Vis kilden til Rhinen

{{Infoboks elv
| navn = Rhinen
| undertekst = 
| bilde = St.Goarshausen Loreley Burg Katz 2016-03-27-17-13-57.jpg
| bildetekst = Rhinen i [[Øvre mellomrhindal]]
| byline = 
| kart = Flusssystemkarte Rhein 03.jpg
| karttekst = 
| land2 = [[Sveits]], [[Liechtenstein]], [[Østerrike]], [[Tyskland]], [[Frankrike]], [[Nederland]]
| lengde_hovedløp = 1 032,8
| lhovedløp_ref = {{Efn|Hovedløpet starter ved Rheinbrücke i Konstanz}}
| lengde_totalt = 1 233
| ltotalt_ref = <ref name="RP"/>{{Efn|Lengde fra Vorderrheins kilde i Tomasee i Sveits}}
| nedbørfelt = 185 000 
| middelvannføring = [[Basel]]: 1 060 m³/s <br /> [[Strasbourg]]: 1 080 m³/s <br /> [[Köln]]: 2 090 m³/s <br /> [[Nederland]]: 2 290
| start = Rheinbrücke, [[Konstanz]]
| høyde_start = 395
| koord_start = {{Koord|47.6662|9.1786}}
| fjerneste_kilde = [[Vorderrhein]]s kilde i [[Sveits]]
| høyde_fjerneste = 2 345
| koord_fjerneste = {{Koord|46.6325|8.6722}}
| munning = [[Nordsjøen]] ved [[Hoek van Holland]]
| høyde_munning = 0
| koord_munning = {{Koord|51.9811|4.0816}}
| kildeelver = [[Vorderrhein]], [[Hinterrhein]]
| høyre sideelver = [[Ill]], [[Neckar]], [[Main]], [[Lahn]], [[Sieg]], [[Wupper]], [[Ruhr]], [[Lippe (elv)|Lippe]]
| venstre sideelver = [[Aare]], [[Nahe]], [[Mosel]]
| munningsarmer = [[Hollandsch Diep]], [[Nieuwe Waterweg]], [[IJssel]]
| innsjøer = [[Bodensjøen]]
}}
'''Rhinen''' ([[tysk]]: ''Rhein'', [[fransk]]: ''Rhin'', [[nederlandsk]]: ''Rijn'') er en av de viktigste [[elv]]ene i Europa. Den begynner i [[Sveits]] og renner siden gjennom, eller er grense til, [[Liechtenstein]], [[Østerrike]], [[Frankrike]], [[Tyskland]] og [[Nederland]]. Det norske navnet bygger på det franske (bestemt form av Rhin, ''le Rhin''). Elvens [[keltiske språk|k]]eltiske navn var ''Renos'',<ref>{{Kilde www |url=http://german.about.com/library/weekly/aa051099.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-09-28 |arkiv-dato=2009-02-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090218220422/http://german.about.com/library/weekly/aa051099.htm |url-status=yes }}</ref> med grunnbetydningen «som flyter», som i den [[gresk]]e [[filosof]]ens ord «panta rhei» (= alt flyter).

Elven er den største elven i Vest-Europa, og er totalt {{formatnum:1233}} [[km]] lang.<ref name="RP">{{Kilde www|url=https://rp-online.de/thema/rhein/|tittel=Rhein - der längste Fluss Deutschlands|besøksdato=2020-01-11|verk=rp-online.de}}</ref> Den kommer fra de sveitsiske [[Alpene|alper]], passerer [[Bodensjøen]] og renner fra [[Basel]] nordover gjennom Tyskland. Mellom [[Wiesbaden]] og [[Rüdesheim]] ligger den smale og maleriske [[Rheingau]], kjent for [[Riesling]]-vinen. Regionen som ligger mellom [[Trier]]/[[Koblenz]] og det tyske området i [[Belgia]] kalles [[Rhinland]]. 

Enkelte av byene langs elven er [[tvillingbyer]] med naboen på den andre bredden. Dette viser ofte igjen i navnet, som enten er likt, men med forskjellig fornevning, eller bindestrek-navn der elven står for bindestreken.
Rhinen munner ut i [[Nederland]] i et vidstrakt [[elvedelta|deltaområde]], og er seilbar til [[Basel]]. På denne strekningen er den en viktig [[Europa|europeisk]] trafikkåre. Mange [[Kanal (vannvei)|kanal]]er er knyttet til denne indre vannveien. Elven er sårbar for forurensninger, grunnet mye industrivirksomhet og stor befolkningstetthet. Rhinen renner ut i [[Nordsjøen]].

Rhinen og [[Donau]] dannet det meste av den nordlige grensen i [[Romerriket]], og siden de dager har Rhinen vært en viktig transportåre, der varer ble fraktet langt innover på kontinentet. Elven har mange ganger vært grunnlaget for regionale og internasjonale landegrenser. De mange historiske slottene og festningene som ligger langs elven vitner om at den lenge har vært en viktig vannvei. Elvetrafikken kunne stoppes på disse stedene, vanligvis for at myndigheten som kontrollerte den delen av elven ville kreve [[toll]].

== Geografi ==
[[Fil:Rhine canyon.JPG|thumb|Rhingjelet (Ruinaulta) i [[Graubünden]] i [[Sveits]]]]

=== Sveits ===
Rhinens utspring er i de sveitsiske [[Alpene]] i [[Graubünden]], og elva kalles Alpenrhein/Rhinen der de to første sideelvene, ''[[Vorderrhein]]'' og ''[[Hinterrhein (elv)|Hinterrhein]]'' renner sammen. Vorderrhein, som regnes som Rhinens fjerneste kilde, har sitt utspring fra Tomasjøen nær [[Oberalppasset]] og passerer det imponerende [[Ruinaulta]]-området. Hinterrhein har sitt utspring fra Paradiesbreen nær Rheinquellhorn ved den sørlige grensen av Sveits. Begge disse elvene møtes ved [[Reichenau]], i Graubünden. Fra Reichenau renner Rhinen nordover som ''[[Alpenrhein]]'', passerer [[Chur]] og danner grense med [[Liechtenstein]] og så [[Østerrike]] før den renner ut i [[Bodensjøen]]. Videre fra Bodensjøen renner den vestover som ''[[Hochrhein]]'' og passerer [[Rhinfallet]]. Her møter den elven [[Aare]], og vannføringen dobles til nesten 1&nbsp;000 kubikkmeter per sekund. Den danner grense mot Tyskland før den snur nordover ved [[Basel]].
[[Fil:Rhein bei Gottlieben.jpg|thumb|left|Rhinen like nedenfor [[Bodensjøen]]]]

=== Tyskland og Frankrike === 
[[Fil:Marksburg.jpg|thumb|Marksburg nær [[Koblenz]] ble bygd i 1231]]
[[Fil:Wesseling.jpg|thumb|Rhinen med kjemisk industri ved [[Wesseling]] nær [[Köln]]]]
Etter Basel, her betegnet som [[Øvre Rhinen]], danner elven den sørlige delen av grensen mellom [[Tyskland]] og [[Frankrike]] i en bred dal, før den går innover i Tyskland ved Rheinstetten, nær [[Karlsruhe]].

Med over 1&nbsp;000 kilometer er Rhinen den lengste elven innenfor Tyskland, og det er her Rhinen møter de fleste sideelvene sine, slik som [[Neckar]], [[Main]] og senere [[Mosel]], som medvirker med en vannføring på over 300 kubikkmeter per sekund. 

Mellom [[Bingen am Rhein|Bingen]] og [[Bonn]] kalles elva [[Middelrhinen]], og renner gjennom [[Rhinkløften]] ([[tysk språk|på tysk]]: die [[Rheinecke]]), med [[Lorelei]]-klippen. Denne kløften er ganske dyp, og området er kjent for [[slott]]ene og [[vingård]]ene som ligger her. Området er på [[UNESCO]]s [[Verdensarv]]liste og er kjent som «[[Øvre mellomrhindal|den romantiske Rhinen]]» med mer enn 40 slott og festninger fra [[middelalderen]] og mange vakre vinlandsbyer. Den renner derfra hovedsakelig nordlig, mot fra øst til vest før Bingen. 

Selv om det finnes mye industri langs Rhinen helt opp til Sveits, er det langs [[Nedre Rhinen]], i [[Ruhrområdet]] at mesteparten ligger, der elven renner gjennom storbyer som [[Köln]], [[Düsseldorf]] og [[Duisburg]]. [[Ruhr]], som renner ut i Rhinen nær Duisburg er overraskende ren med tanke på industrien som ligger langs bredden av elven, og blir brukt som [[drikkevann]]. Den bidrar med ytterligere 70 kubikkmeter vann per sekund. Andre elver fra Ruhrområdet, og særlig [[Emscher]], fører derimot med seg forurenset vann. Når den nærmer seg den nederlandske grensen har Rhinen nå en middelvannsføring på 2&nbsp;290 kubikkmeter per sekund og en bredde på mer enn 300 meter.

=== Nederland ===
Rhinen snur så vestover og går inn i [[Nederland]] der den sammen med elvene [[Maas]] og [[Schelde]] danner et stort [[elvedelta]]. Den krysser grensen til Nederland ved [[Spijk]], og nær [[Nijmegen]] og [[Arnhem]] er Rhinen på sitt bredeste, men elven deler seg så i tre deler: [[Waal]], [[Nederrijn]] («Nedre Rhinen») og [[IJssel]].

Herfra blir situasjonen mer komplisert, siden navnet Rhinen ikke lenger brukes på noen av elvene. Det meste av vannet fra elven (to tredjedeler) renner videre vestover gjennom Waal og så, via [[Merwede]] og [[Nieuwe Merwede]], renner den inn i Maas, gjennom [[Hollandsch Diep]] og [[Haringvliet]] og ut i [[Nordsjøen]]. [[Beneden-Merwede]] forgrener seg nær [[Hardinxveld-Giessendam]] og fortsetter som [[Noord]]. Denne delen av elven slår seg sammen med [[Lek (elv)|Lek]] nær landsbyen [[Kinderdijk]] og danner elven [[Nieuwe Maas]], som så renner forbi [[Rotterdam]] og via [[Het Scheur]] og [[Nieuwe Waterweg]] til Nordsjøen. [[Oude Maas]] forgrener seg nær [[Dordrecht]], og lenger ned møter den [[Nieuwe Maas]] og danner [[Het Scheur]].

Den andre tredjedelen av vannet renner gjennom [[Pannerdens Kanaal]] og fordeler seg i IJssel og Nederrijn. IJssel fører en niendedel av vannvolumet nordover og inn i [[IJsselmeer]] (en tidligere bukt), mens Nederrijn renner vestover parallelt med Waal og fører omtrent to niendedeler av strømmen. Ved [[Wijk bij Duurstede]] endrer Nederrijn så navn til [[Lek (elv)|Lek]]. Den renner videre vestover og renner tilbake igjen i [[Noord]] og [[Nieuwe Maas]] og så ut i Nordsjøen. 

Navnet Rhinen blir herfra brukt for mindre elver lenger nord, som i [[romerriket|romertiden]] sammen dannet hovedelven Rhinen. Selv om de har samme navn inneholder ikke disse elvene lenger vann fra Rhinen, men blir brukt for å føre vann bort fra de omkringliggende landområdene og [[Polder|dikelandskapet]]. Fra Wijk bij Duurstede, den gamle nordlige delen av Rhinen, blir elven kalt [[Kromme Rijn]] («Den krumme Rhinen»), og etter [[Utrecht (by)|Utrecht]] først [[Leidse Rijn]] («Rhinen i [[Leiden]]») og så [[Oude Rijn]] («Gamle Rhinen»). Den siste delen renner vestover og ut i en [[sluse]] ved [[Katwijk]], og så ut i Nordsjøen.

== Store byer ==
[[Basel]], [[Strasbourg]], [[Karlsruhe]], [[Mannheim]], [[Ludwigshafen am Rhein|Ludwigshafen]], [[Wiesbaden]], [[Mainz]], [[Koblenz]], [[Bonn]], [[Köln]], [[Düsseldorf]], [[Neuss]], [[Krefeld]], [[Duisburg]], [[Arnhem]] (Nederrijn), [[Nijmegen]] (Waal), [[Utrecht (by)|Utrecht]] (Kromme Rijn), [[Rotterdam]] (Nieuwe Maas).

== Mindre byer ==
[[Konstanz]], [[Schaffhausen]], [[Breisach]], [[Speyer]], [[Worms]], Bingen, [[Rüdesheim]], [[Neuwied]], [[Andernach]], [[Bad Honnef]], [[Königswinter]], [[Niederkassel]], [[Wesseling]], [[Dormagen]], [[Zons]], [[Monheim am Rhein|Monheim]], [[Wesel]], [[Xanten]], [[Emmerich am Rhein|Emmerich]], [[Zutphen]] (IJssel), [[Deventer]] (IJssel), [[Zwolle]] (IJssel), [[Kampen]] (IJssel).

== Sideelver ==
[[Fil:vorderrhein.jpg|thumb|Vorderrhein]]
[[Sideelv]]er fra utspring til munning:

* Fra venstre
** [[Vorderrhein]]
** [[Thur]]
** [[Töss]]
** [[Aare]] (Aar)
** [[Birs]]
** [[Birsig]]
** [[Ill]]
** [[Moder (elv)|Moder]]
** [[Lauter]]
** [[Nahe]]
** [[Mosel]] (Moselle)
** [[Nette]]
** [[Ahr]]
** [[Erft]]
** [[Maas]] (Meuse, renner sammen med Rhinen i [[Rhindeltaet]])

* Fra høyre
** [[Hinterrhein (elv)|Hinterrhein]]
** [[Ill (Østerrike)|Ill]]
** [[Schussen]]
** [[Wutach]]
** [[Alb (elv)|Alb]]
** [[Wiese (elv)|Wiese]]
** [[Elz (Rhinen)|Elz]]
** [[Kinzig (Schwarzwald)|Kinzig]]
** [[Rench]]
** [[Acher]]
** [[Murg]]
** [[Pfinz]]
** [[Neckar]]
** [[Main]]
** [[Lahn]]
** [[Wied (elv)|Wied]]
** [[Sieg]]
** [[Wupper]]
** [[Düssel]]
** [[Ruhr]]
** [[Emscher]]
** [[Lippe (elv)|Lippe]]
** [[Oude IJssel]]
** [[Berkel]]

== Bielver ==
* [[IJssel]]
* [[Waal]]
* [[Lek (elv)|Lek]]

== Kanaler ==
* [[Amsterdam-Rhinen-kanalen]]
* [[Main-Donaukanalen|Rhinen-Main-Donau-kanalen]]
* [[Schelde-Rhinen-kanalen]]
* [[Rhinen-Herne-kanalen]] som knytter sammen [[Dortmund-Ems-kanalen]] og [[Mittellandkanal]].

== Prehistorisk ==
Det har bodd mennesker, [[neandertaler]]e og [[Cro-Magnon]]-mennesker i Rhinedalen så langt tilbake som til kanskje for 100&nbsp;000 år siden. I [[jernalderen]] var begge sider av Rhinen befolket av [[Keltere|keltiske stammer]], men rundt [[600 f.Kr.]] krysset [[proto-germanisk]]e stammer elvene [[Weser]] og [[Aller]], og kom etter hvert til bredden av Rhinen. Dette er vist arkeologisk i form av [[Jastorfkulturen]]. Fra omtrent [[500 f.Kr.]] ble Rhinen grensen mellom de keltiske og de germanske stammene.

== Historisk og militær relevans ==
[[Fil:Loreley von Spitznack.jpg|thumb|[[Lorelei]]]]
Historien om Rhinen begynte da forfattere fra [[Romerriket]] begynte å skrive om Rhinen, og nesten alle de klassiske kildene omtaler elven. Navnet er alltid det samme: Rhenus på [[latin]], Rhenos på [[gresk]]. Romerne så på Rhinen som yttergrensen for sivilisasjon og fornuft, og på den andre siden var det mytiske skapninger og ville germanske stammefolk, som romerne så på som udyr. Siden dette var villmark ønsket romerne å utforske det. Dette er blant annet skildret i ''[[Res Gestae Divi Augusti]]'', en lang offentlig inskripsjon av [[Augustus]] der han (eller forfatteren hans) skryter av dådene sine, inkludert en ekspedisjon nord for Rhinen til [[Jylland]], der ingen romere tidligere hadde vært (ifølge han selv). 

Gjennom den lange historien til Romerriket ble Rhinen regnet som grensen mellom [[Gallia]] eller [[keltere]]ne og det germanske folket, selv om grensen ofte ble brutt, som da germanerne krysset den og slo seg sammen med kelterne og dannet [[belger]]ne (som var opphavet til [[Belgia]]). I tidlige kilder var Rhinen alltid en gallisk elv. 

Da konflikten mellom romerne og germanerne tiltok, så romerne seg nødt til å stasjonere tropper langs Rhinen. De hadde to armégrupper (exercitus) her, en underordnet (nedre), og en overordnet (øvre), og dette er første gang man kan skille mellom nedre og øvre Germania. Opprinnelig betydde dette antageligvis bare oppstrøms og nedstrøms. 

Romerne holdt åtte legionar i fem baser langs Rhinen. Hvor mange legioner det var i området var avhengig av om det var krig eller trussel om krig eller ikke. De to militære distriktene påvirket de omkringliggende stammene, som senere respekterte betydningen av alliansene og forbundene sine. De øvre germanske folkene slo seg for eksempel sammen til [[Alamannerne|allamanner]]. I en periode fungerte ikke Rhinen lenger som en grense, da en union av alle de vestlige germanerne, [[frankerne]], krysset elven og okkuperte det romerdominerte keltiske Gallia så langt som til [[Paris]]. 

Etter hvert begynte språket å spille en stor politisk rolle. De [[vest-germanske språk]]ene dissimilerte til tidlige utgaver av [[saksisk]], [[fransk]] og [[tysk]] språk. [[Charlemagne]] samlet alle frankerne i [[Det tysk-romerske rike|Det hellige romerriket]], men han rådde ikke over et folk med samme språk. Etter at han døde delte riket seg mer eller mindre opp langs språklinjene, der det tidlige franske språket ble snakket i Nederland, og det saksiske og tyske i det som skulle bli Tyskland. De romaniserte frankerne ble franskmenn. Rhinen ble igjen en politisk grense. 

Rhinen som grense har vært og er et mystisk og politisk symbol. Tyske forfattere og komponister har skrevet mye om den. Under [[andre verdenskrig]] ble den fremdeles regnet som en hellig grense for Tyskland, og var fremdeles en forsvarsbarriere som tyskerne kjempet spesielt hardt for å forsvare. 

Rhinen er nært knyttet til mange viktige historiske hendelser &mdash; særlig militære hendelser &mdash; i tillegg til mytiske. For eksempel: 

* [[Slaget i Teutoburgskogen]] som omsider etablerte Rhinen som den nordlige grensen til Romerriket. 

* Den var lenge et grenseproblem mellom Frankrike og Tyskland. Franskmennene hadde hatt et ønske siden [[middelalderen]] om at vestsiden av Rhinen skulle være fransk, og franske ledere som [[Louis XIV av Frankrike|Louis XIV]] og [[Napoléon Bonaparte]] prøvde med varierende hell og annektere landene vest for Rhinen. I [[1840]] brøt ''Rhinkrisen'' ut, da den franske statsministeren [[Adolphe Thiers]] begynte å snakke om Rhingrensen. Som svar ble diktet og sangen ''[[Die Wacht am Rhein]]'' (Vakta på Rhinen) komponert, som ropte på forsvar på den vestlige siden av Rhinen mot Frankrike. Under [[den fransk-prøyssiske krig]] ble sangen nærmest en nasjonalsang i Tyskland. Sangen var også populær under [[første verdenskrig]] og ble brukt i filmen ''[[Casablanca (film)|Casablanca]]''

* Mot slutten av første verdenskrig var [[Rhinland]] underlagt [[Versaillestraktaten]]. Traktaten gjorde at området kunne okkuperes av de allierte frem til [[1935]], og etter dette skulle det være en demilitarisert sone, der den tyske hæren var forbudt. Tyskerne følte seg krenket av Versaillestraktaten, og særlig denne delen av den, og dette er utpekt som et av forholdene som ga [[Adolf Hitler]] makt. De allierte forlot Rhinland i [[1930]] og den tyske hæren okkuperte området i 1936, noe som var særdeles populært i Tyskland. 

* Under [[andre verdenskrig]] ble det klart at Rhinen kom til å bli en enorm naturlig hindring da de allierte fra vest skulle invadere Tyskland. Flere broer over Rhinen ble spesielt viktige og strategiske punkter.

* [[Mainzkatedralen]] er mer enn 1000 år gammel og er setet til [[Mainz bispedømme|Biskopen i Mainz]]. Katedralen var viktig innen [[Det tysk-romerske riket|Det hellige romerriket]], og rommer mange historiske gravmonumenter og religiøse legemer.

== Fotnoter ==
{{nummerering|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rhinen| ]]
[[Kategori:Elver i Nederland]]
[[Kategori:Elver i Hessen]]
[[Kategori:Rheingau-Taunus-Kreis]]
[[Kategori:Wiesbaden]]
[[Kategori:Landkreis Groß-Gerau]]
[[Kategori:Landkreis Bergstraße]]
[[Kategori:Elver i Baden-Württemberg]]
[[Kategori:Elver i Nordrhein-Westfalen]]
[[Kategori:Elver i Rheinland-Pfalz]]
[[Kategori:Elver i Frankrike]]
[[Kategori:Elver i Sveits]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Rhinens vassdragsområde]]
[[Kategori:Grand Ests geografi]]