Redigerer Restspenning

'''Restspenninger''', '''egenspenninger''' eller '''residualspenninger''' er spenninger som er låst fast i et materiale fra dets tidligere historie, etter at årsaken til spenningen er fjernet. 

Restspenninger kan opptre av en lang rekke årsaker, som av plastiske deformasjoner eller varmebehandling. 

== Sveising, kutting, støping og smiing==
Høy varme som påføres et materiale kan føre til lokale utvidelser av materialet. Når materialet avkjøles klarer ikke materialet å trekke seg sammen til den formen den hadde før, og det er oppstått spenninger i materialet..

Spenningene vil typisk være høye, gjerne ved eller over [[flytespenning]]en, og med store variasjoner over et tverrsnitt. Dette er svært lokale spenninger, og medfører sjelden større deformasjoner. 

Det er også restspenninger i kompliserte konstruksjoner forårsaket av fabrikkasjonsprosessen, som gir restspenninger over større deler av konstruksjonen.

Høye restspenninger i strekk kan redusere [[utmatting]]slevetiden. Bruk av [[nikkel]]elektroder (som [[Inconel]]) kan reduserer restspenningene.

== Reduksjon av restspenninger ==
Det er flere metoder til å redusere restspenningene i metaller:
* Hamring på sveisene med gjentatte små hammerslag bidrar til å redusere restspenningene i sveisene. Ulempen er at det er vanskelig å kontrollere om arbeidet er utført riktig. Effekten forsvinner ved flyting.
* Laser peening kan også øke utmattingslevetiden for stål med flytespenning under 400 N/mm2. En sender laserstråler mot metallet, og varmer overflaten kraftig opp. Reststrekkspenninger kan bli til trykkspenninger. 
* Oppvarming etter sveisingen (PWHT) og hvor en holder temperaturen en periode, kan gi føre til at restspenninger i trykk blir redusert.

Småskalaforsøk viser at utmattingslevetidene i pæler blir bedre på grunn av [[Pel (fundamentering)|pæl]]eramming, på grunn av reduserte eller bedre fordelte restspenninger.<ref>Priest, H. and Gaunt, I. M.: The Effect on Pile Driving on the Fatigue of Welded Tubes. OMAE, The Hague, 1989 og Priest, A. H. and Large, M.: Observations on the Effect of pile Driving on Fatigue Endurance. First European Offshore Mechanics Symposium, Trondheim, august 1990.</ref> Prøvetaking på store pæler som har vært utsatt for pælerammingen viser at rammingen ikke ga reduserte restspenninger, og at disse var nær flyt mange år etter rammingen.<ref>[[Inge Lotsberg]], Stig Wästberg, Hugo Ulle, [[Per Haagensen]] og Michael E. Hall: Fatigue testing and S-N data for fatigue analysis of piles, OMAE2008-57250, Estoril, 2008.</ref> Noe av årsaken ligger i at uttak av små prøver frigjør restspenninger.

==Noter== 
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Materialvitenskap]]
[[Kategori:Bearbeidingsterminologi]]
[[Kategori:Mekanikk]]