Redigerer Retoromansk

{{Infoboks språk
 | region = [[Graubünden]]
 | slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
 | slekt2 = [[Romanske språk|Romansk]]
 | slekt3 = [[Retoromanske språk|Retoromansk]]
 | slekt4 = '''Retoromansk'''
 | offisielt = {{flagg|Sveits|lenke}}
}}
'''Retoromansk''' er et [[Romanske språk|romansk språk]] som tales av deler av befolkningen i den [[sveits]]iske [[Sveits’ kantoner|kantonen]] [[Graubünden]]. Språket heter ''rumantsch'' på retoromansk. Innbyggerne i [[Surselva]] bruker imidlertid betegnelsen ''romontsch'' om språket på sin sursilvan-dialekt.
Retoromansk har anslagsvis 60&nbsp;000 brukere (en tredjedel av Graubündens befolkning), men mange av disse bruker [[tysk]] som førstespråk. Språket er [[Sveits]]' fjerde offisielle språk ved siden av tysk, [[fransk]] og [[italiensk]], men har en mer begrenset offisiell stilling enn disse tre språkene. I praksis er det bare i Graubünden at språket brukes som forvaltningsspråk. Graubünden heter ''il Grischun'' på retoromansk, altså med bestemt hankjønnsartikkel.

== 5 hoveddialekter ==
Retoromansk består av fem hoved[[dialekt]]er som hver har sitt eget [[skriftspråk]].
Bestrebelser for å skaffe og innføre et felles skriftspråk (''Rumantsch Grischun'' = «Graubünden-retoromansk») i skoler, media og statlige etater har møtt en del motstand, fordi det av mange oppfattes som et kunstig språk.
De 5 dialektene er:
* [[Sursilvan]] i [[Surselva]] ([[Rhinen|Vorderrhein]]-dalen)
* [[Sutsilvan]] i enkelte kommuner i Sutselva, dvs. [[Distriktet Hinterrhein|Hinterrhein-distriktet]] og [[Imboden|Imboden-distriktet]]
* [[Surmiransk|Surmiran]] i Surmeir ([[Lenzerheide|Planoiras / Lenzerheide]], Val d´Alvra, [[Surses|Sursés]] og [[Bergün|Bravuogn / Bergün]]) dvs. [[distriktet Albula]]  
* [[Putèr]] i [[Øvre Engadin]]
* [[Vallader]] i [[Nedre Engadin]] og [[Val Müstair]]

== Tredeling ==
[[Fil:Languages and dialects of Grisons.png|thumb|Kart over de 5 hoveddialektene av retoromansk. 
Tyske og italienske dialektområder er også med.<br>
{{Legend|#ED1C24|Sursilvan}}
{{Legend|#FF8080|Tuatschin og medelin. Undervarianter av sursilvan.}}
{{Legend|#800040|Sutsilvan}}
{{Legend|#8000FF|Surmiran}}
{{Legend|#0080FF|Putèr}}
{{Legend|#0000FF|Vallader}}
{{Legend|#000064|Jauer. Undervariant av vallader.}}]]
Man inndeler de 5 ovennevnte hoveddialektene på to måter, og begge måtene resulterer i en tredeling. <br />
Disse inndelingene skyldes at noen av dem hører tettere sammen språklig sett. Tredelingene ser slik ut :

{| class="wikitable"
|-
! style="background: #80DAEB;" | Sursilvan !! style="background: #F2CEF2;" | Sutsilvan & Surmiran !! style="background: #FFDEAD;" | Putèr & Vallader
|-
| || Kan kalles sentral-retoromansk, etter den midtre regionen "Grischun central" i kanton Graubünden. På tysk kan disse 2 betegnes som mittelbündnerisch. || Kan kalles engadinsk eller ladinsk ( NB: det refereres ikke til ladinsk i Nord-Italia ). På retoromansk treffer man på betegnelsen "Rumantsch ladin" om disse 2 dialektene.
|}

Det er også mulig å gruppere de 2 "rhinske" dialektene sammen. <br />
Felles for disse to er at de står '''langt unna norditaliensk''' og at de har en god del '''felles gloser'''. <br />
Inndelinga ser da slik ut :
{| class="wikitable"
|-
! style="background: #FF55A3;" | Rhinske dialekter langs elven Rhinen !! style="background: #F0DC82;" | Språklig "bro" !! style="background: #50C878;" | Engadinske dialekter langs elven En / Inn
|-
| Sursilvan || Surmiran || Putèr
|-
| Sutsilvan || || Vallader
|}

* [[Surmiran]] blir sett på som en språklig "bro" mellom den rhinske og den engadinske gruppen med elementer fra dem begge, i tillegg til sine egne særtrekk.
* Innslag av [[Lombardisk|norditalienske]] elementer er større i [[putèr]] og [[vallader]] enn i de andre retoromanske dialektene. Her opptrer også bokstavene ü og ö. Dette, i tillegg til et noe forskjellig ordvalg for enkelte gloser og lydutvikling for vokaler, diftonger og konsonanter, gjør at dialektal avstand mellom den rhinske ([[sursilvan]] og [[sutsilvan]]) og den engadinske ([[putèr]] og [[vallader]]) dialektgruppen kan sammenliknes med ulikhetene mellom bokmål og nynorsk. 
* Ordforrådet i [[surmiran]] synes å ha mer likhetstrekk med de rhinske dialektene sursilvan / sutsilvan enn med de engadinske dialektene putèr / vallader (se tabell).

== Eksempler ==

Forskjellene og likhetene mellom de 5 skriftlige retoromanske hoveddialektene i Sveits illustreres i følgende tabell :

{| class="wikitable"
|-
! Norsk !! style="background: #C74375;" | Sursilvan !! style="background: #F0C05A;" |Sutsilvan !! style="background: #72D1DD;" | Surmiran !!style="background: #E2583E;" | Putèr !!style="background: #228B22;" | Vallader
|-
| 1 || in, ina || egn, egna || egn, egna || ün, üna || ün, üna
|-
| 2 || dus, duas || dus, duas || dus || duos || duos
|-
| 3 || treis || tres || treis || trais || trais
|-
| 4 || quater || quater || quatter || quatter || quatter
|-
| 5 || tschun || tschentg || tschintg || tschinch || tschinch
|-
| 6 || sis || sis || seis || ses || ses
|-
| 7 || siat || seat || set || set || set
|-
| 8 || otg || otg || otg || och || ot
|-
| 9 || nov || nov || nov || nouv || nouv
|-
| 10 || diesch || diesch || diesch || desch || desch
|-
| 11 || endisch || endesch || endesch || ündesch || ündesch
|-
| 12 || dudisch || dudesch || dodesch || dudesch || dudesch
|-
| 13 || tredisch || tredesch || tredesch || tredesch || traidesch
|-
| 14 || quitordisch || quitordesch || quittordesch || quattordesch || quattordesch
|-
| 15 || quendisch || quendesch || quindesch || quindesch || quindesch
|-
| 16 || sedisch || sedesch || sedesch || saidesch || saidesch
|-
| 17 || gissiat || gisseat || dischset || dischset || deschset
|-
| 18 || schotg || schotg || dischdotg || dischdoch || deschdot
|-
| 19 || scheniv || schenev || dischnov || dischnouv || dischnouv
|-
| 20 || vegn || veintg || vantg || vainch || vainch
|-
| 30 || trenta || trainta || trenta || trenta || trenta
|-
| 40 || curonta || curànta || curanta || quaraunta || quaranta
|-
| 50 || tschunconta || tschuncànta || tschuncanta || tschinquaunta || tschinquanta
|-
| 60 || sissonta || sissànta || sessanta || sesaunta || sesanta
|-
| 70 || siatonta || satànta || settanta || settaunta || settanta
|-
| 80 || otgonta || otgànta || otganta || ochaunta || ottanta
|-
| 90 || navonta || novànta || novanta || nonaunta || novanta
|-
| 100 || tschien || tschient || tschent || tschient || tschient
|-
| 1000 || melli || meli || mella || milli || milli
|-
| først (mask.) || emprem || amprem || amprem || prüm || prüm
|-
| annen (mask.) || secund || savund, sagund || sagond || seguond || seguond
|-
| jeg || jeu || jou || ia || eau || eu
|-
| du || ti || tei || te || tü || tü
|-
| mer || dapli || daple || daple || dapü || daplü
|-
| god dag || bien gi, bien di || bùn gi || bun de || bun di || bun di
|-
| god kveld || buna sera || buna sera || buna seira || buna saira || buna saira
|-
| nyttår || daniev, biemaun || biemàn, biamàn, daniev || bumang || bümaun || büman
|-
| år ||onn || on || onn || an || on
|-
| mandag || gliendisgis, gliendisdis || gliendasgis || glindasde || lündeschdi || lündeschdi
|-
| tirsdag || margis, mardis || margis || marde || mardi || mardi
|-
| onsdag || mesjamna || measeanda, measeamda || mesemda || marculdi || marcurdi
|-
| torsdag || gievgia || gievgia || gievgia || gövgia || gövgia
|-
| fredag || vendergis, venderdis || vendergis || vendarde || venderdi || venderdi
|-
| lørdag || sonda || sonda, somda || sonda || sanda || sonda
|-
| søndag || dumengia || dumeingia || dumengia || dumengia || dumengia
|-
| juni || zercladur || zarcladur || zarcladour || gün || gün
|-
| juli || fenadur || fanadur || fanadour || lügl || lügl
|-
| tysk || tudestg || tudestg || tudestg || tudas-ch, germanais || tudais-ch, germanais
|-
| retoromansk || romontsch || rumàntsch || rumantsch || rumauntsch || rumantsch
|-
| Graubünden || Grischun || Grischùn || Grischun || Grischun || Grischun
|-
| ja || gie || gea, ea || ea, gea || schi, hei || schi, hai (hei)
|-
| nei || na || na || na || na || na
|-
| ikke || buc, buca || betg, betga || na…betg || nu, nun || nu, nun
|-
| blant annet || denter auter || trànter oter || tranter oter || traunter oter || tanter oter
|-
| hus || casa || tgea, tgeasa || tgesa, tga || chesa || chasa
|-
| ost || caschiel || caschiel || caschiel || chaschöl || chaschöl
|-
| melk || latg || latg || latg || lat || lat
|-
| vann || aua || aua || ava || ova || aua
|-
| å drikke || beiber || beber, bever || bever || baiver || baiver
|-
| dame || dunna, femna || femna || donna || duonna || duonna
|-
| mann || um (pl: umens) || um (pl: umens) || om (pl: omens) || hom (pl: homens) || hom (pl: homens)
|-
| sted, kommune || vitg, vischnaunca || vitg, vischnànca, vaschinadi || vischnanca || vschinauncha || cumün
|-
| ting, sak || caussa || tgossa || tgossa || chosa || chosa
|-
| hospital || spital || spital || spital || ospidel || ospidal
|-
| høy(t) || ault || òlt || ot || ot || ot
|-
| igjen || puspei || puspe || puspe || darcho || darcheu
|-
| bare, kun || mo || me || angal || be || be
|-
| men || mo, denton || mo || ma || ma, però || ma, però
|-
| etter, etterpå || suenter || suainter || siva || zieva || davo
|-
| ettermiddag || suentermiezgi, suentermiezdi || suaintermiezgi || sivamezde || zievamezdi || davomezdi
|-
| uke || jamna || eanda, eamda || emda || eivna || eivna
|-
| tid || temps || tains, taimp || taimp || temp || temp
|-
| å spørre || dumandar || dumandar, amparar || dumandar || dumander || dumandar
|-
| å se || veser || vaser, ver || veir, vaseir || vzair, vair || verer
|-
| å danse || saltar || saltar || saltar, ballar || suter, baller || sotar, ballar
|-
| å ha || haver || adaver, aver, ver || aveir || avair || avair
|-
| å være || esser || easser || esser || esser || esser
|-
| å bli || daventar || davantar || davantar || dvanter || dvantar
|-
| å komme || vegnir || vagnir || neir || gnir || gnir
|-
| å forstå || entelgir, entellir || antalir || ancleir || incler || incleger
|}


== Den romerske provinsen Raetia ==

Dagens retoromanske språk i kanton Grischun / [[Graubünden]] i Sveits stammer fra den latin som romerne brakte med seg da [[Tiberius]] og [[Nero Claudius Drusus Germanicus|Drusus]] erobret et større område, og opprettet den romerske provinsen [[Raetia]] i år 15 f.Kr. Den gangen omfattet provinsen de østlige kantonene i Sveits, Vorarlberg og Tirol i Østerrike, samt deler av Bayern og Württemberg i Tyskland. Opp gjennom historien har [[Romanske språk|romansk]] ([[Latin|latinsk]]) språk gradvis blitt fortrengt av [[tysk]] og [[italiensk]]. Retoromansk i Sveits har kun overlevd i kanton Grischun / Graubünden, og kan altså føre sine over 2000 år gamle [[Romanske språk|romanske]] røtter tilbake til år 15 f.Kr. <br>

Kanton Grischun / Graubünden var opprinnelig bebodd av blant annet [[Keltiske språk|keltiske]] stammer, [[Reterne|retere]] og andre folk, men ble i år 15 f.Kr. erobret av romerne og lagt til provinsen Raetia Prima. Hovedstaden i den romerske provinsen Raetia Prima ble i år 15 f.Kr. Cuira / Chur, den gang på romersk kalt Curia.

Språkene i de retiske områdene ble i løpet av de første århundrene gradvis romaniserte. Således oppstod det særegne [[Romanske språk|romanske]] språket retoromansk. 
<br>

I år 1291 gikk de 3 første [[Urkanton|kantonene]] sammen og dannet spiren til konføderasjonen Sveits, som i dag består av 26 [[Sveits’ kantoner|kantoner]], inkludert halvkantoner. Kanton Grischun / Graubünden ble en del av konføderasjonen Sveits i år 1803. Da hadde kantonshovedstaden Cuira / [[Chur]] allerede vært tyskspråklig siden midten av 1400-tallet, da retoromansk måtte vike plassen for tysk. 
<br>

Etter en historisk folkeavstemning i Sveits den 20. februar 1938 fikk retoromansk status som det 4. nasjonalspråket i Sveits, med rett til å brukes som offisielt språk i kanton Grischun / Graubünden.

== Også et samlebegrep ==

[[Fil:Rhaeto-Romance languages.svg|thumb|300px|Retoromanske språk]]
''Retoromansk'' brukes også som et samlebegrep for de tre språkene [[friulisk]], [[ladinsk]] og retoromansk (i egentlig forstand). Det antas at disse tre språkene er nært beslektet og dermed utgjør en felles språkgruppe innenfor de romanske språkene, kalt [[retoromanske språk]]. Et fjerde, utdødd retoromansk språk er tergestinsk som ble talt i [[Trieste]] ( tidligere Tergeste ) og [[Istria]]. Dette språket ble fortrengt av italiensk og døde ut rundt år 1900.

== Likheter med lombardisk på 2 steder ==

I den italienskspråklige dalen [[Val Bregaglia]] i kantonen Graubünden tales en dialekt som kalles ''bargajot''. Denne dialekten, som er en [[lombardisk]] dialekt, oppviser likhetstrekk med den retoromanske dialekten [[putèr]] i Øvre Engadin.

Nord i den italienskspråklige nabokantonen [[Ticino]] (Tessin) ligger dalen Valle Leventina. Også i dette dalføret har den lokale [[Lombardisk|lombardiske]] dialekten likhetstrekk med retoromansk, og da særlig i den øvre del av Valle Leventina.

== Kuriositeter ==

Språket gjorde seg bemerket på fjernsyn i Europa i 1989 i Eurovision Song Contest da Sveits deltok med sangen "[http://www.furbaz.ch/cms_files/files/0410607001223283418_1.pdf Viver senza tei]". Sanggruppa het "ils furbaz" og sang på retoromansk, nærmere bestemt på dialekten sursilvan ([http://www.youtube.com/watch?v=RMgt9rSgVGA Viver senza tei], 1989).<br />
<br />
Gruppen "Ils furbaz" er også kjent for melodien "[http://www.furbaz.ch/cms_files/files/0871499001224325870_1.pdf Da cumpignia]". Sangen kan høres ved å velge "Da cumpignia" i nedtrekksmenyen [http://www.furbaz.ch/seite/ øverst til høyre], eller i dette [http://www.rtr.ch/home/utensils/players/audio.ae8e2186-12c5-4179-9a24-4b6589012d21.html?/home/dossiers/archiv/2013/ils-svizzers/Imni-rumantsch radioinnslaget] {{Wayback|url=http://www.rtr.ch/home/utensils/players/audio.ae8e2186-12c5-4179-9a24-4b6589012d21.html?/home/dossiers/archiv/2013/ils-svizzers/Imni-rumantsch |date=20140407075213 }} med Georgina Janki fra Vuorz i Surselva.
<br />
I 2013 kunne "ils furbaz" feire sitt 30-årsjubileum. Gruppen ble dannet i 1983 i Mustér / Disentis og består av medlemmene Marie Louise Werth, Giusep Quinter, Ursin Defuns og Gion Andrea Casanova. Reportasje med tv-intervju i anledning jubileumet kan sees [http://www.rtr.ch/home/dossiers/archiv/2013/30-onns-Furbaz-ina-istorgia-da-success.html her] {{Wayback|url=http://www.rtr.ch/home/dossiers/archiv/2013/30-onns-Furbaz-ina-istorgia-da-success.html |date=20140202104533 }} ([https://www.youtube.com/watch?v=dd0AFRRuNV8 samme intervju] i youtubeversjon).<br />
<br />
Den sveitsiske langrennsløperen [[Dario Cologna]] er fra dalen [[Val Müstair]] som er en sidedal til Nedre Engadin. Dario Cologna snakker jauer-varianten av [[vallader]].

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.rtr.ch RadioTelevisiun Svizra Rumantscha] – Radio- og TV-sendinger på retoromansk.
* Kurs i [https://web.archive.org/web/20090925101245/http://www.liarumantscha.ch/#type-misc=rumantschgrischun_id48 Rumantsch Grischun] i Graubünden av [https://web.archive.org/web/20090925101245/http://www.liarumantscha.ch/ Lia Rumantscha].
* [http://retoromansk.blogspot.com/ Norsk infoside om retoromansk]
* [http://www.about.ch/culture/languages/words_n_phrases.html Ord og uttrykk på retoromansk]. Eksemplene her er skrevet på sursilvan, dialekten i Surselva.
* [http://www.pledari.ch/mypledari/index.php Ordbok engelsk-retoromansk]
* [https://web.archive.org/web/20060804160546/http://pledarigrond.ch/ Ordbok] tysk-Rumantsch Grischun (RG)
* Hefte med [https://web.archive.org/web/20110831080223/http://www.gemeinde-stmoritz.ch/fileadmin/user_upload_gemeinde/pdf/leben/romanisch_facts_figures_deutsch.pdf tall og fakta] om retoromansk, utgitt av Lia Rumantscha på tysk.
* Hefte med [http://www.liarumantscha.ch/uploads/files/pdf_cumplet_r.pdf tall og fakta] {{Wayback|url=http://www.liarumantscha.ch/uploads/files/pdf_cumplet_r.pdf |date=20160305020417 }} om retoromansk, utgitt av Lia Rumantscha på retoromansk (Rumantsch Grischun, RG, felles skriftspråk lansert 1982).
* [https://web.archive.org/web/20120807191521/http://mhs.gadmin.ch/item_files/10005.pdf Detaljert kart] over Graubünden.
* [https://web.archive.org/web/20131109125434/http://lettres.unifr.ch/fileadmin/Documentation/Departements/Langues_et_litterature/Plurilinguisme_et_didactique_des_langues_etrangeres/Documents/RR_Documents/Grammatica_RR.pdf Grammatikk for felles skriftnorm RG : "Rumantsch Grischun"] 
* [https://web.archive.org/web/20090925101245/http://www.liarumantscha.ch/ Lia Rumantscha]. Språkorganisasjon.
* [https://www.graubuenden.ch/de Ferieportal] med mulighet for bestilling av brosjyrer om Graubünden. [https://web.archive.org/web/20120807191521/http://mhs.gadmin.ch/item_files/10005.pdf "Wander-Karte, Graubünden : Weit wandern"] er kart over kanton Graubünden.
* "[https://web.archive.org/web/20160312094658/http://drg.ch/files/55/131590521337.pdf Die Entstehung der romanischen Idiome Graubündens]". Tysk dokument om de 5 retoromanske dialektene i Sveits.
* "[http://www.youtube.com/watch?v=e5TsEyvEoqQ&feature=related Viver senza tei]". Deltakersang i Eurovision Song Contest i 1989 på retoromansk, og [http://www.furbaz.ch/cms_files/files/0410607001223283418_1.pdf teksten] på sursilvan.

{{Romanske språk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Retoromansk| ]]