Redigerer Rettsorden

{{stubb}} '''Rettsorden''' er den forståelse av lover, vedtekter og normer for samhandling som gjelder i en større gruppe mennesker. <ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=rett – juridisk|url=https://snl.no/rett_-_juridisk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-09-18|besøksdato=2024-10-28|språk=no|fornavn=Thor|etternavn=Falkanger}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2012-2013/inns-201213-200/1/|tittel=1. Sammendrag|besøksdato=2024-10-28|dato=2013-02-14|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Populært brukes ofte uttrykket «lov og rett» i betydningen rettsorden.<ref name=":0" /> Internasjonal rett har et forbehold, [[Orde public|''orde public'']], som kan brukes for å underkjenne dommer fra en fremmed rett som strider mot gjeldene rettsorden. <ref>{{Kilde bok|url=http://www.idunn.no/doi/book/10.18261/97882150273262018|tittel=Norsk ordre public som skranke for partsautonomi i internasjonale kontrakter|dato=2018-04-08|utgiver=Universitetsforlaget|isbn=978-82-15-02731-9|redaktør-etternavn=Cordero-Moss|redaktør-fornavn=Guiditta|utgivelsessted=Oslo|språk=no|doi=10.18261/9788215027326201806}}</ref> 

Rettsorden er kulturavhengig. De eldste rettsreglene fra Babylonia, Assyria, Egypt og Kina var basert på skikk og bruk, eller [[sedvanerett]]. <ref name=":0" /> [[Romerretten]] var et [[rettssystem]] basert på menneskeskapt rett, i motsetning til rett gitt av gudene<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=jus|url=https://snl.no/jus|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-09-03|besøksdato=2024-10-28|språk=no|fornavn=Jon|etternavn=Gisle}}</ref>, og rettsordenen ble forståelsen av de menneskeskapte lovene. [[Sharia]] er en annen rettsorden utviklet med utgangspunkt i [[Koranen]] som omfatter både de religiøse og sekulære sidene av menneskers liv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2013-1/id711212/?ch=5|tittel=NOU 2013: 1|besøksdato=2024-10-30|dato=2013-01-07|etternavn=Kulturdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> 

I Norge har norsk rettsorden historisk påvirket norske innbyggere og norske institusjoner, mens i nyere tid må jurister forholde seg til en mer pluralistisk rettsorden. Mens et [[prejudikat]] er en rettskilde i norsk rett, var det frem til 1992 ulovlig for en dommer i Frankrike å vise til en tidligere dom som rettskilde. <ref>{{Kilde www|url=https://juridika.no/innsikt/rettskulturell-kunnskap|tittel=Hva er rettskulturell kunnskap – og hvorfor trenger jurister det|besøksdato=2024-10-28|dato=2020-10-12|fornavn=jussprofessor|etternavn=Søren Koch|fornavn2=jussprofessor|etternavn2=Jørn Øyrehagen Sunde|språk=no|verk=Juridika}}</ref> Ekteskap er et lovområde der utenomrettslige ekteskap inngått i andre land ikke anerkjennes dersom de virker "støtende på norsk rettsorden".<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/e570201f283d48529d6211db392e4297/handlingsplan_retten-til-a--bestemme-over-eget-liv.pdf|tittel=Retten til å bestemme over eget liv|besøksdato=2024-10-28|forfattere=Justis- og beredskapsdepartementet|dato=2017|forlag=Justis- og beredskapsdepartementet}}</ref>

Internasjonal rettsorden er basert på grunnleggende [[menneskerettigheter]] og på [[FN]] som plattform for å bevare og videreutvikle disse. <ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2012-2013/inns-201213-200/1/|tittel=1. Sammendrag|besøksdato=2024-10-28|dato=2013-02-14|språk=no|verk=Stortinget}}</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Rettsvitenskap]]