Redigerer Retten til å bli glemt

[[Fil:Viktor Mayer-Schönberger, Professor of Internet Governance and Regulation, Oxford Internet Institute (8589250577).jpg|miniatyr|[[Viktor Mayer-Schönberger]] regnes som opphavsmann til begrepet «Retten til å bli glemt».]]
'''Retten til å bli glemt''' skal sikre at søketreff på internett koblet til en person, under visse betingelser kan kreves fjernet (avindeksert). Retten ble prøvet for [[Domstolen (Den europeiske union)|Domstolen i EU]] i 2014.  Domstolen slo fast at borgerne har rett til å få søketreff på sine navn fjernet dersom de er utilstrekkelige, irrelevante, eller ikke lenger relevante for formålet de ble bearbeidet for. Hensynet til personvernet kan bli overstyrt av hensynet til vektige samfunnsinteresser.

Begrepet «Retten til å bli glemt» stammer fra den østerrikske jus-professoren [[Viktor Mayer-Schönberger]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Viktor Mayer-Schönberger: "Ein digitaler Radiergummi ist nur ein Teil der Lösung"|url=https://www.zeit.de/digital/datenschutz/2011-01/radiergummi-vergessen-schoenberger/komplettansicht|avis=Die Zeit|dato=2011-01-11|besøksdato=2019-04-26|issn=0044-2070|språk=de-DE|fornavn=Kai|etternavn=Biermann}}</ref>

== Bruk av retten i forskjellige land ==
=== EU og EØS ===

==== Dommen fra 2014 ====
[[Domstolen (Den europeiske union)|Domstolen i EU]] avsa en prinsipiell ([[Prejudisiell avgjørelse|prejudisiell]]) dom om forståelsen av EUs direktiv 95/46 ''om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger''. Den konkrete avgjørelsen av kravet om at søkemotorer fjernet søketreff som dukket opp ved søk på navnet (avindeksering) ble avgjort av en nasjonal domstol. 

Domstolen i EU slo blant annet fast at behandling av korrekte opplysninger, som opprinnelig var lovlig, med tiden kan komme i strid med direktivet, når disse opplysningene ikke lengre er nødvendige av hensyn til det formålet de er innsamlet for.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://curia.europa.eu/juris/documents.jsf?num=C-131/12|tittel=CURIA List of results, Google Spain and Google|besøksdato=26. april 2019|forfattere=|dato=|verk=curia.europa.eu|forlag=|sitat=}}</ref> 

Dersom det etter en anmodning fra en person kunne konstateres at også sanne opplysninger, som i sin tid lovlig postet på internett, kan kreves slettet dersom de i det konkrete tilfellet anses utilstrekkelige, irrelevante eller ikke lengre relevante («utilstrækkelige, irrelevante eller ikke længere relevante») eller omfatter for mye i forhold til den behandling en søkemaskintilbyder foretar seg. Kravet om sletting er ikke avhengig av at opplysningene er skadelige for vedkommende person.<ref name=":2" />

En berørt persons interesse er ifølge dommen beskyttet av [[Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter|Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter]], slik at disse går foran søkemaskintilbyderens økonomiske interesser, men også offentlighetens interesser i å ha adgang til opplysningen. Det gjelder likevel unntak for det tilfellet at inngrepet i personens grunnleggende rettigheter er begrunnet i en vesentlig interesse hos offentligheten («begrundet i offentlighedens vægtige interesse») til å få kunnskap om opplysningen.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde avis|tittel=EU: Google-brukere har «rett til å bli glemt»|avis=Dagens Næringsliv|url=http://www.dn.no/tekno/2014/05/13/eu-googlebrukere-har-rett-til--bli-glemt|dato=13. mai 2014|besøksdato=2015-08-31|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180528052859/https://www.dn.no/tekno/2014/05/13/eu-googlebrukere-har-rett-til--bli-glemt|arkivdato=2018-05-28|url-status=død}}</ref>

==== Senere utvikling ====
Etter dommen har [[Google]], [[Yahoo!]] og [[Bing (søkemotor)|Bing]] opprettet skjemaer der europeiske borgere kan kreve å få søkeresultater fjernet. Dersom Google velger å ikke avindeksere et søketreff, kan saken klages inn for de lokale datatilsynene. I Norge er det [[Datatilsynet (Norge)|Datatilsynet]] som har fått denne oppgaven. Norske borgere hadde i hadde i august 2015 krevet 12772 nettadresser avindeksert fra Google. Datatilsynet hadde mottatt 26 klager og gitt medhold i 6 av disse (6 var fortsatt til behandling).<ref>{{Kilde avis|tittel = Personopplysninger slettes ikke helt fra Google|avis = Aftenposten og LA Times|url = http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Personopplysninger-slettes-ikke-helt-fra-Google-8116080.html|dato = 9. august 2015}}</ref> I tillegg har [[Datatilsynet (Norge)|Datatilsynet]] gitt to borgere medhold i klager på belastende søkeforslag.<ref>{{Kilde avis|tittel = Google må fjerne søkeforslag om to nordmenn|avis = Bergens Tidende|url = http://www.digi.no/juss_og_samfunn/2015/06/16/google-ma-fjerne-sokeforslag-om-to-nordmenn|dato = 16. juni 2015|side = |besøksdato = 2015-08-31|arkiv-dato = 2015-08-21|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150821033409/http://www.digi.no/juss_og_samfunn/2015/06/16/google-ma-fjerne-sokeforslag-om-to-nordmenn|url-status = yes}}</ref> I Storbritannia hadde det britiske datatilsynet i mai 2015 håndtert 184 klager, og gitt klageren medhold i omtrent en firedel av klagene.<ref>{{Kilde avis|tittel = 'Right to be forgotten' festers as ICO and Google come to blows|avis = The Register|url = http://www.theregister.co.uk/2015/05/14/ico_google_clash_right_to_be_forgotten/|dato = 14. mai 2015}}</ref>

Direktør [[Bjørn Erik Thon]] i Datatilsynet har uttalt seg positivt om retten til å bli glemt, og har sagt at den «gir folk en mulighet til å legge en historie bak seg».<ref>{{Kilde avis|tittel = Én har fått medhold i Google-klage|avis = NRK|url = http://www.nrk.no/norge/en-har-fatt-medhold-i-google-klage-1.12010116|dato = 28. oktober 2014}}</ref>

Det franske datatilsynet, CNIL, krever at Google fjerner søkeresultatene som europeiske borgere har fått avindeksert også fra selskapets internasjonale nettsider (som google.com). Google har motsatt seg dette kravet, som også [[Datatilsynet (Norge)|Datatilsynet]] stiller seg bak.<ref>{{Kilde avis|tittel = Nekter å innføre global «rett til å bli glemt»|avis = Digi.no|url = http://www.digi.no/jobb_og_utdanning/2015/07/31/nekter-a-innfore-global-rett-til-a-bli-glemt|dato = 31. juli 2015|besøksdato = 2015-09-01|arkiv-dato = 2015-09-11|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150911171839/http://www.digi.no/jobb_og_utdanning/2015/07/31/nekter-a-innfore-global-rett-til-a-bli-glemt|url-status = yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url = https://www.personvernbloggen.no/2014/12/01/retten-til-a-bli-glemt-gjelder-ogsa-for-com-domener/|tittel = «Retten til å bli glemt» gjelder også for .com-domener|besøksdato = 1. september 2015|forlag = Datatilsynet|dato = 1. desember 2014}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://googlepolicyeurope.blogspot.it/2015/07/implementing-european-not-global-right.html|tittel = Implementing a European, not global, right to be forgotten|besøksdato = 1. september 2015|dato = 30. juli 2015|fornavn = Peter|etternavn = Fleischer|forlag = Google}}</ref> I september 2015 avviste CNIL Google sin anke.<ref>{{Kilde avis|tittel = French data regulator rejects Google’s right-to-be-forgotten appeal|avis = The Guardian|url = http://www.theguardian.com/technology/2015/sep/21/french-google-right-to-be-forgotten-appeal|dato = 21. september 2015}}</ref>

Google opprettet kort tid etter dommen et rådgivende utvalg for å gi retningslinjer i forhold til implementeringen av dommen. Retningslinjer fra datatilsynene i EU ble ikke ferdigstilt før i november 2014, noe som ifølge Julia Powles ved [[University of Cambridge|Universitetet i Cambridge]] har ført til at Google har kunnet tolke dommen etter eget formål.<ref>{{Kilde avis|tittel = How Google determined our right to be forgotten|avis = The Guardian|url = http://www.theguardian.com/technology/2015/feb/18/the-right-be-forgotten-google-search|dato = 18. februar 2015}}</ref> Google har blitt kritisert for mangel på åpenhet rundt prosessen i et åpent brev fra 80 akademikere.<ref>{{Kilde avis|tittel = Dear Google: open letter from 80 academics on 'right to be forgotten'|avis = The Guardian|url = http://www.theguardian.com/technology/2015/may/14/dear-google-open-letter-from-80-academics-on-right-to-be-forgotten|dato = 14. mai 2015}}</ref>

Ved søk på navn i de europeiske versjonene av Google vil en advarsel om at søketreff kan være fjernet under lovgivningen vises, men denne vises ved søk på alle navn, det er altså ikke en indikasjon på at det spesifikke navnet har fått søketreff avindeksert. Google gir beskjed til eiere av nettsider om hvilke sider som har vært gjenstand for en avindeksering, men uten å spesifisere hvilket navn som har blitt avindeksert.<ref>{{Kilde www|url = http://searchengineland.com/google-notifying-publishers-right-forgotten-removals-195634|tittel = Google Notifying Publishers For Right To Be Forgotten Removals|besøksdato = 1. september 2015|dato = 2. juli 2014|forlag = Search Engine Land}}</ref> Enkelte medieorganisasjoner slik som ''[[BBC]]'' og ''[[The Daily Telegraph|Daily Telegraph]]'' har valgt å publisere lister over avindekserte nettsider.<ref>{{Kilde www|url = http://www.bbc.co.uk/blogs/internet/entries/1d765aa8-600b-4f32-b110-d02fbf7fd379|tittel = List of BBC web pages which have been removed from Google's search results|besøksdato = 1. september 2015|dato = 25. juni 2015|forlag = BBC}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.telegraph.co.uk/technology/google/11036257/Telegraph-stories-affected-by-EU-right-to-be-forgotten.html|tittel = Telegraph stories affected by EU 'right to be forgotten'|besøksdato = 1. september 2015|dato = 3. august 2015|forlag = BBC}}</ref> Julia Powles og Eerke Boiten ved [[University of Kent|Universitetet i Kent]] har kritisert BBC og Google for dette, som Boiten mener bidrar til en [[Streisand-effekten|Streisand-effekt]].<ref>{{Kilde avis|tittel = Why the BBC is wrong to republish ‘right to be forgotten’ links|avis = The Guardian|url = http://www.theguardian.com/technology/2015/jul/01/bbc-wrong-right-to-be-forgotten|dato = 1. juli 2015}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Privacy watchdog takes first step against those undermining right to be forgotten|avis = The Conversation|url = http://theconversation.com/privacy-watchdog-takes-first-step-against-those-undermining-right-to-be-forgotten-46495|dato = 24. august 2015}}</ref> Den 18. august 2015 fremsatte det britiske datatilsynet et varsel om håndhevelse der de påla Google å fjerne søkeresultater som viste påfølgende medieomtale i kjølvannet av republiseringen av listene, etter at Google først nektet å fjerne de nye lenkene.<ref>{{Kilde avis|tittel = Google ordered to remove links to ‘right to be forgotten’ removal stories|avis = The Guardian|url = http://www.theguardian.com/technology/2015/aug/20/google-ordered-to-remove-links-to-stories-about-right-to-be-forgotten-removals|dato = 20. august 2015}}</ref> Google valgte å rette seg etter kravet fra det britiske datatilsynet.<ref name=":1" />

Etter dommen har egne firma, konsulenter og advokater ønsket å tjene penger på å hjelpe folk med å avindeksere søketreffene, noe som har blitt kritisert av [[IKT-Norge]] som unødvendig. Ifølge Per Morten Hoff, som er generalsekretær i organisasjonen, «skal [en] ikke se bort fra at [slik assistanse] kan hjelpe en person som ikke har all verdens trening i å skrive gode argumentasjonsrekker, men da får man heller spørre en bekjent om hjelp».<ref>{{Kilde avis|tittel = Vil tjene penger på «rett til å bli glemt»-loven|avis = E24.no|url = http://e24.no/lov-og-rett/vil-tjene-penger-paa-rett-til-aa-bli-glemt-loven/23249771|dato = 10. juli 2014}}</ref>

Nettsiden som var gjenstand for flest avindekseringer i september 2015 var ''www.facebook.com''. Tre av Google sine egne nettsider, ''groups.google.com'', ''plus.google.com'' og ''www.youtube.com'' var blant de ti mest avindekserte nettsidene.<ref name=":1">{{Kilde www|url = https://www.google.com/transparencyreport/removals/europeprivacy/?hl=nb|tittel = Innsynsrapport: europeiske personvernsforespørsler om sletting av søk|besøksdato = 10. september 2015|forlag = Google}}</ref>

Det svenske datatilsynet, Datainspektionen, innledet i mai 2015 en granskning av Google for å kontrollere hvordan de håndterer retten.<ref>{{Kilde www|url = http://www.datainspektionen.se/press/nyheter/2015/datainspektionen-inleder-granskning-av-google/|tittel = Datainspektionen inleder granskning av Google|besøksdato = 1. september 2015|forlag = Datainspektionen|dato = 26. mai 2015|arkiv-dato = 2015-09-23|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150923212847/http://www.datainspektionen.se/press/nyheter/2015/datainspektionen-inleder-granskning-av-google/|url-status=død}}</ref>

=== Argentina ===
I [[Argentina]] har kjendiser gått til søksmål mot både Google og Yahoo for å få fjernet søkeresultater og lenker til bilder.<ref name=":0" /> I ett slikt tilfelle ønsket sangeren Virginia da Cunha å fjerne søkeresultater hun mente feilaktig assosierte henne med pornografi selv om bildene opprinnelig hadde blitt tatt med hennes tillatelse.<ref name=":0">{{Kilde www|tittel = La Justicia argentina sobreseyó a Adriana Noreña, directora general de Google {{!}} Internet {{!}} Infotechnology.com|url = http://www.infotechnology.com/internet/La-Justicia-argentina-sobreseyo-a-Adriana-Norea-presidente-de-Google.hmtl-20120604-0005.html|verk = www.infotechnology.com|besøksdato = 2015-09-01|arkiv-dato = 2015-09-24|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150924034901/http://www.infotechnology.com/internet/La-Justicia-argentina-sobreseyo-a-Adriana-Norea-presidente-de-Google.hmtl-20120604-0005.html|url-status = yes}}</ref><ref name="BuenosAiresHerald.com">{{cite web|url=http://www.buenosairesherald.com/article/139989/ |title=‘Search engines not responsible for content’ |publisher=BuenosAiresHerald.com |date=2013-09-05 |accessdate=2014-08-09}}</ref><ref name="BuenosAiresHerald.com"/>

=== USA ===
I [[USA]] er det særlig to saker som er relevante:  ''Melvin v. Reid'' i 1931 og ''Sidis v. FR Publishing Corp''.<ref>Melvin v. Reid, 112 Cal.App. 285, 297 P. 91 (1931); Sidis v F-R Publishing Corporation 311 U.S. 711 61 S. Ct. 393 85 L. Ed. 462 1940 U.S.</ref> I ''Melvin v. Reid'' ble en tidligere prostituert siktet for drap og senere frikjent. I etterkant prøvde hun å legge saken bak seg. Men en film fra 1925 med navnet ''The Red Kimono'' avslørte mye av hennes fortid, derfor saksøkte hun produsenten av filmen.<ref>Melvin v. Reid, 112 Cal.App. 285, 297 P. 91 (1931)</ref><ref>{{cite book |chapter=The Red {{sic|Kimono}}: The Saga of Gabriel Darley Melvin |last=Friedman |first=Lawrence Meir |title=Guarding Life's Dark Secrets: Legal and Social Controls over Reputation, Propriety, and Privacy |url=https://archive.org/details/guardinglifesdar00frie |location= |publisher=Stanford University Press |edition= |year=2007 |pages=[https://archive.org/details/guardinglifesdar00frie/page/217 217]–225 |isbn=978-0-8047-5739-3 }}</ref> Retten kom til konklusjonen at «enhver person som lever et liv i rettskaffenhet har rettigheten til å leve lykkelig og med frihet fra unødvendige angrep på ens karakter».<ref>Melvin v. Reid, 112 Cal.App. 285, 297 P. 91 (1931) at 852-853</ref>

Det har derimot ikke blitt implementert noen bred mulighet for borgere i USA til å kreve søkeresultater fjernet på lik linje med muligheten som finnes i Europa. Mange amerikanere ønsker den samme muligheten, og rettighetsorganisasjonen Consumer Watchdog har registrert en klage hos [[Federal Trade Commission|Den føderale handelskommisjonen]], en organisasjon som i noen grad har en tilsvarende rolle som det norske datatilsynet.<ref>{{Kilde avis|tittel = Hey Google: 9 in 10 Americans Want the ‘Right to Be Forgotten’|avis = PRNewser|url = http://www.adweek.com/prnewser/hey-google-9-in-10-americans-want-the-right-to-be-forgotten/111218|dato = 20. mars 2015}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Consumer Watchdog: Google Should Extend 'Right To Be Forgotten' to U.S.|avis = NBC News|url = http://www.nbcnews.com/tech/internet/consumer-watchdog-google-should-extend-right-be-forgotten-u-s-n388131|dato = 7. juli 2015}}</ref>

== Kritikk ==
Det er stor uenighet om hvorvidt retten til å bli glemt er en nødvendig beskyttelse av borgernes privatliv eller en ordning som fører til sensur. Wikipedia-grunnlegger [[Jimmy Wales]] har beskrevet retten til å bli glemt som «dypt umoralsk» og sagt at konsekvensen vil være et «internett med fullt av hull i hukommelsen».<ref>{{Kilde avis|tittel = Wikipedia founder: EU's Right to be Forgotten is 'deeply immoral'|avis = The Daily Telegraph|url = http://www.telegraph.co.uk/technology/wikipedia/11015901/EU-ruling-on-link-removal-deeply-immoral-says-Wikipedia-founder.html|dato = 6. august 2014}}</ref> Andre kommentatorer har vært uenige med Wales, og har blant annet henvist til problemstillingen rundt hevnpornografi.<ref>{{Kilde avis|tittel = What is Google deleting under the 'right to be forgotten' - and why?|avis = The Guardian|url = http://www.theguardian.com/technology/2014/jul/04/what-is-google-deleting-under-the-right-to-be-forgotten-and-why|dato = 4. juli 2014}}</ref> Julia Powles har uttalt at «det finnes en offentlig sannhets- og minnesfære og en som er privat. Uten friheten til å være private, har vi i det hele tatt liten frihet».<ref>{{Kilde avis|tittel = Jimmy Wales is wrong: we do have a personal right to be forgotten|avis = The Guardian|url = http://www.theguardian.com/technology/2014/aug/08/jimmy-wales-right-to-be-forgotten-wikipedia|dato = 8. august 2014}}</ref>

[[Eirik Newth]] har uttrykt misnøye over mangel på debatt om retten i Norge.<ref>{{Kilde www|url = http://voxpublica.no/2015/01/retten-til-a-bli-glemt-saken-ingen-snakker-om/|tittel = «Retten til å bli glemt»: Saken ingen snakker om|besøksdato = 1. september 2015|dato = 7. januar 2015|forlag = Vox Publica}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Hvordan-soker-jeg-Google-om-sletting/ Datatilsynet: Hvordan ber jeg Google om sletting?]
* [https://support.google.com/legal/contact/lr_eudpa?product=websearch Google sitt skjema for å be om avindeksering]
* [https://uk.help.yahoo.com/kb/SLN24378.html Yahoo sitt skjema for å be om avindeksering] (engelsk)
* [https://www.bing.com/webmaster/tools/eu-privacy-request Bing sitt skjema for å be om avindeksering]
* [http://ec.europa.eu/justice/data-protection/files/factsheets/factsheet_data_protection_en.pdf Europakommisjonens faktaark om retten til å bli glemt] (engelsk)
* [http://ec.europa.eu/justice/data-protection/article-29/documentation/opinion-recommendation/files/2014/wp225_en.pdf Europeiske personvernmyndigheter sine retningslinjer for implementeringen av retten til å bli glemt] (engelsk)
* [https://www.google.com/transparencyreport/removals/europeprivacy/?hl=nb Innsynsrapport fra Google: europeiske personvernsforespørsler om sletting av søk] 
* [https://drive.google.com/a/google.com/file/d/0B1UgZshetMd4cEI3SjlvV0hNbDA/view?pli=1 Rapporten fra Google sitt rådgivende utvalg] (engelsk)
* [http://curia.europa.eu/juris/documents.jsf?num=C-131/12 Domsavsigelsen i Google Spania mot AEPD og Mario Costeja González]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personvern]]
[[Kategori:Menneskerettigheter]]
[[Kategori:Den europeiske union]]
[[Kategori:Nettkultur]]
[[Kategori:Introduksjoner i 2014]]