Redigerer
Retrokognisjon
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Retrokognisjon''' (også kjent som '''postkognisjon''' eller '''etterpåklokskap'''<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1743746/ Fischhoff B (2003). "Hindsight not equal to foresight: the effect of outcome knowledge on judgment under uncertainty. 1975". Qual Saf Health Care.] 12 (4): 304–11, discussion 311-2.</ref>) er en form for [[ekstrasensorisk persepsjon]] hvor en person mottar syns- eller sanseinntrykk fra fortiden. Det kan være inntrykk fra flere årtusen tilbake i tid som skjer gjennom [[Overnaturlig|paranormale]] sanser. <ref>[https://books.google.no/books?id=NaiUd7M-uC0C&pg=PA212&lpg=PA212&dq=retrokognisjon&source=bl&ots=aExffXEtWo&sig=ACfU3U07mw-JW8pzZ4JI9KQkdpf9ux5umw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiEtLKBrKTnAhVJ6KYKHdHyBjMQ6AEwA3oECAoQAQ#v=onepage&q=retrokognisjon&f=false Underveis - langs erkjennelsens grenseland. Johan Lem] Besøkt 27. januar 2020</ref> Begrepet ble nevnt av [[Frederic WH Myers]]. ==Oversikt== Retrokognisjon har lenge vært utnevnt av vitenskapelige [[forsker]]e at det og lignende synske fenomener ikke kan bevises. For å kunne verifisere en retrokognisjon, vil det være nødvendig å kunne konsultere eksisterende dokumenter og kunnskap.<ref>Rhine, J. B. (1977). History of experimental studies. In B. B. Wolman (Ed.), Handbook of Parapsychology (pp. 25-47). New York, NY, US: Van Nostrand Reinhold.</ref> Som et eksempel, om du med retrokognisjon påstår at: "''[[Winston Churchill]] drepte en [[papegøye]]''", vil eneste måten å bekrefte det være å finne til eksisterende kilder som viser oversikt over alt det Churchill har gjort. Hvis det blir oppdaget at han faktisk gjorde det, kan det beskrives "enkelt" som en [[kunnskap]] (med [[telepati]] eller [[klarsyn]]), snarere enn at det er direkte oppfattet - i form av etterkjenning av Churchills fortid. Det har vært lite eksperimentell undersøkelse av parapsykologer om retrokognisjon. Å kunne bevise retrokognisjon er svært begrenset og knyttet opp til å være tilfeldigheter. Det mest kjente tilfellet av retrokognisjon er visjonene i [[1901]] av Annie Moberly og Eleanor Jourdain; to elever og tidligere admistratorer av den britiske universitetsutdanningen for kvinner. De forsøkte å finne veien til hvor [[Marie Antoinette]]s private slott, [[Petit Trianon]] ligger. I det dem kom bort fra veien, trodde dem at de heller var ved dronningen nærvær. De publiserte en beretning om opplevelsen i [[1911]] som et eventyr. Moberly og Jourdain beskrev hvordan de gjennom ukene ble overbevist om at personer de så og snakket med - ble gitt spesifikke detaljer om at [[kjole]], [[aksent]], [[topografi]] og [[arkitektur]] må være en antatt erindring fra [[Marie Antoinette]], 10. august 1792 som en av de aller siste dagene i [[Trianon]] i [[1789]]. Etter at hun ofte har vært i populærlittaturen som bevis for retrokognisjon, er boken umiddelbart avskjedet av [[Eleanor Sidgewick]] som er et ledende medlem av Britishy Society for Psychial forskning.<ref>Sidgwick, E. M. (1911). [Review of An Adventure]. Proceedings of the Society for Psychical Research, 25.</ref> ==I populærkulturen== *Mange fiktive karakterer i TV og filmer har evnen, som [[Phoebe Halliwell]] i Tv-serien [[Charmed]], [[Allison DuBois]] i Tv-serien [[Medium (TV-serie)|Medium]] og [[Emery Waterman]] i TV-serien [[Rose Red]]. *Litterære karakerer er personer som Sarah Parson og forfedrene på hennes mors side i boktrilogien ''[[Amber House]]''. *I TV-serien [[Fringe]] dukker begrepet opp i åpningssekvensen i sesong 3. ==Se også== *[[Déjà Vu]] == Referanser == <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Parapsykologi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon