetarianere, fordi Hitler var vegetarianer.

Ikke desto mindre oppføres Wagners verker ikke i Israel, hvor enkelte oppførelser har vakt et stort oppstyr. Selv om de sendes på offentlige radio- og fjernsynsstasjoner, er alle forsøk på å oppføre dem på scenen blitt stoppet av protester, særlig fra [[holocaust]]overlevere (Wagners musikk ble spilt over høyttalerne i konsentrasjonsleirene).

Da [[Daniel Barenboim]] dirigerte et avsnitt av ''Tristan und Isole'' (''Tristan og Isolde'') som ekstranummer i 2001 på en festival i Israel, mente en komité i Knesset at Barenboim burde boikottes. En planlagt oppførelse av ''Valkyrien'' måtte dessuten avlyses. Ved en annen anledning insisterte [[Zubin Mehta]] på å spille Wagner i Israel på tross av at publikum kom med tilrop og forlot salen. Wagner er kompleks, og hans musikk fremprovoserer mange reaksjoner. Ironisk nok var [[Theodor Herzl]], en av zionismens grunnleggere, en dyp beundrer av Wagners verker.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Althaus, Horst, ''Richard Wagner. Genie und Ärgernis'', Bergisch Gladbach 1980
* Bonde, L. O. ''Rundt om "Ringen": veje til Wagners verdensteater: med udgangspunkt i Den jyske Operas opførelse af "Nibelungens Ring" 1983-1996''. Danmarks Radios forlag, 1994. ISBN 87-7047-406-0
*[[Dieter Borchmeyer|Borchmeyer, Dieter]] (1982) ''Das Theater Richard Wagners. Idee ─ Dichtung ─ Wirkung'', Stuttgart (Reclam); engelsk oversettelse: ''Drama and the World of Richard Wagner'', Princeton (Princeton University Press) 2003, <nowiki>ISBN 978-0-691-11497-2</nowiki>.
*Carr, Jonathan: ''The Wagner Clan: The Saga of Germany's Most Illustrious and Infamous Family'', Grove Atlantic, 2007
*[[Deryck Cooke|Cooke, Deryck]] (1979) ''I Saw The World End''. Oxford: Oxford University Press. ISBN <bdi>978-0-19-315318-9</bdi>.
*[[Carl Dahlhaus|Dahlhaus, Carl]] (1972) ''Richard Wagner’s Music Dramas''. Cambridge University Press 1979. ISBN 978-0521223973
*Deathridge, John (2008). ''Wagner Beyond Good and Evil''. Berkeley: California University Press. ISBN <bdi>978-0-520-25453-4</bdi>.
*Gregor-Dellin, Martin. ''Richard Wagner''. Gyldendal , 1978. ISBN 82-05-10852-8
* [[Alexander Kielland|Kielland, Alexander L]]. ''Richard Wagner og festspillet i Bayreuth 1876''. Stavanger, 1877
*Lee, M. Owen (1998). ''Wagner: The Terrible Man and His Truthful Art''. Toronto: University of Toronto Press. ISBN <bdi>978-0-8020-4721-2</bdi>.
* Lewsey, Jonathan. ''Who's who and what's what in Wagner''. Ashgate, 1997. ISBN 1-85928-280-6
*[[Bryan Magee|Magee, Bryan]] (1988) ''Aspects of Wagner.'' Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-284012-6
*Magee, Bryan (2000). ''Wagner and Philosophy''. London: Allan Lane. ISBN <bdi>978-0-7139-9480-3</bdi>.
*Millington, Barry (red.) (2001) ''The Wagner Compendium.'' London: Thames and Hudson, ISBN 0-500-28274-9
*Millington, Barry (2006) ''The New Grove Guide to Wagner and his Operas''. Oxford University Press 2006, ISBN 978-0-195-30588-3
*Newman, Ernest (1976). ''The Life of Richard Wagner''. 4 vols. Cambridge: Cambridge University Press.
*[[Friedrich Nietzsche|Nietzsche, Friedrich]] (1887). ''Moralens genealogi'', overs. Arild Haaland. Gyldendal 1969.
* Nietzsche, Friedrich. ''Fallet Wagner''. Stockholm: Brutus Östlings bokförl. , 1992. ISBN 91-7139-026-X
*[[Roger Scruton|Scruton, Roger]] (2016) ''The Ring of Truth: The Wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung''. Penguin UK, <nowiki>ISBN 1468315498</nowiki>.
*Tanner, M. (1995). ''Wagner''. Princeton: Princeton University Press. ISBN: <bdi>978-0-691-10290-0</bdi>.
* ''De store komponister; Bind 3: Opera / Senromantikken''. Oslo: LibriArte, 1997. – 333 s. ISBN 82-445-0192-8

* [http://nabo.nb.no/trip2?_b=NORART&ccl=Wagner%2C+Richard Norart] 25 norske artikler om Wagner

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.projekt-gutenberg.org/autoren/namen/wagner.html Verk av og om Richard Wagner] hos Projekt Gutenberg-DE
* {{Språkikon|en}} [https://www.bbc.co.uk/programmes/p00548gv Wagner: In our Time] BBC Radio 3. Radioprogram, gjester diskuterer Wagners liv og innflytelse (20. juni 2002)
* {{Språkikon|en}} [https://www.bbc.co.uk/programmes/b01sl7fj/episodes/player Wagner's Philosophers: The Essay] BBC Radio 3. Fem radioessayer som tar for seg Wagners filosofiske bakgrunn og innflytelse 
* {{DDB|Person|118594117}}

* {{Språkikon|en}} [https://www.bbc.co.uk/programmes/p01nr7zq Discovering Wagner] BBC Radio 3. Radioprogrammer om Wagner
* {{Språkikon|en}} [http://www.rwagner.net/ rwagner.net] {{Wayback|url=http://www.rwagner.net/ |date=20071215214555 }} librettoer og liste over musikalske ledemotiver i Wagners operaer (tysk, Italiensk og engelsk)
* {{Språkikon|en}} [https://www.richard-wagner-museum.ch/ Richard Wagner Museum], [[Tribschen]], [[Luzern]], Wagners hjem fra 1866 til 1872. (tysk og engelsk)
* [https://www.wagnermuseum.de/en/ Richard Wagner Museum Bayreuth], [[Wahnfried]], Wagners hjem fra 1874 til 1882. (tysk of engelsk)
* {{Språkikon|en}} [https://www.wagneropera.net/ Wagneropera.net], artikler, intervjuer med Wagner-sangere og regissører.
* {{IMSLP|id=Wagner%2C_Wilhelm_Richard|cname=Richard Wagner}} 
* [https://www.thewagnerjournal.co.uk/ The Wagner Journal] (britisk musikkvitenskapelig tidsskrift, dedikert til Wagner-forskning)

{{Utmerket}}
{{Portal|Tyskland}}
{{Romantikken i musikk}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wagner, Richard}}
[[Kategori:Richard Wagner]]
[[Kategori:Personer fra Leipzig]]
[[Kategori:Tyske komponister]]
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Operakomponister]]
[[Kategori:Romantikken]]
[[Kategori:Opera]]