Redigerer Rhode Island

{{Infoboks USA delstater 
| navn= Rhode Island
| delstat= Rhode Island
| hovedstad=[[Providence]] 
| størsteby=[[Providence]] 
| nummer=13 
| unionår=1790 
| forkortelse=RI
| tidssone=-5/-4 
| kart=Map of USA highlighting Rhode Island.png
}}
'''Rhode Island''' er en [[delstat]] i [[USA]] i den historiske regionen [[New England]]. Med et totalareal på {{formatnum:4005}}&nbsp;km² er Rhode Island den minste delstaten og den tettest befolkede i USA. Nær 90&nbsp;% av Rhode Islands innbyggere bor i eller rundt Providence og [[Pawtucket]]. Eggproduksjon er en viktig næringsvei i delstaten og den produktive hønserasen [[rhode island red]] har opphav der.<ref>{{ Kilde bok|forfatter=Lundstøl, Sigrun Riedel|utgivelsesår=1995|tittel=USA og Canada|isbn=8254002320|utgivelsessted=Norge|forlag=Faktum|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704023}}</ref> Rhode Island har alltid vært blant de økonomisk sterke statene og den ble tidlig industrialisert. Det er en god del småindustri blant annet innenfor gummi, metaller, maskiner og elektronikk. De historiske områdene av Providence og Newport er til dels bevart i opprinnelig form blant annet med noen av USAs eldste bygninger.<ref name=":0"/>

== Navn ==
{{trenger oppdatering}}
I de senere årene har ordet ''Plantation'' i delstatens offisielle navn blitt utfordret, og 25. juni 2009 vedtok Rhode Island General Assembly å holde en [[folkeavstemning]] om uttrykket «''and Providence Plantations''» skulle strykes fra det offisielle navnet. De som ønsket å endre dagens navn, fremholdt at ordet ''plantation'' refererer til [[Det britiske imperiet|britisk kolonipraksis]] med etablering av bosetninger som utestengte [[urinnvånere|den innfødte]] befolkningen. De argumenterte med at ordet symboliserte både utestengningen av de innfødte, og innføringen av [[slaveri]] både i [[koloni]]ene og [[Den amerikanske uavhengighetskrigen|etter løsrivelsen fra England]]. Rhode Island avskaffet formelt [[slaveri]]et i 1652, men loven ble ikke håndhevet, slik at området tvert om ble regnet som «[[episentrum]] for den nordamerikanske slavehandelen» («''the epicenter of the North American slave trade''») tidlig på [[1700-tallet]], ifølge ''Brown Daily Herald''.<ref name=wootton>{{cite web|work=Brown Daily Herald|last=Wootton|first=Anne|title=In colonial Rhode Island, slavery played pivotal role|date=17. oktober 2006|url=http://www.browndailyherald.com/2006/10/17/in-colonial-rhode-island-slavery-played-pivotal-role/}}</ref><ref name=beacon>{{cite web|url=http://warwickonline.com/stories/Unfollowed-abolishment-of-slavery-in-1652-twist-to-Rhodys-past,43815 |work=Warwick Beacon |title=Unfollowed abolishment of slavery in 1652 twist to Rhody's past |date=18. november 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20151016030212/http://warwickonline.com/stories/Unfollowed-abolishment-of-slavery-in-1652-twist-to-Rhodys-past%2C43815 |archivedate=2015-10-16 }}</ref> Til forsvar for dagens navn påpekes at ordet ''plantation'' var et gammelt engelsk [[synonym]] for «koloni» uten noen referanse til slaveri. Folkeavstemningen som ble avholdt 2. november 2010, resulterte i et overveldende flertall for å beholde dagens navn (78&nbsp;% mot 22&nbsp;%).<ref>{{cite news|first=Gina |last=Macris |title=Strong 'no' to changing R.I. name |url=http://www.projo.com/news/content/REFERENDUM_QUESTIONS__11-03-10_L6KN60T_v37.28337dc.html |work=The Providence Journal |date=3. november 2010 |accessdate=25. april 2016 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101106014500/http://www.projo.com/news/content/REFERENDUM_QUESTIONS__11-03-10_L6KN60T_v37.28337dc.html |archivedate=2010-11-06 }}</ref>

== Historie ==
I [[1614]] besøkte den [[nederland]]ske oppdageren [[Adriaen Block]] øya som nå kalles [[Block Island]].

Kanskje var [[Torfinn Karlsevne]] der alt omkring 1020. På tomten etter hans gård Sandnes på [[Grønland]] er det funnet en [[kull]]klump av en type som ikke finnes på Grønland, [[antrasitt]]. På Rhode Island går en antrasitt-forekomst opp i dagen like ved kysten. Slik forklares også at [[nordboere|nordboerne]] angivelig fant både ville vinbær og selvsådd [[hvete]], for her vokste begge deler.<ref>[[Erik Gunnes]]: «Rikssamling og kristning», ''Norges historie'' bind 2 (s. 141), forlaget Cappelen, ISBN 82-574-0435-7</ref>

[[Roger Williams]] ble i [[1635]] bannlyst fra [[puritaner]]nes [[Massachusetts Bay-kolonien]] for [[kjetteri]] og for å ha uttalt at den engelske kongen ikke hadde noen rett til å utstede [[skjøte]]r på [[jord]] som tilhørte indianerne. Han bodde en stund blant indianerne, før han i [[1636]] bosatte seg ytterst i [[Narragansett Bay]] nær [[Moshassuck (elv)|Moshassuck-elven]]. Han kalte stedet [[Rhode Island-kolonien og Providence-plantasjene|Providence]] (= forsyn) og erklærte den for et sted med religiøs frihet for [[baptisme|baptist]]-bosettere. Historisk er området unikt, da det ble kjøpt to ganger, en gang fra [[Liste over britiske monarker|kongen]] av [[England]] og en gang fra [[innfødte amerikanere|innfødte amerikanske]] stammer som levde der.

[[Anne Hutchinson]] ble bannlyst fra [[Massachusetts]] høsten [[1637]] fordi hun hevdet at bare [[Gud]]s [[nåde]] gav [[frelse]], og at gode gjerninger ikke hadde noen innvirkning på muligheten for å få evig liv. Ingen kunne sette henne fast i lærespørsmål, men guvernør [[John Winthrop]] som var tiltagende maktglad, hadde nå også tatt tittel av [[justisminister]], og mente at hun som kvinne var «trådt ut av sin [[natur]]lige plass»,<ref>Ole Moen: ''USA – annerledeslandet i vest'' (s. 23), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-23844-7</ref> et argument som i de følgende århundrer ble brukt mot kvinner og minoritetsgrupper straks de ytret en mening om noe. Hutchinson fortsatte å uttrykke sin tro på at folk kunne snakke med Gud selv, ikke nødvendigvis gjennom en [[prest]]. Hun og noen andre, inkludert [[William Coddington]] og [[John Clarke (1609&nbsp;1676)|John Clarke]], grunnla byen [[Portsmouth, Rhode Island|Portsmouth]] på [[Aquidneck Island]]. I [[1639]] forlot Coddington Portsmouth og grunnla [[Newport, Rhode Island|Newport]] på Aquidneck Island.

Samme år ble et formelt styre etablert for øya. Coddington ble den første guvernøren og [[Philip Sherman]] den første sekretær. I [[1643]] grunnla [[Samuel Gorton]] Shawomet, som nå kalles [[Warwick, Rhode Island|Warwick]].

Aquidneck Island ble forandret til Rhode Island i [[1644]]. [[18. mai]] [[1652]] innførte Rhode Island den første loven i [[Nord-Amerika]] som forbød [[slaveri]], men denne loven ble ikke håndhevet og slavehandelen florerte.<ref name=wootton /><ref name=beacon />

[[Karl II av England]] gav John Clarke en kongelig kontrakt [[8. juli]] [[1663]] til Rhode Island og Providence plantasjene som forente de to koloniene til en. Rhode Island var den eneste av [[de tretten koloniene]] som hadde fullstendig religiøs frihet. Under kontraktens betingelser, kunne bare landeiere stemme. Før [[den industrielle revolusjon]]en, da de fleste menneskene var landbrukere, var dette regnet som [[demokrati]]sk. Den kongelige kontrakten ble brukt som statens konstitusjon til [[1842]].

[[1664]] ble koloniens emblem adoptert. Det viser et anker og ordet ''HOPE''. 

Kong Filips krig fant sted i [[1675]]–[[1676]]. Kong Filip ([[Metacomet]]) var høvdingen av [[Wampanoag]]-indianerne. Bosetterne i Portsmouth hadde kjøpt sitt land fra hans far, [[Massasoit]]. Kong Filip gjorde opprør mot engelskmennene. De første angrepene var rundt Narrangansett Bay, men spredte seg gjennom New England.

Rhode Island var den første av de britiske koloniene i Amerika som erklærte sin uavhengighet [[4. mai]] [[1776]]. Rhode Island var den siste av de opprinnelige 13 statene som ratifiserte [[Amerikas forente staters konstitusjon|USAs konstitusjon]] ([[29. mai]] [[1790]]),<ref name=":0">{{Kilde bok|utgivelsesår=1994|tittel=Verden i dag|isbn=8277480253| forlag=Bonniers spesialblader og bøker|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012404023}}</ref> og gjorde dette kun etter å ha blitt truet av å få sin eksport tollbelagt som en utenlandsk nasjon.

Ettersom den industrielle revolusjonen flyttet store antall av arbeidere inn i byene, utviklet en permanent landløs og derfor stemmeløs klasse seg. I [[1829]] kunne ikke 60&nbsp;% av statens frie hvite menn stemme. Flere forsøk ble gjort for å ta seg av dette problemet. I [[1842]] skrev [[Thomas Dorr]] et utkast til en liberal [[konstitusjon]] som ble vedtatt gjennom folkeavstemning. Men den konservative sittende guvernøren, [[Samuel Ward King]], motsatte seg folkets ønsker, noe som førte til [[Dorr-opprøret]]. Selv om dette kollapset, ble en modifisert versjon av konstitusjonen vedtatt i november som tillot alle hvite menn å stemme som eide land eller kunne betale $1 i [[stemmeskatt]].

==Befolkning==
[[Bureau of the Census|United States Census Bureau]] anslår befolkningstallet den 1. juli 2011 i Rhode Island til å være {{formatnum:1051302}}, en nedgang på 0,12&nbsp;% fra folketellingen i 2010.<ref name=PopEstUS>{{cite web|url=http://www.census.gov/popest/data/state/totals/2011/tables/NST-EST2011-01.csv|title=Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2011|format=[[comma-separated values|CSV]]|work=2011 Population Estimates|publisher=[[United States Census Bureau]], Population Division|date=desember 2011|accessdate=21. desember 2011}}</ref>
{{Befolkningsutvikling2 
| fra=1790
| navn=Rhode Island
| til=2010
| ref=
| max=1100000
| y1n=1790
| y1p=68825
| y2n=1800
| y2p=69122
| y3n=1810
| y3p=76931
| y4n=1820
| y4p=83059
| y5n=1830
| y5p=97199
| y6n=1840
| y6p=108830
| y7n=1850
| y7p=147545
| y8n=1860
| y8p=174620
| y9n=1870
| y9p=217353
| y10n=1880
| y10p=276531
| y11n=1890
| y11p=345506
| y12n={{ÅrL|1900|USA}}
| y12p=428556
| y13n=1910
| y13p=542610
| y14n=1920
| y14p=604397
| y15n=1930
| y15p=687497
| y16n=1940
| y16p=713346
| y17n=1950
| y17p=791896
| y18n=1960
| y18p=859488
| y19n=1970
| y19p=946725
| y20n=1980
| y20p=947154
| y21n=1990
| y21p=1003464
| y22n=2000
| y22p=1048319
| y23n=2010
| y23p=1052567
|fotnote=Kilde: 1910-2010<ref>{{cite web |author=Resident Population Data |url=http://2010.census.gov/2010census/data/apportionment-pop-text.php |title=Resident Population Data – 2010 Census |publisher=2010.census.gov |accessdate=23. januar 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131019160532/http://2010.census.gov/2010census/data/apportionment-pop-text.php |archivedate=2013-10-19 }} {{WebCite|url=https://www.webcitation.org/619lRoKht?url=http://2010.census.gov/2010census/data/apportionment-pop-text.php |dato=20110823162839 |datoformat=iso }}</ref>
}}

== Fylker i Rhode Island ==
Det er kun fem [[Fylke (USA)|fylker]] i Rhode Island, kun [[Delaware]] med tre, har færre fylker enn denne lille delstaten.

*[[Bristol County i Rhode Island|Bristol County]]
*[[Kent County i Rhode Island|Kent County]]
*[[Newport County i Rhode Island|Newport County]]
*[[Providence County]]
*[[Washington County i Rhode Island|Washington County]]

==Økonomi==
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! verdi
! % av BNP
! År. kilde
|-
| BNP 
| 45,7 mrd US$
|
| 2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US''
|-
| Arbeidsløshet
| 5,1&nbsp;%
|
| 2006, ''Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US''
|-
| Andel fattige
| 11,3&nbsp;%
|
| 2005-06, ''Commerce Dept, Bureau of the Census, US''
|-
| Inntekt per innb
| 37.388 US$
|
| 2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US''
|}
<small> Kilde: ''The World Almanac 2008'', side 45 og 555-587. </small>

== Religion ==
Religiøst fordeler statens befolkning seg således:<ref name="religion">{{Kilde www|url=https://adherents.com/|tittel=Adherents - technology and environmental policy to education|besøksdato=2024-05-02|dato=2024-05-02|språk=en-US|verk=adherents|arkiv-dato=2020-02-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200212045803/https://www.adherents.com/|url-status=yes}}</ref>
*[[Kristendom]] – 87,5&nbsp;%
**[[Katolikker]] – 63,6&nbsp;%
**[[Protestanter]] – 21,6&nbsp;%
***[[Baptister]] – 6,3&nbsp;%
***[[Anglikanere|Episkopale]] – 5,1&nbsp;%
***Andre protestanter – 3,2&nbsp;%
***Ikke-konfesjonelle protestanter – 7&nbsp;%
**Andre kristne – 2,3&nbsp;%
*[[Jøder]] – 1,6&nbsp;%
*[[Muslimer]] – 0,4&nbsp;%
*Selvidentifiserte ikke-religiøse – 6&nbsp;%
*Andre religioner – 4,5&nbsp;%

Rhode Island har den høyeste prosentandel katolikker blant alle USAs delstater,<ref name="catholic">{{Kilde www|url=https://adherents.com/|tittel=Adherents - technology and environmental policy to education|besøksdato=2024-05-02|dato=2024-05-02|språk=en-US|verk=adherents|arkiv-dato=2020-02-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200212045803/https://www.adherents.com/|url-status=yes}}</ref> noe som skyldes den historisk sterke innvandring fra [[Irland]], [[Italia]], det fransktalende [[Canada]], [[Polen]] og [[Libanon]] ([[maronitter]]), og senere fra [[Portugal]] og fra Latin-Amerika. Men selv om dette er slik, når ingen av statens fylker opp på listen over de ti mest katolske fylker i USA.<ref name="catholic"/> Rhode Island og [[Utah]] er de eneste to delstater der over halvparten av befolkningen tilhører ett enkelt trossamfunn.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Geografisk plassering
|Nordvest =
|Nord={{flagg|New Hampshire|lenke}}<br />{{flagg|Massachusetts|lenke}} (N)
|Nordøst =
|Vest={{flagg|Connecticut|lenke}} (V)
|Senter=''Rhode Island''
|Øst=[[Cape Cod]] (Ø)
|Sørvest=[[Long Island]] (SV)
|Sør=[[Atlanterhavet]] (S)
|Sørøst=[[Martha's Vineyard]] • [[Nantucket Island]] (SØ)
}}

{{koord|41|40|N|71|32|W|type:adm1st_region:US-RI|vis=tittel}}
{{Rhode Island}}
{{USAs delstater}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Rhode Island| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1663]]