Redigerer Retthvaler

{{Taksoboks
| bilde=Bowheads42.jpg
| bildetekst=[[Grønlandshval]], ''Balaena mysticetus''
| norsknavn=retthvaler, <br />retthvalfamilien m.m.
| vitenskapsnavn=Balaenidae
| autor=[[John Edward Gray|Gray]]
| autorår=[[1821]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Hvaler (dyr)|Hvaler]]
| subordo = [[Bardehvaler]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=art
| artstall=4
| utbredelse=alle [[havet|verdenshav]]
| habitat=marint}}
* [[grønlandshval]]
* [[nordkaper]]
* [[stillehavskaper]]
* [[sørkaper]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Retthvalfamilien''' (Balaenidae) eller '''retthvaler''' er en [[familie (biologi)|familie]] med [[bardehvaler]] som består av fire [[art]]er i en [[slekt (biologi)|slekt]]. Inntil til ganske nylig var imidlertid disse [[sjøpattedyr]]ene delt inn i to slekter.

== Beskrivelse ==
Retthvaler er store bardehvaler som normalt blir omkring 13-20 [[meter]] lange og kan veie mer en 100 [[metriske tonn]]. Kroppen er relativt kort og kompakt, nærmest [[rumpetroll|rumpetroll-lignende]], i forhold til andre bardehvaler. Det enorme hodet kan utgjøre nærmere en tredjedel av kroppslengden og mangler strupefurer på undersiden, slik [[finnhvaler|finnhvalene]] har. De enorme kjevene er sterkt buet og bardene lange og spisse. Halsvirvlene er sammenvokste. Retthvalene mangler dessuten ryggfinne og sveivene er korte og runde i formen. De har alle et spekklag som er så tykt at de flyter når de dør, noe som gjorde disse [[hval]]ene attraktive for [[hvalfangst|hvalfangere]]. Denne egenskapen ga også opphav til fellesbetegnelsen ''retthval'', siden de på grunn av flyteegenskapene ble regnet som «''de rette hvalene å fange''».

== Utbredelse og habitat ==
Retthvalene finner man først og fremst i [[temperert klima|tempererte]] og [[arktisk klima|arktiske farvann]] på [[den nordlige halvkule|nordlige]] og [[den sørlige halvkule|sørlige halvkule]], både i [[Atlanterhavet]], [[Stillehavet]], [[Indiahavet]] og [[Sørishavet]]. Disse hvalene er kjent for å gå nærmere isen enn finnhvalene, herunder også inn under lettere is og drivis. Den enorme størrelsen gjør at noen av disse hvalene kan bryte igjennom is på opp mot 23 cm.

== Atferd ==
Retthvaler lever enten alene eller i små grupper på 3-4 individer. De tilbringer [[vinter]]sesongen i varmere farvann, men migrerer til polområdene i [[sommer]]halvåret, der de også parer seg og føder. Disse hvalene er ikke særlig hurtige. Mesteparten av føden inntas i sommerhalvåret. De spiser for det meste [[zooplankton]], som [[loppekreps]], som de fanger mens de svømmer nær overflaten med munnen åpen. Mens de beiter er farten gjerne omkring 2-8 [[km/t]]. Planktonet filtreres over [[barder|bardene]] i fart og sveipes ned i svelget med tungen.

== Slektskap og arter ==
Det ser ut til å være generell enighet om at [[nordkaper]] og [[sørkaper]] tilhører hver sin [[art]], men det hersker en viss uenighet om hvorvidt bestanden av kapere i det nordlige [[Stillehavet]], såkalt [[stillehavskaper]] (''Balaena japonica''), er en egen art eller en [[underart]] av nordkaper. En nyere studie (2009) viser imidlertid at den må regnes som en fullverdig art.<ref name="Willerslev">[http://dx.doi.org/10.1093/sysbio/syp060 Eske Willerslev m.fl. (2009-10-05). ''Radiation of Extant Cetaceans Driven by Restructuring of the Oceans''. Syst Biol (2009) 58 (6): 573-585. doi: 10.1093/sysbio/syp060]. Besøkt 2013-07-24</ref>

Tidligere ble grønlandshval gjerne regnet som eneste art i slekten ''Balaena'', mens kaperne ble regnet til slekten ''Eubalaena''. Ny forskning indikerte i en tid at dette kunne være feil, og at alle retthvalene måtte regnes til førstnevnte slekt. Studien fra 2009 ovenfor, som omfattet molekylære tester med 87 av 89 arter, støtter imidlertid teorien om separate slekter<ref name="Willerslev" />, på linje med CDT/Willerslev nedenfor.

{| style="width: 100%"
|-----
| style="width: 50%" |
'''CDT/Willerslev klassifikasjon<ref>[http://ctd.mdibl.org/detail.go;jsessionid=61B027AC9C688F83770FBAFA671AD59F?type=taxon&acc=9761 Bardehvaler (Mysticeti).  i henhold til CDT. Data per 23. februar 2007]</ref><ref name="Willerslev" />:'''
| style="width: 50%" |
'''Alternativ klassifikasjon<ref>[http://theridiidae.com/pdf/MayColladoandAgnarsson2006.pdf May-Collado, Laura og Agnarsson, Ingi. 2005. «Molecular Phylogenetics and Evolution xxx (2006) xxx–xxx – Cytochrome ''b'' and Bayesian inference of whale phylogeny». Science Direct]   {{Wayback|url=http://theridiidae.com/pdf/MayColladoandAgnarsson2006.pdf |date=20070927044038 }}</ref>:'''
|-----
| style="width: 50%" valign="top" |
* Mysticeti ([[bardehvaler]])
** '''Balaenidae''' (retthvaler, retthvalfamilien)
*** ''Balaena'' ([[grønlandshval]])
**** ''[[Balaena mysticetus]]'' ([[grønlandshval]])
*** ''Eubalaena'' ([[retthvalslekten]], [[ekte retthvaler]])
**** ''[[Eubalaena australia]]'' ([[sørkaper]], [[sørlig retthval]])
**** ''[[Eubalaena glacialis]]'' ([[nordkaper]], [[nordatlantisk retthval]])
**** ''[[Eubalaena japonica]]'' ([[stillehavskaper]], [[stillehavsretthval]])
| style="width: 50%" valign="top" |
* Mysticeti ([[bardehvaler]])
** '''Balaenidae''' (retthvaler, retthvalfamilien)
*** ''Balaena'' ([[retthvalslekten]], [[ekte retthvaler]])
**** ''[[Balaena mysticetus]]'' ([[grønlandshval]])
**** ''[[Balaena australia]]'' ([[sørkaper]], [[sørlig retthval]])
**** ''[[Balaena glacialis]]'' ([[nordkaper]], [[nordatlantisk retthval]])
**** ''[[Balaena japonica]]'' ([[stillehavskaper]], [[stillehavsretthval]])
|}

== Se også ==
* [[Liste over pattedyr i Norge]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bardehvaler]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1821]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av John Edward Gray]]