Redigerer Revolusjon

[[Fil:Eugène Delacroix - La liberté guidant le peuple.jpg|thumb|''[[La Liberté guidant le peuple]]'' («Friheten fører folket»), maleri av [[Eugène Delacroix]] (1830)]]
[[Fil:West and East Germans at the Brandenburg Gate in 1989.jpg|thumb|Revolusjonen ved Berlinmurens fall og de fleste av hendelsene under nasjonenes høst i Europa i 1989 var plutselige og samtidig fredelige.]]
'''Revolusjon''' (fra [[fransk]] ''révolution'' via [[senlatin]] ''revolutio'', «omveltning»)<ref name="Caprona">de Caprona, Yann (2013): ''Norsk etymologisk ordbok'', Kagge forlag, s. 1047</ref><ref>[https://naob.no/ordbok/revolusjon «revolusjon»], ''NAOB''</ref> er et begrep som brukes om en grunnleggende endringsprosess som foregår i løpet av et meget kort tidsrom. Uttrykket brukes særlig om politiske, sosiale eller økonomiske omveltninger. Ordet brukes i mange sammenhenger, men knyttes ofte til opprør som fører til regimeskifte og grunnleggende endringer i samfunnsstrukturen.<ref>[https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/revolution «Revolution»], ''Cambridge Dictionary''</ref> Tilhengere av revolusjoner omtales gjerne som revolusjonære (fra [[fransk]] ''révolutionnaire'').<ref name="naob_2">[https://naob.no/ordbok/revolusjon%C3%A6r «revolusjonær»], ''NAOB''</ref>

Revolusjoner har skjedd gjennom menneskets historie og varierer mye når det gjelder metoder, suksess eller fiasko, varighet og motiverende [[ideologi]]. Resultatene innbefatter store endringer i kultur, økonomi og sosiopolitiske institusjoner, vanligvis som reaksjon på det som er oppfattet som overveldende [[autokrati]] eller [[plutokrati]].

En revolusjon kan kun gjennomføres med stor folkelig forankring. Det er sagt at hva som avgjør en revolusjon er hvilken vei soldatene retter geværløpene. Dette i motsetning til et [[statskupp]] eller et væpnet [[opprør]]. En revolusjon behøver ikke å medføre en total utskifting av de eksisterende politiske institusjoner eller [[byråkrati]], eksempelvis styrte det samme byråkrati i [[Russland]] først i [[tsar]]ens navn, dernest i [[mensjevik]]enes navn og til slutt i [[bolsjevik]]ene navn.

Kjente revolusjoner de siste århundrene er blant annet opprettelsen av staten [[USA]] gjennom [[Den amerikanske uavhengighetskrigen|den amerikanske revolusjonskrigen]] (1775–1783), [[den franske revolusjonen]] (1789–1799), [[den haitiske revolusjon]] (1791–1804),<ref>[https://scholar.library.miami.edu/slaves/san_domingo_revolution/revolution.html «A Revolution in Haiti»], ''Slave Resistance, A Caribbian Study''</ref> [[De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene|de spansk-amerikanske uavhengighetskrigene]] (1808– 1826),<ref>[https://www.bl.uk/libertad «Spanish American Independence»] {{Wayback|url=https://www.bl.uk/libertad |date=20230820082421 }}, ''The British Library''</ref> de europeiske [[revolusjonene i 1848]], [[den russiske revolusjon]]en i 1917, den kinesiske revolusjonen på 1940-tallet, [[den cubanske revolusjon]]en i 1959, [[den iranske revolusjon]]en i 1979 og de østeuropeiske revolusjonene i 1989 med [[Berlinmuren]]s fall og [[Sovjetunionen]]s sammenbrudd.

Ofte omtales dyptgående endringer i tankesett som en revolusjon, men dette er ofte mer å kalle et [[paradigmeskifte]]. Betegnelser som revolusjonært eller revolusjonerende er i overført betydning det som representerer noe helt nytt, en gjennomgripende endring eller lignende.<ref name="naob_2"/>

== Etymologi ==
[[Fil:Revolution - 2014.jpg |thumb|R E V O L U T I O N, [[graffiti]] med [[politisk]] melding på en husvegg. Fire bokstaver er skrevet baklengs og med en annen farge slik at de også danner ordet [[Love]].]]
Fra fransk ''révolution'' via [[senlatin]] ''revolutio'', avledet av latin ''revolvere'', «rulle tilbake», som bygger på ''re-'', «igjen, tilbake, på nytt» + 'volvere', «snu, rulle». ''Volvere'' finnes også i andre ord av latinsk opprinnelse, som ''revolt, revolver, evolusjon, konvolutt'' (egentlig «sammenrullet ettersom tidlige brev var rullet sammen), ''volum'' og ''[[volvo]]'', «jeg ruller». Det spores tilbake til [[indoeuropeisk]] ''*wel-'', «dreie, rulle» og beslektet med norske ''velte''.<ref name="Caprona"/>

Ordet «revolusjon» er kjent på fransk fra [[1200-tallet]], og på engelsk på slutten av [[1300-tallet]], og da i en helt annen betydning enn i dag, men som den roterende bevegelsen til himmellegemer i en bane eller akse.<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/revolution «revolution»], Merriam-Webster''</ref><ref name="etymonline">[https://www.etymonline.com/word/revolution «revolution (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Revolusjon i betydningen å representere brå endring i en sosial orden er bevitnet fra minst 1450.<ref>''[[Oxford English Dictionary]]'' (1979), bind Q-R, s. 617.</ref><ref name="etymonline"/> Politisk bruk av begrepet i England hadde blitt godt etablert i [[1688]] i beskrivelsen av erstatningen av den [[katolsk]]e kong [[Jakob II av England]] ble erstattet av [[Protestantisme|protestantiske]] [[Vilhelm III av England|Vilhelm av Oranien]] i den omveltningen som ble kalt for ''Glorious Revolution'', «[[Den ærerike revolusjon]]», ærerik ved at den var ikke blodig.<ref>Pipes, Richard : [https://web.archive.org/web/20110511130014/http://chagala.com/russia/pipes.htm «A Concise History of the Russian Revolution»], ''Chagala.com''</ref>

== Former for revolusjon ==
[[Fil:Maquina vapor Watt ETSIIM.jpg|thumb|En [[dampmaskin]] i [[Madrid]]. Utviklingen av dampmaskinen drev fram [[Den industrielle revolusjon|industrirevolusjonen]] i [[Storbritannia]] og verden. Dampmaskinen ble laget for å pumpe vann fra kullgruver, slik at de kunne utdypes utover [[grunnvann]]nivået.]]
Akademiske debatter om hva som gjør og ikke utgjør en revolusjon hviler på flere spørsmål. Tidlige studier av revolusjoner analyserte først og fremst hendelser i europeisk historie fra et [[psykologi]]sk perspektiv, men mer moderne undersøkelser omfatter globale hendelser og innbefatter perspektiver fra flere samfunnsvitenskaper, blant dem også [[sosiologi]] og [[statsvitenskap]]. Flere generasjoner av vitenskapelig tankegang om revolusjoner har generert mange konkurrerende teorier og bidratt mye til den nåværende forståelsen av dette komplekse fenomenet. Det er mange forskjellige [[typologi]]er<ref>[https://naob.no/ordbok/typologi «typologi»], ''NAOB''</ref> for revolusjoner innen samfunnsvitenskap og litteratur.

Den franske politiske filosofen [[Alexis de Tocqueville]] (1805–1859) skilte mellom:

* politiske revolusjoner, plutselige og voldelige revolusjoner som ikke bare søker å etablere et nytt politisk system, men å omformet et helt samfunn, og;
* langsomme, men gjennomgripende transformasjoner av hele samfunnet som det tar flere generasjoner å få til (som endringer i [[religion]]).<ref> Boesche, Roger (2006): ''Tocqueville's Road Map: Methodology, Liberalism, Revolution, and Despotism''. Lexington Books. pp. https://books.google.com/books?id=fLL6Bil2gtcC&pg=PA86 86]. ISBN 0-7391-1665-7; [https://books.google.no/books?id=fLL6Bil2gtcC&pg=PA86&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 86]</ref>

En av flere forskjellige [[Marxisme|marxistiske]] typologier,<ref>Topolski, Jerzy (1976): [https://rcin.org.pl/ihpan/dlibra/publication/36625/edition/30889 «Rewolucje w dziejach nowożytnych i najnowszych (xvii-xx wiek)»], [(på polsk) Revolutions in modern and recent history (17th-20th century)], ''Kwartalnik Historyczny'', '''LXXXIII''': 251–267.</ref> deler revolusjoner inn i:

* førkapitalistisk
* tidlig [[Borgerskap|borgerlig]]
* borgerlig
* borgerlig-demokratisk
* tidlig [[Proletariat|proletarisk]]
* [[Sosialisme|sosialistisk]]

Den amerikanske sosiologen og politiske forskeren [[Charles Tilly]] (1929–2008) skilte mellom;

* [[statskupp]] (et toppstyrt maktovertakelse)
* [[borgerkrig]]
* [[opprør]], og
* «stor revolusjon» (en revolusjon som transformerer økonomiske og sosiale strukturer så vel som politiske institusjoner, slik som [[den franske revolusjon]]en i 1789, [[den russiske revolusjon]]en i 1917 eller [[Den iranske revolusjon|den islamske revolusjonen]] i [[Iran]]).<ref> Tilly, Charles (1995): ''European Revolutions, 1492-1992''. Blackwell Publishing. ISBN 0-631-19903-9; [https://books.google.com/books?id=IJBNvCsXfnIC&pg=PA16 s. 16].</ref><ref>Lewis, Bernard: [https://web.archive.org/web/20070429144545/http://www.tau.ac.il/dayancenter/mel/lewis.html «Iran in History»], Moshe Dayan Center, Tel Aviv University. Arkivert fra [http://www.tau.ac.il/dayancenter/mel/lewis.html originalen] den 29. april 2007.</ref>

Den amerikanske professor i politikk, [[Mark N. Katz]] (f. 1954),<ref>Katz (1997), s. 4.</ref> identifiserte seks former for revolusjon:

* rural revolusjon
* urban revolusjon
* statskupp, som [[den egyptiske revolusjonen i 1952]]
* revolusjon ovenfra, som [[Mao Zedong|Maos]] [[det store spranget]] framover i 1958
* revolusjon utenfra, som de [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]]s [[Operasjon Avalanche|invasjoner av Italia]], 1944 og Nazi-Tyskland, 1945.
* revolusjon ved [[osmose]], som gradvis [[islamisering]] av flere land.<ref>Osman, Tarek (23. oktober 2012): [https://www.opendemocracy.net/en/islamisation-and-future-of-islamic-world/ «Islamisation and the future of the Islamic world»], ''openDemocracy''</ref>

Disse kategoriene utelukker ikke hverandre; den russiske revolusjonen i 1917 begynte med en urbane revolusjon for å avsette tsar [[Nikolaj II av Russland|Nikolaj II]], etterfulgt av rural revolusjon, deretter av bolsjevikkuppet i november. Katz kryssklassifiserte også revolusjoner som følger;

* sentrale revolusjoner; land, vanligvis [[stormakt]]er, som spiller en ledende rolle i en revolusjonær bølge; som Sovjetunionen, Nazi-Tyskland, Iran siden 1979.<ref>Katz (1997), s. 13.</ref>
* aspirerende revolusjoner, som følger den sentrale revolusjonen
* underordnede eller marionettrevolusjoner
* rivaliserende revolusjoner, som kommunistiske [[Jugoslavia]] og Kina etter 1969

En ytterligere dimensjon ved typologi til Katz<ref>Katz (1997), s. 12.</ref> er at revolusjoner enten er '''imot''' (antimonarkiet, antidiktatoriske, antikommunistiske, antidemokratiske) eller '''for''' (profascisme, kommunisme, nasjonalisme etc.). I sistnevnte tilfeller er det ofte nødvendig med en overgangsperiode for å ta stilling til retningen.

Andre typer revolusjoner, skapt for andre typologier, er de sosiale revolusjonene; proletariske eller kommunistiske revolusjoner (inspirert av [[marxisme]]ns ideer som tar sikte på å erstatte [[kapitalisme]] med [[kommunisme]]); mislykkede eller mislykkede revolusjoner (revolusjoner som ikke klarer å sikre makten etter midlertidige seire eller storstilt mobilisering); eller voldelige vs. ikke-voldelige revolusjoner.

Begrepet revolusjon har også blitt brukt for å betegne store endringer utenfor den politiske sfæren. Slike revolusjoner er vanligvis forstått for å ha transformert samfunn, kultur, [[filosofi]] og [[teknologi]] mye mer enn [[Politisk system|politiske systemer]]; de er kjent som sosiale revolusjoner.<ref>Fang, Irving E. (1997): ''A History of Mass Communication: Six Information Revolutions''. Focal Press. ISBN 0-240-80254-3; s. xv</ref> Noen kan være globale, mens andre er begrenset til enkeltland. Et av de klassiske eksemplene på bruken av ordet revolusjon i en slik sammenheng er [[den neolittiske revolusjonen]], [[den industrielle revolusjon]]en, [[den vitenskapelige revolusjonen]] eller den kommersielle revolusjonen, og den digitale revolusjonen. Merk at slike revolusjoner også passer med definisjonen av «langsom revolusjon» av Tocqueville.<ref>Murray, Warwick E. (2006): ''Geographies of Globalization''. Routledge. ISBN 0-415-31800-9; pp. 226. </ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Beck, Colin J. (2018): [https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0735275118777004?journalCode=stxa «The Structure of Comparison in the Study of Revolution»], ''Sociological Theory''. '''36''' (2): 134–161. doi:[https://doi.org/10.1177%2F0735275118777004 10.1177/0735275118777004]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:53669466 53669466].
* Ness, Immanuel, red. (2009): ''The International Encyclopedia of Revolution and Protest: 1500 to the Present''. Malden, MA: Wiley & Sons. {{ISBN|978-1-4051-8464-9}}.
* Katz, Mark N. (1997): ''Revolutions and Revolutionary Waves''. St Martin's Press. {{ISBN|978-0312173227}}.
* Popovic, Srdja (2015): ''Blueprint for Revolution: How to use rice pudding, Lego men, and other nonviolent techniques to galvanize communities, overthrow dictators, or simply change the world''. New York: Spiegel and Grau. {{ISBN|978-0-8129-9530-5}}.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Revolusjoner| ]]